Driftsresultatet før ned- og avskrivninger, såkalt EBITDA, er det beste selskapet har notert i hele sin historie, skriver Wilson i en børsmelding.
Brutto driftsinntekter endte på 274 millioner euro, som er en oppgang fra 264 millioner i 2017.
Kostnadene har gått en smule ned, fra 103,9 millioner euro i 2017 til 102 millioner i 2018. Resultatet for hele året endte på 20,7 millioner euro, som er en oppgang fra 14,5 millioner i 2017.
Antallet skip rederiet eier har heller ikke vært høyere. Ved årsslutt var flåten til selskapet på 89 skip.
Rederiet ser frem til et høyere ratenivå i 2019 sammenlignet med ratene i 2018. Fornyelse av kontrakter i 2019 viser nemlig at ratene for selskapet har steget, ifølge meldingen.
– Kombinert med forventet stabilt kostnadsnivå fremover, er grunnlaget godt for at selskapet skal bedre driftsresultatet for 2019 i forhold til 2018, skriver selskapet.
Selskapene vil levere tjenester til moderne borerigger, jack-ups og produksjonsskip, såkalte FPSO.
– Vi ser på dette som en fantastisk mulighet. Samtidig er vi veldig klar over at det er et tøft marked, sier Oddbjørn Haukøy, administrerende direktør i PSW Group til Sysla.
Les også: Hit skal plattformer dra for å dø
PSW skal drive inspeksjon, reparasjon og vedlikehold av borerigger, boreskip, bolig- og støttrigger og fartøy skriver selskapet. Wergeland Group skal stå for byggingen av selve dokken.
Blir ikke noe samlebånd
Tørrdokken blir 200 meter lang, over 100 meter bred og vil få en dybde på 25 meter. Størrelsen gjør at den vil kunne ta i mot det meste av fartøyer i Norge.
Les også: Gulen kan bli havvind-mekka
Haukøy forteller at prosjektet skal ende med et topp moderne og effektivt verft, som også skal ha mulighet til å gjennomføre krevende løfteoperasjoner i forbindelse med arbeid på riggene. Blant annet skal de kunne bytte og vedlikeholde «thrusterne».
Les også: PSW Group sikret seg Faroe-avtale
– Vi har lagt mye fokus på effektiv og sikker logistikk. Kostnaden for kundene våre ved å ikke ha riggene i arbeid er selvsagt stor. Det blir ikke et samlebånd, men vi tror at vårt effektive arbeid vil gi hyppigere besøk, sier Haukøy.
Står ferdig neste år
Også markedet for vedlikehold av jack-up-rigger håper Haukøy de nå vil få en større del av. Ifølge han blir det egne fasiliteter for vedlikehold av disse riggene på området.
Byggingen av den gigantiske tørrdokken er allerede i gang, og etter planen skal den stå ferdig i midten av neste år.
Haukøy vil ikke ut med prislappen på prosjektet på nåværende tidspunkt, men sier det er et betydelig beløp.
Det velrenommerte oljeserviceselskapet Fabricom hadde 2000 ansatte i 2010. I 2013 var omsetningen 1 milliard kroner. Siden slo oljeprisfallet i 2014 dem nesten til bakken. Jobbene forsvant og for ett år siden var det 120 ansatte tilbake, skriver Stavanger Aftenblad.
Les også: Nå er Bergen Group historie
Skadeskutte Bergen Group har vært gjennom omtrent den samme nedturen. Fra en topp med én milliard i omsetning og 2100 ansatte, var de nede i 190 ansatte i fjor.
I 2018 ble det meldt at selskapene slo seg sammen, og nå er fusjonen en realitet.
Endúr kommer
Nå forsvinner både Bergen Group og Fabricom, og opp stiger Endúr (uttales Endur).
Omsetningen i de to selskapene var ganske lik i fjor. Mens Endúr Fabricom omsatte for ca 180 millioner kroner, kunne Bergen Group bokføre 223 millioner kroner på topplinjen. Fabricom hadde en fin omsetningsvekst på 80 millioner kroner fra 2017 til 2018, mens Bergen Group en nedgang på ca 50 millioner kroner i samme periode.
