12. juni kommer Peter Jenkins til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
For stort utstyr og masse kabling skapte irritasjon på dekk for riggarbeidere som brukte gamle instrumenter for å overvåke stigerør.
Oppgaven til det omstendelige utstyret var derimot viktig: å sikre at kreftene på brønnen ikke ble for store, mens riggen sto og boret.
Løsningen på problemet kom fra uventet hold. Selskapet kom i kontakt med et forskermiljø som opererte inn sensorer i villfisk for overvåking. 4Subsea øynet en mulighet.
Etter videreutvikling, tilpassing til olje- og gassnæringen og pilotering på Skarv, fant de ut at autonom sensorikk var enormt kostnadsbesparende i forhold til de gamle instrumentene.
– Det handler om å vite hvor mye krefter du påfører brønnen. For en stor rigg, er det viktig å kunne detektere avvik underveis, overvåke strukturell utmatting av brønnen, og ved behov gjøre mottiltak. Det handler til syvende og sist om å redusere antall riggdøgn, eller å unngå å komme i situasjoner som gjør at man må forlate en brønn, sier Jenkins.
Les også: 4subsea etablerer kontor i Brasil: Vant Shell-kontrakt til 25 millioner
Slik ser sensoren ut. Foto: 4Subsea
Skybasert teknologi
Teknologien fungerer ved at sensoren lagrer data fortløpende og kommuniserer trådløst med en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) som henter data en gang om dagen, og sender dataene til en skyløsning.
Selve sensoren ser ikke lenger ut som en stikkpille, siden den er kraftig oppskalert.
Nå i juni vil 13 aktive rigger ha denne teknologien i bruk.
Gikk bort fra konsulentvirksomhet
De siste årene har konsulentvirksomheten som 4Subsea tjente til livets opphold på før, gradvis blitt et teknologiselskap som, i tillegg til ingeniørtjenester, også leverer software og sensorer til olje- og gassnæring i Norge og utlandet.
– Jeg skulle gjerne likt å si at transformingen var markedsdrevet, men sannheten er at vi er geeks. Våre geeks som var gode på brønn møtte geeks som var gode på overvåking av fisk, og det ble en god synergi, sier Jenkins.
Les også: Med denne trillekofferten vil de ta steget ut i verden
Kofferten som kan «erstatte» to ingeniører. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Sa opp 12 under oljekrisen
Som alle andre i oljebransjen merket 4Subsea oljeprisfallet på kroppen. Sysla skrev i 2017 om en nedbemanning av 12 personer, og et resultat som falt fra drøye 8 millioner kroner til rundt null. Omsetningen falt fra rundt 130 millioner til cirka 100 millioner kroner.
Det siste året har omsetningen økt igjen, noe som delvis skyldes at de har rettet seg inn mot internasjonale markeder.
Tidligere var nesten alt de tjente fra prosjekter på norsk sokkel, mens nå står internasjonale kunder for 30 prosent av omsetningen i selskapet.
Jenkins sier at oljeprisfallet har hatt store menneskelige konsekvenser for dem som har mistet jobben. Likevel er det et faktum at innovasjon kommer lettere i nedgangstid, sier han.
– Å få tilgang til midler er vanskeligere i et marked som sliter, men i gode tider er man så utsolgt at man ikke har tid til å få nye ting ut i markedet. Innovasjon er å gjøre ting enklere, billigere og mer effektivt, og med oljeprisfallet er det lettere å få oljeselskapene til å få opp øynene for ny teknologi, sier Jenkins.
12. juni kommer Arild Selvig fra TechnipFMC til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
Før sammenslåingen konkurrerte de hver for seg, og hadde ikke gjort mye sammen.
Gamle FMC Technologies, med norsk hovedkontor på Kongsberg, var et av de største selskapene innen subesa produksjonssystemer (SPS). På «SURF»-siden, som er den marine delen av subsea og består av strukturer, navlestrenger, stigerør og rørledninger, var franske Technip et av verdens største selskaper.
– Selskapene var komplementære, hvilket var bakgrunnen for hele sammenslåingen, sier TechnipFMCs Europa-sjef Rune Thoresen.
