En rekke alvorlige hendelser på kort tid førte til full gransking internt i Statoil. Men ingenting tyder på at milliardkuttene er en felles årsak, ifølge Øystein Arvid Håland, Statoils sikkerhetssjef på norsk sokkel.
Onsdag i forrige uke hadde Statoil en gjennomgang internt for å oppsummere de mange alvorlige hendelsene i fjor. Linjene ble også trukket tilbake til 2010–2011, for å se utviklingen i sikkerhet over tid.
– Den viser at antall hendelser har gått ned totalt sett fra 2011 og de bakenforliggende årsakene er det samme nå som i 2011. Vi klarer ikke å finne en knagg å hengene hendelsene på, som er knyttet til at vi har spart for mye penger, sier Øystein Arvid Håland, direktør for sikkerhet og bærekraft på norsk sokkel i Statoil til Aftenbladet.
Tilfeldig?
– Det å sette ting inn i en sammenheng, en kontekst, er viktig. Men vi klarer ikke å se en negativ trendutvikling ut i fra det arbeidet vi har gjort, sier Håland.
– Kan det være tilfeldigheter som gjøre at en få så mange hendelser på kort tid, som i høst?
– Ja, det tror jeg at jeg vil svare ja på, sier Håland.
Torsdag ble han utfordret til å snakke om sikkerhet, bekymringsmeldinger og partssamarbeid i Statoil på et dialogmøte hos Petroleumstilsynet.
I løpet av fem dager i høst hadde operatør Statoil fire alvorlige hendelser, tre i Nordsjøen og en på land.
– Varslere straffes ikke
Håland avviser at underleverandører skal være redde for å bli straffet økonomisk dersom de for eksempel stopper en boreoperasjon som følge av en sikkerhetsbekymring.
– Det stemmer ikke at nedetid gir straff eller kontrakstap. Det kan ikke være riktig, og skulle det være riktig så må vi gjøre noe med det, sier Håland.
– Det verste er å skjule noe for oss. Vi ønsker ikke leverandører som kommer med en skinnende, flott statistikk, og så vet vi at under der ligger det noe. Såpass følger vi med, fortsetter han.
Arne Sigve Nylund, sjef for norsk sokkel i Statoil, bekrefter dette.
– Vi ønsker oss en kultur der folk tør å si fra. Det kan være ulike grunner til at de ikke gjør det, og dette er nok veldig sammensatt. Det kan hende at de er redde for reaksjonene dersom de sier fra, men det skal ikke være sånn. Jeg skulle likt å se den lederen som ikke lytter til flinke fagfolk, sier Nylund.
Statoils egen måling av såkalte røde hendelser og potensielle hendelser viser en økning fra rekordlave 0,6 i 2014 og 2015 til 0,8 i 2016.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.).
Ocean Rig har kommet til enighet med Premier Oil og Noble Energy om kompensasjon på 208 millioner kroner etter at kontrakten for Eirik Raude ble terminert i februar 2016, skriver petro.no.
Riggselskapenes mulighet til å føre overskudd ut av landet kan ifølge ferske beregninger fra Statistisk sentralbyrå ha påført Norge tapte skatteinntekter på 50 milliarder kroner siden 2001, skriver E24.
Simon Møkster Shipping har sammen med Statoil sertifisert sitt andre fartøy for de nye Polarkode-kravene.
Første januar i år trådte Polarkoden, med egne kjøreregler for nye fartøy i polar strøk, i kraft. Fra neste år blir det krav for alle fartøy, både nye og eldre, som vil operere i disse nordområdene.
Statoil ville være ute i god tid med et av fartøyene de selv bruker.
– Vi er glad for at Stril Luna har fått på plass Polarkoden i god tid før dette blir innført som krav fra 1. januar 2018, og vi ser fram til å ha med Stril Luna på oljevernøvelse i Barentshavet, sier Frida Eklöf Monstad, leder for Marin i Statoil i en pressemelding.
Sammen med Statoil har Simon Møkster Shipping sertifisert sitt andre fartøy i henhold til den nye Polarkoden. Stril Luna blir oljeselskapets første med denne godkjenningen.
I mars/april skal skipet brukes på en oljevernøvelse i regi av NOFO/BaSEC mellom Bjørnøya og Svalbard. Et område som inkluderes av de nye polarreglene.
– For min far var en stril lik kvalitet og hardt arbeid
Felles regler
Kravene ble loset i havn i FNs Internasjonale Skipsfartsorganisasjon (IMO) i mai 2015, slik at Polarkoden ble bindende for nye skip fra 1. januar 2017.
IMO så behovet for et felles sett av minimumskrav for fartøy som skal operere i bestemte polare områdene, og som ikke dekkes av andre bestemmelser.
På verdensbasis var Viking Supply Ships ankerhåndteringsfartøy Magne Viking det første som ble polar-godkjent av DNV GL.
Etter flere måneders arbeid ble forsyningsskipet Stril Polar sertifisert som det aller første norske fartøyet i henhold til de nye polarkravene.
Bygd for Barentshavet
Fartøyet som seiler for Statoil er et UT776WP design fra 2014.
Stril Luna er vinterisert og har en isklasse som gjør skipet rustet for oppdrag i hardt og kaldt klima.
– Fartøyet er en del av vår satsning mot Barentshavet og det har sin hjemmehavn i Hammerfest. Vi er derfor særdeles glade for at vi sammen med Statoil får til dette, sier operasjonssjef Joacim Johannessen i Simon Møkster til Sysla Maritime.
Operasjonssjef Joacim Johannessen og kaptein Kathrine Nistad i Simon Møkster. Foto: Rune Olsen
Rederiet ser på innføringen av polarkoden som en mulighet og konkurransefortrinn. Det internasjonale regelverket vil gjelde for alle fartøy som skal jobbe innenfor det koden definerer som polare strøk.
Når offshoreaktiviteten kommer i gang i nord, er Møksters vinteriserte fartøy med “polar-lappen” og erfaring fra områdene klar for å snappe oppdrag.
Erfaring
I første runde måtte de gå opp veien selv for å bli polargodkjent. Denne gangen hadde rederiet erfaringen fra Stril Polar å spille på.
Satsingen med polarkodesertifisering styrker Simon Møksters strategi om å bli en foretrukket partner i det kalde nord.
Eni-kontrakten for Stril Barents i Barentshavet gir også mer kunnskap om området.
– Håpet er å få flere fartøy som Stril Barents som seiler på fast kontrakt ut av Hammerfest og som har Simon Møkster sitt flagg på skorsteinen, sier Johannessen.
Nå er både Simon Møkster og Statoil fornøyd med å kunne gå foran med tanke på videreutvikling av maritime operasjoner i nordområdene, og ser frem til at Stril Luna skal teste seg og oljevernutstyr nord for Bjørnøya i vår.
Statoil-sjefene er svært fornøyd med å ha overoppfylt kuttmålene de satte seg for ett og to år siden. Det kom fram på kapitalmarkedsdagen i London tidlig i februar, skriver Aftenbladet.
Konsernsjef Eldar Sætre uttalte da at han nesten blir overrasket selv når han ser hva Statoil-organisasjonen har fått til.
– Kuttene er større enn ventet
Sætre får støtte fra oljeanalytikere.
– Jeg er helt enig med Eldar Sætre. Investeringer og driftskostnader er kuttet mye mer enn forventet. Men det viser også hvor høyt kostnadsnivået hadde blitt. I tillegg har jo fallende rater og priser i viktige leverandørmarkeder bidratt mye, sier Trond Omdal i Pareto Securities.
Eldar Sætre: – Skulle kuttet kostnader tidligere
Årlige kostnader i Statoil er fram til nå redusert med cirka 27 milliarder norske kroner, sammenlignet med 2013. I år skal selskapet kutte ytterligere vel 8 milliarder norske kroner i 2017, slik at slik at besparelsene blir på rundt 35 milliarder kroner totalt.
– Kostnadsnivået på norsk sokkel er nå er det lavest på 10 år. Men en har vridd på konseptene og en del utbyggingsløsninger, så alle innsparingene kommer ikke fra kostnadskutt, sier oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities.
Trond Omdal ser tre hovedårsaker til at Statoil klarer å ta ned kostnadsnivået med over 30 milliarder kroner på få år.
Billigere og mer standardiserte løsninger blir foretrukket framfor «spesialsøm» i utbyggingsprosjekter.
Leverandørmarginene er lavere, underleverandørene sitter igjen med mindre eller lite overskudd.
Statoil har effektivisert internt i egen organisasjon og det samme har leverandører og samarbeidspartnere gjort.
Sikkerhet i feil retning
Men blant oljeansatte og myndighetene øker bekymringen for at oljeansatte kan komme til å måtte bøte med livet som følge av voldsomme kostnadskutt.
