Kategoriarkiv: forretningsmodell

Nå selger pumpegiganten oppetid

Pumpegiganten Framo er verdensledende innenfor næringer som har vært gjennom store endringer de siste årene. Kriseår og digitalisering har tvunget frem nye måter å jobbe på. I slutten av august inngikk selskapet en helt ny type kontrakt, som utfordrer deres tradisjonelle forretningsmodell. – Kan digitalisering bedre arbeidsmiljøet i oljesektoren? – På en måte selger vi oppetid. Vi har også spøkt med at vi på sikt kommer til å selge kjølevann, fordi de pumpene som er omfattet i denne kontrakten leverer kjølevann til plattformen, sier Morten Sivertsen, som jobber med kundestøtte innen olje og gass. Skal jobbe smartere Det er med Aker BP og IT-selskapet Cognite at Framo har inngått en såkalt smartkontrakt. Den innebærer at selskapet får tilgang til sanntidsdata fra eget utstyr på plattformer i Nordsjøen, og mottar betaling basert på ytelse. Fakta Forlenge Lukke Ytelsesbaserte forretningsmodeller Ytelsesbaserte forretningsmodeller oppmuntrer selskaper til å tenke gjennom den tradisjonelle tilnærmingen til hvordan de leverer produkter og tjenester til kunder. Dersom et produkt eller en tjeneste måles på ytelse eller leveranse, har både kjøper og selger større insentiv til å forbedre produktene. Hensikten med denne type forretningsmodell er å betale for det som blir levert, som for eksempel oppetid. Flymotorfabrikanten Rolls-Royce PLC regnes som ett av de første selskapene til å ta i bruk denne typen forretningsmodell. Rolls-Royce PLCs “Power by the Hour”-kontrakter med flyselskapene går ut på at flymotorfabrikanten får betalt for kontinuerlig oppetid, i stedet for salg av motorer og vedlikehold. Denne type kontrakter reduserer uforutsette kostnader ved vedlikehold. Utfordringen ved ytelsesbaserte forretningsmodeller er at det krever store mengder informasjon, og hvordan tjenestene skal prises. Kilde: The Strategy and Tactics of pricing, Nagle and Müller (2018)/Rolls-Royce   Hensikten med å samle inn data er å kunne predikere behovet for vedlikehold på pumpene, og møte krav til driftspålitelighet. – Data må være som oksygen i luften. Alltid tilgjengelig. Selskapet har definert noen parametere som de mener er viktig for å sikre oppetid, og bruker algoritmer og maskinlæring for å understøtte vedlikeholdsaktivitetene. – Hele tankegangen er at vi skal jobbe smartere, sier Sivertsen. Ytelsesbaserte forretningsmodeller oppfordrer selskaper til å tenke gjennom den tradisjonelle tilnærmingen til hvordan de leverer produkter og tjenester. Dersom et produkt eller en tjeneste måles på ytelse, har både kjøpe og selger større insentiver til å forbedre produktene. Flytter risiko til leverandørene Forretningsmodellen har blant annet blitt benyttet av flymotorfabrikanter, men er ny i oljeindustrien. Det man gjør ved å bruke ytelsesbaserte forretningsmodeller er å flytte risikoen til leverandørene i betydelig grad, og dermed øke forutsigbarheten for kunden, forteller Lasse Lien, som er professor i strategi ved Norges Handelshøyskolen. – Den som leverer har gjerne den fremste ekspertisen og påvirkningsmuligheten, og det kan derfor være mer effektiv og de bærer mye av risikoen. Samtidig vil leverandørene ha sterke insentiver til å levere det kontrakten tilsier, og man får en mer effektiv fordeling av risiko, sier han. Ifølge Lien er har digitalisering ført til at muligheten for å benytte nye forretningsmodeller er blitt større. – Rommet du kan innovere i er blitt enormt mye større. Samtidig er det både gulrot og pisk. Man har sett at oppsiden av nye forretningsmodeller kan være enormt stor, ved at de mest verdifulle bedriftene i verden er et resultat av nye forretningsmodeller. Samtidig har det ført til at store, etablerte foretak utkonkurreres fullstendig, sier han. Ivar Aasen-plattformen i Nordsjøen pumper mer enn bare olje. Herfra sendes også store mengder data tilbake til fastlandet. Foto: Aker BP. – Klarer ikke se konsekvensene Tradisjonelt sett gjøres utskiftninger og vedlikehold på utstyret til Framo hvert femte år, og medfører store kostnader for oljeselskapene. Med nøye overvåking av utstyret håper selskapet å kunne utsette vedlikeholdsintervallene, og unngå havari. Såkalte smartkontrakter er bare begynnelsen på de store endringene som ny teknologi fører med seg i oljebransjen, mener Sivertsen. På sikt ser selskapet for seg at kundene vil komme til å lease pumpene, og betale en årlig sum for den mengden kjølevann de trenger. – For store konsern er det nødvendig å eie alt utstyr, men de vil likevel ha behov for tjenesten. Leasing av utstyr vil også være nyttig for Framo, da vi kan bruke pumpene