Fire av de 13 områdene som NVE har utpekt som godt egne for vindkraftutbygging i Norge, ligger i Vestland fylke. En gjennomgang Bergens Tidende har gjort fra høringssvarene som er kommet inn i forbindelse med forslaget, viser at de 16 berørte kommunene sier alle nei til utbygging.
Les også: Massiv motstand mot vindkraft i Norge
Også kommuner som ikke er berørt av planene, har kommet med høringssvar. Bystyret i Bergen er bekymret for den totale utnyttelsen av kyst og fjell blir så høy at den kan skade både natur og omdømme i regionen.
Fylkesmannen i Vestland foreslår at store deler av de utpekte områdene blir tatt ut av rammeplanen. Fylkesmannen vil ikke ekskludere deler av Masfjorden og Gulen, for eksempel Dalsbotnfjellet der selskapet Zephyr ønsker å bygge vindkraftverk. Fylkesmannen mener også fjellområder øst for Uskedalen i Kvinnherad og deler av Sogn og Sunnfjord er godt egnet til vindkraft.
Les også: Vindkraft-utbyggere på Frøya lot seg ikke kjøpe til å stoppe prosjektet
Også samtlige kommuner i Vest- og Aust-Agder som er berørt av vindkraftplanene til NVE, sier nei til utbygging. Blant annet mener politikerne i Kristiansand, Søgne og Sogndalen, som snart blir én kommune, at vindkraft vil være i konflikt med friluftsinteressene for folk. I stedet mener de at det bør satses mer på utvikling av havvind.
Les også: Vindkraftbransjen vil lokke kommuner med flere skattekroner
Høringsfristen for hele forslaget til nasjonal ramme for vindkraft på land går ut tirsdag. Tirsdag morgen hadde departementet mottatt over 2.500 høringssvar.
Lønnsomheten i norsk vindkraft har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Hurtigruten vurderer ulike flaggstater for minst fire av sine skip, skriver Klassekampen. Fra 1. januar 2021 kan rederiets skip seile under utenlandske flagg, selv om de er på ekspedisjonscruise i norske farvann.
Les også: Hurtigruten bryter regelverket på nytt. Får gjennomføre omstridte seilinger.
Kommunikasjonsrådgiver Hanne Taalesen i Hurtigruten understreker at rederiet er norsk og at de ønsker å seile under norsk flagg.
– Men samtidig vil vi måtte forholde oss til gjeldende lover og regler, både her og andre steder i verden hvor vi seiler, og vi opererer i en sterk internasjonal konkurranse. Det er i dag ikke tatt noen avgjørelser når det gjelder en eventuell utflagging, sier Taalesen til avisen.
Les også: Sjømannsforbundet: – Hurtigrutens jomfrutur vil bryte loven
Hurtigrutens nyeste fartøy Roald Amundsen som ble tatt i bruk i sommer, har norske 15 offiserer og et mannskap på 70–80 personer fra Filippinene. Også fartøyet Fram har norske offiserer og utenlandsk besetning. Ifølge Klassekampen kan det også bli slik på fire andre skip.
Les også: Stoppet utflagging etter press fra Statnett
Hovedtillitsvalgt Jørn Lorentzen i Norsk Sjømannsforbund sier at deres hovedkrav er at fartøy som opererer i norske farvann, skal ha Norge som flaggstat og norsk som språk og må følge norske lønns- og arbeidsvilkår.
Det norske kontrollregimet er ikke tilstrekkelig til å garantere at levende oppdrettsfisk og skjell som sendes til andre europeiske land, er sykdomsfrie.
Det er hovedkonklusjonen i en rapport som EFTAs tilsynsorgan ESA har utarbeidet etter en inspeksjon i Norge i mai.
I en pressemelding fra ESA heter det at Norge har et velutviklet kontrollsystem for helsen til oppdrettsfisk og skjell, med særlig fokus på sykdommer som er prioritert nasjonalt.
Tilsynsorganet fant likevel at kontrollsystemet ikke gir tilstrekkelig garantier for sykdomsfrihet i anlegg som sender levende oppdrettsfisk og skjell til oppdrettere i andre EØS-land.
Rapporten konkluderer dermed med at Norge må forbedre kontrollen med handel av levende oppdrettsfisk og skjell.
