Sysla Podsnap
Har du bare fem minutter? Prøv vårt nye podkast-konsept: Podsnap.
En rett-på-sak podkast som gir deg akkurat det du trenger å vite. Ikke noe tull.
Lytt i boksen under, i Acast eller i iTunes.
Under Sysla Live i begynnelsen av oktober gikk styreleder Jan Erik Kjerpeseth og resten av Finance Innovation høyt på banen, og delte ambisjonene om formell klyngestatus. Kort tid senere kom nyheten om at de er tildelt såkalt Arena-status av Innovasjon Norge.
Finance Innovation-miljøet i Bergen blir dermed landest første formelle klyngeprosjekt med finansteknologi som satsingsområde. Helt sentralt i finansteknologiens inntog de kommende årene, står det nye EU-direktivet PSD2. I denne artikkelen forklarer vi hva direktivet går ut på.
Fakta
Forlenge
Lukke
PSD2
Revised Service Payment Directive. Eu-direktiv som trer i kraft i Norge i løpet av 2018.
Regulerer betalingstjenester i det Europeiske markedet.
Erstattet PSD, som har eksistert siden 2007.
Kjernen av direktivet er at det åpnes for at bankkunder kan benytte andre aktører enn de tradisjonelle bankene for å utføre finansielle operasjoner.
Podcast link
Hva er det?
PSD2 er Revised Service Payment Directive. To-tallet henviser på at dette er den reviderte, revised, utgaven. PSD2 er etterfølgeren til PSD, ser mer info om dette under “Hvorfor nå”, under. Direktivet regulerer betalingsformidlingen i det europeiske markedet, og ble i Norge vedtatt 16. november 2015 og trådte i kraft 13. januar 2018.
Hva vil det bety?
Meningene om dette er delte. I en omfattende rapport om PSD2 som Evry har laget, omtales direktivet som et som vil “endre bankvirksomheten slik vi kjenner den”. Det er rimelig bombastisk, men de skriver altså det i denne gjennomgangen. Kort forklart vil PSD2 gjøre bankenes infrastruktur enda mer tilgjengelig for selskaper som vil tilby betalingsrelaterte tjenester og produkter. Disse selskapene får tilgang til data de ikke før har hatt tilgang til.
Da vi i Sysla arrangerte Sysla Live om finansteknologi i begynnelsen av oktober, diskuterte paneldeltakerne våre ulike måter PSD2 vil endre måten banksystemet vårt fungerer på.
I paneldebatten snakket flere om et begrep som man ofte bruker i Silicon Valley, som bygger på hvordan mange av selskapene som lykkes der, endrer eksisterende bransjer: “Death by a thousand cuts”. Altså at endringene skjer gradvis. Henrik Lie-Nielsen, en av deltakerne under Sysla Live, brukte begrepet, og fortsatte med å si dette under Sysla Live:
– Jeg tror man skal være varsom med å tro at PSD2 vil snu bankenes virksomhet opp-ned over natten. Det kommer til å bli mange drakamper om sikkerhetsstandarder, og om bankene skal få betalt for å gi opp dataene sine, eller ikke. Det vil bli en kamp mot tyngdekraften som vil vare en stund, men til slutt vinner tyngdekraften. Da tror jeg det vil dukke mange nye, flotte løsninger som ikke finnes i dag.
Se hele Sysla Live om Fintech her:
Betyr det noe for meg?
Det kan i stor grad velge selv. For det at det vil oppstå mange nye tjenester laget av aktører som ikke finnes i dag, betyr jo ikke nødvendigvis at du må begynne å bruke disse. Men potensielt kan det bety store endringer i hvordan du forholder deg til banken din.
Kanskje noen av de finansielle operasjonene du i dag ikke kan se for deg å gjøre uten banken din, i fremtiden vil være unødig å blande banken inn i.
Mange peker også på at to nye type aktører vil oppstå i kjølvannet av dette direktivet. For å holde tråden med de forvirrende firetegns-forkortelsene, kalles disse PISP og AISP.
PISP står for “Payment Initiation Service Provider”. Dette er en beskrivelse av en aktør, altså for eksempel et selskap, som kan gjennomføre en betaling fra din bankkonto, uten at selskapet har en avtale med banken.