et annet sted etter at leieperioden er over, sier Sivertsen. Hvor styr betydning denne utvikling vil få for bransjen og selskapet, er de usikker på. – Vi klarer ikke helt å se konsekvensene av en sånn type ordning ennå. Vi driver fortsatt veldig tradisjonelt med forespørsel- og tilbudssekvens, og så selger vi service etterpå. Men vi føler oss ganske sikre på at dette vil endre seg, sier Sivertsen. Morten Sivertsen jobber med kundestøtte innen olje og gass i Framo. Foto: Framo Flere utfordringer Smartkontraktene har vekket stor oppsikt i bransjen, og Sivertsen forteller om stor interesse både internt i selskapet og fra andre aktører i bransjen. Men en helt ny kontrakt byr også på flere utfordringer. Fakta Forlenge Lukke Framo Bergensbasert industrikonsern som leverer pumper og service til offshore- og maritim næring, Etablert av Frank Mohn i 1938 Det meste av pumpeproduksjonen foregår på Fusa og Flatøy I April 2014 ble det kjent at det svenske konsernet Alfa Laval hadde kjøpt Frank Mohn AS for 13 milliarder kroner. Selskapet har om lag 1200 ansatte – Det har vært krevende å fastsette de kommersielle vilkårene. Nå bruker vi tid på å få det rette grunnlaget for å drifte en smartkontrakt, både rent praktisk og kommersielt. Oppetid er viktig for oljeselskapene, samtidig vil de ikke øke kostnadene sine utover det de er i dag. Vi opplever at det fremdeles er et veldig sterkt kostnadsfokus i bransjen, sier han. Framo er leverandør til om lag 350 olje- og gassinstallasjoner, og mottar så langt sanntidsdata fra Ivar Aasen, Alvheim og Skarv. På sikt håper selskapet å kunne bruke informasjonen til å kjenne igjen vedlikeholdsmønstre. Hvis en pumpe feiler på ett felt, håper de teknologien kan brukes til å kjenne ingen mønstre for å unngå at det samme skjer på et annet. – Deling av data er ikke vanskelig, men det er ikke så lett å gi den fra seg igjen. Når vi har kjørt den gjennom våre algoritmer og maskinlæring ønsker vi å beholde rettighetene. Hvem som skal eie dataen er også noe vi jobber med å avklare, sier Sivertsen. Få også med deg: Her sparer oljeselskapene millioner av kroner Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger – Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen 

Dette betyr det nye direktivet som bankene frykter

Sysla Podsnap Har du bare fem minutter? Prøv vårt nye podkast-konsept: Podsnap. En rett-på-sak podkast som gir deg akkurat det du trenger å vite. Ikke noe tull. Lytt i boksen under, i Acast eller i iTunes.  Under Sysla Live i begynnelsen av oktober gikk styreleder Jan Erik Kjerpeseth og resten av Finance Innovation høyt på banen, og delte ambisjonene om formell klyngestatus. Kort tid senere kom nyheten om at de er tildelt såkalt Arena-status av Innovasjon Norge. Finance Innovation-miljøet i Bergen blir dermed landest første formelle klyngeprosjekt med finansteknologi som satsingsområde. Helt sentralt i finansteknologiens inntog de kommende årene, står det nye EU-direktivet PSD2. I denne artikkelen forklarer vi hva direktivet går ut på. Fakta Forlenge Lukke PSD2  Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018. Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet. Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007. Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.     Podcast link Hva er det? PSD2 er Revised Service Payment Directive. To-tallet henviser på at dette er den reviderte, revised, utgaven. PSD2 er etterfølgeren til PSD, ser mer info om dette under “Hvorfor nå”, under. Direktivet regulerer betalingsformidlingen i det europeiske markedet, og ble i Norge vedtatt 16. november 2015 og trådte i kraft 13. januar 2018. Hva vil det bety? Meningene om dette er delte. I en omfattende rapport om PSD2 som Evry har laget, omtales direktivet som et som vil “endre bankvirksomheten slik vi kjenner den”. Det er rimelig bombastisk, men de skriver altså det i denne gjennomgangen. Kort forklart vil PSD2 gjøre bankenes infrastruktur enda mer tilgjengelig for selskaper som vil tilby betalingsrelaterte tjenester og produkter. Disse selskapene får tilgang til data de ikke før har hatt tilgang til. Da vi i Sysla arrangerte Sysla Live om finansteknologi i begynnelsen av oktober, diskuterte paneldeltakerne våre ulike måter PSD2 vil endre måten banksystemet vårt fungerer på. I paneldebatten snakket flere om et begrep som man ofte bruker i Silicon Valley, som bygger på hvordan mange av selskapene som lykkes der, endrer eksisterende bransjer: “Death by a thousand cuts”. Altså at endringene skjer gradvis. Henrik Lie-Nielsen, en av deltakerne under Sysla Live, brukte begrepet, og fortsatte med å si dette under