Etter inspeksjonen har Norge både planlagt og gjennomført flere tiltak for å rette opp svakhetene og forbedre systemet som allerede er på plass.
– Det ser ut til at rederiet vil engasjere et bergingsfirma for å rette opp tråleren på kjøl der den ligger, pumpe den for vann og planlegge tauing. Skroget har ingen store hull og ser ut til å være bra tett, så når de får den opp og lenset for vann vil den nok flyte, sier innsatsleder Kaj Christiansen i Tromsø brann og redning til NRK.
Kystverket har pålagt Rederiet Murmansk Trawl Fleet å fjerne vraket, men det kan ta flere måneder.
– Det er opp til eier å komme med en god plan som vi godkjenner. Det må ta den tiden det tar, har seniorrådgiver Kjersti Dale i Kystverket uttalt.
Les også: Brennende russisk tråler kantret
Havnedirektør Jørn-Even Hanssen sier til Nordlys at han ikke er sikker på om tråleren er borte før jul.
– Men vi kommer til å pushe på i denne saken. Vi er ikke interessert i å ha et vrak liggende her oppe i lang tid, sier han.
Forurensning
Representanter fra det russiske rederiet var på plass i Tromsø torsdag kveld. Forsikringsselskapet til rederiet, som eier tråleren Bukhta Naezdnik, har signalisert et ønske om å overta vaktholdet.
– Det kan bli et skifte allerede mandag eller tirsdag. Det har de rett til, men vi må forvisse oss om at de som overtar jobben kan følge med lensesystemet, ha en saneringsplan, miljøtiltak og alt som kreves ved en slik aksjon, sier innsatsleder Kaj Christiansen.
Selv om Kystverket trekker seg tilbake, har de fortsatt tilsynsmyndighet, og kan forsterke pålegg hvis de ikke er fornøyd med jobben.
Les også: Tolv til legevakten etter brann i russisk tråler i Tromsø
Foreløpig har det kommet lite oljesøl ut fra havaristen, men hvis skipet heves eller flyttes, kan konstruksjoner briste. Det er potensielt 180.000 liter diesel om bord som kan havne i sjøen.
– Reder jobber med en plan for videre tiltak. Vi holder løpende kontakt med dem, men det vil jo være krevende operasjoner som må gjennomføres. Vi gir de nå tid til å planlegge, sa Kystverkets vaktleder Ingrid Lauvrak til Nordlys søndag.
Dykkere
Dykkere skal undersøke skroget i forkant av hevingen.
– Det skal inn et dykkerfirma som skal sjekke fartøyet under vann. Det er for å forberede videre vrakhåndtering, sier Christiansen til avisa.
Dykkerne skal sjekke om det er skader på luker, ventiler eller om det er svake punkter som har betydning for en eventuell snuoperasjon av skipet.
– Forsikringsselskapet taler rederen sin sak. Det er god dialog. De har ikke kommet lenger om tråleren skal vrakes eller om det er verdier å gjenoppbygge.
– Hvor lang tid tror du dette tar?
– Jeg tror det tar en måned eller lengre tid før det har skjedd noe konkret. Det kommer litt an på om de finner bergingsfirma nært eller må hente fra andre land, sier innsatslederen.
Det såkalte kraftskatteutvalget overleverte sin rapport til finansminister Siv Jensen (Frp) mandag formiddag.
Ekspertutvalget anbefaler å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I tillegg mener utvalget at eiendomsskatten for vannkraftverk bør normaliseres. Inntektene fra disse ordningene går i dag direkte til kommunene.
Uheldige virkninger
Utvalget begrunner forslaget med at konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt har uheldige virkninger siden de ikke er basert på lønnsomhet i vannkraftverkene. Det svekker selskapenes incentiv til å investere.
En nøytral grunnrenteskatt vil derimot gi selskapene incentiv til å gjennomføre lønnsomme investeringer. Videre bør vannkraftselskaper betale ordinær selskapsskatt, akkurat som andre bedrifter, fastholder utvalget.
Utvalget mener samtidig at det er fullt mulig å fortsette å gi kommunene like mye av inntektene som før. Men inntektene må da omfordeles av staten.