Arild Selvig i TechnipFMC. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
I 2015 inngikk de allianse, og opprettet Forsys Subsea som et samforetak (joint venture). Et år senere kom meldingen om fusjon, med virkning fra 2017.
Nedbemanning ferdig i juni
Desember samme år kom meldingen om at selskapet hadde vunnet store kontrakter på Snorre og Fenja. På selskapets verksted på Ågotnes kunne de ansatte senke skuldrene flere hakk etter lang tids usikkerhet, da kontraktene ble feiret med kake like før jul.
– Vi slipper kanskje flere nedbemanningsrunder nå, sa en av de ansatte til Sysla.
Tre måneder senere måtte TechnipFMC likevel bemanne ned ytterligere, selv om Ågotnes slapp unna barbermaskinen. 300 måtte gå fra selskapet, 250 fra Kongsberg og 50 fra Lysaker. Fordelingen blir litt annerledes, forteller Thoresen, ettersom flere på Lysaker har søkt om sluttpakker.
– Det er en pågående prosess som er ferdig i slutten av juni. Etter det tror jeg ikke at vi vil ha flere justeringer på kapasitet, sier Thoresen.
Meglerhus mente TechnipFMC hadde priset seg ut
Selv om Snorre- og Fenja-kontraktene falt til det helintegrerte selskapet, vant ikke TechnipFMC de to siste kontraktene for undervannsproduksjonssystemer på norsk sokkel. Meglerhuset DNB Markets gikk ut og mente at TechnipFMC hadde priset seg ut av noen av mulighetene i markedet, deriblant i Norge.
Dette er ikke TechnipFMC enig i.
– Man må huske på at en stor del av omsetningen ikke bare er i Norge. Ser du på totalomsetningen for TechnipFMC i Norge, ligger den på rundt 12,6 milliarder kroner. Om lag halvparten av dette er global eksport. I den større sammenheng har vi vunnet kontrakter med den integrerte modellen, sier Rune Thoresen.
Trestakkfeltet. Technip og FMC opprettet et joint venture til feltet. Illustrasjon: Equinor
– Ser man dette i et historisk perspektiv, går dette opp og ned. I 2016 vant ikke Aker Solutions så mange kontrakter fra Equinor, og dette endrer seg hele tiden. Vår modell er et alternativ som aktørene inklusive Equinor har i sin verktøykasse, og jeg er helt overbevist om at vi vil vinne kontrakter i norsk sektor i fremtiden, sier han.
Venter «Iphone-revolusjon»
Som en integrert leverandør, mener TechnipFMC-sjefen at de har de beste forutsetningene for å drive innovasjon i markedet. Integrasjon er et nøkkelord for Thoresen.
– Man kan kutte stål og dermed kutte kostnad. Men det er like mye hvordan man integrerer produkt a og b. Eksempelvis er en Iphone et eksempel på mange forskjellige produkter i et eget produkt. Det er det tankesettet vi vil ha. Hvordan vi tenker om subsea vil være helt annerledes om fem år. Det vil skje en revolusjon, sier Thoresen.
– Du mener at vi venter en revolusjon à la Iphone?
– Jeg er helt overbevist om at det kommer til å skje.
Når selskapet gjør både produksjonssystemene og de marine operasjonene, åpnes øynene for nye måter å effektivisere på, sier Arild Selvig, som er salgssjef innen subsea i TechnipFMC.
– Mye av kostnaden til et subseaprosjekt er transporten fra land og ut på havet, for så installere det. Det vi ser nå er hvordan vi kan designe havbunnsintallasjonene for å effektivisere disse løfte- og senkeoperasjonene, noe som gjør det lettere å installere, og få til en betydelig kostnadsbesparelse for det totale subseaprosjektet, sier Selvig.
12. juni kommer Geir Egil Østebøvik til Sysla Live. Frem mot det vil Sysla publisere en rekke saker om utfordringer og erfaringer innenfor undervannsteknologi i Norge. Meld deg på ved å trykke på denne lenken. Etter oljekrisen – er vi god på bunnen?
Geir Egil Østebøvik tar sats.
