I april vedtok kommunestyret på Frøya stans i den planlagte vindkraftutbyggingen i øykommunen i Trøndelag. Kommunestyret vedtok at Trønderenergis dispensasjon for bygging av 14 vindturbiner ikke lenger var gyldig.
Nå har Fylkesmannen kjent kommunestyrets vedtak ugyldig. Dermed kan Trønderenergi fortsette vindutbyggingen i øykommunen.
– Fylkesmannen konkluderer med at dispensasjon fortsatt er gyldig da man mener at Trønderenergi har gjort det som med rimelighet kan kreves for å få satt i gang arbeidet innen fristen, skriver Fylkesmannen i Trøndelag i en pressemelding.
Trønderenergi fikk dispensasjon til utbyggingen av kommunen i mars 2016. Disposisjonen var gyldig i tre år og krevde oppstart innen 7. april i år, men 1. april klarte aksjonister å stanse byggestart.
– Satte i gang i tide
– Vi har ikke vurdert om det skal være vindmøller på Frøya eller ikke. Det er ikke vår oppgave. Det vi har vurdert er om Trønderenergi har satt i gang arbeidet i tide. Vår vurdering er at selskapet var i gang med forberedelser og planer innen fristens utløp, men at de ble hindret av demonstranter i å starte det selve fysiske byggearbeidet, sier Kjetil Ollestad i Fylkesmannens juridiske seksjon.
Selskapet er naturligvis glad for Fylkesmannens vedtak.
– Vi er glad for at Fylkesmannen er så tydelig i vår favør. Trønderenergi har nå fått den nødvendige avklaringen vi trenger for å starte opp arbeidet igjen med byggingen av Frøya vindpark. Hvor fort det kan skje, må vi komme tilbake til, sier kommunikasjonsdirektør Bengt Eidem i Trønderenergi.
Hvorfor er det i hovedsak utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden? Det – og mer – er tema er i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
– Dette er vraket av den første dampskipskatastrofen i norske farvann hvor mennesker omkom, sier Frode Kvalø, arkeolog hos Norsk Maritimt Museum til Fædrelandsvennen.
Arkeologen sier at de med undersøkelsen av vraket ønsker å få et oversiktsbilde over hvordan vraket, som har ligget på havbunnen i 165 år, ser ut. Men ingen gjenstander fra skipet skal hentes opp fra havet.
– Vi lar skipet ligge på havbunnen i fred. Av respekt for de 40 omkomne skal vi la alt av gjenstander ligge igjen, sier arkeologen.
18. september 1855
D/S «Norge», som hadde kommet fra Bergen tidligere samme dag, seilte fra Kristiansand midnatt til 10. september 1855. Like etter at skipet passerte Odderøya, kolliderte den med en annen dampbåt, D/S «Bergen».
Kollisjonen førte til at sjøsikkerheten og passasjersikkerheten på denne tiden kom opp på dagsorden.
– Det var en veldig merkelig ulykke. Passasjerene hadde akkurat lagt seg. I tillegg var det helt vindstille den dagen, likevel klarte dampskipet å kollidere med en annen båt, sier Kvalø.
De 40 omkomne og D/S «Norge» skulle til Hamburg. Skipet hadde kommet fra Bergen tidligere samme dag.
– Kjempegøy for oss
Det var selskapet Bulk Infrastructure AS som fant skipsvraket. Det ble funnet i forbindelse med legging av sjøfiberkabler fra New Jersey til Kristiansand.
– Vi fant skipet helt tilfeldig. Når vi legger fiberkabler på havbunnen må vi være ekstremt nøyaktige og skånsomme. Da bruker vi undervannskameraer, da finner vi mye rart. Det er utrolig gøy at vi har funnet noe som arkeologer har lett etter lenge. Dette er stort for oss, sier styreformann Peder Nærbø i Bulk Infrastructure.
– Det er utrolig gøy at vi har funnet noe som arkeologer har lett etter lenge, sier styreformann Peder Nærbø i Bulk Infrastructure. Foto: Bulk Infrastructure AS
Spent direktør på Vest-Agder museet
Direktør John Olsen på Vest-Agder-museet synes dette er et spennende prosjekt. Han er spent på hva som avdekkes når skipsvraket undersøkes.
– All maritim historie er interessant for åpningen av det maritime museum som vi håper skal åpne i 2024 i Nodeviga i Kristiansand, sier direktøren
Et alvorlig problem oppsto 16. januar 2019 klokken 22.46 mens West Hercules var i gang med boring av letebrønn 7132/2-1 i Barentshavet.
Plutselig ble den nedre stigerørspakken frakoblet idet bunnhullsstrengen skulle passere ned gjennom utblåsningsventilen (BOP). Hendelsen skjedde i forbindelse med klargjøring til boring, ifølge Ptil. Dette skulle aldri skjedd. Ptil har gransket uhellet.
Verken folk eller miljø ble skadet, men hadde den samme hendelsen oppstått på et senere tidspunkt med hydrokarboner tilstede, kunne situasjonen blitt «mer krevende med miljøskadelige utslipp til ytre miljø», ifølge Ptil.
Bryter med regelverket
Granskingen avdekket seks avvik fra regelverket norske myndigheter har pålagt Seadrill og Equinor å følge.
Senere fant Ptil 12 avvik og tre forbedringspunkter etter et tilsyn på West Hercules. Det skjedde i perioden 4. til 7. februar 2019 de Seadrills styring avberedskap, logistikk, vedlikehold og arbeidsmiljø på den flyttbare boreriggen ble kontrollert
Den gang avslørte Ptils tilsyn også at Seadrill ikke hadde korrigert avvik som Ptil tidligere hadde påpekt.