Hever grunnrenteskatten
Siv Jensen. Foto: Scanpix
Skal samlede offentlige inntekter holdes uendret fra dagens nivå, må grunnrenteskatten økes fra 37 til 39 prosent.
Jensen sier regjeringen er opptatt av at vannkraften også i framtida skal gi positive ringvirkninger for lokalsamfunnene.
– Slik jeg ser det, er det ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker opprettholdes, sier hun.
Industri Energi: Feil medisin
Fagforeningen Industri Energi, som organiserer ansatte innen olje og gass og landindustri, mener løsningen utvalget foreslår ikke er god, og skriver i en pressemelding at utvalget “ikke har svart på oppgaven”.
– Alle med praktisk innsikt i vannkraftinvesteringer vet at utformingen av den statlige grunnrenteskatten hindrer gjennomføring av lønnsomme tiltak. Utvalget har hoppet bukk over hovedproblemet og i stedet gått løs på de kommunale skatteordningene, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge i meldingen.
Utvalgets forslag vil svekke den lokale oppslutningen om noe vi trenger mer av, nemlig fleksibel, fornybar kraftproduksjon, mener fagforeningen.
– Vi har ikke noe ønske om å fjerne grunnrenteskatten, men den må endres slik at den ikke rammer prosjekter med lav eller normal avkastning. I dag betaler selv kraftverk som går med underskudd grunnrenteskatt. Det bidrar ikke til investeringer i fornybar energi, som vi trenger mer av både for å løse klimaproblemene og skape nye arbeidsplasser, sier Kroepelien.
NHO også skeptisk
Også NHO-sjef Ole Erik Almlid reagerer på forslagene fra utvalget. I pressemeldingen vises det vil at for høy og vridende beskatning av vannkraften kan føre til at kapital kanaliseres til andre og mindre lønnsomme investeringsprosjekter.
– Norge har store muligheter til å styrke sine fornybare fortrinn, spesielt gjennom en opprustning og videreutvikling av den fleksible norske vannkraften. Det er derfor viktigere enn noen gang at de skattene som vannkraftnæringen står overfor, ikke er til hinder for at lønnsomme investeringer kan bli gjennomført, sier Almlid.
– Det grønne skiftet er kommet til politikken, men nå flytter kapitalen seg i grønn retning minst like raskt som i politikken, sier konserndirektør for bedriftsmarked, Ragnhild Janbu Fresvik.
Sparebanken Vest har tidligere gjort det klart at bedriften skal bli klimanøytral, og at banken også vil stille krav til eksterne leverandører. Nå jobber de videre med bedriftskundene sine.
Innen skipsfart slutter Sparebanken seg til Poseidon Principles og Responsible Ship Recycling Standards (RSRS), et initiativ som ble lansert i sommer, der flere av verdens ledende shippingbanker står bak. Målet er et grønt skifte i skipsfarten.
NULL UTSLIPP: Sparebanken Vest har et utslipp på 239 tonn CO?, og sikter mot nullutslipp. Nå vil banken også se nærmere på kundenes utslipp. Rune Sævig
Stiller klimakrav
– Når flere banker går sammen om å iverksette disse tiltakene sammen med kundene, kan vi faktisk få til en endring, sier Fresvik.
Ved å signere på dette initiativet, er banken blant annet forpliktet til å følge opp rederikundenes utslippskutt.
– Banken i seg selv har et utslipp på 293 tonn CO?, men vi finansierer mange skip, alt fra store kjemikalietankere til mindre bulkbåter med et samlet utslipp på 850.000 tonn CO?. Når vi også får ned utslippene til utlånskundene, begynner det å monne, sier Fresvik.
Les også: Får støtte til etablering av verdikjede for hydrogen
Hun sier at bankens kapital nå skal bidra til å nå Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMO) mål om 50 prosent utslippskutt innen 2050, og helst før den tid.
Sparebanken Vest kommer i tillegg til å be rederne om årlige rapporter med status for utslipp og konkrete planer for ytterligere utslippsreduksjon.
Får konsekvenser
Ifølge Fresvik vil de rederne som tar miljøgrep få bedre lånebetingelser, mens de som ikke følger opp vil merke det i forhold til mulighet for videre finansiering.
