– Hadde jeg fått bestemme, ville vi aldri ha gjort alle de tingene vi har drevet med de siste årene. Jeg synes det har vært for risikabelt, sier Margrethe Østervold (72).
Hun dulter borti mannen, Olav H. Østervold (74) Sammen med fem barn driver de fiskebåtrederiet i Austevoll.
I fjor fisket familien for 178 millioner kroner med sine to fiskebåter.
– Vi skulle nok ha klart oss med mindre også, legger hun til.
Ektemannen smiler bredt tilbake:
– Den som intet våger, intet vinner!
RISIKOVILLIGE: – Vi har gjort mye risikabelt, sier Margrethe Østervold. – Den som intet våger, intet vinner, svarer Olav H. Østervold. Foto: Tor Høvik
Det er familier det handler om i fiskerimiljøet på Austevoll. Familiene konkurrerer og samarbeider, og har gjort Austevoll til en av de største fiskerikommunene i landet. I fjor leverte Austevoll-båtene fisk for 1,5 milliarder kroner.
Få familier jobber så tett som hos Østervold.
Solen skinner på Austevoll, men mor Margrethe Østervold har hatt sine bekymringer.
Først når mennene har vært på havet i uvær og hun hjemme med frykten for hva som kunne skje. Slik har det vært siden familien gjorde sin første store investering i 1998 og kjøpte fiskebåt til nesten 100 millioner kroner.
– Vi overtok båten i mai. Det var de som trodde vi ville gå konkurs før jul. Det startet også elendig med dårlig fiske og små fangster. Jeg visste ikke min arme råd. Så begynte det å gå bra. Fisket slo til. Det ble julefeiring. Vi var veldig heldige, sier Margrethe Østervold.
TORANGSVÅG: Fiskebåtene ligger på rekke og rad i Austevolls største fiskerihavn. Foto: Tor Høvik
Redaktør Nils Torsvik i Fiskeribladet har i flere tiår fulgt fiskermiljøet i Norge, og mener familienes betydning i Austevoll er spesiell.
– De konkurrer både seg imellom og innad. Samtidig fører rivaliseringen mellom familiene at de utvikler hverandre. De ser på hverandres løsninger, forsøker å kopiere og å overgå hverandre. Konkurransen mellom familiene er en drivkraft i den økonomiske utviklingen, sier Torsvik.
Fiskebåtrederiene i Austevoll sitter med en firedel av alle fiskekvotene på pelagisk fisk – sild og makrell. Det er enestående at en kommune har så store verdier i fiskeri.
Torsvik mener Østervold-familiene er som flere andre kjente Austevoll-familier:
– De har godt med penger, og samtidig er de folkelige og direkte. Det er «sjønære» folk, sier Torsvik.
Olav H. Østervold setter stor pris på å ha familien rundt seg.
– Familiebåndene er tette, men alle kan ikke få det som de vil. Noen feider er det. Du vet, det er umulig å få en firkantet klosse ned i et rundt hull. Kantene må slipes, sier han.
Les hele saken her.
Foran et bilde av Norges totale areal, altså også medregnet havrommet, blir partner i Pwc, Fredrik Gabrielsen ivrig.
– Vi er verdens tiende største land målt i areal, når man inkluderer havrommet. Det skulle bare mangle at vi blir ledende på det maritime, sier han.
Troen på selvstyring øker
Med seg har han en nylig publisert rapport med tittelen “Shipping: Den digitale reisen bransjen står overfor”. Han mener den peker på sentrale utviklingstrekk som vil skje raskt fremover. Som Sysla tidligere har omtalt, er tilbyderne allerede på banen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Shipping: Den digitale reisen bransjen står overfor
Rapport utarbeidet av konsulentselskapet Pwc.
Til sammen 40 sentrale beslutningstakere i rederier fra Norge og Hellas har svart på undersøkelsen.
Ifølge Pwc er alle de sentrale rederiene i begge land representert.
Syv prosent tror at shippingbransjen vil fortsette å stå for hele transportkjeden om fem-ti år.
93 prosent mener det vil skje ekstrem grad av automatisering fremover.
Undersøkelsen er den tredje av sitt slag, de to foregående har utelukkende vært basert på svar fra tyske redere.
Da undersøkelsen først ble gjennomført i 2014, svarte bare fire prosent av respondentene at autonome, altså selvgående, skip var sannsynlig i overskuelig fremtid.
Fredrik Gabrielsen foran kartet som viser Norges totale areal. Foto: Chris Ronald Hermansen
– I årets rapport svarer over en tredjedel det samme. Når vi samtidig ser at hele 93 prosent mener det vil skje en ekstrem automatisering fremover, er det lett å konkludere med at shippingnæringen står overfor vanvittige omveltninger, sier Gabrielsen.
Ber redere åpne øynene
Han mener det er stor variasjon i hvor langt norske rederier har kommet i den forestående “transformasjonen”. På spørsmål om hvem som har kommet lengst, er Wilhelmsen, med digitaldirektør Inge Andre Sandvik i spissen, det første han kommer på.
Digitale løsninger, sensorer, selvstyrte fartøyer er noe mange har snakket om lenge. Ifølge Gabrielsen må norske redere kaste seg på.
Abonner på podkasten Sysla Teknologi her!
Podcast link
Les også: – Den største trusselen med ny teknologi er å ikke anvende den
– De som er redere i dag må orientere seg. Selv om denne næringen har rykte på seg for å være noe tradisjonell, er det få andre næringer som har vist tilsvarende evne til omstilling. Nå er tiden moden for at norske redere ser at dette ikke er en utfordring, men en massiv mulighet, sier han.
– Har ikke sett lyset
Et overveldende flertall mener altså, ifølge undersøkelsen, at shippingnæringen står overfor enorme omveltninger drevet frem av teknologi i årene som kommer. Men som Gabrielsen er inne på, er det ennå stor variasjon i hvor langt ulike rederier er kommet, også i Norge.
Styreleder i Bergens rederiforening, Geir Mjelde, forteller at mange av foreningens medlemmer fortsatt sitter på gjerdet i det såkalte “digitale kappløpet”.
Les også: – Nå skjer det!
– Jeg har inntrykk av at mange rederier ennå sliter med å klart se for seg hvordan disse nye, datadrevne verktøyene skal kunne gi faktiske resultater innenfor virksomheten sin. Det kan godt være at det kommer en ketchup-effekt hvor mange plutselig ser lyset, men jeg tror på ingen måte vi er der ennå, sier Mjelde.
Dårlig timing
Han trekker frem at shipping-næringen, innenfor stort sett alle segmenter, er inne i en økonomisk bølgedal.
– Hvis alle hadde en eventyrlig inntjening, hadde utviklingen nok godt raskere. Se for eksempel på lakse-næringen som, uten sammenligning for øvrig, kan “ta seg råd” til å utforske eksperimentelle områder, sier han og legger til:
– Det å bruke ressurser og tid på noe som kanskje ikke vil gi umiddelbar gevinst sitter nok særlig langt inne for rederiene, i den fasen man er inne i nå, sier han.
Tror endringene kommer
Denne uken omtalte Sysla blant annet resultatene som Odfjell har oppnådd etter å ha analysert havneanløp. Rolls Royce har også annonsert at de vil bruke norske fjorder som test-anlegg for selvgående skip.
Gabrielsen fra PwC tror endringene vil skje raskt fremover.
– Undersøkelsen viser at forsvinnende få tror shipping vil bestå som i dag fremover, sier han.
Podcast link