En gransking har avdekket at årsaken til hendelsen 16. januar var «feil ved det automatiske frakoblingssystemet (ADS – Automatic Disconnect System) som ga signal til frakobling av nedre stigerørspakke fra BOP,» skriver Ptil i forbindelse med granskingen.
Det var rolig sjø og gode værforhold da hendelsen skjedde. Vanndypet er 293 meter.
Avvikene:
Det ble avdekket seks avvik fra regelverket. Disse beskriver Ptil slik:
Risikostyring
Det var ikke utført tilstrekkelige risikoanalyser eller forelå tilstrekkelig beslutningsgrunnlag før jobben startet. En gjennomgang viser blant annet at HAZOP ( Hazard and Operability Analysis), som er en metode for å identifisere sikkerhetsmessige farer og utfordringer i forbindelse med utførelse, vedlikehold og drift, ikke var ble gjennomgått da arbeidet skulle starte, ifølge Ptil.
Kompetanse og kapasitet
Personell med ansvar for planlegging og utførelse av installering hadde begrenset kompetanse om ADS systemet. Arbeidet var ikke tilstrekkelig tilrettelagt slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner reduseres.
Prosedyrer og etterlevelse hadde mangler
Vedlikehold
Intervjuer og dokumentgjennomgang viste også at det ikke var etablert rutiner for og oppfølging av vedlikehold av ADS systemet i vedlikeholdsstyringssystemet.
Endringsstyring
Manglende styring av endringer knyttet til oppgraderinger av BOP og installering av ADS på West Hercules. Problemstillinger som angår helse, miljø og sikkerhet, er ikke tilstrekkelig belyst eller fulgt opp.
Påseplikt (Gjelder operatør Equinor)
Equinor fulgte ikke opp hvorvidt Seadrill hadde tilstrekkelig kompetanse til å reinstallere dette utstyret selv, og fulgte ikke opp om det ble foretatt risikovurderinger knyttet til monteringen av ekstra utstyr. Equinor forsikret seg ikke om at planlegging og forberedelse til montering av sikkerhetskritisk utstyr ble utført på forsvarlig måte og i henhold til regelverket, ifølge Ptils granskingsrapport.
«Vi har bedt Seadrill redegjøre for hvordan avvikene vil bli håndtert. Dette gjelder de fem første punktene. Det siste avviket omhandler påseplikt, og er rettet mot den ansvarlige operatøren. Vi har bedt Equinor redegjøre for hvordan dette avviket vil bli håndtert,» skriver Ptil i en melding.
Verdens rikeste mann nærmest hang over skuldrene på operatørene om bord på bergensskipet «Seabed Worker».
Jeff Bezos, grunnleggeren av nettbutikken Amazon, var utålmodig.
Flere tusen meter under dem var en ufo-liknende farkost i ferd med å gå inn for landing på havbunnen. På skjermene i moderskipet kunne Bezos og de andre se forvridd metall og sand som ble virvlet opp foran lyskasterne.
For mangemilliardæren var ekspedisjonen i ferd med å nå et klimaks.
De siste månedene hadde han vært nærmest besatt av tanken på å finne motorene til Apollo 11 – raketten som for første gang brakte menneskene til månen.
De fem motorene, Rocketdyne F-1, er fremdeles de kraftigste som noen gang er bygget. De brant i under tre minutter, før de ble skilt fra resten av raketten og styrtet i havet fra 67 kilometers høyde.
Over 40 år etter at de forsvant i dypet satt bergenseren Ole Iden bak spakene for å heve klenodiene med norsk undervannsteknologi.
Swire Seabed opererer fire skip som er spesialiserte på subsea-operasjoner. Her er Seabed Worker inne til vedlikehold på Laksevåg i Bergen.
Karrieremessig går det knapt an å synke dypere.
De ansatte i bergensselskapet Swire Seabed er spesialister på å operere maskiner på de største havdyp. Ofte dreier det seg om å inspisere eller skifte rørledninger offshore.
Men fra tid til annen dukker det opp langt mer spektakulære oppdrag. Som i 2013, utenfor kysten av Florida, med Jeff Bezos.
Om bord på «Seabed Worker» jobbet Iden og elleve andre på skift for å lokalisere rakettdelene.
Jobben hans er å manøvrere fjernstyrte undervannsfartøy (ROV-er). Maskinene kan skjære og klippe gjennom metall, bore og grave i grunnen, løfte og flytte gjenstander, og spyle og suge bort sand og løsmasser.
Alt styres gjennom en navlestreng mellom ROV-en og overflatefartøyet, og pilotene følger hver bevegelse på monitorene.
Iden hadde erfaring med å manøvrere tungt maskineri på havdypet. Men ingen av de tidligere jobbene hadde liknet på dette.
Leteområdet var en rakett-kirkegård på 4300 meters dyp i Bermuda-triangelet, øst for utskytingsbasen Cape Canaveral i Florida. På havbunnen lå det strødd med rester etter flere tiår med amerikanske romprogrammer.
Pilotene måtte lete blant mengder av forvridd metall som hadde truffet havoverflaten i enorm hastighet, og deretter blitt brutt ned gjennom årevis i saltvann.
– Det var en form for skattejakt. Vi måtte ha en arkeologisk tilnærming, og behandle gjenstandene veldig skånsomt, sier Iden, som leder ROV-pilotene om bord.
Den styrtrike Amazon-gründeren Jeff Bezos fikk ideen om å hente opp motorene til Apollo 11-raketten. Ekspertise fra Bergen gjorde drømmen til virkelighet. Foto: Bezos Expeditions
Finmotorikk på ned mot 5000 meters dyp er imidlertid ikke det enkleste man kan drive med.
– Området er kjent for sterke strømmer i forskjellige retninger. Hvis vi ikke fikk opp hele gjenstanden, ville det som var igjen synke ned i bunnen og være tapt for alltid. Jeg følte et veldig ansvar for å få delene hele opp, sier Iden.
Fakta
Forlenge
Lukke
Swire Seabed
Grunnlagt i 2008 under navnet Seabed AS. Kjøpt opp av Swire Pacific Offshore i 2012 og skiftet navn til Swire Seabed.
Har om lag 60 ansatte ved hovedkontoret i Sandviken, og i underkant av 200 ansatte offshore.
Opererer for øyeblikket fire fartøy: «Seabed Worker», «Seabed Constructor», «Seabed Supporter» og «Seabed Stingray».
Selskapet fikk i fjor et driftsresultat på 11,5 millioner kroner.
De siste årene har bergensselskapet saumfart verdenshavene etter forsvunne passasjerfly, skatter fra gamle skipsvrak og verdifulle mineraler i Norskehavet.
I februar fant de gigantskipet Stellar Daisy, som har vært savnet siden 2017.
Nylig fant et av skipene deres den argentinske ubåten «San Juan», som hadde vært savnet i ett år. Ubåten havarerte på 920 meters dyp med 44 mennesker om bord.
Ett år etter at ubåten «San Juan» forsvant, ble den funnet av «Seabed Constructor» utenfor kysten av Argentina. En lekkasje og en brann om bord førte til at ubåten imploderte og ble delt i utallige biter.Reuters/NTB Scanpix
De spektakulære oppdragene har ført til en strøm av henvendelser fra mer eller mindre seriøse skattejegere.
– Vi får masse rare henvendelser. Vi ble kontaktet av en svenske som mente han hadde funnet det sunkne Atlantis. Andre mener å ha oppdaget savnede passasjerfly på Google Earth, sier direktør Arvid Pettersen i Swire Seabed.
Fortsatt er det olje- og gassnæringen som gir smør på brødet for selskapet. Men berging av verdifull last har gitt dem sårt tiltrengte oppdrag under oljekrisen.
– Disse prosjektene har bidratt til å holde oss i live i de magre tidene, og har gitt oss et navn i markedet. Og så er det nok krydder i hverdagen for dem som jobber ute. På ett av oppdragene fant de fullt lesbare aviser fra 1938 i et vrak, sier Pettersen.
Han beskriver oppdragsgiverne som alt fra eventyrere til investorer som har skattejakt som forretningsidé. Felles for dem er at de har mye penger i ryggen. Leie av skip, utstyr og høykvalifisert mannskap koster opp mot 100.000 dollar pr. dag.
– Enkelte av kundene sitter på så store ressurser at slike utgifter ikke betyr noe for dem. De henter opp store verdier, men jammen svir de av mye penger også, sier Pettersen.
De mest interessante oppdragene, forklarer han, er de som går dypere enn Galdhøpiggen er høy.
– Da får vi gjort det vi er best på, og vi rister av oss en del konkurrenter.
SS «Gairsoppa» ble senket av en tysk ubåt under andre verdenskrig. Skipet gikk til bunns med 85 mennesker, 110 tonn sølv, og nok te til å forsyne det meste av Storbritannia. Foto: Odyssey Marine Exploration
Vinteren 1941 var handelsskipet SS «Gairsoppa» på vei fra India til Storbritannia, fullastet med sølvbarrer som skulle smeltes om av Den kongelige mynt i London. Skipet seilte i alliert konvoi for å unngå å bli senket av tyske ubåter. Men kraftig uvær og drivstoffmangel fikk kapteinen til å bryte ut av konvoien og gå alene mot kai i Irland.
16. februar ble skipet oppdaget av et tysk rekognoseringsfly, og samme dag ble hun torpedert av en fiendtlig ubåt. Lasteskipet tok med seg 85 mennesker og 110 tonn sølv i dypet. Bare én av mannskapet overlevde.
I 70 år lå sølvet uoppdaget på havbunnen. Men vraket var ikke glemt av britiske myndigheter. Det amerikanske selskapet Oddysey Marine Exploration fikk i oppdrag å redde skatten, og i september 2011 klarte de å lokalisere vraket på 4700 meters dyp.
Jobben med å hente opp barrene gikk til Swire Seabed.
På forhånd hadde pilotene gjort research i gamle logg- og dagbøker, og lastepapirer fra andre skip i samme rederi ga dem en pekepinn på hvilke lasterom de skulle lete i.
Ved hjelp av bergensk undervannsteknologi kom sølvskatten til overflaten, sammen med flere hundre private brev fra briter i India til hjemlandet. Foto: Odyssey Marine Exploration
To av lasterommene fikk de sjekket ut raskt. Enorme mengder te var stablet i kasser, to meter i høyden. Andre kasser inneholdt gin og champagne.
I det tredje rommet måtte de rive mye av overbygget og et dekk for å komme til. På innsiden fløt det av ulike typer gods, metallrester, treverk og gjørme.