– Utslippene knytt til utlånskronene våre i shipping skal ned. Selv om det er en teknologirevolusjon på gang innen grønn skipsfart, er det allerede teknologi og mulige tiltak for å redusere utslippene i store deler av skipsfarten i dag. Vi opplever at kundene våre også er opptatt av dette, slår hun fast.
Les også: Nå kan maritime leverandører få finansiering med GIEK-garanti
Konserndirektøren legge også vekt på transparens. Som en del av Poseidon Prinsippene forplikter bankene seg i fremtiden til å synliggjøre klimkonsekvensene av utlånspolitikken.
Fresvik ser også for seg en akselererende utvikling der investorer ønsker at kapitalen skal gå i grønn retning, og at dette vil forsterke det grønne skiftet i finansnæringen.
Bærekraftig skraping
Også ved slutten av skipenes levetid, skjerper banken kravene til at låntakerne vil skrape og resirkulere fartøyene på bærekraftig vis gjennom Responsible Ship Recycling Standards (RSRS).
– Hvorfor gjør dere alt dette?
– Det er tydelig forankret i bankens bærekraftsstrategi, hvor vårt mål er at Vestlandet skal bli en ledende region på klimateknologi og klimakutt innen 2030, sier konserndirektøren.
Les også: – Det er ikke enkelt nok for rederiene å velge miljøvennlige løsninger
Også DNB og Nordea har sluttet seg til Poseidon Principles. DNB, som er en av de største bankene innen skipsfart, var med på å utarbeide prinsippene.
– Vi i DNB ønsker å ta en tydelig rolle i klimaarbeidet og for oss vil det være viktig å være en aktør som er med på å dra hele shippingsektoren i riktig retning i kampen for klima. Dette sa Kristin Holth, leder for Ocean Industries divisjonen i DNB, i forbindelse med at tiltakene ble lansert i sommer.
I juni la regjeringen frem handlingsplanen for grønn skipsfart. Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden i playeren her:
Fylkeskommunen har ettergått det faktiske terrenginngrepet ved vindkraftanlegget, som kom i drift i fjor, og lagt det ved som en del av sitt høringssvar til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i forbindelse med forslaget til nasjonal ramme for ny utbygging av vindkraft.
450.000 kvadratmeter, tre ganger så mye som utbyggeren skrev i detaljplanene sine, er hva fylkeskommunen fant etter å ha gjort målinger ut fra luftfoto tatt etter byggefasen, skriver Rogaland fylkeskommune, ifølge avisa.
Les også: Zürich skal droppe atomkraft – kjøper vindpark i Rogaland
I sitt høringssvar argumenterer fylkeskommunen for strammere kontroll av utbyggingene.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og utbyggeren mener det hele kan forklares. Daglig leder Per Ove Skorpen i utbyggeren Norsk Vind Energi påpeker at arealbruken som selskapet har oppgitt i sine planer, er nettotall hvor bare selve vei- og oppstillingsarealet er inkludert.
Han sier at utbygger har planert terreng langs inngrepene for å reetablere vegetasjon, og at disse områdene fremstår som brune på flyfoto. Skorpen medgir samtidig at utbygger ikke hadde søkt om alle nødvendige tillatelser, blant annet knyttet til utfylling i vassdrag.
Les også: Statnett: Mer vindkraft må til for å erstatte fossil energi
Direktør i konsesjonsavdelingen i NVE, Rune Flateby, vil ikke kommentere arealbruken i Eigersund direkte, men påpeker at store deler av områdene som blir berørt i en anleggsperiode, blir beplantet igjen. Derfor regnes de ikke med i arealet for det ferdige anlegget.
Tirsdag går høringsfristen ut for NVEs forslag til utbygging av vindkraft på land i Norge. Ifølge NRK har Olje- og energidepartementet søndag fått inn totalt 1700 høringssvar.
Vindkraft på sjøen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Samtidig som Aker BP skryter av erfaringene med å ha kontrollrommet for Ivar Aasen-feltet plassert i Trondheim sentrum, får selskapet kraftig refs. Miljødirektoratet vurderer å anmelde Aker BP for massiv forurensing av havet, skriver Dagens Næringsliv.
