– Som klima- og miljøminister har jeg sørget for at Enova har rammeverket og er rigget til å ha penger nok til å ta en faglig vurdert beslutning om støtte til utbygging av Tampen Hywind. I regjering har vi sørget for at Enova-potten er økt fra 1,8 til 3,2 milliarder kroner i året. Enova er sterkt nok og har store nok økonomiske ressurser til det økonomiske løftet i denne forbindelse, sier Elvestuen til Stavanger Aftenblad.
Da Elvestuen nylig besøkte Stavanger, la han ikke skjul på at han selv er stor tilhenger av Equinors vindkraftprosjekt i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen. Han mener en av de viktigste tingene Norge kan bidra med internasjonalt innenfor havvind er teknologiutvikling.
Kan gi fart i omstilling
– Equinor ber Enova om 2,5 milliarder kroner i støtte, hvordan er det mulig når den årlige tildelingen til Enova ligger på 3,2 milliarder kroner?
– Selv et så stort prosjekt med stort støttebehov er det mulig å gjennomføre med de rammene og virkemidlene som Enova har. Enova har bygget opp en reserve til å kunne løfte store enkeltprosjekt, uten at de skal gå utover støtte til andre prosjekt. De økonomiske forutsetningene er til stede dersom Enova lander på at det er et riktig prosjekt å støtte, sier Elvestuen og viser til at Hydro Karmøy i sin tid fikk betydelig Enova-støtte for mer effektiv og klimavennlig aluminiumsproduksjon
– Invitasjon til oljeindustrien
Elvestuens Venstre-kollega i Stavanger, Jan Erik Søndeland, mener dette er gledelige nyheter.
– Vi må bli mindre oljeavhengige. Dette er også en invitasjon til den norske oljeindustrien om å satse mer på fornybar teknologi og havvind. Den muligheten bør de benytte seg av, sier Søndeland.
Han mener næringslivet i Stavanger-regionen og resten av Vestlandet kan spille en avgjørende rolle i å bygge opp Norge som en internasjonal stormakt på fornybar energi.
Les også:
Havvind-nestor: – Satser vi ikke nå, går toget
Olje-og energiministeren: – Ikke marked for havvind i Norge
– Vi har et hav av bedrifter med sterk maritim- og offshorekompetanse her hjemme i petroleumsnæringen. Bygger vi videre på dette nå, kan vi bli verdensledende på havvind og hele økosystemet rundt. Da skaper vi nye grønne arbeidsplasser lokalt og kan bidra til å kutte utslipp over hele verden, sier Søndeland.
Havnasjonen Norge har egentlig alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute i dette markedet? Det er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
– Ikke økonomisk lønnsomt?
Equinor planlegger å sette opp 11 flytende havvindmøller på 8MW i Tampen-området mellom oljefeltene Gullfaks og Snorre.
Hywind Tampen
Prosjektet er per i dag ikke økonomisk lønnsomt, ifølge Equinor. Oljeselskapet har derfor søkt den statlige støtteordningen for omlegging av energibruk og energiproduksjon, Enova, om støtte. De totale investeringene ligger an til å bli rundt 5 milliarder kroner.
Enova kan dekke opp til 50 prosent av investeringskostnadene, altså rundt 2,5 milliarder kroner. Fra før er prosjektet tildelt støtte på 566 millioner kroner fra industriens NOx-fond.
Selskapet har overfor Aftenbladet tidligere vært tydelige på at mulighetene innenfor havvind er store, men at det er behov for teknologiutvikling for at dette markedet skal kunne realiseres.
I så måte er Tampen Hywind også et teknologiutviklingsprosjekt for Equinor for senere å kunne utvikle større skala av havvindprosjekter.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft
Bård Glad Pedersen i Equinor påpeker at Enova bare kan gi støtte til prosjekter med negativ lønnsomhet, slik at Tampen Hywind-prosjektet ikke kan være lønnsomt for Equinor og de andre partnerne i prosjektet.
Enova kan dekke opp til 50 prosent av investeringskostandene, og Equinor har anslått de totale investeringene til rundt 5 milliarder kroner. Det betyr at Enova kan støtte Equinor med inntil 2,5 milliarder kroner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Equinor er operatør for verdens første flytende havvindpark i full skala utenfor kysten av Storbritannia (Hywind Scotland).
Selskapet har også planene klare for Hywind Tampen i havet vest for Sogn. Prosjektet vil få elleve turbiner og skal delelektrifisere flere installasjoner på feltene Snorre og Gullfaks.
I Storbritannia er Equinor også operatør for to havvindparker i stor skala med bunnfaste turbiner (Sheringham Shoal og Dudgeon). Sammen med vindparken Arkona i Tyskland (som eies sammen med EON), gir disse vindparkene fornybar energi til mer enn 1.000.000 hjem.
Selskapet er engasjert i utvikling av store havvindprosjekter utenfor Storbritannia, Tyskland, Polen og USA.
Kilde: Equinor
– Alle forutsetninger som ligger til grunn, skal godkjennes av Enova. De tar også hensyn til hvilket skatteregime prosjektet faller inn under. Enova-støtten må trekkes av før beregning av avskrivinger og før beregning av friinntekt, forklarer Glad Pedersen og legger til:
– Dette er et ulønnsomt prosjekt som innebærer teknologiutvikling som ikke er mulig å gjennomføre uten støtte. Vårt utgangspunkt er at Hywind Tampen innfrir de kriteriene som ligger til grunn for Enova-støtte, det er også bakgrunnen for søknaden vår. Enova-støtte kan ikke gjøre et prosjekt lønnsomt. Støtte trekkes av før investeringsbeløpet som er grunnlaget for avskrivning og friinntekt, sier Glad Pedersen.
Skepsis fra Bellona
Overfor Teknisk Ukeblad i mars uttrykte Bellona-sjef Frederic Hauge skepsis til å bruke Enova-penger til støtte for Equinors vindprosjekt på Tampen. Med tanke på at Enova har et årsbudsjett på rundt 3 milliarder kroner, frykter han han det store prosjektet kan tømme Enova for penger – dersom Equinor får 2,5 milliarder i støtte.
Hauge påpekte at han ser på muligheten med offshore vindkraft som spennende, men sier at Enova ikke er rigget for å støtte prosjekt av denne størrelsen. Han utgangspunkt er at dersom Equinor får oljeskatt på Hywind Tampen, bør ikke Equinor få Enova-støtte i tillegg.
Equinors søknad er inne til behandling hos Enova, men noen beslutning er ikke tatt, heller ikke tidspunkt for beslutning.
Les også: Equinor venter på grønt lys for havvind i Nordsjøen
– Hvorfor er så høy Enova-støtte viktig dersom Equinor får skrive av investeringene gjennom oljeskatteregimet?
– Oljeskattekontoret vil i siste instans ta denne beslutningen. Enova sin rolle er å gi støtte der støtten er en utløsende faktor for prosjektet. Det er ingen grunn til å bruke offentlige penger til prosjekter som i seg selv er lønnsomme, understreker klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Hywind Tampen. Illustrasjon: Equinor
Både norske og australske miljøvernere var onsdag på plass utenfor generalforsamlingen til Equinor for å si sin mening om planene om oljeboring i Australbukta.
Demonstrantene på Forus i Stavanger stilte med bilder av fisk og sjødyr, samt store bannere med beskjed til selskapet om at de bør la olje og gass ligge der den er utenfor Australia, men de ble ikke hørt.
Equinors generalforsamling vedtok å fortsette planene sine om å bore i Australbukta og i Arktis. Selskapet går dermed imot miljøorganisasjonene WWF Verdens naturfond og Greenpeace’ forslag om å holde seg unna slike områder.
– Det er trist at Equinor, med den norske staten som største eier, ikke anerkjenner klimakrisen, men igjen setter grådighet foran jordas interesser, sier leder for bærekraftig finans Martin Norman i Greenpeace.
Miljøplan
I juni 2017 ble Equinor operatør for og heleier av to letelisenser i Australbukta. Ved årsskiftet 2020/2021 skal boringen etter olje og gass starte, men først må de få godkjent miljøplanen sin av det australske petroleumstilsynet NOPSEMA.