– Vi måtte jobbe oss gjennom enormt mye vrakrester og boss, og grabbet nærmest i blinde. Alt materiale som graves ut må vaskes nøye før det blir dumpet på havbunnen om det ikke inneholder noe av interesse, sier Iden.
Han fylte en stor kurv med det han fant, og sendte den opp og ned gjennom vannet for å skylle vekk løsmasser.
– Det var under en slik vask at vi fikk øye på en sølvbarre på 35 kilo. Det var et enormt klimaks. Det ble full jubel, og alle strømmet til kontrollrommet. Klienten, som var om bord, var helt i ekstase. Letingen var kostbar, men fortjenesten enorm, sier Iden.
Bare i en av kurvene han sendte til overflaten, var det verdier for 75 millioner kroner, forteller han.
Mannskapet på SS «Gairsoppa» hadde brukt sølvet som kjøleelement for å bevare provianten på turen. Før avreise hadde de plassert tonnevis med sølvbarrer utover gulvet, med is og kjøtt oppå.
Andrew Craig og Ernie Tapanes fra Oddysey-ekspedisjonen ser på den første sølvbarren som kom opp fra « Gairsoppa». Foto: AP/NTB Scanpix
Under letingen dukket det også opp klokker, sko, porselensservise og en mengde personlige gjenstander fra dem som mistet livet om bord.
– Vi er bevisste på at vraket også er en grav, og at vi er der for å berge lasten, ikke plyndre graven. Vi fikk opp mye løsøre som var fristende å ta med seg. Men alt ble sendt ned igjen eller overlatt til konservatorer, sier Iden.
Det aller meste av sølvet ble hentet opp – sammen med over 700 private brev som nå er stilt ut på museum i London. Operasjonen er tidenes tyngste og dypeste berging av edle metaller fra et skipsvrak.
Det er ikke kjent nøyaktig hvor mye sølvskatten er verdt, men det dreier seg om mange hundre millioner kroner. Odyssey Marine Exploration har ikke besvart BTs henvendelser.
Pettersen anslår at det bare er tre-fire andre selskaper i verden som konkurrerer i det samme markedet.
– Det er en enorm belastning på utstyret å jobbe på slike dybder. Vi ligger hele tiden på grensen av det som er mulig. Hvis noe ryker, koster det fort millioner å reparere, sier direktøren.
Mens offshorenæringen har lidd under oljeprisfallet de siste årene, valgte Swire Seabed å satse. Krisen gjorde at de kunne skaffe seg et nytt skip til spottpris, ifølge Pettersen. I dag opererer de fire. Nå vil de ekspandere ytterligere.
– Vi skal vokse mye. Vi har nettopp åpnet kontor i Singapore, og vi skal ha mange flere båter. Min oppgave er å bygge selskapet globalt. Til tross for nedgang i markedet har vi maktet å vokse.
Enorme havområder er gjennomsøkt i jakten på det forsvunne flyet MH 370 fra Malaysia Airlines. Her er det et australsk skip som leter ved hjelp av en selvgående undervannsfarkost (AUV). Også «Seabed Constructor» deltok i letingen ved hjelp av AUV-er. Foto: Reuters
Flere av Swire Seabeds oppdrag er omgitt av mystikk og spekulasjoner.
Selskapet har blant annet søkt etter Air France-flyet som styrtet i Atlanterhavet i 2009. Tidligere i år lette de etter passasjerflyet fra Malaysia Airlines, som forsvant i Det indiske hav med 239 mennesker om bord. På slike oppdrag bruker selskapet selvgående undervannsfarkoster (AUV-er) som kan søke på egen hånd over store områder.
Leteaksjonen ble fulgt med argusøyne av journalister, bloggere og pårørende i en rekke land.
Da bergensskipet skrudde av AIS-senderen, som viser fartøyets posisjon til enhver tid, spredte ryktene seg raskt om at flyet var funnet uten at skipet ville røpe hvor.
– Sannheten er at de bare ville slippe alt maset. Men det førte til så mange spekulasjoner at de bare måtte skru den på igjen, sier Pettersen.
Flyet er fortsatt ikke funnet.
En del av vingen av det forsvunnede MH370-flyet fra Malaisia ble funnet utenfor Reunion i Det indiske hav. I 2017 ble delen satt ut igjen for å undersøke hvordan biten drev. Foto: Reuters/NTB Scanpix
I forfjor grep Kystvakten på Island inn da «Seabed Constructor» søkte etter vraket av det tyske lasteskipet SS «Minden». Skipet ble senket av sitt eget mannskap noen uker etter utbruddet av andre verdenskrig, for å hindre at det ble kapret av britene.
Ifølge ubekreftede meldinger i flere medier består lasten av flere tonn gull.
– Mannskapet på «Seabed Constructor» ville ikke fortelle oss hva de drev med, så vi beordret skipet til land. Dersom dette ikke hadde blitt etterkommet ville vi vært klare til å bruke makt, sier operasjonssjef Ásgrímur Ásgrímsson ved Kystvakten på Island.
Mannskapet ble holdt tilbake i Reykjavik i flere dager og avhørt av politiet, men ifølge Ásgrímsson er det ikke opprettet noen straffesak.
– Det er viktig å være klar over at man ikke kan operere i vår økonomiske sone og så nekte å fortelle hva man gjør der, sier han.
Seabed Constructor» ved kai i Reykjavik etter å ha blitt beordret til land av islandsk kystvakt i 2017.Foto: Iceland Monitor/Golli Kjartan Þorbjörnsson
Pettersen understreker at «Seabed Constructor» gikk frivillig til kai, og mener Kystvakten ikke hadde rett til å holde skipet tilbake.