Sysla Live: – Jeg tror man skal være varsom med å tro at PSD2 vil snu bankenes virksomhet opp-ned over natten. Det kommer til å bli mange drakamper om sikkerhetsstandarder, og om bankene skal få betalt for å gi opp dataene sine, eller ikke. Det vil bli en kamp mot tyngdekraften som vil vare en stund, men til slutt vinner tyngdekraften. Da tror jeg det vil dukke mange nye, flotte løsninger som ikke finnes i dag. Se hele Sysla Live om Fintech her: Betyr det noe for meg? Det kan i stor grad velge selv. For det at det vil oppstå mange nye tjenester laget av aktører som ikke finnes i dag, betyr jo ikke nødvendigvis at du må begynne å bruke disse. Men potensielt kan det bety store endringer i hvordan du forholder deg til banken din. Kanskje noen av de finansielle operasjonene du i dag ikke kan se for deg å gjøre uten banken din, i fremtiden vil være unødig å blande banken inn i. Mange peker også på at to nye type aktører vil oppstå i kjølvannet av dette direktivet. For å holde tråden med de forvirrende firetegns-forkortelsene, kalles disse PISP og AISP. PISP står for “Payment Initiation Service Provider”. Dette er en beskrivelse av en aktør, altså for eksempel et selskap, som kan gjennomføre en betaling fra din bankkonto, uten at selskapet har en avtale med banken. Du kan altså gi en tredjepart muligheten til å betale en regning for deg, uten at tredjeparten har noen som helst avtale med banken din. Det kan for eksempel tenkes at du om kort tid får tilsendt en mail med en faktura, hvor en “PISP” har laget tjenesten for fakturaen. Det kan eksempelvis da bli slik at du bare trykker “betal” inne i tredjepartsløsningen, så betales regningen. Du trenger ikke lenger å gå veien innom nettbanken din. AISP, derimot, står for “Account Information Service Provider”. En AISP er en aktør som du som kunde kan gi full tilgang til all din kontoinformasjon, hvis du vil. AISP-en har ingen avtale med banken din, men gjennom at du godkjenner det, kan den få tilgang til all din kontoinformasjon, uavhengig av hvor mange banker du har. Denne informasjonen kan man se for seg at AISP-selskapet kan bruke til mye forskjellig. Er du en relativt bemidlet person, og i dag har midlene dine plassert i flere forskjellige banker, kan en slik aktør for eksempel tenkes å tilby deg en løsning som samler alle dine midler i en enkelt tjeneste. Dette gir naturlig nok oversikt, som du trolig ikke kan få andre steder i dag. Et annet eksempel kan være at man gjennom avanserte analyser av ditt forbruk, basert på teknologiske løsninger, kan foreslå endringer i måten du disponerer midlene dine på, som du i tur kan spare penger på. Hvorfor nå? Hovedsaklig fordi direktivet er klart nå. Arbeidet med PSD2 startet allerede i 2013. Direktivet utvider rammene for det eksisterende PSD (Service Payment Directive), som ble implementert i Norge 2009. Formålet med det opprinnelige PSD var å legge til rette for et felles system for betalingstjenester i det europeiske markedet. Gjennom PSD2 skal altså dette styrkes ytterligere. Alt dette handler egentlig om styrkingen av EUs indre marked, som er mye av det EU som sådan er tuftet på. Hva er haken? Det kan virke som de største utfordringene ved direktivet handler om de konsekvensene dette vil føre til for de eksisterende bankinstitusjonene. Kort forklart vil de trolig få en helt ny verden av konkurrenter på tjenester som frem til nå de i stor grad har hatt monopol på å kunne tilby. Dette kan umiddelbart høres ut som noe som er positivt for deg og meg, som bankkunde. Samtidig har mange pekt på de potensielle sikkerhets- og personvernutfordringene direktivet kanskje vil føre til. Bankene, som i dag er de eneste som i dag har tilgang på mye av den informasjonen som PSD2 vil at flere skal kunne tilgang til, må forholde seg til en rekke strenge regulatoriske krav som skal ivareta dine data. Noen mener at det kan tenkes at dette vil settes under press, når et hav av nye aktører kan få tilgang til den samme, til dels sensitive informasjonen om deg. Så er det selvsagt slik at du alltid selv må godkjenne bruken av dine data, men vi vet alle hvor lett det kan være å la være å lese personvernerklæringen som følger med nye teknologiske tjenester, spesielt hvis tjenesten i utgangspunktet er god og gjør en del av livet ditt enklere. Det kan tenkes at det vil dukke opp en del nye sikkerhets- og svindelutfordringer i kjølvannet av dirketivet, og flere ledende eksperter har tatt til orde for at det vil bety at tradisjonelle banker kommer til å måtte prioritere sikkerhetsproblematikk enda sterkere enn før, i tiden fremover. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET