Kategoriarkiv: Oljebransjen

Bilmekanikeren Daniel (26) blir offshorearbeider på tre uker

Andre påskedag satte Daniel Bakke Gullaksen sine bein på Gullfaks B for aller første gang. 26-åringen er egentlig utdannet bilmekaniker, men skal nå begynne å jobbe offshore. Sammen med seks andre er han en del av oljeservicekonsernet Beerenberg sitt nye rekrutteringsprogram. Gjennom tre uker har deltakerne fått fagopplæring for å jobbe med enten isolasjon, stillas eller overflatebehandling, de såkalte ISO-fagene. –  Det er veldig uvant og mye å sette seg inn i både når det gjelder utførelse og teori, men så langt har det vært et veldig bra opplegg, sier Gullaksen. Rekrutterer fra andre bransjer Fakta Forlenge Lukke Beerenberg Etablert i 1976. Leverer produkter og tjenester til oljenæringen, hovedsakelig innen ISO-fagene (isolasjon, stillas, overflate). Hovedkontor på Kokstad i Bergen. Har også kontor i Stavanger. Om lag 1100 ansatte globalt. Da krisen rammet oljebransjen, ble budsjettene for vedlikehold, modifikasjoner og nye utbygginger kuttet kraftig, noe som rammet leverandørbedriftene hardt. I Beerenberg måtte 20 prosent, nærmere 300 ansatte, gå under krisen. Men nå melder oljebransjen at optimismen er tilbake, og med økende aktivitetsnivå er behovet for nye medarbeidere stort. Like før jul meldte selskapet at de skulle ansatte 150 stykker i 2019, et tall de allerede har passert. Rekrutteringen har imidlertid vist seg å være vanskeligere enn før krisen. Allerede i fjor sommer skjønte selskapet at de måtte tenke helt nytt, og startet utviklingen av et nytt rekrutteringsprogram med fokus på å rekruttere fra andre bransjer (se faktaboks). – At det er vanskelig å få tak i folk nå er noe hele bransjen har kjent på, sier Eirin Sælen, som jobber med HR i selskapet. Fakta Forlenge Lukke Rekruttering i Beerenberg Selskapet startet utviklingen av et nytt rekrutteringsprogram i august 2018 hvor hensikten er å rekruttere fra andre bransjer. Gjennom tre uker får de nyansatte opplæring på land før de inngår i et onboardingprogram med tett oppfølging. På de første turene offshore vil de nyansatte få følge av en fadder. Programmet er et tiltak for å få inn nye medarbeidere fra andre bransjer, og kommer i tillegg til tradisjonell rekruttering. Høsten 2018 startet det første pilotprogrammet, og så langt i 2019 er 47 personer ansatt gjennom programmet. MYE PRAKSIS: Ola Frøkedal, Alexander Grude Eriksson og Ronny Folkestad skal gjennom både teori og praksis før de får dra ut på plattform. Foto: Tor Høvik 50.000 forsvant ut Fra 2013 til 2017 forsvant nesten 50.000 oljejobber, og mange gikk til andre bransjer. Samtidig økte andelen oljearbeidere over 50 år fra 2013 til 2016, viser tall fra forskere ved Norce. – Å få inn nye folk handler ikke bare om økt aktivitet, men også å sikre at vi har kompetent arbeidskraft i årene fremover, sier Sælen. Hun anslår at snittalderen i selskapet ligger på over 40 år. Hos oljegiganten Equinor er den 47 år. De fleste som nå rekrutteres inn til dette programmet er i 20- og 30-årene og har fagbrev fra andre yrker som tømrer, blikkenslager, forskalingssnekker eller murer. Så langt i år har selskapet ansatt 126 nye medarbeidere innen ISO-fagene, hvor 47 er en del av det nye rekrutteringsprogrammet. – Lot dere for mange gå under krisen, siden behovet for rekruttering er så stort nå? – Vi vil alltid måtte tilpasse bemanningen etter det eksisterende behovet. Vi legger bemanningsplaner innenfor ulike tidshorisonter, fra 6 uker til 12 måneder, der vi forsøker å forutsi utviklingen, sier kommunikasjonssjef Ole Klemsdal til Sysla. MILLIMETERARBEID: Loke Myren Aunhaug (19) er den yngste deltakeren på Beerenberg sitt nye rekrutteringsprogram. Foto: Tor Høvik Intensive uker I løpet av de tre ukene  på land terper de nyansatte intenst på både teori og praksis, sikkerhet og rutiner. Så er det ut i arbeid med 2 uker på, 4 uker av, og tett oppfølging i ett år. – Man blir ikke ferdig utlært på tre uker, men tanken er at man så raskt som mulig skal komme seg ut og lære seg jobben på den måten, sier Sælen. Pasi Tabell er til vanlig formann på Statfjord B, men er nå instruktør for de unge, lovende som er på vei inn i bransjen. – Det er et par småting vi må endre på, som at tømrere jobber med centimeter og vi med millimeter. Men den praktiske arbeidserfaringen de tar med seg inn i bransjen er veldig verdifull, sier han. På Gullfaks B er Gullaksen mindre ett et døgn inn i sin første nordsjøturnus på to uker. – Jeg var veldig spent og litt nervøs når jeg møtte opp på heliporten i går, men ble møtt av en fadder som skal følge meg hele veien. Allerede i dag er i gang med normalt jobbing, sier han. – Du er ikke skeptisk til å ta en jobb i oljebransjen?  – Nei, jeg tror det vil være trygge jobber der i mange år fremover. Hvis det skulle gå helt skeis kan jeg alltids går tilbake til å være bilmekaniker, sier Gullaksen.

