– Ja, vi er svært tilfreds med ordreinngangen og vi har nå en ordrereserve på 220 millioner kroner, sier administrerende direktør Martin Haga i Roxel Energy til Aftenbladet.
Les også: Roxels ordrereserve nær milliarden
Inni denne «kontaineren» skal to ROV-operatørerer jobbe. Den flyttbare kabinen koster omtrent 10 millioner kroner og veier 26 tonn. Roxel Energy ferdiggjør den på Forus i disse dager. Snart skipes den offshore. Foto: Pål Christensen
Roxel Energy, en av fire virksomhetsområder i Roxel Group, leverer et godt 2018-resultat til gruppen. Fra en omsetning på 144 millioner kroner er resultatet før skatt 10 millioner kroner. Det utgjør halvparten av resultatet fra hele gruppen, som har en totalomsetning på hele 620 millioner kroner. Dette er ikke-reviderte og foreløpige tall.
Ansetter flere
– Vi hadde et godt år, og vi har som sagt fått nye kontrakter og vil altså doble omsetningen i år, sier Haga. – De siste månedene har vi derfor ansatt 10 nye medarbeidere og vi skal ansette enda flere i løpet av året.
Brukte 65 millioner på omstilling etter oljekrisen – nær milliardomsetning i år
Roxel Energy ble etablert ved at fire Roxel-selskaper slo seg sammen, deriblant Roxel Aanestad. Gruppen har nå samlet olje/gass-avdelingen og industri-virksomheten i Roxel Energy.
Som mange vet har Roxel vært et foregangsselskap i omstillingen fra olje til andre sektorer, og til og med fått skryt for det i statsministerens nyttårstale.
Sergio Rozas, opprinnelig fra Chile, har matpause sammen med gode kolleger i Roxel Energy. 10 nye er ansatt siden november, og flere skal ansettes i løpet av året. Foto: Pål Christensen
Men fortsatt har selskapet kontrakter innen oljenæringen.
– Et eksempel er to operatørkabiner for ROV-operatører som vi nå skal levere til Oceaneering, sier Haga.
En ROV er en fjernstyrt undervannsfarkost, svært mye brukt offshore. De styres fra et høyteknologisk kontrollrom.
Les også: En milliard var målet. Nå dobler de egne forventninger.
– Vi leverer nå to slike kabiner til Oceaneering, som har fått ROV-kontrakten med AkerBP på den helt nye flyteriggen Deepsea Nordkapp, sier Haga.
To jobber til 200 mill
Etter oljenedturen fra 2014 har altså Roxel omstilt seg og får nå mesteparten av inntektene sine utenfor oljesektoren. Olje- og gassdelen har ikke minket så mye, men de andre områdene har vokst ekstremt mye.
– «Alle» snakker om at det går så mye bedre innen oljesektoren nå, men det vises foreløpig ikke igjen for oss som har boreriggene som hovedmarked, sier Haga. – Selv om vi har fått enkelte oljerelaterte kontrakter, så har vi ønske om betydelig mye større vekst innenfor denne sektoren, og det tror jeg også vil skje de enste årene.
Selskapet har også fått betydelige jobber i industrien utenom olje og gass.
– Vi har nettopp fått to viktige kontrakter, sier Haga. Den ene er å gjenoppbygge steinknuseverket til Norsk Stein som brant i høst, og den andre er levering av en avansert skipslaster for pukk til et anlegg i Trøndelag. Disse to kontraktene er til sammen verdt knapt 200 millioner kroner.
Roxel Group kan ikke klage selv om omsetningsveksten ikke ble like sterk i 2018 som ledelsen trodde på forhånd.
I april 2018 sa nemlig administrerende direktør Dag Øyvind Meling til Sysla at omsetningen ville bli 800 millioner kroner i 2018. Det endte på 620 millioner.