Du kan altså gi en tredjepart muligheten til å betale en regning for deg, uten at tredjeparten har noen som helst avtale med banken din. Det kan for eksempel tenkes at du om kort tid får tilsendt en mail med en faktura, hvor en “PISP” har laget tjenesten for fakturaen.
Det kan eksempelvis da bli slik at du bare trykker “betal” inne i tredjepartsløsningen, så betales regningen. Du trenger ikke lenger å gå veien innom nettbanken din.
AISP, derimot, står for “Account Information Service Provider”. En AISP er en aktør som du som kunde kan gi full tilgang til all din kontoinformasjon, hvis du vil. AISP-en har ingen avtale med banken din, men gjennom at du godkjenner det, kan den få tilgang til all din kontoinformasjon, uavhengig av hvor mange banker du har.
Denne informasjonen kan man se for seg at AISP-selskapet kan bruke til mye forskjellig. Er du en relativt bemidlet person, og i dag har midlene dine plassert i flere forskjellige banker, kan en slik aktør for eksempel tenkes å tilby deg en løsning som samler alle dine midler i en enkelt tjeneste. Dette gir naturlig nok oversikt, som du trolig ikke kan få andre steder i dag.
Et annet eksempel kan være at man gjennom avanserte analyser av ditt forbruk, basert på teknologiske løsninger, kan foreslå endringer i måten du disponerer midlene dine på, som du i tur kan spare penger på.
Hvorfor nå?
Hovedsaklig fordi direktivet er klart nå. Arbeidet med PSD2 startet allerede i 2013. Direktivet utvider rammene for det eksisterende PSD (Service Payment Directive), som ble implementert i Norge 2009.
Formålet med det opprinnelige PSD var å legge til rette for et felles system for betalingstjenester i det europeiske markedet. Gjennom PSD2 skal altså dette styrkes ytterligere. Alt dette handler egentlig om styrkingen av EUs indre marked, som er mye av det EU som sådan er tuftet på.
Hva er haken?
Det kan virke som de største utfordringene ved direktivet handler om de konsekvensene dette vil føre til for de eksisterende bankinstitusjonene. Kort forklart vil de trolig få en helt ny verden av konkurrenter på tjenester som frem til nå de i stor grad har hatt monopol på å kunne tilby.
Dette kan umiddelbart høres ut som noe som er positivt for deg og meg, som bankkunde.
Samtidig har mange pekt på de potensielle sikkerhets- og personvernutfordringene direktivet kanskje vil føre til. Bankene, som i dag er de eneste som i dag har tilgang på mye av den informasjonen som PSD2 vil at flere skal kunne tilgang til, må forholde seg til en rekke strenge regulatoriske krav som skal ivareta dine data.
Noen mener at det kan tenkes at dette vil settes under press, når et hav av nye aktører kan få tilgang til den samme, til dels sensitive informasjonen om deg. Så er det selvsagt slik at du alltid selv må godkjenne bruken av dine data, men vi vet alle hvor lett det kan være å la være å lese personvernerklæringen som følger med nye teknologiske tjenester, spesielt hvis tjenesten i utgangspunktet er god og gjør en del av livet ditt enklere.
Det kan tenkes at det vil dukke opp en del nye sikkerhets- og svindelutfordringer i kjølvannet av dirketivet, og flere ledende eksperter har tatt til orde for at det vil bety at tradisjonelle banker kommer til å måtte prioritere sikkerhetsproblematikk enda sterkere enn før, i tiden fremover.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Som grafen under viser, er interessen knyttet til digitalisering i kraftig vekst.
De siste månedene har Sysla Teknologi satt søkelyset på en tydelig tendens i norsk næringsliv: fremveksten av digitalsjefer i norske virksomheter.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ZPWXO"]={},window.datawrapper["ZPWXO"].embedDeltas={"100":343,"200":293,"300":268,"400":268,"500":243,"600":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["ZPWXO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ZPWXO"),window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.style.height=window.datawrapper["ZPWXO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ZPWXO"==b)window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
De sitter ofte i konsernledelsen, de skal være et bindeledd mellom forretning og IT-avdelingen. De skal fornye, innovere, inspirere og helst sørge for at virksomheten tjener mer penger på nye måter.
De har med andre ord ingen enkle jobber, landets nye digitalsjefer. I en rekke podkaster har vi snakket med noen av dem som har dette ansvaret i norske bedrifter. I denne artikkelen får du et gjensyn med de vi har snakket med i serien “De nye digitalsjefene”.