Roxel Energy vil doble omsetningen i år

– Ja, vi er svært tilfreds med ordreinngangen og vi har nå en ordrereserve på 220 millioner kroner, sier administrerende direktør Martin Haga i Roxel Energy til Aftenbladet. Les også: Roxels ordrereserve nær milliarden Inni denne «kontaineren» skal to ROV-operatørerer jobbe. Den flyttbare kabinen koster omtrent 10 millioner kroner og veier 26 tonn. Roxel Energy ferdiggjør den på Forus i disse dager. Snart skipes den offshore. Foto: Pål Christensen Roxel Energy, en av fire virksomhetsområder i Roxel Group, leverer et godt 2018-resultat til gruppen. Fra en omsetning på 144 millioner kroner er resultatet før skatt 10 millioner kroner. Det utgjør halvparten av resultatet fra hele gruppen, som har en totalomsetning på hele 620 millioner kroner. Dette er ikke-reviderte og foreløpige tall. Ansetter flere – Vi hadde et godt år, og vi har som sagt fått nye kontrakter og vil altså doble omsetningen i år, sier Haga. – De siste månedene har vi derfor ansatt 10 nye medarbeidere og vi skal ansette enda flere i løpet av året. Brukte 65 millioner på omstilling etter oljekrisen – nær milliardomsetning i år Roxel Energy ble etablert ved at fire Roxel-selskaper slo seg sammen, deriblant Roxel Aanestad. Gruppen har nå samlet olje/gass-avdelingen og industri-virksomheten i Roxel Energy. Som mange vet har Roxel vært et foregangsselskap i omstillingen fra olje til andre sektorer, og til og med fått skryt for det i statsministerens nyttårstale. Sergio Rozas, opprinnelig fra Chile, har matpause sammen med gode kolleger i Roxel Energy. 10 nye er ansatt siden november, og flere skal ansettes i løpet av året. Foto: Pål Christensen Men fortsatt har selskapet kontrakter innen oljenæringen. – Et eksempel er to operatørkabiner for ROV-operatører som vi nå skal levere til Oceaneering, sier Haga. En ROV er en fjernstyrt undervannsfarkost, svært mye brukt offshore. De styres fra et høyteknologisk kontrollrom. Les også: En milliard var målet. Nå dobler de egne forventninger. – Vi leverer nå to slike kabiner til Oceaneering, som har fått ROV-kontrakten med AkerBP på den helt nye flyteriggen Deepsea Nordkapp, sier Haga. To jobber til 200 mill Etter oljenedturen fra 2014 har altså Roxel omstilt seg og får nå mesteparten av inntektene sine utenfor oljesektoren. Olje- og gassdelen har ikke minket så mye, men de andre områdene har vokst ekstremt mye. – «Alle» snakker om at det går så mye bedre innen oljesektoren nå, men det vises foreløpig ikke igjen for oss som har boreriggene som hovedmarked, sier Haga. – Selv om vi har fått enkelte oljerelaterte kontrakter, så har vi ønske om betydelig mye større vekst innenfor denne sektoren, og det tror jeg også vil skje de enste årene. Selskapet har også fått betydelige jobber i industrien utenom olje og gass. – Vi har nettopp fått to viktige kontrakter, sier Haga. Den ene er å gjenoppbygge steinknuseverket til Norsk Stein som brant i høst, og den andre er levering av en avansert skipslaster for pukk til et anlegg i Trøndelag. Disse to kontraktene er til sammen verdt knapt 200 millioner kroner.

Roxels ordrereserve nær milliarden

Roxel Group kan ikke klage selv om omsetningsveksten ikke ble like sterk i 2018 som ledelsen trodde på forhånd. I april 2018 sa nemlig administrerende direktør Dag Øyvind Meling til Sysla at omsetningen ville bli 800 millioner kroner i 2018. Det endte på 620 millioner. Les også: Da bedriften ble solgt for 500 mill., var det aldri aktuelt å trappe ned – Det er riktig at vi hadde en litt for ambisiøst mål, sier Trond Ferkingstad til Aftenbladet. – Årsaken er at noen jobber glapp for oss, og noen andre ble forskjøvet. Vi trodde at Roxel Energy skulle få en høyere omsetning, sier han til Stavanger Aftenblad. Solid likevel Men for all del. Med en ordrereserve på nesten 1 milliard kroner, og med aktiviteter som omfatter alt fra transportbånd på flyplasser, boreutstyr og moduler for oljebransjen, all mulig slags teknisk utstyr i tunneler, VVS, klimaanlegg, næringsbygg og sorteringsanlegg for post – og enda mye mer – så snakker vi om en solid bedrift med mange bein å stå på. Brukte 65 millioner på omstilling etter oljekrisen – nær milliardomsetning i år – Vi elsker vekst! Ja, vi er blitt kritisert for at marginene ikke er helt på topp, men hittil har vi vært i vekstfasen, og det er akkurat det vi liker best! Podcast link En entusiastisk lederduo, Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling, framhever gleden ved å skape arbeidsplasser mens de forsikrer Aftenbladet om at de ser svært lyst på framtiden. Samlet på Forus Nå har Roxel samlet all lokal virksomhet i svære lokaler på Forus. 4.500 kvadratmeter på 12 mål sikrer både vekstmuligheter, bedre arbeidsbetingelser og et håp om at det å forene kreftene skal gi et enda bedre resultat. Les også: En milliard var målet. Nå dobler de egne forventninger. – Vi satt på Tasta og så utover sjøen, på supplyskip som lå i opplag, og vi bestemte oss for at der skulle ikke vi havne, sier Meling. – Nå har vi utvidet virksomheten og spredt risikoen. Målet vårt om en omsetning på 1,9 milliarder kroner er utsatt fra 2020 til 2022, men det tror vi bare er sunt. – I år vil vi forsøke å øke marginene. Vekst er bra, men jeg tror marginene skal litt opp, sier Trond Ferkingstad. Sånn er tallene de siste årene: !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}(); Til Færøyene! Roxel vant i sin tid den enorme kontrakten på elektroinnstallasjonene i Eiganestunnelen og Ryfylketunnelen. Og i år skal de gjøre en tilsvarende jobb i en tunnel på Færøyene. – Ja, den kontrakten er verdt 195 millioner kroner, sier Meling fornøyd. Han forteller at bedriften i fjor økte bemanningen fra 158 til 242 ansatte. – Byggesektoren her på Vestlandet er umulig, nesten ingen tjener penger. Derfor åpnet vi avdelinger i Oslo og Tromsø i fjor, og vi ser allerede at dette kan bli god butikk. I oljesektoren har den generelle oppgangen ikke gjort at kontraktene hoper seg opp hos Roxel. – Jeg tipper at mellom 6 og 10 prosent av ordrereservene våre i år er offshore-rettet. Men vi klarer oss godt på andre områder! Ledelsen til Løkkeveien Roxel, som altså styres av godt voksne menn, satser nå også på den yngre garden. – Vi har ansatt mange utrolig flinke folk under 37 år. Vi hadde 100 søkere inne og valgte de 10 beste. De skal utgjøre et ressurs-team som skal løfte oss. Både oss i toppledelsen og folk fra dette teamet flytter nå inn i Smedvig-bygget på Løkkeveien. Det å se virksomheten fra litt på avstand kan utløse gode ideer. Det blir bra!