50.000 oljejobber borte i Norge, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Statoil alene har kuttet 5000 ansatte på verdensbasis.
Etter 2013 har Petroleumstilsynet sett en markant økning i jobbusikkerhet, omorganiseringer og nedbemanninger i oljeindustrien. Samtidig har det vært en økning i antall uønskede hendelser.
Fra 2009 til 2014 gransket tilsynet mellom tre og fem hendelser i året. I 2015 ble det startet granskning i ni saker.
I 2016 ble det igangsatt åtte Ptil-granskninger.
Statoils egen måling av såkalte røde hendelser og potensielle hendelser viser en økning fra rekordlave 0,6 i 2014 og 2015 til 0,8 i 2016
Bare den siste uken har Statoil fått pålegg og varsel om pålegg, som er blant Petroleumstilsynets (Ptil) strengeste sanksjoner, etter to av hendelsene som skjedde med bare tre dagers mellomrom i oktober i fjor.
Oppturen måtte ta slutt
Sommeren 2013 var det få forvarsler om at norsk oljeindustri stod foran tidenes hestekur. Oljeprisen lå rundt 100 dollar fatet, riggratene var rekordhøye og leverandørene tok seg godt betalt.
– Den gang var det lettere å argumentere for dyre løsninger og spesialsøm i prosjektene, forklarer Omdal.
Men blant toppsjefene i Statoil ble det snakket om at noe måtte gjøres. De så at høye kostnader gjorde at enkelte prosjekter slet med lønnsomheten selv på 100 dollar fatet.
Tror ikke nestenulykker og kostnadskutt henger sammen
Tidenes spareplan ble planlagt og for alvor satt i gang i London i februar 2014, et halvår før oljeprisen kollapset. I dag blir det snakket om at leverandører tar på seg oppdrag nesten uten å tjene en krone.
– Nå ser vi at billigere løsninger og standardløsninger lettere blir akseptert. Riggmarkedet har falt 30-50 prosent. I tillegg har effektivisering vært gjennomført både internt i Statoil og hos leverandørene, det er færre flaskehalser, sier Omdal.
Eksemplet han nevner er Johan Castberg-utbyggingen, som Statoil sikter mot å godkjenne mot slutten av året. Opprinnelig var utbyggingen lønnsom med en oljepris på 80 dollar fatet. Nå presses balanseprise ned mot 30-tallet.
Trond Omdal. Foto: Kyrre Lien/Scanpix.
– Det jeg føler vi kanskje gjør litt annerledes enn andre, er at vi jobber veldig tett med leverandørene. Vi tar dem med tidlig for å finne gode løsninger. Der synes jeg vi er kommet langt, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Statoil.
På kapitalmarkedsdagen i London viste Øvrum hvordan Statoil sparer enorme beløp på mer effektive boreoperasjoner og smartere prosjekter.
Den gjennomsnittlige balanseprisen, det vil si oljeprisen Statoil-prosjektene trenger for å være lønnsomme, er redusert fra rundt 70 dollar fatet for to år siden til 27 dollar fatet.
– Statoil har mistet kontroll over sikkerhetstyringen
Borekostnadene per brønn er redusert med 35 prosent.
– Vi har gjort det enklere å bore. Tidligere kunne en velge i 26 forskjellige «produksjons-packere» nå kan de velge i to. Da blir du vant til bruke samme type utstyr og du får rett og slett færre feil, forklarer Øvrum.
Milliarder er spart på forenkling og standardisering. Statoil jakter nå det de kaller «the perfekt well».
– For eksempel når vi skal bore en brønn på Gullfaks-feltet så studerer vi alle brønnene som er boret der tidligere og ser hvilken som har vært best, sier Øvrum.
– Hvorfor gjorde en ikke dette før?
– Jeg vet ikke om vi var mette eller hva det var, sier Øvrum ærlig. Og det gjaldt ikke bare Statoil.
– Vi hadde jo en mye høyere oljepris, men så at marginene begynte å bli lavere også før oljeprisfallet. Vi startet boreprogrammet vårt og noen av de andre effektiviseringsprogrammene allerede sommeren 2013, sier Øvrum.
Margareth Øvrum. Foto: Pål Christensen.
Statoil har makt
– Statoil er nok blitt flinkere til å samarbeide med leverandørene, men jeg tror nok deler av industreien opplever at det handler om å overleve eller ikke, og da må de ta til takke med prosjekter med veldig lave marginer og betydelig mer risiko, sier oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities.
