Kategoriarkiv: HMS

Utvalgsleder: Kostnadskutt utfordrer oljesikkerhet

De omfattende kostnadsreduksjonene i oljenæringen er en utfordring for sikkerheten i sektoren, mener lederen for en arbeidsgruppe. Utvalgsleder Ole Andreas Engen overleverte rapporten om utfordringer knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS) i oljenæringen til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) fredag. – Kostnadskutt er utfordrende med hensyn til sikkerhetsarbeidet. Det er det ingen tvil om, slår Engen fast. Men det er ikke mulig å konkludere med at de omfattende kostnadskuttene norsk oljenæring har vært gjennom de siste årene, har gått på bekostning av sikkerheten, ifølge professoren fra Universitetet i Stavanger. – Kostnadskutt vil ha innvirkning på en organisasjon og arbeidsplass, og bemanningsreduksjoner er smertefullt. Men hvordan forholdet mellom årsak og virkning er direkte, er en ganske komplisert analyse, sier han. Engen viste til at kostnadskutt både kan bidra til bedre og dårligere sikkerhet. Eget granskningsorgan Blant arbeidsgruppens hovedkonklusjoner er at det er høyt HMS-nivå i norsk petroleumsvirksomhet, men også at det har vært sikkerhetsmessige utfordringer og alvorlige situasjoner de siste årene. Ifølge rapporten er regimet for HMS-oppfølging i oljenæringen i hovedtrekk velfungerende og bør videreføres. Arbeidstakerorganisasjonene mener imidlertid at Petroleumstilsynet må benytte sterkere virkemidler i sitt tilsyn, blant annet mer uanmeldte tilsyn istedenfor bare papirtilsyn. Arbeidsgruppen er enige om at to- og trepartssamarbeidet er viktig. Det er imidlertid uenighet rundt i hvilken grad partssamarbeidet i den siste tiden har kommet under press. Arbeidstakerorganisasjonene SAFE, Lederne og DSO mener dessuten at det må opprettes et uavhengig granskingsorgan for petroleumsvirksomheten, etter modell av Statens havarikommisjon for transport. – Mye uro Hauglie viste da hun mottok rapporten til at det har vært ganske mye uro på norsk sokkel de siste årene, også i form av uønskede hendelser med alvorlige konsekvenser. – Regjeringens utgangspunkt er at vi skal være verdensledende på HMS på norsk sokkel. Samtidig vet vi at det skjer enormt mye på sokkelen, sa hun, og viste til at oljenæringen påvirkes av det grønne skiftet, teknologiske endringer og kostnadskutt som følge av fallende oljepris. Arbeidsgruppen ble satt ned i november i fjor. Rapporten skal danne grunnlag for en stortingsmelding neste år om sikkerheten på norsk sokkel. (©NTB)

Forpleiningen offshore: Anbudsprosessene som gjør oss færre, men ikke bedre

Kommentar av Herdis Eide, hovedtillitsvalgt for Industri Energi i Coor.  Onsdag 13. september kom rapporten fra Petroleumstilsynet (Ptil) sitt tilsyn med forpleining på Statfjord B. Avviket som er funnet går, ikke uventet, på bemanning. Dette henger sammen med hvordan anbudsprosessen fungerer: Operatøren legger som oftest, iallfall i tilfellet med Coor, frem en bemanningsskala samt tjenester, som de vil ha en pris på. Så er det opp til kontraktørselskapene å tilby dem en pris. Hvis operatør mener at et selskap er for dyrt, kan man i noen tilfeller få en «ny sjanse» til å levere en annen pris. Men i min bransje betyr dette som oftest bare å ta vekk et eller flere mennesker, og ett menneske offshore betyr tre på grunn av skiftordning. Disse prosessene er ofte unntatt fra reell arbeidstakermedvirkning, og det er det som er det problematiske ved det. Du kan lese rapporten fra Petroleumstilsynet her. Når man leser rapporten er det viktig å ha i bakhodet at dette spesifikke tilsynet er en del av den større tilsynsrunden med hele bransjen på sokkelen, og utfordringene som er funnet er noe som er gjengs for hele bransjen. Bekymringesmeldingen vår ble tatt på alvor Høsten 2015 arrangerte Industri Energi en konferanse som omhandlet rammevilkårene til forpleiningsbransjen. Bakgrunnen var en rekke henvendelser fra bekymrede medlemmer og tillitsvalgte i forpleining offshore, samtidig var sykefraværet var svært høyt i bransjen. Denne konferansen, samt løpende samarbeid med andre fagforeninger, resulterte i en bekymringsmelding til Ptil. Bekymringsmeldingen gjaldt rammevilkår for forpleining som underleverandør. Denne meldingen ble til som et resultat av fagforeningenes egne opplevelser hva gjaldt medvirkning i anbudsprosesser, i tillegg til sykefravær, og forpleiningsansattes opplevelser av stadige endringer i egen arbeidshverdag. Rammevilkårene, for uinnvidde, kan enkelt forklares til å bety alt fra hvilken mat som skal serveres, til hvor ofte hver lugar skal rengjøres. Viktig å ikke undervurdere arbeidet til forpleiningen Vi som er ansatt i forpleiningsfirmaene er flinke og utdannede folk som har lyst til å utføre disse serviceoppgavene slik som fagbrevene og den generelle yrkesstoltheten vår tilsier. På en oljeplattform er det også slik at mange mennesker kommer og går, men forpleiningen er konstant. Det vil si at det er vi som er med på å skape miljø, og det er vi som hjelper når man ikke finner veien eller klærene sine. Blant oss er også tillitsvalgte og verneombud som skal ha tid til å utføre sine oppgaver. Det er også ofte vi i forpleining som naturlig blir en del av laget som utfører livsviktige oppgaver ombord, som for eksempel å gi livreddende førstehjelp eller å føre livbåten. Vi er mange selskaper med gode, flinke ansatte, som ønsker å gjøre vårt aller beste for alle gjester og kollegaer ombord. Når det kun er prisen som betyr noe I de siste års anbudsrunder har vi hatt et inntrykk av at pris er det eneste som betyr noe, og siden selskapene i forpleiningsbransjen stort sett leverer service utført av ansatte, så er det også her innsparingen ligger. Altså; ansatte er lik pris. Fagforeningene sitter igjen med en følelse av at konkurransen selskapene i mellom ikke lenger går på kvalitet i arbeid og HMS, men utelukkende pris. Bekymringen har ligget i om dette kan føre til at man underbyr hverandre, eller sagt på en annen måte; at vi egentlig konkurrerer om hvem som klarer å tilby tjenestene som kreves med færrest mulig ansatte. Noe som kan gå utover service og HMS hos de ansatte, men også HMS hos kollegaer vi er satt til å ivareta i form av tillitsvalgtarbeid, verneombudsarbeid, og i ytterste konsekvens også beredskap. Vi trenger et sterkt tilsyn På vårparten 2017 hadde Ptil sine runder på land hos de fleste forpleiningsselskapene og deres tilhørende operatørselskaper. Men oppsummeringen var vag i sin konklusjon, og tillitsvalgte var ikke blitt inkludert i prosessen. Det var opp til selskapene om de ville inkludere tillitsvalgte. Det må nevnes at verneombud ble inkludert, noe som Industri Energi var fornøyd med. Men selve konklusjonen var som sagt vag, noe som gjorde at vi hadde store forventninger til den fysiske «stikkprøven» som skulle gjennomføres offshore. De tillitsvalgte i Statoil og Coor er veldig fornøyde med at Ptil har tatt bekymringene på alvor. Rapporten setter søkelyset på mye av innholdet i den første bekymringsmeldingen sendt fra fagforeningene. Våre kollegaer, tillitsvalgte, og ikke minst verneombudet som var ombord og ble intervjuet, gjør og har gjort en kjempejobb. Vi må selv ta arbeidet videre Regelverket tilsier at oppfølgingen av tilsynet nå ligger på oss; de tillitsvalgte, ansatte, og selskapene. Med denne rapporten i hånd må vi stå sammen og finne en forsvarlig måte å drive slike prosesser fremover. Vi må sikre reel arbeidstakermedvirkning og finne standarder som kan hjelpe oss alle til å finne tilbake til god HMS, lavere sykefravær og en god og varig arbeidshverdag for alle våre medlemmer og kollegaer. Det er vi som skal sette premissene for vår egen arbeidshverdag. Vi som er ansatt i forpleining, ønsker dette tilsynet velkommen. Vi som er ansatt i forpleining ønsker å ha tid til å gjøre vår jobb og utføre våre verv på en forsvarlig måte for alle våre gjester og kollegaer. Vi ønsker også konkurransen mellom selskapene velkommen, men vi skulle helst sett at operatørselskapene som legger opp konkurransen gjorde oss bedre, og ikke nødvendigvis færre. Kommentar av Herdis Eide, hovedtillitsvalgt for Industri Energi i Coor. Kommentaren ble først publisert på IndustriEnergi.no, og er gjengitt med tillatelse.

Bosniske Statnett-arbeidere sies opp

De 22 bosniske montørene som jobber for Statnett Norge med doble kontrakter, blir sagt opp, opplyser arbeidsgiveren i hjemlandet. Direktør Nedzas Asceric i det bosniske firmaet Umel sier arbeiderne blir sagt opp, ifølge nettavisen Klix , gjengitt av NRK. Statnett avdekket i forrige uke at ansatte hos Valard Construction AS har jobbet under vilkår som El og IT Forbundet mener er slavekontrakter. Bosnierne, som jobber på en kraftlinje i Rogaland og Vest-Agder, er gjennom arbeidskontraktene sine pålagt å sende halve lønna til en bankkonto i Bosnia og forplikte seg til å bli i Norge på ubestemt tid. Valard Construction AS er et canadisk entreprenørselskap som har kontrakt med Statnett. Valard sier at Umel ikke har informert dem om dette, mens Statnett sier at sosiale kostnader ikke skal bli utbetalt fra nettolønnen. – De jobber midlertidig i Norge der de får rundt 3.000 konvertibel mark (ca. 15.000 kr.). Deres skatter, avgifter og helseforsikring for familiene blir betalt av oss. Derfor må de gi noe tilbake til bedriften, som de skal komme tilbake til. Nordmennene kan ikke forstå dette her, sier Asceric. Den bosniske direktøren sier at han «må si opp de ansatte» og at «nordmennene, med hele denne situasjonen, bare har gjort det vanskeligere for arbeiderne». Konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett sier til NRK at de forventer at Valard rydder opp i situasjonen uten at det går utover de bosniske arbeiderne eller deres familier. (©NTB) Les også: Fagforbund: Bosniere jobber på norsk kraftlinje på slavelignende villkår

Russere advarer mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja

Russiske fiskere i nord er bekymret for mulig olje- og gassvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja, og de er kritiske til utvinning i disse områdene. Det skriver nettstedet High North News. Det er Norges Fiskarlags leder Kjell Ingebretsen som har mottatt bekymringen i form av et brev fra generaldirektør Nikolai Demianenko i den russiske fiskeriindustriunionen. Den russiske organisasjonen er det norske fiskerlagets samarbeidsorganisasjon i Murmansk. Ifølge Ingebretsen skriver Demianenko at det er behov for norsk-russisk koordinering av petroleumsaktiviteten i Barentshavet. Norges Fiskarlag har gjentatte ganger advart regjeringen og Stortinget mot å åpne opp for petroleumsvirksomhet i områdene mellom Barentshavet og Lofoten. Ingebrigtsen sendte onsdag brev til statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre, der han ber om at synspunktene til de norske og russiske fiskerne vektlegges i de videre diskusjoner om saken. I brevet skriver Ingebrigtsen at områdene er viktige gyte- og fangstområder, og at aktivitet i disse områdene kan få store negative konsekvenser for fiskerinæringen både i Norge og Russland. – Dette er områder som må behandles særskilt og er viktige både for norske og russiske fiskere, skriver han.