Les også: Da bedriften ble solgt for 500 mill., var det aldri aktuelt å trappe ned
– Det er riktig at vi hadde en litt for ambisiøst mål, sier Trond Ferkingstad til Aftenbladet. – Årsaken er at noen jobber glapp for oss, og noen andre ble forskjøvet. Vi trodde at Roxel Energy skulle få en høyere omsetning, sier han til Stavanger Aftenblad.
Solid likevel
Men for all del. Med en ordrereserve på nesten 1 milliard kroner, og med aktiviteter som omfatter alt fra transportbånd på flyplasser, boreutstyr og moduler for oljebransjen, all mulig slags teknisk utstyr i tunneler, VVS, klimaanlegg, næringsbygg og sorteringsanlegg for post – og enda mye mer – så snakker vi om en solid bedrift med mange bein å stå på.
Brukte 65 millioner på omstilling etter oljekrisen – nær milliardomsetning i år
– Vi elsker vekst! Ja, vi er blitt kritisert for at marginene ikke er helt på topp, men hittil har vi vært i vekstfasen, og det er akkurat det vi liker best!
Podcast link
En entusiastisk lederduo, Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling, framhever gleden ved å skape arbeidsplasser mens de forsikrer Aftenbladet om at de ser svært lyst på framtiden.
Samlet på Forus
Nå har Roxel samlet all lokal virksomhet i svære lokaler på Forus. 4.500 kvadratmeter på 12 mål sikrer både vekstmuligheter, bedre arbeidsbetingelser og et håp om at det å forene kreftene skal gi et enda bedre resultat.
Les også: En milliard var målet. Nå dobler de egne forventninger.
– Vi satt på Tasta og så utover sjøen, på supplyskip som lå i opplag, og vi bestemte oss for at der skulle ikke vi havne, sier Meling. – Nå har vi utvidet virksomheten og spredt risikoen. Målet vårt om en omsetning på 1,9 milliarder kroner er utsatt fra 2020 til 2022, men det tror vi bare er sunt.
– I år vil vi forsøke å øke marginene. Vekst er bra, men jeg tror marginene skal litt opp, sier Trond Ferkingstad.
Sånn er tallene de siste årene:
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}();
Til Færøyene!
Roxel vant i sin tid den enorme kontrakten på elektroinnstallasjonene i Eiganestunnelen og Ryfylketunnelen. Og i år skal de gjøre en tilsvarende jobb i en tunnel på Færøyene.
– Ja, den kontrakten er verdt 195 millioner kroner, sier Meling fornøyd.
Han forteller at bedriften i fjor økte bemanningen fra 158 til 242 ansatte.
– Byggesektoren her på Vestlandet er umulig, nesten ingen tjener penger. Derfor åpnet vi avdelinger i Oslo og Tromsø i fjor, og vi ser allerede at dette kan bli god butikk.
I oljesektoren har den generelle oppgangen ikke gjort at kontraktene hoper seg opp hos Roxel.
– Jeg tipper at mellom 6 og 10 prosent av ordrereservene våre i år er offshore-rettet. Men vi klarer oss godt på andre områder!
Ledelsen til Løkkeveien
Roxel, som altså styres av godt voksne menn, satser nå også på den yngre garden.
– Vi har ansatt mange utrolig flinke folk under 37 år. Vi hadde 100 søkere inne og valgte de 10 beste. De skal utgjøre et ressurs-team som skal løfte oss. Både oss i toppledelsen og folk fra dette teamet flytter nå inn i Smedvig-bygget på Løkkeveien. Det å se virksomheten fra litt på avstand kan utløse gode ideer. Det blir bra!
Katrine Trovik er sjef for bedriftsmarkedet til DNB mellom Kristiansund og Arendal, og dermed hele Vestlandet.
På kundelisten står alt fra verft til utstyrsleverandører og fergeoperatører – nesten alt av landbasert næringsliv som ikke faller direkte inn under shipping, olje- og gass og fiskeri.
Oljeprisfallet i 2014 merket de veldig godt, og de to påfølgende årene var det få lyspunkter.