#1 – Ren strategi eller bare jåleri?
To av landets mest fremste akademikere med ekspertise på digitalsjefer, er Jon Iden (NHH) og Jannicke Rasmussen (BI). I første episode av serien gikk vi bak utviklingen, for å finne ut hva som fører til at stadig flere selskaper ansetter digitalsjefer.
Podcast link
#2 – Henter digitalsjef etter mareritt-resultat
2016 ble langt fra noe jubelår for det tradisjonsrike familiekonsernet med base i Bergen, GC Rieber. Minus 811 millioner var fasiten etter 2016. Et av konsernsjef Paul-Christian Riebers grep, var å ansette en ny digitalsjef.
– Jeg ser med glede frem til å få en utfordrer inn i konsernledelsen. En som kan tørre å stille de litt vanskelige spørsmålene. Vi skal ha inn en provokatør som kan utfordre de etablerte sannhetene i selskapet, sa Rieber til oss den gang.
I skrivende stund har GC Rieber ansatt noen i denne stillingen, men hvem det blir vil selskapet først offentliggjøre i løpet av februar.
Podcast link
#3 – Vi må tørre å ta sjanser
Telenor nøyer seg ikke lenger med å tilby dekning og mobilsignaler, kunne vi melde i september. Nå vil telegiganten også satse på tjenester. I tredje episode av “De nye digitalsjefene” intervjuet vi Telenors digitalsjef på Skype fra Singapore. Jon Gravråk kunne blant annet fortelle at han gremmes når noen bruker begrepet “digital native”.
Podcast link
#4 – Når skipene blir smartere
TTS Group har i en årrekke levert kraner som blant annet brukes i maritim sektor. Når “alle” nå snakker om ubemannede skip, er det digitalsjef Mark Bakelaars jobb å sørge for at deres kraner ikke faller etter i utviklingen. Han mener en av digitalsjefenes viktigste oppgaver er å tørre å feile.
Podcast link
#5 – Da Elon twitret til Kongsberg
Visste du at Elon Musk tok til Twitter da amerikansk presse døpte Kongsberg Gruppens prosjekt “Yara Birkeland” for “Havets Tesla”? Historien, som selskapets digitaldirektør Hege Skryseth fortalte i dette intervjuet, er grunn nok alene til å lytte til episoden. I tillegg røpte Skryseth, som trolig er landets mest profilerte digitaldirektør, sine aller beste digitaliseringsråd.
Podcast link
#6 – Verdifullt søppel
At digitalisering tar mange former, er prosjekter som renovasjonsselskapet BIR nå jobber for å kommersialisere et godt eksempel på. Digitalsjef Andre Tangen tror at teknologi om få år vil gjøre det mulig for deg som forbruker å tjene penger på riktig sortert avfall. Hør hans tanker om mulighetene teknologi åpner for i sjette episode.
Podcast link
Sysla Live: “De nye digitalsjefene”
Som en bonus tar vi også med denne videoen fra vårt Sysla Live-arrangement under Atea Community i oktober. Da tok vi podkastserien vår til scenen. Der fikk med oss Jon Iden fra NHH, Inge André Sandvik fra Wilhelmsen og Trine Melsether fra Advokatfirmaet Thommessen.
Da Rune Wilhelmsen begynte i Telenor i 1997, var selskapet mest opptatt av å levere best mulig dekning, flest mulig steder. Nå, 20 år senere har regionsjefen for Vestlandet fått ansvar for å lede telegiganten inn i oppdrettsnæringen.
– Hva har skjedd?
– I mange deler av samfunnet er dekning i dag en selvfølge. Over tid, og spesielt i de siste årene, har det skjedd en dreining mot datainnsamling, analyse og nye tjenester. Vi må være i forkant for å holde oss relevante, sier Wilhelmsen.
Dingser til rørleggeren
For som Telenors digitaliseringssjef uttalte til Sysla i september, er det ikke lenger nok å levere god dekning. Telegiganten med røtter tilbake til 1855, brer i disse dager om seg i stadig nye næringer.
Rune Wilhelmsen er blant gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Et eksempel: I disse dager har vi lansert en rekke tjenester hvor vi retter oss inn mot håndverkere. Timeføring, dokumentasjon, registrering av arbeid og fakturering blir av mange i dag gjort med penn og papir. Vi tilbyr løsninger hvor dette kan gjøres digitalt, for eksempel fra mobilen, forteller regionsjef Wilhelmsen.