– Skipet søkte ikke etter naturressurser, men etter vrak, og det trengte de ikke tillatelse til, sier Pettersen.
– Hva lette dere etter om bord på SS «Minden»?
– Jeg aner virkelig ikke.
– Er du ikke nysgjerrig på det?
– Skipet ble leid inn av selskapet Advcanced Marine Services. Jeg legger meg ikke opp i hva kundene ønsker å bruke oss til, og detaljer om oppdragene er normalt konfidensielle.
I sommer var selskapet tilbake ved vraket – denne gangen med klarering fra islandske myndigheter. Men på grunn av elendig vær ble letingen mislykket, forteller Ásgrímsson i den islandske Kystvakten.
Fra skjermene på «Seabed Worker» kan operatørene overvåke arbeidet på havets bunn.
Han slår fast at man også trenger tillatelse til å skjære seg inn i vrak, på grunn av faren for forurensing.
– Hva vet dere om lasten på SS «Minden»?
– Gjennom avhørene kom det frem at det skal dreie seg om verdifulle metaller. Det er så mye jeg kan si.
BT har ikke fått kontakt med Advcanced Marine Services eller deres islandske advokat, Bragi Dór Hafþórsson.
I jakten på Apollo-motorene var den mest tidkrevende jobben å identifisere akkurat de riktige delene. Mannskapet var under tidspress fra sin utålmodige kunde, men været var lite samarbeidsvillig. Når bølgene er for høye er det lite annet å gjøre enn å vente.
– Folk som ikke har subsea-erfaring vet gjerne ikke hvor tidkrevende arbeidet er. Det kan ta seks timer å frakte ROV-en opp og ned for å bruke ti minutter på å bytte en del. I løpet av de timene kan man miste værvinduet, sier Iden.
To av motorene fra Apollo 11 ble hentet opp av bergensselskapet. De befinner seg nå på National Air & Space Museum i Washington DC.Foto: Bezos Expeditions
De fleste gjenstandene hadde sunket ned i havbunnen og lå begravd på ned til to meter. Pilotene gravde dem ut ved hjelp av en slange som suger bort sedimentene. Delene ble flyttet over i en spesialutviklet kurv som løftet dem til overflaten.
Iden beskriver Jeff Bezos som helt oppslukt av måneferden i 1969 og ideen om å finne rakettmotorene.
– Han var svært ivrig. De første dagene kjente jeg pusten hans i nakken i elleve timer. Da han skjønte at vi kunne det vi holdt på med, satte han seg tilbake og smilte og slappet av. Da ble det god stemning. Han var utrolig inspirerende, og samtidig en krevende kunde.
Amazon-gründeren hadde både konen og foreldrene sine med om bord de tre ukene oppdraget varte.
For å avdekke hvilken rakett delene kom fra, jaktet pilotene på serienumrene som var prentet inn i metallet.
– Ved én anledning holdt vi lenge på med å koste et objekt for å klare å lese nummeret. En fra Jeffs team lå opp-ned på pulten for å tyde tallene. Det var stor skuffelse da det viste seg at det ikke var Apollo 11, sier Iden.
Om bord på «Seabed Worker» var både arkeologer og subsea-eksperter som blant annet hadde dykket flere ganger til Titanic.
Slik ser en av arbeidshestene på «Seabed Worker» ut. ROV-ene er modifisert for å tåle de ekstreme påkjenningene på flere tusen meters dyp.
– Noen ganger var det så spennende at vi ikke ville gi fra oss stikken. Da vi oppdaget id-merker som indikerte at vi hadde funnet riktig del, ble det jubel i kontrollrommet, sier offshore-manager Henry Cesar, som også var med på oppdraget.
Straks delene var kommet opp på dekk, sto et team av undervannsarkeologer klare til å preservere dem.
Men det største gjennombruddet kom ikke før fire måneder seinere. Under et tykt belegg av rust, og ved hjelp av ultrafiolett lys og spesiallinser, klarte en konservator å tyde serienummeret som var malt på metallet. Tallene avslørte at forbrenningskammeret kom fra den femte F-1-motoren på Apollo 11.
– Ingen andre har gjort noe liknende. Jeg føler at vi har bidratt til historien, sier Cesar.
Tidligere i høst var selskapet ute på en helt annen form for skattejakt. Norske myndigheter kartlegger for tiden verdifulle mineraler på bunnen av Norskehavet.
I løpet av tre uker skannet selskapets AUV-er et areal på 90 ganger 35 kilometer på ned mot 3500 meters dybde.
Når roboten meldte fra at et område kunne inneholde interessante mineraler, sendte mannskapet ned en fjernstyrt ROV for å undersøke grunnen nærmere.
Prøvene som ble samlet inn er nå til analyse i Canada, ifølge Oljedirektoratet. Foreløpige undersøkelser viser funn av kobber, sink og kobolt.
I områder i Norskehavet med stor seismisk aktivitet, trenger sjøvannet ned i havbunnen og blir varmet opp. Når det spruter ut igjen, tar det med seg mineraler fra grunnen som blir liggende igjen i hauger. Nå kartlegger myndighetene hvor verdifulle forekomstene er.Foto: Oljedirektoratet
Men hvor sannsynlig er det at det noen gang blir mulig – eller lønnsomt – å drive gruvevirksomhet på havbunnen?
– Dette er noe av det mest spennende jeg har jobbet med. Det er kanskje starten på et nytt norsk industrieventyr, selv om det er langt frem, sier Terje Søviknes, som snakket varmt om mineralletingen før han gikk av som olje- og energiminister.
Han mener Norge, med kompetanse på olje og gass, har de beste forutsetninger til å gjøre gruvedrift på havdypet lønnsomt.
– Vi er fremdeles i startgropen, men i et generasjonsperspektiv kan dette bli en ny milliardindustri.
Jakten på havbunnsmineraler har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Arvid Pettersen sier de mer enn gjerne er med på å kartlegge mineralene, men at han «ikke engang har tenkt tanken» på utvinning.
– Her er det snakk om å sende ned gravemaskiner på flere tusen meters dyp. Og så må man jo frakte mineralene opp. Foreløpig er det ingen som har kapasitet til å gjøre noe sånt.
Et mulig skjær i sjøen er miljøkonsekvensene av storstilt gruvedrift under vann. En rapport fra Universitetet i Bergen advarer mot at utvinning kan få alvorlige konsekvenser for livet i havet.
Les også: Sjøstjernene var friske og fine. Så fikk de havbunnsmineraler i vanntanken.
– Selv om utvinning ikke virker realistisk i dag, er det bra å være tidlig ute med å undersøke mulighetene. Det var ingen som forutså oljealderen heller. Om 20 år kan ting se helt annerledes ut.
Skriftlige kilder:
Forbes.com
bezosexpeditions.com
New York Times
Odyssey Marine Exploration
Iceland Monitor
Denne saken er tidligere publisert i Bergens Tidende.
Innovasjon Norge topper igjen lista over økonomistudentenes foretrukne arbeidsgivere, mens forskningsinstituttet SINTEF i 2019 er arbeidsplassen flest teknologistudenter ønsker seg til.
På bransjenivå er det fornybar energi som fenger mest. Hele 73 prosent av teknologistudentene vil jobbe med å omstille Norge, og for økonomistudentene er det kun management consulting og bank og finans som er mer attraktivt.
– Dette har vi inntrykk av at arbeidsgiverne er oppmerksomme på. Sannsynligvis blir det en kamp framover om å profittere på denne interessen, sier rådgiver Arve Kvalsvik i selskapet Evidente, som sammen med KarriereStart.no står bak Karrierebarometeret.
Olje og gass
Selv om interessen er stor for fornybar energi, er olje- og gassbransjen paradoksalt nok fortsatt også populær. Etter en nedtur som følge av oljekrisen har selskaper som Equinor og Aker hentet seg kraftig inn, og førstnevnte er i år på topp tre i begge studentgrupper.
Fakta
Forlenge
Lukke
De ti mest populære arbeidsgiverne blant studenter innen ulike teknologiske fag. Endring i plassering fra 2018 i parentes.
SINTEF (0)
Aker Solutions (7)
Equinor (12)
Norconsult (1)
Kongsberg Gruppen (-2)
Multiconsult (-2)
TechnipFMC (15)
Hydro (0)
Aker BP (-2)
SWECO (-4)
(Hele listen finnes på KarriereStart.no. Kilder: Karrierebarometeret, Evidente, Karrierestart.no.)
De mer «rene» fornybarselskapene som Statkraft, Rec og Lyse er langt mindre populære, og sistnevnte er det eneste som klatrer tydelig på lista.
– Mye tyder på at det ikke er tilstrekkelig å være plassert innen fornybarbransjen for å være en foretrukket arbeidsgiver, sier Kvalvik til NTB.
– Vellykket navnebytte
I tillegg til at de vil jobbe med noe meningsfullt, svarer studentene at sjansene for å stige i gradene og skape en god karriere på lang sikt også veier tungt med tanke på hvilke arbeidsgiver de velger.
– Der er Equinor sterke. I tillegg ser det ut til at navnebyttet har vært en suksess. Det skjedde mens vi var midt i prosessen med å hente inn data til Karrierebarometeret i fjor, og vi så et umiddelbart omdømmehopp på mellom 5 og 10 prosent, avhengig av hvilke studentgrupper vi spurte. Sannsynligvis gjør nytt navn studentene mer oppmerksomme på at Equinor også har satsinger innen fornybar energi, som for eksempel havvind, sier Kvalvik.
Styres av konjunktur
Mens interessen rundt Equinor og resten av oljebransjen falt under oljekrisen, fikk entreprenørvirksomhet, infrastruktur og bygg og anlegg seg et løft. Det samme skjedde innen konsulent- og rådgivningsbransjen, som midt i krisen utgjorde 65 prosent av topp 10-lista over drømmearbeidsgivere.
Nå som økonomien er i ferd med å hente seg inn igjen og regjeringens motkonjunkturpolitikk dempes av, strømmer studentene tilbake til industrien.
Noen få selskaper imidlertid ut til å være uavhengige av svingningene i økonomien. DNB, McKinsey, Kongsberg Gruppen, Multiconsult og Norconsult er eksempler på virksomheter som gjerne ligger helt i toppen uavhengig av hvordan det går med den nasjonale økonomien.
Trygge på jobb
Bedringen i den nasjonale økonomien har bidratt til et kraftig hopp i andelen som sier de føler seg trygge på å finne relevant jobb etter studiene. 75 prosent mener å se gode jobbmuligheter i 2019, mot 65 prosent i 2017 og 2018. Aller tryggest på å få seg jobb innen sitt fagfelt er IT-studentene.