For nøyaktig et år solgte det internasjonale Engie-konsernet (eks Gaz de France) den norske virksomheten sin, og kjøpere var Mikal Løvik og Robert Norum gjennom selskapet Artemes, sammen med Handeland Industri, et selskap kontrollert av kvinnheringene Ove Røssland og Skarveland-familien.
– 2018 var et godt år for oss, sier konsernsjef Mikal Løvik til Aftenbladet. Han overtok som sjef i februar i fjor, og fortsetter nå i samme posisjon etter sammenslåingen.
– Vi ansatte 80 nye i fjor, og vi har klare mål om vekst også i år. Siden vi nå er i et børsnotert selskap kan jeg ikke være veldig konkret om målene våre for omsetning og nyansettelser, men vi skal vokse, lover Løvik.
Løvik (født 1981) er opprinnelig bergenser, men flyttet til Stavanger som barn. Han har tidligere jobbet i blant andre Apply Leirvik og Eni Norge.
Mesteparten av ordrene
Endúr Energy Solutions bidrar med halvparten av de 400 ansatte i det nye konsernet, men mesteparten av ordreboka fylles fra Stavanger.
– Vi har nå en ordrereserve på 800 millioner kroner, og totalt har selskapet 1 milliard i bestilling. Vi har jo noen langvarige kontrakter, sier Løvik.
De viktigste kontraktene har Endúr Energy Solutions med AkerBP, Equinor, Esso Slagentangen og Wintershall.
– Vi håper å bli tildelt flere nye kontrakter. Vi merker godt at det er fin fart i bransjen, sier Løvik.
Kontrollen
Etter sammenslåingen vil Mikal Løvik og Robert Norum kontrollere 54 prosent av aksjene i Endúr ASA. Eierandelen er henholdsvis 17,7 og 37,2 prosent.
Mens Endúr Fabricom ikke har vært på børs tidligere, var Bergen Group sin børsverdi 116 millioner kroner ved siste årsskifte, ned fra 145 millioner kroner ved utgangen av 3. kvartal 2018. Aksjeprisen gikk ned fra 1,54 kroner til 1,23 kroner i løpet av siste kvartal i fjor.
Det 33 år gamle lasteskipet Star Gran blir det første skipet som blir hugget ved et godkjent verft etter at en ny EU-regulering trådte i kraft ved nyttår.
Skipet har dermed seilt sin siste tur, melder Bergens-rederiet Grieg Star.
Det 197 meter lange skipet skal resirkuleres ved LEYAL Ship Recycling Group i Tyrkia. Arbeidet ledes av Grieg Green, et 100 prosent eid datterselskap av Grieg Star.
Les også: Her sendes offshorebåtene til hugging. Den nyeste er fra 2006.
– Star Gran har tjent oss godt gjennom 33 år i drift. Vi føler oss trygg på at Grieg Green og Leyal Ship Recycling Group vil gi en trygg og gjennomsiktig prosess, sier konsernsjef i Grieg Star, Camilla Grieg i en melding.
EU-reguleringen skal sørge for å redusere de negative følgene av skipshugging ved å legge ned miljø- og sikkerhetskrav til verftene som gjør jobben. Reguleringen gjelder skip som seiler under et flagg som er medlem av EU og EØS.
Så lang har unionen godkjent 25 verft i Europa.
LO-forbundet Industri Energi var tirsdag på representantskapsmøte i LO som behandlet grunnlaget for årets lønnsoppgjør.
Industri Energi er det forbundet som organiserer flest oljeansatte i Norge. Totalt har forbundet 56 000 medlemmer innenfor olje-, gass- og landindustri.
– Etter flere år med reallønnsnedgang har vi en klar forventning om økt kjøpekraft for medlemmene i årets oppgjør, sier Alfheim til Industri Energis nettsider. Han viser til at høye strømpriser spiste opp det meste av fjorårets lønnsvekst.