Trinnvis forretningsplan
Handel, helse og kommuner er noen av områdene Telenor allerede har begynt å spise av. Nå står en storstilt satsing på oppdrettsnæringen for tur.
– Som sagt ser mange på dekning som en selvfølge, men i oppdrettsnæringen er det ikke dét. Vårt første pilotprosjekt handler om å utnytte dagens infrastruktur smartere for å tilby bredbånd fra merdene til utvalgte oppdrettere i Finnmark, Midt-Norge og Rogaland, sier han.
Planen videre er tredelt. Etter at infrastrukturen er på plass, er målet å tilby tjenester gjennom hele “data-kretsløpet”.
Tett dialog med gigantene
– Vi ser på sikt for oss å kunne levere tjenester knyttet til sikkerhet, applikasjoner og datasinnsamling og i siste ledd analyse av disse dataene, sier han.
Wilhelmsen, som holder til i oppdrettsbyen Bergen, tror mulighetene innenfor næringen er enorme.
– Vi har hatt tett dialog med flere av de store selskapene i en årrekke, og tror vi har en god forståelse av hvilke tjenester de vil behøve fremover.
Tror AI-kompetansen må opp
Tidligere i år ble det kjent at Telenor spytter om lag 50 millioner kroner inn i en AI-lab (kunstig intelligens) som blir ledet av blant andre NTNU og SINTEF. Wilhelmsen mener at dette er et viktig satsingsområde for Norge.
Rune Wilhelmsen i Telenor. Foto: Chris Ronald Hermansen
– En bakenforliggende årsak til at vi satser på for eksempel oppdrett, er at vi oppriktig mener at Norge må få bedre kompetanse på analyse av store data. Vi tror dette bare blir viktigere og viktigere fremover, sier han.
IBM rappet storkunde
I vår valgte sjømatklyngen NCE Seafood Innovation Cluster IBM som hovedpartner i deres stordata-prosjekt Aqua Cloud. Wilhelmsen frykter ikke at en internasjonal gigant som IBM skal gjøre det vanskeligere for Telenor å bli store på analysetjenester.
– Jeg synes det er bra at internasjonale giganter som IBM vier norsk næringsliv oppmerksomhet, og jeg er helt sikker på at det er rom for flere aktører i denne nye næringen. Det er mange utfordringer som skal løses, og vi tror uansett at det er essensielt at analysekompetansen på dette også bygges opp i Norge, sier han.
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
Dette intervjuet er en del av vår podkast-serie “De nye digitalsjefene”.
Hør hele episoden i avspilleren under!
Hva opptar deg mest i jobben din akkurat nå?
– Det er å virkelig sette fart på mange av de gode initiativene vi har. Vi jobber med en rekke utviklingsprosjekter som vi ønsker å lage produkter av og ta ut i markedet i større skala.
Hvordan blir du målt i din innsats som CDO, helt konkret?
– Jeg blir målt i form av økonomisk utvikling og vår evne til å ta posisjoner som er bærekraftig for fremtiden. Med bærekraftig i denne sammenhengen mener jeg både økonomisk og miljømessig bærekraft.
Hva er det beste leder-rådet noen har gitt deg?
– At man må tørre å ansette folk som er flinkere enn deg på. Det er viktig å tørre og ha flate strukturer og god takhøyde, sånn at du utløser potensialet i medarbeidere du har rundt deg.
Fakta
Forlenge
Lukke
CV-en min
Navn: Hege Skryseth
Alder: 50 år
Stilling: Adm. Dir. i Kongsberg Digital
Bosted: Asker
Sivilstatus: Samboer, to gutter på 19 og 21 år
Etterlever du det rådet?
– Håper det!
Hva er ditt beste råd til bedrifter som driver digitaliseringsarbeid nå?
– Jeg tror det ene er å løfte blikket for å følge med på hva som skjer i andre bransjer. Det er veldig lett å gå inn i slikt arbeid ved å fokusere for mye på effektivisering og kostnadsbesparelser, men det handler vel så mye om å finne nye forretningsmodeller. Man må se på hvordan nye aktører kommer inn på ditt forretningsområde, og forsøke å forstå konsekensene. Et par eksempler på dette: Når Maersk, med den posisjonen de har, sier at deres sterkeste konkurrenter fremover er aktører som Ali Baba og Amazon, som er netthandelbedrifter, så sier de noe. Disse aktørene begynner å sette premisser for varehandel og shipping. Et annet eksempel er hvordan Wilhelmsen sier at de ikke er et tradisjonelt shippingselskap, men et logistikkselskap. Det skjer en transformasjon som er viktig å forstå, og det er viktig å plassere ditt selskap i den transformasjonen. Man må finne ut hvilken posisjon man søker å ta.