For selskapet har sluppet ut langt mer kjemikalier fra Ivar Aasen-plattformen enn selskapet har hatt tillatelse til. Miljødirektoratet viser til at de giftige kjemikaliene brytes sakte ned. Avdelingsdirektør Bjørn Bjørnstad mener et er foruroligende at selskapet ikke får gjort noe med problemet, når de har ansatte som jobber med dette hele tiden.
Les også: Nå styres denne plattformen fra land
– Det er ikke bare noen få prosent over. Det er mangegangeren det selskapet har lov å slippe ut. Når vi setter en slik grense er det gjort ut fra hva som er mulig for bedriften, og hva som er akseptabelt for miljøet i dette området. Selskapet er ikke i nærheten av denne grensen, sier Bjørnstad til DN.
Aker BP har også utslipp av metan og såkalte flyktige organiske forbindelser langt over utslippsgrensene. Bjørnstad mener det er åpenbart at noe er feil når dette gjentar seg over flere år.
Aker BP: Nytt oljefunn på opptil 208 millioner fat
– Da spør jeg meg om ledelsen har fokus på de riktige tingene når en virksomhet kan ha den type utslipp år etter år. Og når de blir konfrontert med det fra myndighetene, søker de om å få større rammer, sier Bjørnstad.
Talsperson Ole Johan Faret i Aker BP er klar på at utslippene aldri skulle skjedd. Han viser til at selskapet har satt i gang en intern granskning, og har bedt et eksternt selskap om å studere eventuelle miljøkonsekvenser.
– Som selskap har vi sviktet. Dette er selvfølgelig et ledelsesansvar. Aker BP er opptatt av å opptre i henhold til alle miljøkrav. Det er veldig viktig for vår ledelse, sier Faret.
AGR har fått i oppdrag å bygge en reservoirmodell av Draugen-feltet for Okea, melder selskapet i en melding mandag.
Les også: Okea vil fremskynde letingen rundt Draugen
– Modellen har som mål å være funksjonell for ett bredt spekter av oppgaver, og vil være fundamentet for planlegging og prediksjon av produksjonen på Draugen i mange år fremover. Modellen skal implementeres i OKEA organisasjonen og brukes av operatøren i det daglige arbeidet, sier konserndirektør for Reservoir Management André Sæthern i AGR, i en pressemelding.
Les også: Denne riggen skal nå bore for Okea
Selskapet vil benytte seg oss av sin eksisterende interne ekspertise til å bygge modellen, med utgangspunkt i seismikkdata og logger.
AGR stiller med et prosjektteam med bakgrunn innen geofysikk, petrofysikk, sedimentologi, geomodellering, reservoar, og produksjon, opplyser selskapet.
Les også: Tror på forlenget levetid for Draugen
Mens USA har 287 krigsskip, har Kina nå over 300 fregatter, korvetter og andre militære fartøy. Kinas president Xi Jinping har tidligere uttalt at han ønsker å gjøre landet til en «polar stormakt».
Les også: Se hva mannskapet må ha for å overleve fem døgn på isen
– Jeg er ikke i tvil om at Kina har et strategisk mål om å sende marinen til Arktis. De ønsker å beskytte de kommersielle skipene som skal frakte varer langs nye handelsruter, og med tiden vil de også utplassere atomubåter i nordområdene, sier tidligere marinekaptein Jim Fanell til Aftenposten.
Fanell sier at dersom ingen utfordrer dem, vil de kunne dominere verdenshavene innen 2049.
Les også: KV «Svalbard» norgeshistoriens første skip på Nordpolen
Stein Tønnesson, tidligere direktør ved det norske fredsforskningsinstituttet PRIO, mener Kina bryter folkeretten i Sør-Kinahavet ved å gjøre krav på nærmest hele området. Hvordan de opptrer når det gjelder fiske, olje og militær utnyttelse kan skape utfordringer også for Norge, blant annet utenfor Svalbard, mener han.
Les også: Kronprins Haakon skadet under isbryting: – Udramatisk, sier rederisjef
– Norske myndigheter mener at dette hører inn under Norges kontinentalsokkel, men det er ikke soleklart at dette får internasjonalt gjennomslag. Her kan det tenkes at Kina vil utfordre Norges krav, for eksempel for å begynne med oljeboring.
