Kategoriarkiv: troms offshore

Nordsjøen sentral i planene til amerikansk gigant

Mandag ettermiddag norsk tid annonserte amerikanske Tidewater at de vil slå seg sammen med den amerikanske konkurrenten Gulfmark. Den planlagte giganten vil ha en markedsverdi på 1,25 millioner dollar – drøyt ti milliarder norsk kroner etter dagens vekslingskurs. – Vi er opprømte over avtalen, skriver investeringsdirektør Jason Stanley i Tidewater i en e-post til Sysla. 102 skip i øvre segment Dersom aksjonærene godkjenner sammenslåingen, vil giganten seile videre under navnet og ledelsen til Tidewater. Flåten vil bestå av 245 fartøy – 180 fra Tidewater og 65 fra Gulfmark. Ser en nærmere på flåten, består den av en rekke aldrende skip som ikke har særlig høye spesifikasjoner sammenlignet med skipene eid av de største norske rederiene. 102 av de 245 båtene er det Tidewater omtaler som «tier 1-fartøy», som er de beste, nyeste og mest avanserte i flåtene. Det vil si at de er yngre enn ti år gamle og har DP2, som vil si at to separate systemer er i drift for å holde posisjonen til fartøyet så konstant som mulig. I tillegg vil det for forsyningsskip si at lastedekket er større enn 700 kvadratmeter, og for ankerhåndteringsskip vil det si trekkraft (bollard pull) på mer enn 80 tonn. Seks skip i Norge 21 av de 65 fartøyene som kommer inn med Gulfmark, havner i denne kategorien. Og seks av dem som nok ligger helt i toppen av listen, ligger i det norske datterselskapet deres Gulfmark Rederi AS, med kontor i Sandnes. Gulfmark kom inn i Norge allerede i 1998, da de kjøpte Oslo-baserte Brøvig Supply AS. I 2001 økte de flåten, ved å kjøpe opp Sandnes sitt eneste skipsrederi Sea Truck Holding AS. Administrerende direktør Trond Førland for den norske virksomheten til Gulfmark har sittet i de samme lokalene i flere tiår, og driftet opp mot 12 offshoreskip. Han sier det fortsatt er uklart hvordan en sammenslåing vil påvirke dem. Trond Førland – Det som er viktig for oss er å drive som vanlig frem til dette er avgjort, så får vi ta ting etter hvert som de kommer, sier han til Sysla. – Så ser vi positivt på mulighetene dette gir. Det blir en større enhet med sterkere finansielle muskler for to selskaper som har lav gjeld sammenlignet med mange andre. Det vil gi utslag både på driften og muligheten til å utvide, legger han til. Nyeste båt fra 2017 Tidewater annonserte mandag at de vil gjøre kostnadsbesparelser på inntil 30 millioner dollar som følge av sammenslåingen. Man kan blant annet tenke seg at de vil samordne landtjenestene, slik for eksempel Solstad Farstad har gjort etter fusjonen. – Frykter du konsekvensene av sammenslåingen? – Nå er det business as usual frem til den endelige beslutningen er tatt, så får vi ta det som det kommer, sier Førland. Den nyeste båten deres, North Barents, ble levert så sent som i januar 2017. Da ble flåten igjen på seks fartøy, etter at PSV-en North Promise ble solgt internt til Gulfmark UK Ltd for 163 millioner kroner i 2016. – Langt igjen til markedet er friskmeldt Alle de seks båtene skipene er forsyningsskip, segmentet det er desidert mest overkapasitet på i Nordsjøen og verden forøvrig. Av den norskkontrollerte flåten på 245 slike skip, ligger 53 i opplag, ifølge Skipsdata. Artikkelen fortsetter under bildet Klikk på bildet for å sjekke ut vår nye oversikt over den norske offshore-flåten. Ett av dem tilhører Gulfmark. North Stream ligger rett utenfor sjefens kontorvindu i Sandnes. Selv om aktiviteten har tatt seg opp den siste tiden, sier Førland at det er kommet flere fartøy ut i markedet. Oversikten vår over den norskkontrollerte flåten i Skipsdata bekrefter dette: Nå ligger kun 125 fartøy i opplag totalt, sammenlignet med drøyt 180 for halvannet år siden. – Kontraktene vi inngår betaler driften av skipet og administrasjonskostnadene. Men det er ikke mye igjen til å dekke finansutgifter. Det er langt igjen til markedet er friskmeldt, sier Førland. Slik så Førland på markedet i 2016 Tidewater handlet for 3,2 milliarder Også Tidewater har tilstedeværelse i Norge. Gjennom det heleide datterselskapet Troms Offshore har de