Podcast link
Hvor mange konferanser har du vært på i år?
Vet ikke. Jeg er ikke ikke som deltaker på så mange konferanser, men jeg innom en god del som foredragsholder. For meg blir det nærmest som en form for møtevirksomhet. Jeg kommer, holder foredrag og går. På veien møter jeg mange interessante mennesker.
Har du en digitaliserings-floskel du liker?
– Det må kanskje være den enorme hypen som har vært rundt begrepet “big data”. Det har jo antatt noen proposjoner og blitt vurdert til å skulle generere et enormt antall nye jobber. Foreløpig har vi nok ikke sett dette materialisere seg i særlig grad.
Er det sant at kultur spiser strategi til frokost?
Ja. Det er for øvrig også sant at eksekvering spiser strategi til frokost. Med en så hurtig endringstakt som vi nå har, så må man ikke gå seg bort i strategier. Jeg ser nye områder hver eneste måned som er viktig for oss å vurdere, og da vil en overordnet strategiplan veldig fort bli utdatert.
Hva er din hobby?
Jeg vil si at i løpet av det siste året har jeg hatt flere interesser enn hobbyer, og det handler om i hvilken grad jeg har kunnet følge opp interessene mine. Men generelt er jeg glad i å stå på ski og prøver å trene jevnt og trutt. Ellers bruker jeg mye tid på familie, min mann og mine etter hvert ganske store barn.
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
– Hva opptar deg mest i jobben din akkurat nå?
– Å gjøre produktene våre smartere. For eksempel innenfor det marine, ser vi at stadig flere utforsker muligheter innenfor autonome skip. Hvis et skip uten mannskap kommer til kai, må våre kraner være tilpasset en slik situasjon. Våre folk må vite hva som skal gjøres når den tid kommer. Og mye tyder på at den tiden kommer ganske snart. Vi må være forberedt.
– Hvordan blir du målt i din innsats som CDO, helt konkret?
– Akkurat nå er nesten alt jeg foretar meg prosjektbasert, og da blir jeg målt veldig direkte i form av hvordan prosjektet gir resultater. Noen aspekter av jobben min er mer langsiktig, og da skjer målingen mer kontinuerlig. Til syvende og sist handler det mest om hva det jeg driver med fører til på bunnlinjen.
– Hva er det beste leder-rådet noen har gitt deg?
– Det må være at 70 prosent er bedre enn ingenting. Det gjelder i alle deler av virksomheten, men kanskje spesielt innenfor digitalisering, i den fasen vi er i nå. Jeg mener at man ikke må være redd for å ikke oppnå perfekte resultater på første forsøk. Man må tørre å utforske ulike områder, og heller se hva man kan lære av prosessen.
– Følger du det rådet/lever du etter det?
– Ja, som jeg var inne på er dette særlig relevant for digitalisering, som jeg naturlig nok er ganske opptatt av for tiden.
– Hva er ditt beste råd til bedrifter som driver digitaliseringsarbeid nå?
– Det er ikke det mest konkrete rådet, men jeg tror det er ekstremt viktig å holde seg oppdatert om hva som skjer i næringslivet. Søk kunnskap, følg med, gå på konferanser. Det er utfordrende å stake ut en retning for egen bedrift, men ved å dele og motta kunnskap fra andre kan man ha bedre forutsetninger for å vite hva som funker i sin virksomhet.
Hør hvordan Bakelaar har tenkt å digitalisere TTS Group i denne ukens episode av “De nye digitalsjefene”:
Podcast link
– Hvor mange konferanser har du vært på i år?
– Fem konferanser, og en rekke webinars. Det blir nok flere før året er omme.
– Digitalisering er et bredt ord, og det finnes mange buzz-ord i denne sfæren. Har du en digitaliserings-floskel du liker?