Blant studentene innen helse og samfunnsvitenskap og humaniora, er det departementene som er den mest attraktive arbeidsgiveren. Disse og jusstudentene vil helst jobbe i offentlig sektor, mens privat sektor stikker av med økonomene og teknologene.
Fakta
Forlenge
Lukke
De ti mest populære arbeidsgiverne blant dem som studerer økonomi og marked. Endring i plassering fra 2018 i parentes.
Innovasjon Norge (0)
Equinor (0)
DNB (5)
Orkla (5)
McKinsey (-3)
Aker Solutions (10)
KPMG (-2)
Hydro (7)
Aker BP (8)
Deloitte (-6)
(Hele listen finnes på KarriereStart.no. Kilder: Karrierebarometeret, Evidente, Karrierestart.no.)
Lørdag starter etter planen riggen Island Innovator boringen av en brønn for oljeselskapet CNOOC på Howick-prospektet i engelsk sektor. Riggen ble ferdig oppankret tidligere denne uken, og dette blir første brønn for selskapet etter at Island opprettet eget managementselskap for riggen. – Island Innovator har vært driftet av Odfjell siden riggen var ny i 2013. Sist […]
Innlegget Island Innovator starter boringen av første brønn med eget management dukket først opp på Petro.no.
Dermed kan boringen av letebrønnen gå som planlagt.
– Regjeringen har åpenbart ikke tatt innover seg alvoret i klimakrisen vi befinner oss i. Siden den opprinnelige tillatelsen ble gitt, har det kommet en ny klimarapport som fastslår at vi har elleve år på å halvere klimagassutslippene, sier leder Frode Pleym i Greenpeace Norge i en pressemelding.
Miljøvernorganisasjonen aksjonerte tidligere denne uken mot riggen West Hercules, som skal gjennomføre boringen. Riggen ligger til kai like utenfor Hammerfest i Finnmark
Brønnen ligger nordøst i Barentshavet, om lag 420 kilometer utenfor kysten av Finnmark. I leteområdet er havdypet 239 meter. Boringen starter tidligst i begynnelsen av mai og er anslått til å pågå i 55 døgn.
Ifølge Greenpeace er dette den nordligste oljelisensen som noensinne har blitt utdelt i Norge. Miljøvernorganisasjonen påpeker at letebrønnen ligger i den biologisk viktige iskantsonen og midt i et sjøfugltrekk.
Barentshavet
Brønnen ligger nordøst i Barentshavet, om lag 420 kilometer utenfor kysten av Finnmark. I leteområdet er havdypet 239 meter.
Brønnen skal bores med West Hercules, en halvt nedsenkbar boreinnretning operert av Seadrill. Boringen starter tidligst i begynnelsen av mai og er anslått til å pågå i 55 døgn.
Det er anslått at to tredjedeler av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet. Leteaktiviteten er høy – og oljeselskapene bruker milliarder i denne fasen. Er det fremtidsrettet, eller et økonomisk sjansespill? Det er tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Når vi møter han står han inne på et av fiskemottakene i skreihovedstaden Myre i Vesterålen og kontrollere fisken som pumpes fra båten og inn på mottaket. Hans jobb er å se til at fisken kommer inn på en forsvarlig måte, uten at den bli skadet før den skal sløyes. Vi kan se det på ansiktsuttrykket på 19 åring fra Bergen, at han trives med tilværelsen som snurrevadfisker.
– Jo jeg skal innrømme at dette er noe jeg trives med. Det å få være på havet og se at det er mye fisk i nota og at vi som jobber om bord har nok å gjøre, da er det gøy. Det kan nesten ikke bli bedre, sier Byrknes til Sysla.
Tilbød seg å jobbe gratis i en måned
At han fikk seg jobb om bord på snurrevadbåten M/S ”Kamilla G” fra Øksnes kommune i Vesterålen, var mer en tilfeldighet enn en plan. Etter at han var ferdig med to år på Vg1 naturbruk og Vg2 fiske og fangst, var han avhengig av å få seg lærlingplass på et fiskefartøy. Da kan det være lurt å være både offensiv og på tilbudssiden. Det var nettopp det denne tenåringen var.
– Jeg fant ut at skulle jeg få meg lærlingplass måtte jeg bare stå på og prøve å finne den selv. Jeg ringte til flere redere langs kysten for å høre om de kunne ta meg med som lærling . En av dem jeg kom i kontakt med var skipper Tom Grande fra Myre. Han var ikke helt avvisende da jeg spurte, og sa at jeg kanskje kunne få plass senere. Til slutt kom jeg med et tilbud der jeg sa at jeg kunne komme nordover og jobbe gratis om bord en hel måned, så kunne han se om jeg dugde. Han takket ja til tilbudet, og nå har jeg vært lærling her i snart to år, sier 19-åringen og smiler fornøyd.
Daniel (25) får rekrutteringskvote: – Skal feire med å sette garn
Har fisket for nærmere 40 millioner
Han kan fortelle at han har trivdes om bord fra første dag, og at han synes han har en flott arbeidsplass der han hele tiden lærer noe nytt. Han er med på alt fra å ta hånd om fangsten og bløgge fisk, til å være med å reparere bruk og få det i sjøen og om bord igjen. Denne dagen er de kommet inn til Myre havn med en fangst på 60 tonn torsk som de har fisket utenfor Senja. Det er en fangst til en verdi av 1,2 millioner kroner.