«Den omstillingen næringen nå står overfor, handler om mer enn teknologi»

Norsk petroleumsnæring har helt siden starten for mer enn 50 år siden utviklet og implementert ny teknologi for å utvikle næringen. Den omstillingen næringen nå står overfor, handler om mer enn teknologi. Det er tilgangen til store mengder data, og muligheten til å utnytte disse effektivt på tvers av funksjonelle siloer og tekniske disipliner, som gir de store mulighetene. Dette oppnås ved å ta i bruk kraften som ligger i skytjenester og den muligheten det gir til å skalere opp en IT-arkitektur som knytter sammen hele organisasjonen og gir full tilgang til data og effektive løsninger for smart anvendelse av slike data. Gevinsten av denne integrasjonen vil være lavere kostnader gjennom økt effektivitet og automatisering, bedre HMS og en mer forutsigbar og driftssikker produksjon. Det betyr mindre risiko for ulykker og utslipp, i tillegg til økt verdiskaping. I dag er oljebransjen i en brytningstid med fortsatt høyt press på effektivitet og kostnader. Energisystemene endres, med økte krav til reduksjon av karbonavtrykket fra produksjonen og overgang til fornybare energikilder.  Samtidig er det fortsatt mange eldre systemer og arbeidsprosesser som setter begrensninger for både fleksibilitet og effektivitet. Gevinstpotentialet fra transformasjon drevet av digitale teknologier er derfor høyaktuell og tidskritisk. Dessverre forsinkes muligheten for å ta ut gevinsten av manglende evne til å skalere opp fra tekniske pilotløsninger til en fullintegrert digital virksomhet. Olje-, gass- og energiproduksjon er store, komplekse og sikkerhetskritiske prosesser som består av ulike komponenter bygget opp over flere tiår. Volumet og kompleksiteten i seg selv blir en barriere for å transformere disse prosessene inn i en digitalisert arkitektur som knytter sammen hele produksjonen. De forsinkelsene som oppstår i gjennomføringen er likevel naturlige. Sikkerhetsfokuset er, og må være, høyt. Og endring vil alltid være forbundet med en viss usikkerhet. I tillegg er nødvendige endringer i kultur og adferd en forutsetning for å gjennomføre transformasjonen effektivt. Å bygge en ny kultur og nye arbeidsmåter i store organisasjoner tar lenger tid enn å utvikle teknologien. Men derfor kan også petroleumsnæringen bli hengende etter. En gjennomgripende digitalisering av komplekse prosesser som olje-, gass- og energiproduksjon krever derfor en radikal endring av hvordan næringen jobber, og hvordan den deler kunnskap og data. Digitaliseringen av næringen vil nødvendigvis måtte gjøres gradvis. En evolusjon mer enn en revolusjon. Mange arbeidsoppgaver som i dag utføres av mennesker, kan automatiseres med teknologi. Det gjør ikke mennesker overflødige, men det krever tettere samspill mellom menneske og teknologi. Ny teknologi forsterker og utvider menneskets evner, gir potensiale for økt verdiskapning og for nye typer jobber. Det krever kompetanseheving, prosessinnovasjon, en interaktiv og eksperimentell tilnærming, samt en sterk ledelse for å sette retning for sikker, etisk og effektiv bruk av teknologien. Det vil likevel ikke være tilstrekkelig og effektivt å gjennomføre tiltakene kun i hvert enkelt selskap. For å lykkes med en gjennomgående digitalisering av petroleumssektoren, må det også implementeres nye samarbeidsformer og nye forretningsmodeller på tvers av næringen. Det er nødvendig å dele data på tvers av organisatoriske enheter i større grad enn det som gjøres i dag. Dette må løftes opp på strategisk nivå. Aktørene på norsk sokkel må samarbeide for å utnytte dagens allerede etablerte samarbeidsformer og fora, samt skape nye for å utnytte potensialet for å bidra til økt konkurransekraft, fortsatt verdiskapning og samtidig et minimalt karbonavtrykk fra produksjonen. Det var gjennom samarbeid og kunnskapsdeling det norske oljeeventyret ble realisert, og tillit til sektoren ble etablert. Den digitale transformasjonen av oljebransjen krever også samarbeid og kunnskapsdeling, basert på tillit. Få også med deg:  Dette blir den første bemannede plattformen som styres fra land Nå selger pumpegiganten oppetid Her sparer oljeselskapene millioner av kroner  Accenture vil ansette 100 nye i Stavanger  – Oljekrisen har satt fart på digitalisering i bransjen