AFP til høsten
Han sier videre at LO har en klar forventning om at medlemmene skal få økt kjøpekraft i årets oppgjør.
I fjorårets hovedoppgjør var avtalefestet pensjon (AFP) en sentral, og meningen var at en ny AFP skulle være på plass ved årsskiftet.
– Det var ikke mulig å få til, ikke fordi det er uenighet mellom partene, men fordi det har tatt mer tid enn ventet, sier Alfheim.
Nå er planen å ha klar en felles utredning til ny AFP i høst. Den skal til uravstemning blant medlemmene.
-Vi gjør oss først ferdig med forhandlingene om kroner og øre i mellomoppgjøret i vår. Så blir det forslag til og uravstemning om ny AFP i høst. Da er vi fristilt og klar i god tid før hovedoppgjøret i 2020, sier Alfheim.
Slitertillegg
Industri Energi skriver at LO-leder Hans Christian Gabrielsen var klar i budskapet tirsdag om at arbeidere skal ha større del av kaka i vårens lønnsoppgjør.
Gabrielsen viste til at kapitaleiere og toppledere har tatt mer av verdiskapningen enn tidligere, på bekostning av arbeidere og forbrukerne.
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi sier LO-lederen var sterk og klar i sitt budskap i representantskapsmøtet.
Han viser til at det i forbindelse med årets oppgjør også jobbes med å få på plass et slitertillegg som vil få tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2019.
– Jeg følte det var lite håp om å få jobb, men så startet selskapet å ansette igjen. Hadde jeg ikke fått jobben i Equinor måtte jeg kanskje ha byttet bransje, sier Lilli til Sysla.
Da oljeprisen styrtet i 2014 hadde seksten år gamle Lilli fra Haugesund akkurat startet på utdannelsen som prosess-tekniker. Dårlige tider for bransjen ga lite håp til drømmen om en offshore-jobb.
Men så snudde det. Etter å ha konkurrert med 1400 søkere om lærlingplass i Statoil (nå Equinor) var hun en av de heldige som kom gjennom nåløyet.
Forventet ikke å få fast jobb
Nå har hun tatt fagbrev, fullført læretiden på Sleipner-plattformen og sikret seg fast jobb i gigantselskapet.
Les mer om lærlinger i olje- og gassbransjen:
Fakta
Forlenge
Lukke
Lærlinger i olje- og gassbransjen
En lærling får utdannelse ved å delvis jobbe i en bedrift.
Bedriften må være en godkjent lærebedrift.
Equinor tilbyr læreplasser i 12 ulike fag
Selskapet har tilsammen 300 lærlingplasser i selskapet
Norsk olje og gass meldte i 2018 at det var behov for 160 lærlinger i 2018
Kilde: Utdanning.no, Norsk olje & gass, Equinor
– Du aner ikke hvor glad jeg var da jeg fikk jobben. En helt utrolig følelse, forteller en tydelig glad Lilli Bakke.
Selv hadde hun ikke forventet å få fast jobb hos drømme-arbeidsgiveren.
– Jeg trives veldig godt med den utdannelsen jeg har, derfor er det en drøm å få akkurat denne jobben, sier hun.
Den unge offshore-arbeideren har jobbet hele sin læreperiode i oljebransjen, og til og med feiret jul og nyttår offshore.
Lilli Bakke på vei til juleturnus i slutten av 2016. Foto: Privat
Gode utsikter
Ungdommer som velger en yrkesfagutdanning har gode kort på hånden for tiden. Ove Johan Aklestad, daglig leder i Opplæringskontoret for industrifag i Rogaland (Ofir), melder om rekordetterspørsel etter lærlinger i 2019 i alle fagdisipliner.
– I januar i år har medlemsbedriftene våre meldt inn et behov om 330 lærlinger, det er 33 prosent mer enn de meldte inn på samme tid i fjor, sier Aklestad til Aftenbladet.
Da arbeidsgiveren spurte Lilli om hun hadde noen ønsker om hvor hun ville jobbe, nå som hun var fast ansatt, var det bare en ting hun tenkte på.