Fakta
Forlenge
Lukke
CV-en min
Navn: Mark Bakelaar
Alder: 44
Stilling: Chief Digital Officer (CDO) i TTS Group
Bor: Fana i Bergen
– Ja! Jeg synes veldig, veldig mange bruker ordet disrupsjon på en feil måte. Ordet blir ofte brukt for å illustrere at noen bruker teknologiske hjelpemidler for å endre måten man jobber på. Veldig ofte er det bare snakk om å bruke eksisterende teknologi på en helt ordinær måte. Det er ikke disrupsjon.
– Er det sant at kultur spiser strategi til frokost?
– Absolutt. Dette har jeg merket veldig i min jobb, spesielt gjennom hvordan jeg har sett en tydelig endring i vårt selskap. Før var digitalisering noe man nesten fryktet litt, nå virker det som hele tankegangen har modnet veldig hos mange. Jeg tror noe av grunnen er at mediene er teppelagt av saker som handler om dette, alle skjønner at det skjer uansett. Det gjør noe med folks innstilling til endringene.
– Hva er din hobby?
Jeg er veldig glad i å sykle, og bruker spesielt helgene til å komme meg ut på setet. Sykkel VM i Bergen blir en stor glede å følge, det gleder jeg meg veldig til.
Få med deg resten av episodene i serien her:
Podcast link
Podcast link
Podcast link
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
I grafikken under ser du hvor mange artikler per år, på nett og papir, ordet “digitalisering” er brukt i norsk presse.
Utviklingen sier utvilsomt noe. Allerede nå har ordet blitt brukt mer enn tre hundre ganger mer enn i hele fjor.
Statistikken sier imidlertid ikke noe om hvor mange ganger ordet “digitalisering” fylles med faktisk innhold. Det skal vi prøve å gjøre i den nye podcast-serien som starter i dag.
Hva er en digital sjef?
I serien “De nye digitalsjefene” blir du kjent med de som er ansvarlig for den digitale utviklingen i sine selskaper. De har en rolle som blir stadig mer vanlig, både globalt, men også her til lands.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["CMezD"]={},window.datawrapper["CMezD"].embedDeltas={"100":387,"200":320,"300":295,"400":295,"500":270,"600":270,"700":270,"800":270,"900":270,"1000":270},window.datawrapper["CMezD"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-CMezD"),window.datawrapper["CMezD"].iframe.style.height=window.datawrapper["CMezD"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["CMezD"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("CMezD"==b)window.datawrapper["CMezD"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– På verdensbasis har antallet eksplodert de siste årene. Årsaken er helt klart en enorm fremvekst av digitale måter å gjøre forretninger på, sier Janicke Rasmussen, dean for masterutdanningen ved BI.
Dean for Masterutdanningen ved BI, Janicke Rasmussen. Foto: Presse/BI
I denne første episoden prøver vi å plassere skapet. Hva er en digital sjef, og hvilke oppgaver har vedkommende? For å svare på dette, har vi intervjuet Rasmussen og NHH-professor Jon Iden.
Hvorfor stadig flere?
– I Norge startet det for alvor i 2013, men mange ansetter folk i denne type stillinger i disse dager. Det er er ferskvare, sier NHH-professor Jon Iden.
Podcast link
Sammen med kolleger på Norges Handelshøyskole, arbeider han i disse dager med et forskningsprosjekt hvor de blant annet dybdeintervjuer digitale ledere i norsk næringsliv. Arbeidet er ikke ferdig, men noen funn har forskerne allerede gjort.
Professor ved avdeling for strategi og ledelse ved NHH, Jon Iden. Foto: Presse/NHH
– Det er helt åpenbart for oss allerede at dette er noe som mange norske selskaper er særdeles opptatt av, og det investeres mye penger i digitaliseringsarbeidet, forteller han.
Hvor mange er de?
Ingen vet nøyaktig hvor mange norske digitaliseringssjefer som finnes per i dag. Et LinkedIn-søk på en av de vanligste stillingstitlene, CDO (Chief Digital Officer), gir i skrivende stund 127 norske treff.
Ifølge Iden har de så langt identifisert nærmere 50 personer i rollen, men ting tyder på at det faktiske antallet ligger omtrent dobbelt så høyt.
Strategi eller jåleri?
– Jeg har inntrykk av at mange som innehar denne stillingen er en slags fanebærer for sine selskaper. At en viktig del av jobben deres er å vise utad at deres selskaper er med på notene. Er det et riktig inntrykk?