– Er kostnadskuttene gått for langt slik at de truer sikkerheten?
– Det er vanskelig å si, men jeg håper og tror at Statoil har ting under kontroll, sier Yggeseth.
Pareto-analytiker Trond Omdal ser ingen sammenheng mellom kutt og flere alvorlige hendelser.
– Jeg har ikke data som viser at vedlikeholdsetterslepet er blitt større, men under tidligere perioder med kostnadskutt har vi sett at dette har økt, noe som har kommet tilbake som økte vedlikeholdskostnader senere, sier Omdal.
::Eirik Johansen – 8. juni 2015 – Nordsjøen::
På jobb i toppen av boretårnet
– Litt høydeskrekk har jeg kanskje. Kjenner det jo litt ekstra på utsatte plasser, forteller arbeidsleder Eirik Johansen i Bilfinger Industrier.
Skrekken er likevel ikke mer alvorlig enn at han siden 2011 har klatret mange ganger til topps på boretårnet til Snorre A-plattformen.
Skal jobben bli gjort, nytter det ifølge Johansen ikke å holde seg på bakken.
– Jeg er en del i høyden. Ofte får man oppdrag og jobb på utsatte plasser, og da må man jo opp å se hva det dreier seg om.
Sjekk andre folk på sjøen!
Vi får mange blinkskudd på Instagram. Her forteller vi historien bak noen av øyeblikkene på havet. Har du et bilde, merk det med #sysla. Se de andre her.
Midt i desember kunne Stavanger Aftenblad avsløre at en Statoil-ansatt og lederen av et helikopterselskap var siktet av politiet for grov korrupsjon. Begge ble arrestert, og begge nektet for at de hadde gjort noe straffbart. Fredag bekreftet politiet til Aftenbladet at saken er oversendt Statsadvokaten med forslag om henleggelse.
For Norsk Helikopterservice fikk siktelsen den konsekvensen at Statoil sa opp en intensjonsavtale om et redningshelikopter (SAR – search and rescue) verdt 220 millioner kroner. Avtalen skulle trådt i kraft 10. januar i år.
Etter at Statoil gikk bort fra intensjonsavtalen, ble 18 av de 19 ansatte i selskapet sagt opp. Norske Helikopterservice har forberedt et søksmål mot Statoil som følge av at avtalen ble kansellert.
– Jeg kan bekrefte at det forberedes søksmål. Statoils kansellering av kontrakten hang i stor grad sammen med mistanken mot daglig leder i helikopterselskapet. Den har vi ment har vært ubegrunnet, og nå mener politiet det samme, sier advokat Dag Steinfeld, som representerer Norsk Helikopterservice, til Stavanger Aftenblad.
– Tar til vett
Nå avventer Steinfeld og Norsk Helikopterservice hvordan Statsadvokaten vil vurdere saken og om det endelige utfallet blir henleggelse.
– Vi håper Statsadvokaten raskt tar stilling og avklarer saken. Så får vi håpe at Statoil revurdere sin kansellering av avtalen. Det står om helikopterselskapets eksistens og 19 arbeidsplasser. Jeg håper og tror at Statoil tar til vett, sier Steinfeld.
Vurderer flere krav
Talsperson Morten Eek vil ikke kommentere om Statoil vil oppheve kanselleringen av intensjonsavtalen med Norsk Helikopterservice, eller hva som skjer med suspensjonen av den Statoil-ansatte.
Advokat Inger Marie Sunde har representert den daglige lederen i Norsk Helikopterservice.
– Vi har aldri vært bekymret for at det ville ende med en korrupsjonstiltale, men det har vært en belastning for ham å leve med anklagen hengende over seg. Nå håper vi at Statsadvokaten kan prioritere saken og snarlig henlegge den endelig, sier Sunde til Aftenbladet.
Hun vurderer å kreve erstatning fra Staten på vegne av sin klient, for uberettiget straffeforfølgelse.
Les hele saken i Stavanger Aftenblad (abo)
Fredag la Songa Offshore fram rapporten for de siste tre månedene i 2016, og dermed også et foreløpig årsregnskap. Det viser at riggselskapet er på rett vei etter et blodrødt 2015. Tallene er fortsatt røde, men på et år er underskuddet redusert fra 3,9 milliarder kroner til 390 millioner kroner.