Fakta
Forlenge
Lukke
Equinor ble i juni 2017 operatør for og heleier av letelisensene EPP30 og EPP40, som dekker om lag 12.000 kvadratkilometer i Australbukta.
Australske myndigheter har tildelt elleve letelisenser i Ceduna sub-bassenget siden 2011. Equinor er altså operatør for to av disse.
Equinor skal bore en letebrønn, Stromolo-1, 372 kilometer sør for kysten av Sør-Australia. Boringen skal skje på rundt 2.200 meter.
I april offentliggjorde Equinor miljøplanen for prosjektet, hvor det blant annet kom fram at «worst case»-scenarioet var at en oljelekkasje kan ramme hele sørkysten av Australia helt til nord for Sydney.
Equinor fikk over 32.000 tilbakemeldinger på miljøplanen under en åpen høringsperiode på 30 dager.
Miljøplanen er sendt inn til Australias petroleumstilsyn NOPSEMA. Tilsynet må godkjenne planen før oljeletingen kan starte.
Et svar fra NOPSEMA er ventet i tredje kvartal i år, og ifølge Equinor blir bare 10 prosent av slike miljøplaner godkjent i første runde.
Planen er å starte oljeboring ved årsskiftet 2020/2021.
Equinor har vært gjenstand for mye kritikk fra miljøorganisasjoner. Årsaken er at en oljelekkasje eller en ulykke kan få katastrofale følger for den sårbare naturen.
Ifølge Equinor vet de ikke om det finnes olje i området de skal bore.
BP var interessert i lisensene, men trakk seg fordi de mente at prosjektet var for risikabelt. I tillegg til at oljesøl kan ramme opptil 750 kilometer langs Australias kyst, kan det også forstyrre hvalbestanden.
kilde: Equinor / NTB
Med skiltene «Fight for the Bight» og «No way, No(r) way» har tusenvis av australiere, deriblant surfere, demonstrert på strender rundt omkring i Australia for å vise at de er imot Equinors planer om å lete etter olje i The Great Australian Bight.
Selv om surfemiljøet og miljøorganisasjoner vender ryggen til, er det mange lokalsamfunn som ønsker oljeplanene velkomne. Flere arbeidsplasser og de generelle samfunnsøkonomiske fordelene et slikt prosjekt kan bidra til, gjør at det har støtte.
Onsdag morgen ble det oppdaget olje i sjøen på Statfjord-feltet i Nordsjøen.
Oljesølet ble oppdaget i forbindelse med lasting av olje på feltet. Det skjedde ved en lastebøyle som ligger om lag to kilometer fra plattformene. Lastebøylen er tilknyttet oljerør på feltet.
– Foreløpig er det for tidlig å si noe om hva som har skjedd og hvor stort omfanget er, sier pressekontakt Morten Eek i Equinor til Sysla.
Selskapet har mobilisert sin beredskapsorganisasjon som følge av hendelsen. Relevante myndigheter, som Petroleumstilsynet og Kystverket, er også varslet.
På stedet der oljesølet ble oppdaget, lastes olje om bord i tankskip. Lasteoperasjonene er stanset som følge av oljesølet, men produksjonen på Statfjord-feltet går som normalt.
Johan Sverdrup-prosjektet er blant de største utbyggingene på norsk sokkel noensinne.
Prosjektet er godt i gang, og feltet skal etter planen starte produksjonen i november.
Aldri har det jobbet flere på Johan Sverdrup-feltet enn nå
Onsdag ble også den andre fasen av utbyggingen formelt godkjent av Olje- og energidepartementet etter at Stortinget sa ja 29. april.
– Dette er en stor dag for Equinor og de andre Johan Sverdrup-partnerne. Johan Sverdrup er et felt i verdensklasse som skal levere verdier til eiere og felleskapet i 50 år framover, med rekordlave utslipp. Med dette begynner for alvor andre fase av utbyggingen, sier Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor, i en pressemelding.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup-feltet
Ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Første fase skal etter planen starte opp sent i 2019.
Andre fase av prosjektet i 2022.