Så langt i år har de levert fisk for nærmere 40 millioner kroner. Unge Byrknes har fått erfare at det er store verdier som slike fartøy er med og bringer i land.
– Det jeg har oppdaget er at fiskerinæringen er en lønnsom næring der det er mulig å tjene gode penger. Det kan være tøft når det står på og det er mye fisk vi skal ta hånd om. Samtidig er det både interessant og spennende der ingen dag er lik. Til tider kan være som et eventyr å være med på fiskefeltet, sier han.
Mål: Bli styrmann og skipper
Når han er ferdig med lærlingetiden vil han få fagbrev som fisker. Veien videre i yrkeskarrieren er allerede staket ut:
– Når jeg har tatt fagbrevet, er planen at jeg skal søke meg videre inn på fagskolen slik at jeg kan bli kvalifisert til å være styrmann og skipper. Det jeg er sikker på, er at jeg har valgt rett yrke som det er verdt å satse på. Samtidig ønsker jeg å ha flere bein å stå på, og da er det viktig at man har papirene i orden. Målet er at jeg en dag skal kunne stå i styrehuset på en større båt og gjerne være skipper.
– Nå skal jeg først gjøre meg ferdig med lærlingetiden og skaffe meg mer erfaring som yrkesfisker. Det kan være en nyttig erfaring å ha med seg hvis man en dag skal ha ansvar for både båt og mannskap, sier en fornøyd fiskerlærling fra Bergen.
– Et godt fiskeremne
Skipper Tom Grande er veldig fornøyd med å ha fått unge Byrknes om bord som lærling. Han mener at han er et godt fiskeremne. Det at han selv tok kontakt og var villig til å jobbe en hele måned om bord gratis for å overbevist han om at han dugde som fisker, gjorde inntrykk på skipper Grand.
– Ja det må jeg innrømme at hans vilje og sterke ønsker om å få lærlingplass hos oss gjorde inntrykk på meg. Jeg skjønte fort at dette var en ung gutt som hadde et særlig sterkt ønske om å bli fisker. Det er slik gutter vi vil ha med som mannskap, sier Grande.
De har i årenes løp hatt flere lærlinger om bord . Grade mener at det er viktig å la de unge som har lyst til å bli fiskere få slippe til. Det er viktig for rekrutteringen til fiskeryrket.
Hadde egentlig ikke plass
På spørsmål om han synes det er riktig å la ungdommer jobbe gratis, svarer Grande at han egentlig ikke hadde plass til ham da han først kom om bord. Han kom i tillegg til, og ikke i stedet for, øvrig mannskap.
– Vi har hele tiden stor pågang fra ungdommer som ønsker lærlingsplass. De aller fleste må vi avvise, men Severin var så ivrig og pågående at jeg ikke hadde hjerte til å si nei. Han var flink til å selge seg inn, men det viktigste var at jeg skjønte at han virkelig ville bli fisker, sier Grande.
Snurrevadbåten M/S ”Kamilla G”. Foto: Svein Arne Nilsen
Møtet begynte mandag og varer fram til 10. mai. Deltakerne er de over 180 landene som har undertegnet Basel-konvensjonen om handel med farlig avfall.
Et av temaene er de enorme mengdene plastsøppel som ender opp i havet. Landene skal vurdere nye reguleringer for å sikre at plast resirkuleres og ikke kastes i sjøen.
Regjeringen i Tyskland håper på et internasjonalt forbud mot eksport av usortert plastavfall som det er vanskelig å resirkulere, ifølge miljøminister Svenja Schulze.
I år 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet hvis vi ikke gjør noe med plastforsøplingen. Så hva skal vi gjøre med dette enorme problemet? Er plastforsøplingen i havene noe vi egentlig bryr oss om? Det er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Tidligere i år fikk Norge støtte for forslag mot plastforsøpling da FNs miljøforsamling holdt møte i Nairobi.
Les også: – Vi trenger en global avtale i kampen mot plast i havet
En representant for FNs miljøprogram (UNEP), Rolph Payet, sier det ser ut til å være betydelig støtte til et norsk forslag på møtet i Basel. Forslaget dreier seg om strengere kontroll av handel med plastavfall.
Over 8 millioner tonn plast antas å havne i havet hvert år.
Statsminister Erna Solberg var tydelig på at plastproblemet må løses under Sysla Live i fjor høst. Se intervjuet der hun forteller hvordan hun vil at Norge skal ta en ledende rolle i utviklingen av havområdene i verden:
?
– Vedlikeholdsplanen for fartøyet er kansellert, og minimalt med ressurser vil bli benyttet på fartøyet med unntak av konservering av viktig utstyr, sier kapteinløytnant Thomas Gjesdal i Sjøforsvarsstaben til Forsvarets forum.
Fregatten har ligget på tørrdokken på Haakonsvern siden 10. april for å reparere de siste skrogskadene.
Tirsdag ble Helge Ingstad tatt ut, men den vil likevel bli værende på Haakonsvern i påvente av en beslutning om hva som skal skje med fartøyet.
Til magasinet sier kommandørkaptein Arild Øydegard i Forsvarsmateriell at de aller fleste komponentene har fått store vannskader, og at det derfor ikke vil være naturlig å vedlikeholde dem før de vet om de skal repareres eller erstattes.
En tilstandsrapport, som blant annet vil se på hva det vil koste å gjøre fregatten operativ igjen, er ventet før sommeren.
Les også:
Bergingen av fregatten har kostet minst 640 millioner
Brøy loven for å få ulykkesfregatten på vannet igjen