– Vi merket oljesmellen godt. Generelt kan du si at det var i denne regionen vi tok den største andelen av tapene for bedriftsmarkedet, sier Trovik til Sysla.
I DNBs kvartalsresultat som kom i dag vises et resultat på nærmere 6,9 milliarder kroner i fjorårets fjerde kvartal, en økning på en halv milliard kroner fra samme periode året før.
– 2018 var året som ble bedre enn mange hadde fryktet, sier konsernsjef Rune Bjerke.
Han viser til de betydelige svingningene i de internasjonale finansmarkedene, som blant annet resulterte i et bratt børsfall på slutten av fjerde kvartal.
Les mer om tallene i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Nøkkeltall fra DNB ASAs resultatregnskap for fjerde kvartal 2018.
Tall for samme periode 2017 i parentes.
* Driftsinntekter: 13,502 milliarder kroner (13,278 milliarder kroner)
* Driftsresultat: 6,872 milliarder kroner (6,374 milliarder kroner)
* Resultat før skatt: 7,136 milliarder kroner (6,823 milliarder kroner)
Ser den elektriske revolusjonen i tallene
Også for DNBs avdeling på Vestlandet går det godt. I 2017 snudde det, og tallene for 2018 er enda bedre.
Topplinjen for bedriftsmarkedet i Troviks region gikk fra litt over 2 milliarder til 2,3 milliarder kroner.
Det inkluderer alt fra renteinntekter, valutaforretninger og garantier for de 20.000 kundene, og innebærer en bedring på 13 prosent sammenlignet med 2017.
Nettoresultatet før skatt og tap økte enda mer, fra 1,347 milliarder til 1,579 milliarder. Det er 17 prosent opp.
Det interessante med årets resultat for bedriftsmarkedet for Vestlandet, er at den elektriske revolusjonen til sjøs vises igjen i tallene.
– Da vi så gjennom tallene sto det ganske klart frem, sier Torvik.
Kjennskap ga større mulighet til å ta risiko
Før 2014 var det stort sett offshorebåter som ble bygget ved norske verft, og veldig mye av leverandørindustrien rundt var rettet mot offshore.
Da bunnen falt ut av det markedet, og det plutselig var alt for mange offshorebåter i markedet, måtte verftene omstille seg fullstendig.
Det måtte også utstyrsprodusentene.
Trovik sier de har lagt mye innsats i å kjenne bedriftene og verdikjedene inngående. Det har ført til at de har vært i stand til å ta mer risiko enn hvis de bare hadde brukt kalkulatoren.
– Og nå ser vi at det begynner å gi avkastning, sier Trovik.
Også på verftssiden har det vært svært tøffe tak.
Enorme arbeidsplasser som Kleven i Ulsteinvik har holdt på å gå over ende, og samtlige av de største verftene har fått kjenne omstillingen på kroppen.
DNB er hovedbank for tilnærmet alle sammen.
– Må være der i motgang og medgang
Trovik medgir at det har vært tøffe diskusjoner i banken, om hvor langt de skulle strekke seg for å stå ved verftene gjennom nedturen.
Alternativer som å trekke seg ut, konkurs og eierskifte har vært diskutert heftig. Men også hvordan finansieringsbehovene knyttet til nye kontrakter skulle løses etter hvert som verftene igjen fylte opp ordreboken.
– Det er nok riktig å si at verftene er det vi har brukt mest tid på de siste årene i min avdeling, sier Trovik.
– Og det er de som mener at vi har strukket oss for langt, fortsetter hun.
Problemet når du finansierer så stor deler av verdikjeden som DNB gjør, er at hvis verftet går konkurs, lider underleverandørene som du også har lånt ut penger til.
Fortsatt er DNB hovedbank for tilnærmet alle de største verftene i Norge.
– Vårt primære mål er å være bank for norsk næringsliv. Da må vi være der i motgang og medgang, og det har vi vist nå, sier Trovik.
En slik rekonstruksjon vil innebære en omfattende operasjon, og må involvere en rekke fartøyer – inkludert «Sola TS» og en av Forsvarets fregatter som fortsatt seiler.
Formålet vil være å finne ut mer om hva som faktisk skjedde i minuttene før det smalt, og ikke minst hvordan det artet seg for de involverte: På broen til KNM «Helge Ingstad», om bord i «Sola TS» og i kontrollrommet hos Sjøtrafikksentralen på Fedje.
– En rekonstruksjon er absolutt noe vi ser nytten i. Det er en mulighet vi diskuterer, sier Dag S. Liseth, avdelingsdirektør i Statens havarikommisjon.
Sola TS. Foto: Eirik Brekke
Kanskje tette enkelte hull
– Hva ønsker dere å oppnå ved å gjenskape det som hendte?
– Generelt kan en rekonstruksjon hjelpe oss med å bedre forstå den situasjonen som var. Vi kan bruke egne observasjoner, og kanskje tette enkelte hull som finnes i hendelsesforløpet. Det kan også hjelpe oss med å komme på flere spørsmål som bør stilles, sier Liseth.
Han sier det ennå ikke er avgjort om en rekonstruksjon skal gjennomføres.
– Det gjenstår å se om vi får det til. Men vi har vært i kontakt med ulike aktører som var involvert i ulykken, for å se om det er mulig, sier Liseth.
– Hva må til for å lage en god rekonstruksjon?
– Alle aktørene må samordnes, og forholdene fra ulykkesnatten gjenskapes så godt som mulig – både når det gjelder vær, sikt- og lysforhold. Det vil være en stor operasjon, sier Liseth.
Lysene står sentralt
Tankskipet «Sola TS» hadde nettopp lagt fra kai ved Stureterminalen etter å ha lastet olje da kollisjonen skjedde, natt til torsdag 8. november i fjor. Det var mørkt, men stille vær og god sikt.
Her sprenger de torpedoene i Hjeltefjorden
Tankskipet gikk med fullt opplyst dekk, ifølge Havarikommisjonens foreløpige rapport, fordi det gjensto dekksarbeid før skipet skulle ut i åpen sjø.
Ifølge rapporten gjorde disse lysene at KNM «Helge Ingstad» ikke kunne se navigasjonslanternene på tankskipet.
I FJÆREN: Slik ble KNM «Helge Ingstad» liggende etter kollisjonen. Etter fem dager røk vaierne som var festet for å holde skipet oppe, og det sank. I dag stikker bare litt av radartårnet opp av sjøen. Foto: Bjørn Erik Larsen
De ansvarlige på fregatten trodde lysene lå i ro, og at de tilhørte det kommisjonen omtaler som et «stasjonært objekt» som fregatten måtte passere før de kunne svinge styrbord.
KNM Helge Ingstad sank ytterligere under uvær i julen
I realiteten var krigsskipet på full kollisjonskurs med den 250 meter lange oljetankeren.
Disse visuelle forholdene er noe av det en rekonstruksjon vil kunne hjelpe kommisjonen med å gjenskape.
Tre søsterskip ved Haakonsvern
«Sola TS» er med jevne mellomrom innom Stureterminalen. Sist gang den gikk i Hjeltefjorden var i forrige uke. Tankeren fikk bare små skader i kollisjonen.
Eierne bekrefter at de er blitt kontaktet av Havarikommisjonen om en mulig rekonstruksjon.
– Vi har svart at dette virker som et fruktbart forslag, og at vi gjerne samarbeider om en nøyaktig simulering, skriver Patrick Adamson, talsmann for eieren Tsakos Energy Navigation, i en e-post. Vilkåret de stiller er at «Sola TS» sine planlagte anløp til Stureterminalen ikke blir forstyrret av øvelsen.