ifølge nettsidene til selskapet en flåte på ti skip. Selskapet oppsto i mars 2013. Da solgte private equity-selskapet Hitec Vision Troms Offshore-flåten sin på seks forsyningsskip til amerikanske Tidewater. Les også: Skulle bli Troms Offshores stolthet. Nå er hun solgt Kjøpesummen var på 395 millioner amerikanske dollar – 3,2 milliarder kroner etter dagens vekslingskurs. – Mangler størrelsen som må til Ifølge en pressemelding på kjøpstidspunktet, var Tidewaters´ ambisjon med kjøpet å utvide sitt globale fokus til å inkludere det norske markedet, og rette blikket mot nordområdene. – Da vi kjøpte Troms Offshore, var målet å bruke rederiet som en plattform for å utvide virksomheten vår i Nordsjøen, og øke Troms sin kompetanse i nordområdene. Troms holder fortsatt svært høy kvalitet, men mangler ennå størrelsen som må til for å generere akseptabel verdi gjennom syklusene, skrev finansdirektør Quinn P. Fanning i Tidewater til Sysla i en e-post i juni. Les også: Derfor tror Tidewater-sjefen at norske rederier vil slite, selv om markedet kommer tilbake – Nordsjøen blir sentralt Med den nye foreslåtte sammenslåingen mellom moderselskapene Tidewater og Gulfmark, er Nordsjøen igjen et sentralt tema for de amerikanske rederiene. – Dette utvider Tidewater sin posisjon i Nordsjø-regionen, som er på bedringens vei, skriver de i presentasjonen i forbindelse med den annonserte sammenslåingen. Investeringsdirektør Stanley vil ikke gå nærmere i detaljer enn det, på spørsmål fra Sysla nå. – Vi kommer til å arbeide med planene de neste månedene, og tilstedeværelsen i Nordsjøen og planene der vil være en sentral del av den gjennomgangen, skriver Stanley. Les også: Tidewater mener de har solid forsprang på norske rederier – Vi kommer nok ikke til å presentere planene før fjerde kvartal, fortsetter han. Sammenslåingen forventet Det er flere som har spådd at sammenslåingen ville finne sted. Forvalter Morten E. Astrup, som er inne på eiersiden i Gulfmark Offshore gjennom fondet Storm Bond Fund, har ventet at Gulfmark ville ble gjenstand for et oppkjøp. «Vi mener Gulfmark stikker seg ut som et interessant spill på et offshoreoppsving på grunn av den veldig attraktive impliserte skipsverdsettelsen, sterke balanse med en solid likviditetsposisjon og det faktum at det er et åpenbart oppkjøpsmål i et konsoliderende marked», skrev Astrup i markedsrapporten for april, ifølge Hegnar.no. – Etterlengtet konsolidering Og flere vil nok ønske sammenslåingen velkommen. Ifølge analytiker Fredrik Stene i Pareto Securities er den disiplinen en stor aktør kan utøve akkurat det bransjen trenger nå. – Dette gir sektoren etterlengtet konsolidering. Tilbudssiden har vært alt annet enn knapp etter det siste bygge-boomet, sier han. Betalingen mellom rederiene som slår seg sammen gjøres opp utelukkende i aksjer. Dersom generalforsamlingene godtar transaksjonen, får Gulfmark-eierne 1,1 Tidewater-aksjer per Gulfmark-aksje, noe som tilsvarer cirka én prosent premie sammenlignet med kursen da børsene stengte mandag. Skal spare 30 millioner dollar Gulfmark sin gjeld skal imidlertid reduseres med 100 millioner dollar i forbindelse med transaksjonen. – Dette er sannsynligvis lånet Gulfmark tok opp i forbindelse med restruktureringen i november i fjor, sier Stene. Han anslår at nettoprofitten kan øke med 20 prosent i det sammenslåtte selskapet innen 2020, basert på selskapenes anslag om å spare 30 millioner dollar på sammenslåingen innen utgangen av 2019. – Vi tror etableringen av en gigant vil gi oss bedret og etterlengtet disiplin i mange av regionene hvor de opererer, spesielt i Mexico-gulfen hvor oppgaven med å kontrollere tilbudssiden må settes i høygir. Alt i alt er dette et godt strategisk trekk av Tidewater og Gulfmark, mener Stene. Og Tidewater varsler at de kan komme til å gjøre flere grep. – Det nye selskapet vil være i en god posisjon til å kapitalisere på organisk vekst og forfølge ytterligere oppkjøpsmuligheter, skriver Tidewater i presentasjonen i forbindelse med sammenslåingen. Slik er gjeldssituasjonen til rederiene i markedet, ifølge oversikten til Tidewater.