AUF vedtok styrt avvikling av oljeindustrien innen 2035

– Norsk olje og gass prøver å fremstille det som at norsk olje og gass er så ren at den er en del av løsningen, ikke problemet. Det er helt feil, og det skal vi i AUF fortsette å si ifra om, sier nestleder og påtroppende AUF-leder Ina Rangønes Libak om vedtaket i ungdomslagets nye klima- og miljøprogram. Libak sier vedtaket om styrt avvikling av petroleumsindustrien må sees i sammenheng med internasjonal solidaritet. – Vi i Norge som har tjent oss styrtrike på olje, og som har de beste forutsetninger for å omstille oss, skal ikke pumpe opp den siste tredelen. Hvordan skal vi kunne komme i klimaforhandlinger med verdens fattigste land og kreve at de skal kutte når vi ikke gjør det selv? sier Libak. Søndag vedtok AUF-landsmøtet også nei til utenlandskabler, strengere krav til oppdrettsnæringen og et grønt og solidarisk skattesystem.

Nesten én av ti arbeidsgivere planlegger å ansette flere

– Arbeidsgivere på utkikk etter nye talenter må forberede seg på hard konkurranse, sier Maalfrid Brath, administrerende direktør i ManpowerGroup Norge. Hun sikter til ManpowerGroups arbeidsbarometer 2018, hvor det kommer fram at flere norske arbeidsgivere planlegger å bemanne opp, enn å bemanne ned arbeidsstyrken det kommende kvartal. Olje og gass utmerker seg 9 prosent av arbeidsgiverne i undersøkelsen oppgir at de vil ansette flere før nyttår. 84 prosent planlegger å beholde arbeidsstyrken som den er, mens bare 6 prosent planlegger å redusere bemanningen. – Det blir utfordrende å rekruttere til olje og gass framover Ansettelsesplanene til norske arbeidsgivere har steget jevnt de siste to årene, men avdempes til neste kvartal. Utsiktene er 3 prosentpoeng svakere enn forrige kvartal, og uendret fra samme kvartal i fjor. I undersøkelsen har arbeidsgivere i sju av ni næringer oppgitt at de planlegger å øke bemanningsnivået. Hotell, beverting, olje og gass, samt bank og finans er bransjer som utmerker seg. Sterkest i Midt-Norge – Vi ser at optimismen fortsetter blant arbeidsgivere i de fleste sektorer. Kravene til ferdigheter og kompetanse endrer seg raskt, og arbeidsgivere må tenke annerledes for å sikre de kandidatene de behøver, sier Brath. Etter noen år med oljenedtur, har det snudd for mange bedrifter. Nå begynner kampen om hodene: Det er derimot store regionale forskjeller i etterspørselen etter arbeidstakere. Fire av fem regioner forventer en økning i bemanningsnivået i fjerde kvartal 2018. De sterkeste prognosene er rapportert i Midt-Norge. Arbeidsgiverne i Sør- og Vestlandet har de svakeste – og de første negative – utsiktene på mer enn sju år. Utsiktene her viser en nedgang på hele 17 prosentpoeng fra forrige kvartal og 4 prosentpoeng ned fra samme periode i fjor. Optimismen tilbake i oljenæringen I august publiserte forskningsinstituttet IRIS en studie som viste at det frem mot 2022 vil det bli behov for opptil 28.000 nye ansettelser i oljenæringen. Ifølge studien, som er utført på vegne av bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, vil noen av jobbene erstatte arbeidsplassene som forsvant da oljekrisen var som verst. Samtidig vil 18.000 av nyansettelsene gjelde erstatning av dem som går av naturlig, som ved alderspensjon. Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikt over de forskjellige selskapenes investeringsplaner er bunnen nådd, og i år og neste år skal det investeres 321 milliarder kroner i næringen.