Forsvaret har tre fregatter i drift som er praktisk talt helt like havaristen, og som alle har hjemmehavn på Haakonsvern: KNM «Thor Heyerdahl», KNM «Roald Amundsen» og KNM «Otto Sverdrup». Kommunikasjonssjef Torill Herland i Sjøforsvaret sier hun ikke er kjent med ideen om å rekonstruere ulykken.
Fryktet at skipet skulle synke
Støtte fra Høyre-representant
En rekonstruksjon i denne skalaen vil være den første i sitt slag her i landet.
– Men vi har gjort to mindre rekonstruksjoner, sier avdelingsdirektør Liseth. Den ene var av en kollisjon mellom en hurtiggående turistbåt og en fontene i Harstad, den andre av en kollisjon utenfor Kragerø.
Amerikaner på broen da «Helge Ingstad» kolliderte
Ideen får helhjertet støtte fra den norske politikeren som trolig kjenner de norske fregattene best. I 20 år arbeidet stortingsrepresentant Ove Trellevik (H) i Sjøforsvaret. Som kapteinløytnant hadde han ansvaret for alt materiell Forsvaret selv anskaffet og som skulle integreres på fregattene. Det var alt fra redningsutstyr til våpensystemer.
– Vi har hørt lydloggen og vi har sett animasjoner av ulykken. Men vi vet ikke om det som er offentliggjort forteller hele sannheten. Det må være full åpenhet, og vi må få vite i detalj hva som har skjedd, for å hindre en gjentagelse. Det tror jeg en fullskala rekonstruksjon av alt som skjedde i minuttene før det smalt vil bidra til, sier Trellevik.
– Blir mulig å forstå
Han mener alle involverte skip og etater bør delta. Det inkluderer tankskipet «Sola TS», en fregatt og Fedje sjøtrafikksentral.
– Mange enkeltfaktorer bidro til hendelsen. Når alle disse enkelthendelsene blir satt i system, gjennom en rekonstruksjon, blir det mulig å forstå hva som førte til ulykken, tror Trellevik.
Han sier det er viktig for de involverte sjøfolkene, for alle involverte på land og for de som bor i området.
– Det er et svært trafikkert område. Vi må gjøre hva vi kan for å forhindre at slike ulykker kan skje igjen, sier Ove Trellevik.
Torsdag morgen la oljeselskapet DNO fram tallene for 2018. De viser et rekordresultat. Nettoresultatet er på 354 millioner dollar, mens driftsinntektene var 829 millioner dollar.
Les også: Helge Hammer vurderer å etablere nytt oljeselskap etter DNO-striden
I norske kroner tilsvarer dette henholdsvis et resultat på vel 3 milliarder kroner og driftsinntekter på litt over 7 milliarder kroner.
Produksjonen i 2018 lå på 117.600 oljeekvivalenter per dag. Opp fra en gjennomsnittproduksjon på 113.500 fat i 2017. I januar 2019 oppnådde selskapet for øvrig et gjennomsnitt på 128.000 fat.
DNO holder på å bygge seg opp på norsk sokkel, noe det nylige oppkjøpet av Faroe Petroleum er en bekreftelse på. Men selskapet er også til stede med aktivitet utenlands, hvor Kurdistan er området det satses mest på, i tillegg til Jemen.
Les også: Dette må du vite om striden mellom Faroe og DNO
Her er selskapet i gang med en såkalt hurtigutbygging av Peshkabir-feltet og planlegger videre boreprogrammer i Kurdistan, blant dem 14 brønner i Tawke-feltet.
Les også: Flere Jemen-problemer for oljeselskapet DNO
Boring av fem brønner planlegges i Norge dette året.
I 2019 ser selskapet for seg å øke investeringsnivået med 40 prosent til 420 millioner dollar som tilsvarer 3,5 milliarder kroner.
Hans K. Mjelva
Er fast kommentator i Bergens Tidende.
Av og til kjem ei oppfinning som er langt meir effektiv enn gamlemåten. Bilen som overtok for hesten. Dampskipet for seglskipa. Spinnemaskina for rokken.