For hver krone de sparer i drivstoff, får de 50 øre av Statoil

Statoil har lagt seg i selen for å få ned drivstofforbruket på forsyningsskipene de leier inn. Da de delte ut syv kontrakter i sommer, krevde de for første gang at fartøyene installerer batteripakke og tilrettelegger for landstrøm. Siden desember har den delstatlige oljegiganten testet ut enda et tiltak som kan redusere bunkersforbruket ytterligere: Mens batteri bidrar til at færre motorer kan være i drift, og at de som brukes kan gå på optimalt turtall mens skipet for eksempel ligger på såkalt dynamisk posisjonering, er oppfatningen at batteri bidrar til begrensede besparelser mens et skip er i transitt. Fire skip har altså det siste drøye halvåret prøvd å få ned forbruket også her. Eidesviks Viking Energy, Uglands Juanita, Troms Offshores Troms Arcturus og DOFs Skandi Mongstad er med på testingen av det nye regimet. Sparte over 50.000 på en måned Incentivet er penger i lommen: Det er Statoil som betaler drivstoffutgiftene på båtene de leier inn, og disse kan komme opp i over ti millioner kroner i året for ett forsyningsfartøy. Men hvis båtene nå klarer å få ned forbruket, betaler Statoil halvparten av besparelsen rett i hånden på rederen. Incentiv-ordningen gjelder for alle operasjonsmodus som DP, transitt, havneopphold, maksfart og standby. Ett av fartøyene som er med på testingen klarte for eksempel å spare 54.000 kroner på en måned, sammenlignet med “normalt forbruk”. Det ble 27.000 kroner på kontoen til rederiet. Penger i velferdskassen – Vi oppfordrer rederiet til å gi en del av dette til mannskapet og velferdskassen. Det er mannskapet som gjennomfører disse endringene, sier Helge Såtendal i Statoil, som var teknisk ansvarlig for den siste forsyningsbåtanskaffelsen, og i tillegg ansvarlig for det “Grønne initiativ” i Statoil Marin. Operasjonsdirektør Jan Lodden i Eidesvik, som eier Viking Energy, synes det er et godt initiativ. – Vi synes det er veldig bra. Vi reduserer forbruket av drivstoff og utslipp, som er viktig både for oss og Statoil. Ingen gulrot uten pisk: er forbruket høyere enn normalt, må rederiet betale 35 prosent av de overskytende drivstoffutgiftene til Statoil. Vintermånedene, når været er uforutsigbart og drivstofforbruket deretter, teller ikke med. – Dette er en frivillig ordning, som rederiene kan trekke seg fra når de vil, sier Såtendal i Statoil. Hva er normalt? Denne modellen brukes for å avgjøre om det blir gulrot eller pisk. Illustrasjon: Statoil Utfordringen er å finne ut hva som er “normalt forbruk” for hver båt, altså hva som skal være utgangspunktet for vurderingen om hvorvidt man har spart inn eller brukt for mye. Sporing av drivstofforbruket er en utfordring, og krever i noen tilfeller nye prosedyrer for å bli mest mulig nøyaktig. – Foreløpig baserer vi oss mye på de store talls lov. Men i de nye kontraktene ber vi om at de oppgir fuel-forbruk mer nøyaktig, sier Såtendal, som Virkemiddelet er først og fremst bevisstgjøring av mannskapet om bord. – Det handler om å være flinke til å slakke av når en kan, og gå med syv knop i stedet for ti når en ikke har press på seg for å være fremme på et gitt tidspunkt. – Vil være den mest karbongjerrige Statoil vurderer nå å høre om flere skip vil inn på ordningen, som også er tatt inn som del av Grønt Kystfartsprogram. – Vi er stolte av at de har valgt modellen til Helge, sier Frida Eklöf Monstad, leder for Statoils marine avdeling i Statoils logistikkvirksomhet. – Vi ønsker å være den mest karbongjerrige produsenten av olje og gass, og nå målene i Paris-avtalen. Det er derfor vi jobber med dette, sier Monstad.