Oljen fra feltet vil bli ført i rør til Mongstad-terminalen i Hordaland.
Gassen vil bli ført til Statpipe og videre til prosesseringsanlegget Kårstø på Karmøy.
Investeringer for første fase anslått til rundt 88 milliarder kroner. Andre fase vil ha investeringen på pluss minus halvparten.
Feltet skal drives med kraft fra land.
Kilde: Equinor
Nytt plattformdekk
Equinor er operatør på feltet, mens Lundin, Petoro, Aker BP og Total er partnere.
Johan Sverdrup-utbyggingens andre fase skal koste 41 milliarder kroner.
Det er store forandringer hver gang du kommer ut
Onsdag ble også oppstarten for byggingen av et nytt plattformdekk hos Aibel i Haugesund.
– Johan Sverdrup har spilt en viktig rolle for leverandører og lokalsamfunn i Norge, også for Aibel og Haugesund. Med byggestart for den andre prosessplattformen her på Aibels verft på Risøy, vil Johan Sverdrup-prosjektet nok en gang kunne prege bybildet her i Haugesund, og det er flott, uttaler prosjektdirektør Trond Bokn.
Er Sverdrup den siste oljegiganten? Hør podkast her:
Tirsdag signerte Equinor kontrakter med en rekke leverandører for boretjenester.
Kontraktsverdien for de samlede tjenestene er beregnet til om lag 2,5 milliarder kroner for den faste delen av kontraktsperioden på tre år.
I tillegg kommer opsjoner på fem ganger to år for alle tildelingene.
I en pressemelding skriver selskapet at det tirsdag ble signert avtaler for tjenester knyttet til fôringsrørhengere (line hanger), mens det tidligere er signert avtaler for tilleggskomplettering og nedihullsmonitorering.
Les også: Equinor handler mer med norske leverandører
Tjenestene vil bli levert til både nye og eksisterende felt på norsk sokkel.
Kontraktene som nå er signert gjelder nisjeleveranser som skal utfylle de integrerte kontraktene for bore- og brønnservicetjenester signert i 2018. Tjenestene er vesentlige for å styrke verdiskapningen på norsk sokkel, hvor ambisjonen er å øke utvinningsgraden fra 50 til 60 prosent, skriver selskapet.
– Vi har standardisert kontraktsoppsettet mellom ulike leverandører. Det forenkler samarbeidet og gir vinn-vinn-løsninger. For disse tjenestene støtter vi oss ikke bare på de største leverandørene, men også mindre leverandører med spesialkompetanse som vi har behov for, sier Peggy Krantz-Underland, direktør for anskaffelser, i meldingen.
Peggy Krantz-Underland. Arkivfoto: Ola Myrset
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Copy: Copy: CAN AS – nøkkeltall
Infogram
Innovasjon Norge topper igjen lista over økonomistudentenes foretrukne arbeidsgivere, mens forskningsinstituttet SINTEF i 2019 er arbeidsplassen flest teknologistudenter ønsker seg til.
På bransjenivå er det fornybar energi som fenger mest. Hele 73 prosent av teknologistudentene vil jobbe med å omstille Norge, og for økonomistudentene er det kun management consulting og bank og finans som er mer attraktivt.
– Dette har vi inntrykk av at arbeidsgiverne er oppmerksomme på. Sannsynligvis blir det en kamp framover om å profittere på denne interessen, sier rådgiver Arve Kvalsvik i selskapet Evidente, som sammen med KarriereStart.no står bak Karrierebarometeret.
Olje og gass
Selv om interessen er stor for fornybar energi, er olje- og gassbransjen paradoksalt nok fortsatt også populær. Etter en nedtur som følge av oljekrisen har selskaper som Equinor og Aker hentet seg kraftig inn, og førstnevnte er i år på topp tre i begge studentgrupper.
Fakta
Forlenge
Lukke
De ti mest populære arbeidsgiverne blant studenter innen ulike teknologiske fag. Endring i plassering fra 2018 i parentes.