– Jeg tror helt klart mange ser det slik, ja. Det er nok ikke det viktigste, men det er helt tydelig at mange av disse digitaliseringssjefene er aktive foredragsholdere, for eksempel. Det er åpenbart viktig for selskapene at noen utad kan vise at vi er moderne, vi er engasjerte, vi er på, sier Iden.
– Vil ikke gå over
Iden er blant dem som i tror at selve digitaliseringen vil fortsette å påvirke næringslivet, i lang tid fremover.
– Noen snakker om dette er en hype, noe som går over. Jeg mener ikke det. Jeg er helt sikker på vi bare kommer til å se mer teknologi i norske virksomheter fremover.
Meld deg på vårt nye ukentlige nyhetsbrev, hvor vi oppsummerer de viktigste teknologinyhetene for deg.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Mer enn 70 personer deltok denne uken på Teknologidagen til INTEK. Teknologidagen ble arrangert i samarbeid med Kuka, Phenix og IBM.
Mange prater om det vi jobber med
– Vi lever i en tid der alle prater om digitalisering, robotisering, automatisering og industri 4.0, forteller Eirik Juritzen i Intek. Vi står midt i en revolusjon, og det er utrolig spennende å kunne gå på jobb hver dag og vite at det er nettopp dette vi jobber med her i INTEK.
På Teknologidagen deltok både personer fra lokalområdet, men det var også flere tilreisende. Felles for alle var interessen for industri 4.0.
Vi har roboter som kolleger
– Veldig mange prater om roboter, men hos oss er robotene gode kolleger, forteller Anita Hager, CEO i Intek. Derfor var det veldig kjekt at vi blant annet kunne vise frem en MIR robot som fraktet kaffe til deltakerne på Teknologidagen.
– Vi jobbet med å lage en helautomatisk kaffeservitør som vi ønsket å vise frem. Dette er et system som kan motta bestilling, hente kaffe, og transportere den tilbake til der den ble bestilt fra, helt automatisk! Dette får vi til med en såkalt «AGV», eller «Automated guided vehicle» av typen MiR og en samhandlende robot produsert av Kuka. Dette enkle men samtidig kompliserte systemet demonstrer flere kule fremtidsrettede konsepter, som objektorientert robotprogrammering, autonomitet, robusthet, og ikke minst løsninger som kan opereres trygt i nærheten av mennesker.
Vi er klar over at dette er veldig nerdete, men det viser hvor mye roboter faktisk kan gjøre.
Henter oppdrag tilbake til Norge
I industrien har tilsvarende robotteknologi blant annet bidratt til at Raufoss Technology har ta opp konkurransen med produksjon i Asiatiske land.
– Ja, ved hjelp av robotteknologi har Raufoss Technology nå hentet produksjon tilbake fra Kina til Raufoss. De produserer bildeler for blant annet Volvo. Her er vi veldig stolte over å kunne være en medspiller, sier Anita.
Synger om disrupsjon
Alle prater om disrupsjon, men Anita Hager strekker seg enda lenger. I anledning Teknologidagen har hun laget en sang om Disrupsjon.
– Ja, den handler om hvor viktig det er å ta noen valg nå og ikke bli sittende på gjerdet. Å være stor og markedsleder er ikke lenger det viktigste, det handler om å være rask og bruke teknologien vi har på nye måter , sier hun før hun må avslutte praten for å rekke en medarbeidersamtale med en av de nye robotene i bedriften.
Sangteksten til sangen Disruption
The world we live in is changing at lightning speed
There are more opportunities than ever to live how you please
But you need to get your act together, to be the best
If you want to stay on top, you have no time to rest
The high speed train to the future leaves now
If you don’t get on you will be lost in time
You have the choice of getting on board
And If you do you’ll be a part of the new world
Take charge and take a brave leap
There are bold choices to be made
And new opportunities to seize
Disrupt yourself or be disrupted by a friend
Being the big leader is no longer the winning criteria
There are new kids in town and they are stronger, they want a piece of ya
and they do things in ways you can’t imagine and faster than light
they will have you running out of breath and fearing for your lift
You need to both execute and innovate
In order to go from surviving to thriving
If you want to avoid disruption
Head full speed ahead to keep pace with a changing world and
Take charge and take a brave leap
There are bold choices to be made
And new opportunities to seize
Disrupt yourself or be disrupted by a friend