Ny oljeminister vil ha full gass for «ren norsk olje»

De jublet da beskjeden kom. Nå klapper de. For da fagforbundet Lederne skulle arrangere energikonferanse, sto opprinnelig olje- og energiminister Terje Søviknes på programmet. Da han gikk av, var spørsmålet om den nye statsråden ville ta turen i stedet. Og det ville Kjell-Børge Freiberg, skriver Aftenbladet. Derfor løfter applausen stemningen på flyplasshotellet på Sola. Forbundsleder Audun Ingvartsen i Lederne håper på en statsråd som vil tale oljebransjens sak, basere oljeåpning av Lofoten på fakta og ikke følelser. Og siden den nye statsråden ikke bare bor i Vesterålen, men har vært positiv til en konsekvensutredning, er håpet nå at han nå skal se på om det omstridte området kan åpnes. Og det skulle Kjell-Børge Freiberg gjerne gjort. Men det er ikke så enkelt. For Freiberg er klar på at så lenge denne regjeringen sitter, blir det ingen konsekvensutredning. – Synes du det er dumt? – Jeg har hatt et annet standpunkt ganske lenge. Og hadde det vært opp til Hadsel kommune i perioden jeg var ordfører (fra 2007 til 2015, red. anm.) ville oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vært konsekvensutredet for ti år siden, sier Freiberg til Aftenbladet. Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, tidligere statsråd for Arbeiderpartiet og nå admininstrerende direktør i bransjeforeningen Norsk olje og gass, deler historier med fersk oljestatsråd Kjell-Børge Freiberg. Foto: Fredrik Refvem Beholde Equinor-aksjene Med jobben som oljestatsråd følger også en stor eierpost i Equinor, siden det er Olje-og energidepartementet som forvalter statens andel på 67 prosent av aksjene i selskapet – som Freiberg også omtaler som Statoil, før han korrigerer seg selv. – Var du enig i navneskiftet til Statoil? – Jeg bare registrerer at når du skal døpe unger og ha navn på selskap blir det alltid debatt. Nå heter de Equinor og det vil jeg forholde meg til, selv om jeg også kan bomme og si Statoil. De har gjort sine vurderinger, og slik jeg kjenner selskapet, pleier de å være gode. – Skal staten selge seg ned i Equinor? – Nei. – Hvorfor ikke? – Regjeringen har ingen planer om det. Eierskapspolitikken ligger fast. Den ferske statsråden kom ikke alene til Sola. Magnus Tjøstheim (rådgiver), Christian Haugen (politisk rådgiver), Håkon Smith Isaksen (kommunikasjonsrådgiver) og Lars Erik Aamot (ekspedisjonssjef i olje- og gassavdelingen i departementet) følger Kjell-Børge Freiberg vestover på første opptreden som olje- og energiminister. Foto: Fredrik Refvem Mer olje, bedre miljø Til forsamlingen nevner han Paris-avtalen, med togradersmålet. At vi må har mer energi og mindre utslipp. Og at verdens oljeforbruk årlig øker tilsvarende produksjonen fra norsk sokkel. For olje- og energiministeren er det ikke nødvendigvis noen motsetning mellom fossile brennstoff og klimakampen, noe han mener Paris-avtalen støtter. – Verden skal derfor i mange år kunne bruk lønnsom, ren og sikker produsert norsk olje, samtidig som klimamålene skal nås. Det tjener Norge på, det tjener verden på, og det er bra for Norge og bra for verden, sier Freiberg. Så gjentar Frp-ministeren budskapet både tidligere statsråder og Equinor gjentatte ganger har sagt: Å erstatte kull med gass er et kostnadseffektivt klimatiltak. Og derfor er gass og klimatiltak to ting som går hånd i hånd. – På norsk sokkel stiller vi strenge krav til klimautslipp, og oljeselskapene har økonomisk egeninteresse av å ha lave utslipp. Politiken virker. Vår olje- og gassproduksjon har i snitt betydelig lavere utslipp enn verdensgjennomsnittet. Derfor er det bra også for klimaet at mest mulig olje som produseres globalt, hentes opp i Norge, sier Freiberg. – Hvor troverdige er Equinor og andre oljeselskap som bredere energiselskap og aktører i klimakampen? – Hver dag gjøres det en fantastisk jobb, med et ønske om å gjøre ting bedre og mer effektivt. Jeg pendler mye og møter mange folk som jobber i bransjen. De forteller om hva de holder på med og gleden over det de gjør. Og da blir jeg stolt. Norge er langt framme, og vi er best på karbonfotavtrykk og det å produsere olje med lite utslipp. Og det er noen som har gjort at vi har kommet dit, og de skal ha honnør. Samtidig er ikke statsråden fornøyd med å være best. – Det er bra at vi er der vi er, og at vi er best i klassen, men vi skal videre. Og her virker det norske systemet, siden høy kostnad på utslipp gjør at selskapene er interessert i å utvikle ny teknologi og slippe ut mindre. – Hva mener du med «ren norsk olje»? – At de gjennomsnittlige CO?-utslippene fra produksjonen av olje og gass norsk sokkel er vesentlig lavere enn de globale, sier Freiberg. For framtiden Når en åpning av nye leteområder for oljebransjen ikke kan skje utenfor Lofoten, er det Barentshavet som gjelder. Her er to felt i drift, Snøhvit med gass og Goliat med olje, mens oljefeltet Johan Castberg er under utbygging. Tidligere oljeminister Terje Søviknes fikk omfattende kritikk for hvordan Goliat-feltet var blitt håndtert, etter omfattende sikkerhetskritikk og debatt rundt lønnsomhet for Norge. Freiberg vil ikke gå inn i Goliat-diskusjonen nå. – Jeg har kjennskap til prosjektet og har registrert at det har vært diskusjon rundt Goliat. Men dette er min tredje dag på jobb. Jeg ønsker ikke å kommentere på enkeltsaker og enkeltfelt før jeg har fått satt meg inn i alle relevante fakta. Han kaller oljebransjen Norges viktigste og suverent største næring, med stor betydning for lokalsamfunn i hele landet – også i Lofoten. Men olje- og gassressurser varer ikke evig. Nye felt må finnes for at arbeidsplassene til 170.000 personer skal ha en framtid, påpeker olje- og energiministeren. – Heldigvis er det god aktivitet på norsk sokkel nå, og jeg er overbevist om at framtiden er lys. Men det betyr mye for mange at oljeselskapene får nytt areal de kan lete i. Hvis de ikke får tilgang, kommer det heller ikke nye prosjekt i framtiden. Man kan ikke være mot petroleumsaktivitet og for ringvirkninger. På spørsmål fra salen om hva han tenker om tidligere olje- og energiminister Tord Liens utsagn om at de som skal avslutte norsk oljeindustri ikke er født ennå, svarer Freiberg kjapt. – Et vakkert, fantastisk sitat!