SINTEF (0)
Aker Solutions (7)
Equinor (12)
Norconsult (1)
Kongsberg Gruppen (-2)
Multiconsult (-2)
TechnipFMC (15)
Hydro (0)
Aker BP (-2)
SWECO (-4)
(Hele listen finnes på KarriereStart.no. Kilder: Karrierebarometeret, Evidente, Karrierestart.no.)
De mer «rene» fornybarselskapene som Statkraft, Rec og Lyse er langt mindre populære, og sistnevnte er det eneste som klatrer tydelig på lista.
– Mye tyder på at det ikke er tilstrekkelig å være plassert innen fornybarbransjen for å være en foretrukket arbeidsgiver, sier Kvalvik til NTB.
– Vellykket navnebytte
I tillegg til at de vil jobbe med noe meningsfullt, svarer studentene at sjansene for å stige i gradene og skape en god karriere på lang sikt også veier tungt med tanke på hvilke arbeidsgiver de velger.
– Der er Equinor sterke. I tillegg ser det ut til at navnebyttet har vært en suksess. Det skjedde mens vi var midt i prosessen med å hente inn data til Karrierebarometeret i fjor, og vi så et umiddelbart omdømmehopp på mellom 5 og 10 prosent, avhengig av hvilke studentgrupper vi spurte. Sannsynligvis gjør nytt navn studentene mer oppmerksomme på at Equinor også har satsinger innen fornybar energi, som for eksempel havvind, sier Kvalvik.
Styres av konjunktur
Mens interessen rundt Equinor og resten av oljebransjen falt under oljekrisen, fikk entreprenørvirksomhet, infrastruktur og bygg og anlegg seg et løft. Det samme skjedde innen konsulent- og rådgivningsbransjen, som midt i krisen utgjorde 65 prosent av topp 10-lista over drømmearbeidsgivere.
Nå som økonomien er i ferd med å hente seg inn igjen og regjeringens motkonjunkturpolitikk dempes av, strømmer studentene tilbake til industrien.
Noen få selskaper imidlertid ut til å være uavhengige av svingningene i økonomien. DNB, McKinsey, Kongsberg Gruppen, Multiconsult og Norconsult er eksempler på virksomheter som gjerne ligger helt i toppen uavhengig av hvordan det går med den nasjonale økonomien.
Trygge på jobb
Bedringen i den nasjonale økonomien har bidratt til et kraftig hopp i andelen som sier de føler seg trygge på å finne relevant jobb etter studiene. 75 prosent mener å se gode jobbmuligheter i 2019, mot 65 prosent i 2017 og 2018. Aller tryggest på å få seg jobb innen sitt fagfelt er IT-studentene.
Blant studentene innen helse og samfunnsvitenskap og humaniora, er det departementene som er den mest attraktive arbeidsgiveren. Disse og jusstudentene vil helst jobbe i offentlig sektor, mens privat sektor stikker av med økonomene og teknologene.
Fakta
Forlenge
Lukke
De ti mest populære arbeidsgiverne blant dem som studerer økonomi og marked. Endring i plassering fra 2018 i parentes.
Innovasjon Norge (0)
Equinor (0)
DNB (5)
Orkla (5)
McKinsey (-3)
Aker Solutions (10)
KPMG (-2)
Hydro (7)
Aker BP (8)
Deloitte (-6)
(Hele listen finnes på KarriereStart.no. Kilder: Karrierebarometeret, Evidente, Karrierestart.no.)
Dermed kan boringen av letebrønnen gå som planlagt.
– Regjeringen har åpenbart ikke tatt innover seg alvoret i klimakrisen vi befinner oss i. Siden den opprinnelige tillatelsen ble gitt, har det kommet en ny klimarapport som fastslår at vi har elleve år på å halvere klimagassutslippene, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge i en pressemelding.
Miljøvernorganisasjonen aksjonerte tidligere denne uken mot riggen West Hercules, som skal gjennomføre boringen. Riggen ligger til kai like utenfor Hammerfest i Finnmark
Brønnen ligger nordøst i Barentshavet, om lag 420 kilometer utenfor kysten av Finnmark. I leteområdet er havdypet 239 meter. Boringen starter tidligst i begynnelsen av mai og er anslått til å pågå i 55 døgn.