– Jeg sa at det ikke betydde så mye hvor jeg jobbet, så lenge jeg fikk jobbe på offshore innen prosessfaget.
Rett i arbeid på Johan Sverdrup
Forespørselen ble godkjent og ønsket oppfylt. Om ikke lenge starter Lilli arbeidet med å sette elefantfeltet Johan Sverdrup i drift.
– Det er aktivitetsstyrt bemanning på Sverdrup, og nå som feltet snart skal starte opp trenger de ekstra hjelp.
Hele forrige uke var Lilli Bakke på kurs for å forberede seg på oppstarten. Feltet skal etter planen være i drift fra i år og femti år fremover.
Selv om det ikke er gjort noen store olje- og gassfunn etter Sverdrup og Castberg er ikke Lilli bekymret for fremtidens karrieremuligheter i bransjen.
– Jeg håper Equinor ansetter for å beholde folk, og jeg ser store muligheter for å gå hele karrieren i bransjen, sier hun.
Perspektivrapporten ”Vestlandsmeldinga” vert i dag lagt fram av Sparebanken Vest for 1600 tilhøyrar på årets Vestlandskonferanse i Grieghallen. Meldinga peikar på korleis Vestlandet offensivt skal bruka sine ressursar for å realisere sitt uutnytta potensial for auka verdiskaping og vekst. At vestlandet lukkast i dette er avgjerande for Noreg og vårt velferdssamfunn.
Samarbeid er ein del av ein suksessformel som i rapporten vert kalla ”Vestlandskoden”. Her blir det vist til alle NCE- og GCE-klyngene som er lokalisert på Vestlandet. For folk flest er NCE og GCE ukjente forkortingar, men for våre klyngebedrifter, representerer desse bokstavane ein merkelapp som dokumenterer ein sentral posisjon og ein viktig døropnar internasjonalt. – Me er ein del av noko større. Eit nasjonalt ekspertmiljø som gir oss tillit der ute, seier Torleif Stokke, adm. dir. i Servogear, som er ein av 100 partnerar i NCE Maritime CleanTech. Bømlo-bedrifta leverer energieffektive framdriftssystem, og er svært internasjonalt retta med over 70 prosent eksportandel. Eit godt døme på korleis vestlendingen alltid har sett ut over, og kryssa, havet med sine varer eller tenester.
Ein anna styrke ved å delta i eit økosystem for innovasjon som ei næringsklynge representerer, er å gjera prosessen frå idé til faktura raskare og enklare. Tempoet må opp, og me vestlendingar må reagera kjappare på marknadssignal og nye muleggjerande teknologiar som digitalisering. Digitalisering utgjer ein anna del av innovasjonsformelen ”Vestlandskoden”. Offensiv bruk av ressursar inneber at me ikkje kan sitja på kvar vår holme og nes når digitaliseringsbølgja skyller over oss. Me må søkja saman i samarbeid og alliera oss med dei beste – ikkje berre dei beste på vestlandet, men dei beste i verda. Difor reiser klyngene ut i verda og hentar heim inspirasjon, kompetanse og nye kontaktar.
Å kople personar og bedrifter er ein viktig del av jobben til klyngeorganisasjonane. Eit godt team beståande av deltakarar med komplementær kompetanse og eit felles mål, er viktig for å lukkast med eit innovasjonsprosjekt. Koplingane kan også skje på tvers av klynger og regionar. Trønderen Erik Ianssen og bedrifta hans Selfa Arctic oppsøkte vestlandet og NCE Maritime CleanTech, og har gjennom klynga inngått samarbeid med fleire andre bedrifter for å utvikla ein hurtigbåt utan utslepp. – Her fann eg kompetansemiljø og vilje til å få fart i den naudsynte grøne omstillinga i maritim sektor, seier Ianssen, som samarbeider med LMG Marine, Servogear, Hyon og Norled om utvikling av den hydrogendrivne hurtigbåten.