Imenco-sjefen hopper fra en båt og over på en laksemerd hos Eide Fjordbruk i Fensfjorden i Hordaland. Haugesunderen er på besøk på fiskeoppdrettet for å se på kameraene firmaet har installert på merdene.
At en redningsvestikledd Østebøvik skulle stå på en merdkant i Hordaland, stod slettes ikke skrevet i manus for tre år siden.
Selskapet han leder har nemlig stort sett hatt som hovedgeskjeft å levere drivstoffsystemer til helikoptre på offshoreinstallasjoner. De hadde også levert undervannskameraer i 20 år.
Så kom oljeprisfallet i 2014.
Geir Egil Østebøvik, daglig leder i Imenco. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Næringen hadde gått for godt for lenge. Før krisen solgte vi til de prisene vi hadde, og det var sjeldent diskusjon om pris. Da oljeprisen falt, var Statoil harde med våre kunder, som ble negativt for oss små. De skviste sitronen, sier han.
Satte seg ned med penn og papir
Færre kjøpte drivstoffsystemene, selskapet måtte si opp flere ansatte, og Østebøvik måtte samle troppene.
D-Dagen var her. På et møterom satte hans fremste medarbeidere seg ned med penn og papir med en klar oppgave:
Hvilke andre næringer har vi kompetanse til å gå inn i?
Fra fôrflåten kan oppdretterne følge med hva som skjer både i og oppå merdene. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Tunnelbygging ble vraket. Det samme ble fiskeri. Men havbruk og havvind ble også skrevet ned på lappene, og nå, tre år senere, står de i Fensfjorden i Hordaland og styrer kameraene på en laksemerd med en Xbox-kontroller.
IP-baserte subsea-kameraer
På fôrflåten ser man klare bilder av laksen, som svømmer tett i tett i sirkel. Noe grums ligger i bildene, som kameraføreren på broen forklarer med høy temperatur og dermed gode levekår for alger i sjøen.
– Tidligere er det gjerne brukt svarthvittkameraer på merder. Vi har gått for fargebilder, som er veldig lysfølsomme, noe vi har jobbet med på havbunnen før. Med et svarthvitt-kamera hadde man hatt vanskelig for å se forskjell på fôr og grums. Vi må se til at fisken spiser, og at fôret ikke renner rett gjennom merden.
– Vi var tidlig i subsea med IP-baserte kameraer. Nå begynner vi å få betalt for det vi har gjort tidligere.
Olve Byre i Imenco viser frem kameraet. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Bildekvalitet er viktig for selskapet. På subsea-kameraer hevder de å ha eliminert forsinkelser på digitale kameraer, der det gjerne har tatt et sekund før det digitale bildesignalet kommer til føreren av en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV). Det gir ikke gode forhold når jobben utføres på havbunnen.
– Vi har utviklet en programvare som eliminerer dette. Bilder sendes i sanntid over ethernet-kabel, sier Østebøvik.
Sliter med å kjøre seg opp i havbruk
Fortsatt kommer rundt 85 prosent av selskapets omsetning fra olje og gass, og fuel-systemene til helikoptre er fortsatt hovedinntekten.
Men det har blitt langt færre av dem. De har levert til Castberg og Sverdrup, men etter oljeprisfallet har antallet nye prosjekter lagt seg på et historisk lavt nivå (?). Fra ti leveringer i året på topp til rundt halvannen nå, måtte noe gjøres.
Med deres korrosjonsbeskyttelse på vindmøller offshore, gikk havvindsatsningen rett opp i 20 millioner kroner i omsetning etter de igangsatte satsingen. Kreftene på havbunnen hadde de kjennskap til fra før, og hadde så og si produktene de utviklet klare til bruk med en gang.
Kameraene styres med en Xbox-kontroller. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Det var spesielt avgjørende å komme inn i offshore-vind ganske tidlig. Uten det måtte vi ha redusert enda mer.
Innenfor havbruk har det tatt lengre tid, men Østebøvik har stor tro på 2018.
– Det har vært vanskelig. Det er nye kunder, nye personer og et nytt marked. Nå ansetter vi igjen, og bemanner opp bergenskontoret som er tettere på oppdrettsnæringen.