Dei fleste nyvinningar møter motstand, spesielt frå dei som taper på endringa. Kuskane, seglskipsreiarane og vevarane. Men på sikt har samfunnet tent på endringane. Effektivitetsbetringa har gjeve folk betre liv og skapt grunnlag for nye arbeidsplassar.
Ein skulle tru at ei regjering med tre liberale og teknologioptimistiske parti i spissen ville forsvare eit slikt verdsbilete. Men i saka om skipet «Norwegian Gannet» har det liberale idealet grunnstøtt.
Det revolusjonerande med «Norwegian Gannet» er at skipet gjer at ein ikkje lenger treng fleire av bedriftene som er bygd opp rundt fiskeoppdrett i Noreg. Skipet syg opp laks direkte frå merdane, slaktar dei i fabrikken om bord, kjøler den ned og siglar til Hirtshals i Danmark med fisken. Der blir han pakka og sendt vidare med trailer til kundane på kontinentet.
Med denne båten treng ikkje oppdrettarane lenger tenestene til norske brønnbåtar og norske lakseslakteri. Dei treng heller ikkje alle trailerane som fraktar fisken gjennom Noreg, og ut i verda.
Metoden er bra for dyrevelferd, klimautslepp og kvalitet på fisken. Ein båtlast vil åleine erstatte 85 fullasta trailerar på tronge vestlandsvegar. I tillegg vil nyvinninga kunne spare oppdrettarane for store utgifter, i alle høve så lengje Hav Line, som driv «Norwegian Gannet», ikkje får monopol.
Dette skipet åleine har kapasitet til å ta unna ti prosent av den samla norske lakseproduksjonen. I teorien kan difor ti slike skip ta seg av all lakseeksporten frå Noreg.
Ei slik nyvinning møter sjølvsagt motstand frå dei som eig og jobbar på brønnbåtane, i lakseslakteria og trailerselskapa. Men å tvihalde på ein tungvint driftsmåte vil aldri halde i lengda.
Ideen er så enkel at oppdrettarar i andre land raskt kan finne på å kopiere han, og dermed presse norske oppdrettarar til å gjere det same.
Difor har då òg norske styresmakter støtta «Norwegian Gannet», mellom anna med 29 millionar frå Enova, Kystverket og eit forskingsfond. Dåverande fiskeriminister Per Sandberg (Frp) forsvarte skipet så seint som i april 2018, som «eit godt tilskot til oppdrettsnæringa».
Men no har Noreg fått ein ny fiskeriminister, Harald Tom Nesvik (Frp). Han kom direkte frå jobben som samfunnskontakt og medieansvarleg i verdas største brønnbåtreiarlag, Sølvtrans i Ålesund.
«Det som er viktig for meg å signalisere er at jeg er opptatt av å ha flest mulig arbeidsplasser i fiskerisektoren i Norge», sa Nesvik, då BT intervjua han i september, kort tid etter han tok over som fiskeriminister.
Det som har skjedd sidan, viser at han er viljug til å gå langt for å følgje sine eigne signal. I november gav Mattilsynet sentralt grønt lys for at «Norwegian Gannet» kunne starte opp, etter at Hordalands-avdelinga først sa nei.
Men Nærings- og fiskeridepartementet overprøvde Mattilsynet og nekta skipet å ta med fisken til Danmark. Argumentet er at nyvinninga kan skade ryktet til norsk laks, fordi laksen ikkje er kvalitetssortert i Noreg.
Hav Line har svart med at dei kan sortere laksen på eit tollager i Hirtshals, og så returnere fisk som ikkje lever opp til kvalitetskrava tilbake til Noreg.
I mellomtida har Hav Line allereie byrja laksefrakten, etter at Bergen tingrett sette til side departementets vedtak på nyåret.