Fagforbund: – Bosniere jobber på norsk kraftlinje på slaverilignende vilkår

Statnett har avdekket at ansatte hos en leverandør har jobbet under vilkår som El og IT Forbundet mener er slavekontrakter. Bosnierne, som jobber på en kraftlinje i Rogaland, er gjennom arbeidskontraktene sine pålagt å sende halve lønna til en bankkonto i Bosnia og forplikte seg til å bli i Norge på ubestemt tid, melder NRK. Statnett-leverandøren Valard Constructing har ansatt bosnierne, som er rekruttert av et bosnisk selskap. I kontrakten til bosnierne heter det at «ansatte forpliktes til å (…) overføre 50 % av sin nettolønn» i Norge til selskapet som rekrutterte dem. Det bosniske selskapet har ikke besvart NRKs henvendelser. – Vi betalte det bosniske firmaet en «finnerlønn» for å sende oss disse linjearbeiderne. De ble så ansatt i vår norske avdeling til norsk lønn, og vi var uvitende om noen form for tilbakebetalingsavtale «under bordet», sier Valards direktør for europeiske operasjoner, John Carroll. – Dette kan ikke karakteriseres som noe annet enn slavekontrakter, sier forbundsleder Jan Olav Andersen i El og IT Forbundet. Carroll hevder selskapet ikke var kjent med kontraktene, som han dessuten mener er i strid med Valards kontrakt med det bosniske selskapet. Statnett har meldt forholdet til Arbeidstilsynet og krever at Valard rydder opp: – Dette er meget alvorlige forhold og fullstendig uakseptabelt for Statnett. Vi holder vår kontraktspartner ansvarlig for forholdene og forventer at det ryddes opp umiddelbart, sier konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett i en pressemelding. Foto: Illustrasjonsfoto

Arrangerte fagdag med høy fokus på HMS

Når det gjelder arbeid i høyden står sikkerhet og HMS alltid i fokus. I klatrebransjen er det viktig med kontinuerlig oppfølging og videreutvikling av utstyr og opplæring, samt lover og regelverk, både for leverandører og kunder. AAK Safety arrangerer derfor en årlig fagdag hvor de samler kunder fra hele landet til Åndalsnes, Steinsholt og Bergen. Slike HMS-dager er en kjempefin anledning for kundene våre å møtes, utveksle erfaringer og få faglig påfyll. I tillegg etterspør noen kunder også egne samlinger hvor de kjører interne møter, kombinert med et faglig opplegg hos AAK Safety, forteller utviklingssjef i AAK Safety Eskild Svendson Ett av temaene i år var HMS dag, som er en kostnadseffektiv måte for kundene å møte lovpålagte krav, opplæring og kontroll av utstyret sitt på, forklarer Svendson. HMS konseptet har blitt populært, da kunden ser at vi løser en hel del oppgaver for dem innenfor et forholdsvis kort tidsrom. Dette gjør at de får kort nedetid og effektiv gjennomføring av lovpålagte krav av en profesjonell aktør som har dette som sin kjernevirksomhet. Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Grunnleggere av Høydekonferansen AAK Safety har alltid vært tilhenger av det å samle bransjen for å lære av og med hverandre og var, tilbake i 2007, grunnleggere av den populære Høydekonferansen. Konferansen har siden vært arrangert en rekke ganger og AAK Safety er fortsatt tilstede både som utstillere og deltakere. -Det er artig at Høydekonferansen vokser både i omfang og popularitet. Da vi sjøsatte konferansen for første gang var det nettopp det vi ønsket, sier Svendson. – Nå gleder vi oss til å treffe og diskutere viktige tema med likesinnede på Lillestrøm 26. Oktober, og håper at de fleste i næringen møter opp. Utviklingssjef Eskild Svendson i AAK Safety Sjekk ut program og informasjon om Høydekonferansen Følg oss på Facebook