Ifølge Greenpeace er dette den nordligste oljelisensen som noensinne har blitt utdelt i Norge. Miljøvernorganisasjonen påpeker at letebrønnen ligger i den biologisk viktige iskantsonen og midt i et sjøfugltrekk.
Barentshavet
Brønnen ligger nordøst i Barentshavet, om lag 420 kilometer utenfor kysten av Finnmark. I leteområdet er havdypet 239 meter.
Brønnen skal bores med West Hercules, en halvt nedsenkbar boreinnretning operert av Seadrill. Boringen starter tidligst i begynnelsen av mai og er anslått til å pågå i 55 døgn.
Det er anslått at to tredjedeler av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet. Leteaktiviteten er høy – og oljeselskapene bruker milliarder i denne fasen. Er det fremtidsrettet, eller et økonomisk sjansespill? Det er tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
I desember ble det kjent at oljeselskapene Faroe Petroleum og Equinor hadde blitt enige om en omfattende byttehandel på norsk sokkel.
Nå er handelen sluttført, melder Equinor.
Faroe bytter sine andeler i tre felt under utbygging, Njord-, Hyme og Bauge, til Equinor.
Transaksjonen mellom Faroe og Equinor er såkalt kontant-nøytral. Det er altså ingen kontanter involvert.
Oppkjøp
I mars ble det klart at oljeselskapet DNO hadde kjøpt alle aksjene i Faroe. Det skjedde etter en langvarig maktkamp mellom selskapene.
Det var i slutten av november at DNO først la inn et bud på alle aksjene i konkurrenten, etter mange spekulasjoner om at et slikt bud ville komme.
Faroe mente på sin side at det var et fiendtlig oppkjøpsforsøk og forsvarte seg med nebb og klør. Her kan du lese alt om striden mellom de to konkurrentene.
Fusjonsprosessen er nå i ferd med å bli fullført.
Equinor har planene klare for Hywind Tampen, som etter planen skal bidra til å delelektrifisere inntil fem installasjoner på sokkelen. Det vil kutte CO?-utslippene med rundt 200.000 tusen tonn.
– Vi håper å fatte en endelig investeringsbeslutning for prosjektet i høst, opplyste Hilde Røed, visepresident for bærekraft i Equinor på Fornybarkonferansen i Bergen torsdag.
Trenger milliardstøtte
Equinor har søkt om 2,5 milliarder i støtte fra Enova for å kunne gjennomføre utbyggingen av Hywind Tampen vindkraftanlegg. Det utgjør om lag 50 prosent av totalkostnaden på prosjektet.
Går alt som planlagt, skal det installeres elleve vindmøller med 8 MW-turbiner.
Les også: Hywind Tampen-utbygging kan gi 3000 arbeidsplasser. Da må Equinor ha Enova-støtte
Disse skal delelektrifisere plattformene på Gullfaks og Snorre og vil dekke om lag 35 prosent av kraftbehovet på de fem installasjonene.
Gulen Industrihamn
Etter åtte år med prøvedrift utenfor Karmøy, ble Hywind-teknologien introdusert kommersielt utenfor Skottland i oktober 2017.
– Hywind-satsingen i Tampen-området vil også gi viktig læring til norsk leverandørindustri, sa Røed på konferansen.
Sammenstillingen av vindturbinene skal skje på Wergeland Base ved Gulen Industrihamn før de fraktes ut til feltet i Nordsjøen.
– Spennende søknad
Equinor-lederen forventer at kostnadene på Tampen-prosjektet blir lavere enn for Hywind Scotland, men understreker at de fortsatt er avhengig av drahjelp fra myndighetene.
Røed påpekte også at land med gode støtteordninger for flytende havvind, som Skottland og Hellas, står fremst i køen når selskapet skal vurdere nye prosjekter.
– Hvis vi skal bli konkurransedyktig på pris, vil vi trenge støtte på veien, sa Røed.
Fakta
Forlenge
Lukke
Equinor er operatør for verdens første flytende havvindpark i full skala utenfor kysten av Storbritannia (Hywind Scotland).