Men Nesvik gjev seg ikkje. På oppdrag frå Nærings- og fiskeridepartementet har Mattilsynet foreslått å endre forskrifta for såkalla produksjonsfisk, ved å få inn eitt ekstra ord om at sorteringa av fisken skal skje i «innenlands». Det kan sette ein effektiv stoppar for «Norwegian Gannet».
Dessutan har departementet fått inn ei formulering i den nye regjeringsplattforma, som er meint å signalisere at heile regjeringa kjem til å kjempe mot «Norwegian Gannet». Dei fremste forsvararane for skipet, Vestland Høgre, meiner dei no har tapt saka.
Fiskeriminister Nesvik står hardt på at saka handlar om kvalitet. Argumentet er syltynt, men forståeleg: Det er slike argument, kvalitet, dyrehelse, tryggleik, ein må bruke for å omgå internasjonale avtalar som skal sikre fri og rettvis handel.
Og det er høgst truleg det dette handlar om: å finne ein lovleg måte innanfor EØS-avtalen å stoppe nyvinninga.
For eit land og ei regjering som står på barrikadane for å bevare eit fritt og regelbasert internasjonalt handelssystem bør det vere eit problem.
Merknad: Opplysninga om høyringsforslaget om å endre forskrifta for produksjonsfisk er lagt til nokre timar etter at kommentaren først vart publisert.
Kommentaren var først publisert i Bergens Tidende.
Prosafe melder lørdag at de har vunnet en ny kontrakt for en av sine boligrigger. Det er Safe Boreas som er valgt av CNOOC Petroleum Europe på Buzzard i UK. Avtalen starter i april og varer i 100 dager, med tre 30 dagers opsjoner. Kontrakten har en oppgitt verdi på 8,5 millioner dollar, for den […]
Innlegget Vinner nytt oppdrag – Safe Boreas ut av opplag dukket først opp på Energi24.no.
Se live-sendingen hvor Equinor legger frem sine 2018-tall fra klokken 09.30 øverst i saken.
Equinor melder i dag om et forbedret resultat for fjoråret, samtidig som analytikerne hadde forventet mer. Justert driftsresultat for fjerde kvatal endte på 4,4 milliarder dollar før skatt. Dette er en oppgang fra 3,956 milliarder dollar fra 2017.
På forhånd hadde analytikerne forventet et justert driftsresultat på 4,8 milliarder dollar for siste kvartal.
Les saken: Equinors resultater for siste kvartal av 2018.
?
For fjerde kvartal 2018 leverer Equinor et justert driftsresultat før skatt på 4,4 milliarder dollar, 37,4 milliarder kroner, og 1,5 milliarder dollar, 12,75 milliarder kroner, etter skatt i fjerde kvartal 2014.
Dette er en oppgang fra 3,956 milliarder dollar, vel 3,6 milliarder kroner, som ble lagt fram for 2017.
Resultatet er imidlertid litt svakere enn analytikerne hadde forventet. Det var på 4,8 milliarder dollar for fjerde kvartal.
– Sterk drift og høy produksjon ga solide resultater og kontantstrøm i et kvartal med betydelige markedssvingninger. Vi leverte økt avkastning for året som helhet, og forventer økt inntjening også fremover. Etter sterke forbedringer de senere år, foreslår styret å øke kvartalsutbyttet med 13 prosent til 0,26 USD per aksje, sier konsernsjef for Equinor ASA, Eldar Sætre.
24 letebrønner
Ved utgang av året 2018 hadde Equinor fullført 24 letebrønner, hvorav ni med drivverdige funn.
Equinor leverte en samlet egenproduksjon på 2,170 millioner fat oljeekvivalenter per dag i fjerde kvartal, en økning fra 2,134 millioner per dag i samme periode i 2017.
Økningen skyldtes hovedsakelig porteføljeendringer og nye brønner, spesielt på land i USA. Nye felt som kom i produksjon bidro også til økningen. Forventet naturlig produksjonsnedgang, i tillegg til redusert gassavtak, motvirket delvis denne økningen. Equinor leverte den høyeste produksjonen noensinne i 2018, med en underliggende produksjonsvekst på mer enn 2 prosent.