Petroleumstilsynet: Flere regelbrudd under gasslekkasje ved Statoil-felt

Rundt 31 tonn naturgass lekket ut under en lekkasje ved Åsgård-feltet i Norskehavet i mars. Gunstige værforhold bidro til å begrense risikoen. Petroleumstilsynet har sluttført sin rapport om den omfattende gasslekkasjen på feltet, hvor Statoil er operatør. Det ble funnet fem avvik og ett forbedringspunkt. Lekkasjen skjedde i forbindelse med at boreinnretningen Deepsea Bergen gjorde arbeid ved feltet. – Konsekvensen av hendelsen var at gass og kondensat strømmet ut i havet og atmosfæren. Strøm og vindretning var gunstig, slik at gassen i liten grad strømmet inn på Deepsea Bergen, skriver tilsynet. Statoil har selv beregnet at rundt 31 tonn gass og 1,6 tonn kondensat lekket ut. Ingen personer ble skadd i hendelsen. – Statoil har gjennomført gassfareanalyser som viser at ved andre værforhold, kunne utslippet gitt antennbar gass i dekksåpningen om bord på Deepsea Bergen. Analysene viser at antennelse av gassen ikke ville truet integriteten til innretningen, men at det kunne ha medført dødsfall dersom det hadde vært personell i området, skriver Petroleumstilsynet. Tilsynet påpeker blant annet at det ikke var etablert barriere for å hindre utslipp til sjø, og at viktige «bidragsytere til risiko og endring av risiko» ikke var identifisert og behandlet under planleggingen og gjennomføringen av operasjonen. (©NTB)

Riksrevisjonen skal granske Petroleumstilsynet etter alvorlige hendelser

En rekke alvorlige hendelser gjør at Riksrevisjonen har besluttet å foreta en grundig gransking av Petroleumstilsynet. Tilsynet er positiv til revisjonen. – Jeg kan bekrefte at vi har besluttet å sette i gang en undersøkelse av Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet, og at den etter planen vil bli levert Stortinget og offentliggjort høsten neste år, bekrefter Stein Morch i Riksrevisjonen overfor Stavanger Aftenblad. Petroleumsdirektør Anne Myhrvold sier hun er positiv til Riksrevisjonens initiativ, og at det trolig vil være ting som kan forbedres. – Det skal foretas en forvaltningsrevisjon, ikke det vi kaller en granskning, noe vi er positive til fordi dette vil bidra til læring og forbedring, sier hun til NTB. Alvorlige saker Både fagforeningen Industri Energi og Bellona har krevd en gransking, men det er Riksrevisjonen som på eget initiativ har bestemt at en undersøkelse av Petroleumstilsynet er nødvendig. Etter det Aftenbladet kjenner til, er det en rekke graverende saker som har ført til at Petroleumstilsynet granskes. Tilsynet fikk blant annet kraftig kritikk for behandlingen av granskingen etter dødsulykken på boreriggen COSL Innovator 30. desember 2015. En person omkom den gang da en bølge skylte inn gjennom lugarvinduet hvor han oppholdt seg. – Sakene er godt håndtert Anne Myhrvold sier tilsynet ennå ikke har fått beskjed om hvilke saker som skal undersøkes, og at hun derfor ikke vil kommentere enkeltsaker. Hun understreker likevel at hun mener sakene som omtales i Aftenbladet, er blitt håndtert på en god måte. – Det er gjennomført en rekke tilsyn, og det er gitt pålegg i mange saker. Likevel er det læringspunkter og ting som kan forbedres. Vi har jo gjennomgått alt dette internt, men det er også fint å få en ekstern instans til å se på det, sier hun. Riksrevisjonen har allerede hatt møter med Petroleumstilsynet, og de har fått tilsendt dokumenter i forbindelse med forundersøkelsene som er gjort. – Når det er klart hvilke områder eller saker som skal gjennomgås, vil vi selvsagt stille med personell som svarer på spørsmål og levere de dokumenter som er ønskelig, sier Myhrvold. Kritisk Bellona Frederic Hauge i Bellona mener beslutningen om å granske Petroleumstilsynet er dramatisk for norsk oljeforvaltning. Han sier til NTB at Riksrevisjonen må ha funnet alvorlige ting når den går til det skrittet å granske Petroleumstilsynet og direktør Anne Myhrvold. Han mener Petroleumstilsynet som tilsynsorgan er helt ute av kontroll, hvor oljebransjen selv har fått altfor stort spillerom overfor et svakt tilsyn. (©NTB) Les også: Vi kan ikke ha et PTIL slik det fremstår i dag