Klimaendringar og ambisiøse mål om kutt i utslepp frå skipsfarten gir store moglegheiter for Vestlandsindustrien. Me er leiande innan elektrifisering, no skal me bli leiande innan hydrogen. Me har dei viktigaste komponentane for å lukkast, nemleg rein energi og ei komplett maritim klynge. Ei rekke av våre partnarar samlar seg no for å utvikla ei komplett verdikjede for grøn hydrogen. Me vil søkja samarbeidsalliansar utover vår klynge. Dette er eit løft som kjem til gjennom samhandlings på tvers av transportsektorar, industri akademia og kapitalmiljø.
Denne perspektivmeldinga er eit godt utgangspunkt for strategidrøftingar på ulikt nivå både i offentleg og privat sektor her på vestlandet. Me har ein unik muligheit til å bli ein del av løysinga på nasjonale og globale utfordringar, men det vil krevja tett samarbeid. La oss ta tak i muligheitene og utvikla ein attraktivt og spenstig region som tiltrekk seg talent og kompetanse, og som skapar verdi langt utover landegrensene!
Fosnavåg-selskapet Havyard har gjort design, og skal nå i gang med byggingen av de to neste skipene til Royal Arctic Line.
Bruksområdet for lasteskipene blir å betjene grisgrendte plasser uten veiforbindelse med leveranser av mat og andre livsviktige varer, skriver Havyard i en melding.
Skipene skal nemlig operere på den nordvestlige siden av Grønland.
– Som en del av vår strategi om fornying av våre eldre skip, er disse to viktige tilskudd og ikke minst for infrastrukturen på Grønland, sier avdelingsleder, Fleet Management Anders Bay Larsen
På grunn av de til tider vanskelige forholdene rundt øyen kreves det et solid design, ifølge skipsbyggeren. Blant annet skal skipet kunne gå inn og ut av små havner med grunt vann, og det stilles krav til isklasse.
De to første skipene leveres i 2020 og skal begge bygges ved det spanske verftet Nodosa Shipyard i byen Pontevedra.
Selskapet ber om innspill til miljøplanen som ble offentliggjort tirsdag. I pressemeldingen skriver Equinor at det vil ta tilbakemeldinger i betraktning før miljøplanen leveres til australske myndigheter.
Equinor sikret to boretillatelser ved Australbukta i 2017, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Daværende Statoil overtok BPs eierandel på 70 prosent i letelisensene EPP39 og EPP40. Det er miljøplan for EPP39 som nå er levert, der Equinor planlegger å bore én letebrønn.
– De siste to årene har vi forhørt oss med over 100 ulike organisasjoner sør i Australia. De har hele tiden bedt oss om å være åpne. Vi har hørt på dem og gir i dag ut miljøplanen for vår oljeleting, sier leder Jone Stangeland i Equinor Australia.
Det er Fiskerstrand Verft og Baatbygg som har tildelt elektro-selskapet fra Ålesund jobben. Nå går selskapet igang med å hybrid-utruste fire ferger som alle er eid av fergerederiet Fjord1.
– Vi ser på dette som et voksende marked, og har bygget opp vår kompetanse i dette segmentet for å være konkurransedyktig, forteller administrerende direktør i Acel, Klaus Kjerstad i en melding.
Jobben skal være ferdig før 2020
Fergene MF Årdal, MF Lærdal, MF Storfjord og MF Julsund blir alle ombygd før året er omme. De to førstnevnte skal bygges om ved Fiskerstrand Verft på Sula, mens de to siste skal bygges om ved Baatbygg på Raudeberg.
Acel skal levere prosjektering, tavlebygging, elektroinstallasjon og testing av fergene.
MF Årdal.
– Dette er kontrakter som er utfordrende for Acel og verftene på grunn av kompleksitet og svært kort utrustningstid. Det er viktig å få fergene tilbake i trafikk til avtalt tid, med den tekniske kvaliteten som forventes av rederiet, skriver selskapet i en melding.
For å opprettholde kapasiteten på fergerutene vil det kun være mulig å arbeide på hver enkelt ferge opp til 18 uker.
– Da skal jobben være utført på en slik måte at fergene er oppe og går fra dag en, uten driftsproblemer for rederiet, lover selskapet.