Justerte letekostnader i kvartalet var 417 millioner USD, opp fra 274 millioner USD i fjerde kvartal 2017, hovedsakelig som følge av høyere seismikk- og boreaktivitet.
Økt utbytte
Styret i Equinor foreslår for generalforsamlingen at utbyttet økes med 13 prosent til 0,26 dollar per aksje for fjerde kvartal.
– Equinor leverer allerede industriledende avkastning, og forventer å øke avkastningen og kontantstrømmen ytterligere fremover. Vi leverte rekordhøy produksjon i 2018, og vi er godt posisjonert for lønnsom vekst i årene fremover. Internasjonalt tar vi i økende grad rollen som operatør, og vi styrker Brasil som et kjerneområde for Equinor. På norsk sokkel forventer vi å levere et rekordhøyt produksjonsnivå i 2025, sier Sætre.
– Vi har en sterk og meget lønnsom portefølje av prosjekter som kommer i produksjon mot 2025. I 2019 starter vi produksjonen fra Johan Sverdrup, som forventes å levere en total platåproduksjon på nær 300.000 fat per dag til Equinor, med en balansepris under 20 dollar per fat, sier Sætre.
Slik er Equinors forventninger for 2019:
Equinor forventer organiske investeringer på om lag 11 milliarder dollar i 2019
Equinor forventer at produksjonen i 2019 skal ligge på om lag samme nivå som i 2018, med en gjennomsnittlig årlig produksjonsvekst på om lag 3 prosent fra 2019 til 2025
Equinor forventer letekostnader på om lag 1,7 milliarder dollar i 2019
Kostnadskutt slo positivt ut
Da Equinor la fram sitt siste resultat under navnet Statoil for ett år siden, kunne selskapet også konstatere at kostnadskuttene og oppgangen i oljeprisen slo positivt ut for selskapet.
Bare i 2017 gjorde konsernsjef Eldar Sætre 1,3 milliarder i kutt, eller kostnadsforbedringer. Med det har Statoil i gjennomsnitt oppnådd årlige effektiviseringsgevinster på 4,5 milliarder dollar, vel 38,2 milliarder kroner, fra 2013.
I 2018 noterte også selskapet at det endelig tjente penger på USA-satsingen etter flere år med store utfordringer. Balanseprisen på de kompliserte skiferoljeprosjektene var da kommet ned i 50 dollar fatet.
Selskapet hadde da over flere år foretatt kostnadskutt. Dette kombinert med høyere oljepris, som i fjor lå på rundt 70 dollar fatet, førte til at aksjenverdien et par uker før framleggelsen av årsresultatet fra 2017 lå på 187,3 kroner. Noe som var det høyeste nivået siden 2014.
Oljeprisen onsdag morgen ligger like i underkant av 62 kroner fatet.
Equinors toppår resultatmessig er fra 2012 da selskapet leverte et justert driftsresultatet på 193,2 milliarder kroner.
Aker BP omsatte for totalt 886 millioner dollar i siste kvartal av 2018. Dette er 160 millioner mer sammenlignet med samme periode i fjor, og tilsvarer omtrent 1,3 milliarder kroner etter dagens kurs.
Selskapets operasjonskostnader har ikke økt like mye, noe som gir et operasjonelt driftsresultat på omtrent 3,4 milliarder kroner.
– Jeg er svært fornøyd med Aker BPs utvikling i 2018. Vi leverer sterkt og fortsetter å bygge vår portefølje for å legge til rette for lønnsom vekst i årene som kommer. Jeg er også fornøyd med at vi kan øke verdiene hos aksjeeierne ved å øke avkastningen, sier Karl Johnny Hersvik, administrerende direktør i Aker BP.
Resultatet før skatt ble på snaue 3 milliarder kroner, som er opp fra 2,1 milliarder kroner i fjerde kvartal av 2017.
Saken oppdateres.