Slik opererer de kriminelle aktørene i norsk arbeidsliv

Fenomenet arbeidslivskriminalitet forbindes ofte med svart arbeid og sosial dumping. En fellesnevner er at useriøse aktører undergraver norske samfunnsstrukturer og virker konkurransevridende. Men hvordan gjøres det? Torgny Hasås nylanserte bok, «Det mørke arbeidslivet» tar pulsen på de dystre sidene av norsk arbeidsliv. Boken gir ansikter og navn til begrepene menneskehandel, arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping, og forfatteren har ikke spart på detaljene. Nå har boken blitt pensumlitteratur ved AOFs Fagskole for HMS. Arbeidskriminalitet på pensumlisten Torgrim Kokaas er fagansvarlig for helse, miljø og sikkerhet (HMS) hos AOF Norge og skryter av det nye tilskuddet på fagskolens pensumliste. – «Det mørke arbeidslivet» er helt perfekt som pensum ved fagskolen. Både forlag, forfattere og redaktør har jobbet veldig godt med å gjøre boken faglig sterk, lettlest og presis. Det fins flere gode bøker om norsk arbeidslivskriminalitet, men denne favner på en unik måte den reelle bredden av bransjer hvor kriminelle aktører har fått fotfeste, og gir en inngående beskrivelse av hvordan kriminaliteten utøves. Vi mener derfor boken fungerer utmerket til å gi studentene et solid bilde av den sørgelige situasjonen i norsk arbeidsliv. Fiktiv fakturering og følge til nærmeste minibank på lønningsdagen Boken «Det mørske arbeidslivet» gir innblikk i et norsk arbeidsliv med menneskehandel, svindel og kynisk utnyttelse av sårbare mennesker. Ofte fratas utenlandske arbeidstagere pass og identifikasjon ved ankomst til Norge, og tvinges deretter til å jobbe for luselønn. Kokaas mener den velkjente Lime-saken er et klassisk eksempel på dette. -Lime-saken gir et godt bilde av metodene som benyttes av de kriminelle. Her fikk utnyttede arbeidstagere som kjent betalt i form av utgått mat fra butikkene, mens aktørene tok fra dem pass og tok opp store lån i deres navn. En annen velkjent metode er at man ansetter utenlandske arbeidstagere og betaler dem en akseptabel lønn på papiret, men fotfølger dem til minibanken på lønningsdagen og tvinger dem til å betale tilbake størsteparten. Ifølge Kokaas er fiktiv fakturering gjennom falske selskaper også et kjent problem som boken beskriver godt. -Ja, dette er en svært vanlig metode for å hvitvaske svart kapital, og praktiseres ved at underentrepenører fakturerer en hovedentrepenør for oppdrag utført med svart arbeidskraft. Samtidig har underentrepenøren opprettet egne underselskaper som fakturerer underentrepenør for utførelsen av de samme oppdragene. På lønningsdagen tilbakebetaler underselskapene pengene til underentrepenøren, som nå kan putte fradragsoverskuddet i egen lomme. Fiktiv fakturering er ofte grunnen til at useriøse aktører vinner anbudsrunder, da de kan prise seg inn mye lavere enn sine seriøse konkurrenter. Denne praksisen representerer derfor en alvorlig trussel mot de etablerte rammene i norsk arbeidsliv. Rapport: De kriminelle i arbeidslivet oppgraderer metodene Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) publiserte i juli rapporten «Arbeidslivskriminalitet i Norge – situasjonsbeskrivelse 2017»  hvor de nyeste truslene og trendene innen norsk arbeidslivskriminalitet avdekkes. Rapporten beskriver en kritisk situasjon hvor organisert kriminalitet har spredt seg fra byggebransjen over til en rekke tjenesteytende bransjer som renhold, bilpleie, servering og transport. De kriminelle aktørene viser ifølge rapporten tegn til å bli smartere med registreringsarbeidet, og derfor flinkere til å framstå som seriøse bedrifter med profesjonelle nettsider og alt på stell. De svarte pengene sluses ofte ut gjennom fiktiv fakturering og fiktive enkeltmannsforetak med utenlandske eiere. Dersom myndighetene blir for pågående, slås ofte det gjeldende firmaet konkurs, mens et splitter nytt firma umiddelbart dukker opp og overtar virksomheten til det gamle. Frykter at mafiatendensene vil øke på kort tid Kokaas forteller at arbeidslivskriminaliteten som gjengis i boken «Det mørke arbeidslivet» og bekreftes av den ferske rapporten fra NTAES er et sentralt tema ved AOFs Fagskole for HMS, som med sitt toårige deltidsstudie utdanner HMS-rådgivere fra alle hjørner av Norge. -Arbeidslivskriminalitet er et tema i Fagskolen for HMS som har blitt svært aktuelt, og de fleste studentene får et reelt sjokk når de oppdager hva som egentlig foregår. Fenomenet sprer seg raskt, og man kan man nå se tendenser til mafialignende virksomhet i de bransjene hvor arbeidslivskriminaliteten har fått et solid forfeste. -Hvorfor sprer kriminaliteten seg fra bransje til bransje? -Mange av de useriøse aktørene opererer på flere arenaer, og hopper raskt videre til neste bransje om de møter på problemer eller motstand. I bygg og anleggsbransjen har mange av de store aktørene nå arrangert en innkjøpsordning som heter SmartBank hvor tilbydere må vise at de har alt på stell før de inviteres inn i en anbudskonkurranse. Det samme har oljesektoren gjort med sin forhåndskvalifiseringstjeneste Achilles. Disse tiltakene er satt på plass for å komme svartarbeidet til livs, men konsekvensen er nå at vi ser kriminaliteten spre seg til bransjer som renhold, barnevern, varehandel, resturantbransje og helsesektor, hvor risikoen for å bli tatt per i dag er svært lav for smarte kjeltringer. -Hvordan vil Norge se ut om ti år – om denne utviklingen får fortsette? -Jeg er både optimist og pessimist, men etterlyser generelt sett et større engasjement fra de politiske partiene. Hvis de kriminelle aktørene får fortsette uten motstand i fem til ti år til, så vil store deler av det norske arbeidslivet være overtatt av mafiavirksomhet. Dette vil ramme LO, NHO, fagbevegelsene og ikke minst de seriøse arbeidsgiverne. Det fins likevel tid til å bekjempe problematikken, dersom man velger riktige og effektive mottiltak. -I takt med at mer informasjon kommer ut, kan man gjøre mer med problemet. Det er lyset i tunnelen. Derfor er «Det mørke arbeidslivet» et steg i riktig retning. Jeg anbefaler at alle som har en fot innenfor HMS-feltet setter seg ned i godstolen og leser denne boken fra perm til perm, avslutter Kokaas. Vil du lære mer om de mørke sidene ved det norske arbeidsliv? Les AOFs topp tre bøker om norsk arbeidslivskriminalitet: «Det mørke arbeidslivet» av Torgny Hasaas. «Svartmaling» av Einar Haakaas, «Hvem skal bygge landet?» av Jonas Bals Les mer om AOFs Fagskole for HMS