Selskapet har også planene klare for Hywind Tampen i havet vest for Sogn. Prosjektet vil få elleve turbiner og skal delelektrifisere flere installasjoner på feltene Snorre og Gullfaks.
I Storbritannia er Equinor også operatør for to havvindparker i stor skala med bunnfaste turbiner (Sheringham Shoal og Dudgeon). Sammen med vindparken Arkona i Tyskland (som eies sammen med EON), gir disse vindparkene fornybar energi til mer enn 1.000.000 hjem.
Selskapet er engasjert i utvikling av store havvindprosjekter utenfor Storbritannia, Tyskland, Polen og USA.
Kilde: Equinor
Toppsjefen for Enova, Nils Kristian Nakstad, kunne på konferansen ikke utstede noe endelig løfte om milliardstøtte til Tampen-prosjektet.
– Men det er en spennende søknad, sa Nakstad med et smil.
Risikoprofilen
Equinors fornybarsatsing skyldes, ifølge visepresident Hilde Røed, en erkjennelse av at verden på lengre sikt vil ha mindre behov for olje og gass.
– Vi ønsker å være med på den enorme veksten innen fornybar energi. Dessuten har fornybar energi en annen risikoprofil som kan sikre oss en jevn kontantstrøm som ikke er like sårbar for den stadig skiftende oljeprisen, sa hun.
Én million husstander
Flytende havvind var også tema på flust av fornybarkonferanser for ti-tolv år siden, men interessen dunstet stille og rolig bort her i landet.
Les også:
Freiberg: – Ikke marked for havvind i Norge
Rederiforbundet mener Norge mangler havvind-strategi
I dag er imidlertid teknologien et mer modent alternativ og på vei inn i energimiksen i flere land.
Equinor leverer nå kraft fra havvind tilsvarende forbruket til én million husstander i flere land, og på fornybarkonferansen på Høgskolen på Vestlandet ble det snakket i store ord om potensialet for havnasjonen Norge.
Like mye som vannkraften
– Vi har ikke klart å holde den farten på havvindutviklingen som vi trodde var mulig for 13–14 år siden. Men industrien har snudd seg rundt. Norge er fortsatt i førersetet, men andre land følger hakk i hæl. Vi har Europas beste vindressurser og 40–50 års historie med olje- og gassindustri. Så hvorfor nøler vi, spurte UiB-professor Finn Gunnar Nielsen, en av nestorene på havvind her i landet.
Han mener det haster med å få åpnet områder på norsk sokkel for havvind.
Nielsen har påpekt at et område på 6400 kvadratkilometer på sokkelen kan produsere like mye som vannkraften her til lands.
Havnasjonen Norge har egentlig alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute i dette markedet? Det er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Equinor gjorde eit stort oljefunn i Bay du Nord-feltet utanfor kysten av New Foundland i Canada i 2013. Førebelse berekningar syner eit oljefunn på over 300 millionar oljefat.
No har planane kome eit godt stykke vidare. I følgje E24 startar vil produksjonen truleg starte i 2025.
Bransjeavisa Upstream melder no at Equinor har tildelt kontrakt til Stord-selskapet Salt Ship Design for å designe skroget på det flytande produksjonsskipet.
– Her er me bunden av konfidansialitet, og eg har ikkje lov til å prate om dette. Men eg kan stadfeste at me gjer eit konseptstudie for Equinor for dette prosjektet, seier dagleg leiar Arne Stenersen i Salt Ship Design til Stord24.
Stenersen hinta om storkontrakten allereie på Stord-konferansen i fjor, då han nevnte at det var interessant å jobbe vidare med ein studie i Canada.
Milepæl
I følgje Upstream er Salt Ship Design det einaste selskapet som er involvert i den såkalla FEED-studien (front end engineering design) for skroget.
Det er første gong Salt Ship Design har fått ein kontrakt på eit skip av eit slikt format.
Kanadiske styresmakter har rekna at utbygginga i Bay du Nord vil koste om lag 42 milliardar kroner.
Les om etableringen av Salt Ship Design her: – Et tilbud vi ikke kunne si nei til