Overfor Stavanger Aftenblad kommenterer Songa-sjefen den alvorlige brønnhendelsen på Trollfeltet lørdag 15.oktober, som ikke er nevnt med ett ord i årsrapporten:
– Slike hendelser kommuniseres alltid gjennom operatør, og det er Statoil som har stått for pressedekningen av saken.Hendelsen har også vært grundig dekket i media på en god måte. Dette var en svært alvorlig brønnhendelse. Min kommentar er at våre folk på riggen gjorde akkurat som de skulle. Utblåsningsventilen, gassensorene og den automatisk nedstengingen av boredekket – alt fungerte og vi fikk stabilisert og normalisert brønnen akkurat som vi skulle, sier Bjørnar Iversen til Aftenbladet.
50 meter over boredekket
Lørdag 15. oktober mistet riggen Songa Endurance kontrollen over en brønn på Troll-feltet. 20 av 107 personer om bord på riggen ble flyttet. I Petroleumstilsynets rapport etter hendelsen beskrives det hvordan Songa-riggen mistet kontrollen over brønnen, og at mengder av væske og gass ukontrollert strømmet opp gjennom boredekket. Utstyr på mange tonn ble kastet rundt, og væskesøylen nådde 50 meter over dekket,
Først 11 dager senere, 26. oktober, var brønnen stabil. I rapporten skriver Petroleumstilsynet at selv om ingen personer ble fysisk skadet under hendelsen, kunne den ved ubetydelige endrede omstendigheter ført til en «storulykke med tap av flere liv, større materielle skader og utslipp til ytre miljø».
Les også: Statoil-direktør: Vi forstår ikke risiko godt nok
Operatøren på feltet, Statoil, har selv kalt gasslekkasjen den mest alvorlige hendelsen siden den svært alvorlige lekkasjen på Gullfaks-feltet i 2010.
Les også: – Feil bruk av ventiler årsak til gasslekkasje på Songa Endurance
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad (abo)
Petroleumstilsynet (Ptil) hadde torsdag ettermiddag invitert til dialogmøte med oljenæringen om den negative utviklingen i sikkerheten de siste par årene.
– 2016 var et krevende år. Vi ser ikke at selskapene tar ut sikkerhetsforbedringer mens en gjør store endringer, sier Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet (Ptil), ifølge Stavanger Aftenblad.
Alvorlige hendelser
I april i fjor så Petroleumstilsynet at sikkerhetsutviklingen gikk i feil retning. Endelige tall for 2016 er ikke klar, men Ptil gransket åtte alvorlige hendelser i fjor, mot ni året før.
Tre gasslekkasjer
To branne
To brannkontrollhendelser
En alvorlig personskade
– Haster å snu trenden
«Trenden skal snus» er tema for tilsynet med norsk oljeindustri i 2017. Ptil stiller krav og har forventninger til næringen.
Les også: Bekymringsboom blant oljearbeidere
– Mange er enig i tema vårt, men det gjelder ikke dem. Det er et problem, mener Myhrvold.
– Store endringer skjer raskt
En faglig gruppe gjorde flere bekymringsfulle funn etter å ha samlet inn informasjon og data om industrien.
– Veldig mye bunnet i de veldig omfattende omstillingsprosessen. De skjer på land og i havet, endringene er komplekse og de skjer parallelt med en utvikling der selskapene har en endret retorikk, ifølge Elisabeth Lootz i Ptil.
Ambisjonene for helse, miljø og sikkerhet er senket, hevder Ptil.
Fra dialogmøtet i Stavanger. Foto: Rune Vandvik
Sevan Marine melder om en ny rammeavtale med den amerikanske oljegiganten ExxonMobil. Verdien av rammeavtalen er usikker fordi den avhenger av hva Exxon utløser av kontrakter under avtalen. Sevan har samarbeidet med Exxon siden 2015 og ble hyret inn for å gjennomføre en mulighetsstudie for Exxon for å vurdere om man kan bruke en sylinderformet enhet til et flytende naturgassanlegg (FLNG).
Sevan Marine skriver at de venter at de vil bli tildelt den første kontrakten i rammeavtalen senere denne måneden for å gjennomføre ingeniørarbeidet for FLNG-enheten.
– Svært fornøyd
Konsernsjef Reese McNeel er svært fornøyd med å ha sikret avtalen med Exxon.
Sevan Marine har merket betydelig økt interesse for det unike design fra flere oljeselskaper gjennom de siste månedene og selskapet mener dette reflekterer et skifte i markedet, økt villighet fra oljeselskapenes side for å vurdere annen teknologi og Sevan Marines egeninnsats mot forretningsutvikling, sier konsernsjefen i en børsmelding.