Sensitive dokumenter lekket gjennom oversettingstjeneste

Sensitiv informasjon fra flere norske selskaper ligger åpent tilgjengelig på nettet etter at ansatte har brukt nettstedet Translate.com til oversettelser. Ifølge NRK blir tekst som oversettes på nettstedet lagret og blir liggende åpent tilgjengelig på nettet. President Lise Lyngsnes Randeberg i Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna) har gjennom Google-søk funnet flere eksempler på sensitiv informasjon fra norske bedrifter. – Vi fant varsler om oppsigelser. Vi fant nedbemanningsplaner, outsourcingsplaner, passord, kodeinformasjon og kontrakter, sier hun til kanalen. Et av selskapene som har fått intern informasjon spredd, er Statoil. – Vi oppdaget at det var noen tekster som omhandlet Statoil som lå åpent ute på internett. Vi kjenner ikke til at fortrolig informasjon har kommet på avveie, og det meste av dette hadde heller ikke blitt lagt ut av Statoil-ansatte, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen. Selskapet tok raskt kontakt med Translate.com for å få teksten slettet, noe som også ble gjort. Translate.com forklarer at de er åpne om at alle tekster sendes til selskapet for å forbedre kvaliteten på oversettelsene. – Noen av disse forespørslene ble indeksert av Google, så vi tilbyr nå en enkel løsning for dem som ønsker å fjerne disse oversettelsene når de dukker opp i en søkemotor, skriver Translate.coms «Support Team» i en epost til NRK. (©NTB)