Neste år skal selskapet produsere 500.000 av disse

Teknologiselskapet Disruptive Technologies som ble startet i 2013 utvikler verdens minste, fullt integrerte trådløse sensorer. Brikkene, som er like stor som en tastaturknapp (2×2 centimeter og 2 millimeter tykk), er endelig i produksjon etter flere år med utvikling, og blir tilgjengelig på markedet i siste kvartal i år. Vil selge milliarder – Det er et eventyrlig stort marked for produktet vår, og vi har ambisjoner om å selge enorme antall sensorer. Det høres kanskje litt flåsete ut, men vi har ambisjoner om å selge milliarder, sier gründer Erik Fossum Færevaag. Selskapet forventer å produsere 100.000 sensorer i løpet av året, og allerede neste år skaleres produksjonen opp til 500.000 brikker. Fabrikken i Tyskland har kapasitet til å produsere 11 millioner sensorer i året. Teknologiselskapet har fått mye oppmerksomhet både for produktet og de høye ambisjonene helt fra starten, og legger ikke skjul på at både investorer og pilotkunder har høye forventninger. Satset stort fra starten Disruptive Technologies har allerede hentet inn 322 millioner investorkroner og fått 40 millioner kroner i tilskudd av Innovasjon Norge, det største tilskuddet Innovasjon Norge har gitt til et enkeltprosjekt på Vestlandet. – Vi har også satt veldig høye forventninger til oss selv helt fra starten. Det nytter ikke å lansere et produkt som dette kun for det norske eller europeiske markedet. Her må man satse stort fra starten, og sørge for at produktet er i en klasse for seg selv, sier Færevaag. Fokuset på kvalitet og globale ambisjoner har gjort det lettere å få med seg investorer, forteller gründeren. Gründer Erik Fossum Færevaag har ser store muligheter for Disruptive Technologies. Foto: Adrian Søgnen Samler informasjon Selskapet har helt fra starten uttrykket et ønske om å ta en ledende posisjon innenfor utviklingen av Internet of Things (IoT), eller tingenes internett, som innebærer at et stort antall fysiske enheter kommuniserer trådløst med hverandre og internett. Ideen bak Disruptive Technologies er at de små, energieffektive sensorene plasseres over store arealer for å overvåke og samle informasjon, som sendes til en sentral enhet for analyse og overvåkning. Til nå har selskapet utviklet tre sensorer: én for temperatur, én for å føle nærhet, og én for berøring, og har planer om å introdusere enda flere typer. Store muligheter på norsk sokkel Med 130 pilotkunder som ønsker å bruke sensorene til å optimalisere alt fra energibruk i bygg til operasjoner på norsk sokkel, har det vært noen travle år med utvikling for bergensselskapet, og store forventninger til lansering av produktet. Blant pilotkundene finnes alt fra møbelprodusenter til selskaper som drifter kantiner og bygg med inntil en halv million ansatte. Selskapet ser også stort potensiale for bruk av sensorer på norsk sokkel, og diskuterer samarbeid med flere store aktører. – Sensorene kan brukes til blant annet overvåking av maskiner, vedlikehold, operasjonell drift og varsle når temperaturen øker. Vi er også i diskusjon mer kunder om å utvikle nye sensorer spesifikt til bruk på plattformer, sier Færevaag, og påpeker at oljeaktørene for alvor har fått øynene opp for IoT i utvikling og drift av nåværende og fremtidige anlegg. Virtuell lunsj På hovedkontoret i Blomsterdalen er det lite som minner om en oppstartsbedrift. På få år har selskapet rukket å få 40 ansatte, fordelt i Bergen, Oslo, Trondheim, Volda, München, Århus, Paris og London, og skal i løpet av høsten etablere seg i New York. På en skjerm i hjørnet kan de ansatte i Bergen følge med på alt som skjer på de andre kontorene. – Vi er veldig fleksible til hvor folk jobber fra. Det er en strategi vi har valgt bevisst for å kunne rekruttere de beste hodene, sier gründeren, og forteller at det daglig er virtuell lunsj med de ulike kontorene. – Skikkelig tøft Å starte et teknologiselskap med globale ambisjoner fra Bergen har vært alt annet enn enkelt. – Mange sier at det er lett å starte et selskap, og at det bare er gøy i starten. Men det har vært enormt krevende, skikkelig tøft, sier Færevaag og forteller at det vanskeligste har vært produktdefinisjon og å få med seg de flinkeste folkene på laget. Disruptive Technologies har de siste årene sanket ansatte fra ulike fagområder, og i fjor rekrutterte de blant annet tidligere utviklingssjef for IoT i Google, Tarjei Vassbotn. – Det er ekstremt viktig med de beste ansatte innenfor alle fag, og de finner man ikke bare i Bergen, sier Færevaag. På kontoret i Bergen er det live-stream fra de andre kontorene. Fra venstre i Bergen Erik Fossum Færevaag, Sverre Mehn, Lars-Tore Skiftesvik, Hangyu Liu, Endre Bjørsvik og Karl Martin Gjertsen. Foto: Adrian Søgnen Skyndet seg sakte Forretningsmodellen til selskapet har fått navnet «Sensing as a Service», og innebærer at kundene får sensorene mot en abonnementstjeneste som koster 1 euro per sensor per måned. Ifølge gründeren har selskapet skyndet seg sakte, og brukt tid for å sørge for at teknologien er «blodtrimmet». – IoT har blitt hypet i mange år, men hele tiden blitt utsatt. Etter vårt syn er det fordi produktene så langt ikke har vært gode nok. I stedet for å skynde oss med å lansere et halvgodt produkt, har vi brukt god tid til å forsikre oss om at produktet vårt er så godt som det kan bli, og planlagt for en produksjon som kan skaleres kraftig med en gang produktet blir tilgjengelig på markedet, sier Færevaag. – Hvorfor har dere så stor tro på å lykkes i konkurranse med verdens ledende teknologiselskaper? – Størrelsen på sensoren gjør oss unik og legger til rette for veldig mange muligheter. I tillegg skiller vi oss ut på kvalitet, rekkevidde og batterilevetid, som er på 15 år. Her er ikke konkurrentene i nærheten engang, svarer Færevaag. Erik Fossum Færevaag vil erobre tingenes internett fra Norge. Hør han fortelle om ambisjonene til Disruptive Technologies i vår poskast. Podcast link