Baker Hughes kjøper opp teknologiselskapet Compact Carbon Capture (3C), som spesialiserer seg på løsninger for karbonfangst. Oppkjøpet understreker Baker Hughes sin strategiske forpliktelse om å lede an i energiomstillingen ved å tilby løsninger for dekarbonisering av karbonintensive sektorer, inkludert olje, gass og annen industri. Dette skriver Baker Hughes i en melding. – Satsingen på teknologi […]
Innlegget Baker Hughes kjøper Compact Carbon Capture dukket først opp på Energi24.no.
Problemene med bygging og oppgradering av Goliat-plattformen har kostet operatøren Eni, nå Vår Energi og partner Equinor nær 20 milliarder kroner mer enn planlagt. Goliat produserer nå olje for 40 millioner kroner hvert eneste døgn.
Vår Energi anslår at det totalt er over 200 millioner fat olje på feltet. 64 millioner fat av dette er allerede tatt opp.
– Med dagens oljepris vil vi ha tatt ut verdier som overstiger kostnadene om et års tid, sier leder for Vår Energi i Barentshavet, Asbjørn Skoge og fortsetter:
– Det var politisk viktig å starte produksjon i Barentshavet. Myndighetene visste at Goliat ikke ville være det mest lønnsomme prosjektet på sokkelen. Vi visste også at platåfasen, når produksjonen er størst, ville være kort. Da produserte vi omtrent 100.000 fat i døgnet.
Kurven nedover med raskt synkende produksjon er bratt. Senere vil selskapet ha en relativt lang og flat haleproduksjon, ifølge Skoge.
– Oljeprisen i sluttfasen vil være svært avgjørende for oss, men produksjonen og utviklingen av feltet er som forventet.
Fraktes til Mongstad
Levetiden for feltet nordvest av Hammerfest er estimert til over 15 år, men en mulig utbygging av fase to vil utvide dette med flere år. Dette kan inkludere gassen som kommer fra Alke-feltet like i nærheten.
– Gassen som kommer opp fra reservoaret sammen med oljen blir nå injisert ned igjen i reservoiret for trykkstøtte. Vi har enda ikke besluttet hva vi vil gjøre med denne gassen i fremtiden, men vi har begynt å se på dette , sier Vår Energi-sjef Kristin Kragseth.
– Goliat produserer 68.000 fat olje i døgnet. Med en lagerkapasitet på 151.000 kubikkmeter fordelt på 30 lagertanker inne i plattformen, trenger vi nå besøk av tankskip omtrent hver 12. dag, sier Asbjørn Skoge.
Verdien av en slik tanklast er omtrent 465 mill kroner med dagens dollarkurs. Tankbåtlast nummer 81 ble for en drøy ukes tid siden hentet på feltet av tankskipet Eagle Barents.
Nesten halvparten av Goliat-oljen blir fraktet til raffineriet på Mongstad i Hordaland. Resten ender opp på forskjellige raffinerier i Nord-Europa.
Goliat er foreløpig eneste plattform i Barentshavet. Foto: Jon Ingemundsen
Revisjonsstanser
– Vi har gjennomført flere store revisjonsstanser uten alvorlige skader, sier Asbjørn Skoge. Han legger til:
En typisk revisjonsstans er på 12-15.000 timer.
– Kampanjen vi kjørte i fjor var på 143.000 timer. Året før 110.000 timer Alt er ikke sammenlignbart, men dette er store kampanjer. I en helt annen skala enn det som er vanlig. Hadde Goliat kommet opp helt ferdig ville vi klart oss med 10.000 arbeidstimer.
– Normalt planlegger vi revisjonsstans 18 måneder i forveien. Den første ble vi presset i tid og planla på bare 5 måneder. Stansen da var på 25.000 timer. I tillegg gjennomførte vi en annen kampanje på 80.000 arbeidstimer, sier en fornøyd driftsleder.
Mer leting
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg ser store muligheter i Barentshavet.
– Vi gjør mer areal tilgjengelig for leting. I 2018 tildelte vi 14 utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder. Det er det høyeste så langt. Nå har vi startet planleggingen for neste tildeling som kommer i begynnelsen av neste år. Der legger vi ut 90 tilgjengelige blokker. Av disse kan selskapene søke på 48 av dem i Barentshavet. Det er et godt tilgjengelig areal. Målet er at selskapene skal finne det attraktivt å søke, lete og gjøre funn, sier statsråden.
Debatten om hvor mye av oljeletingen staten skal betale har rast den siste tiden. Er det på tide å vurdere dette skattesystemet på nytt? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Ringvirkninger
– Er det for krevende å satse på utvinning så langt nord?
– Svaret på det er nei. Vi har 50 års erfaring på norsk sokkel. Utbyggingserfaringene fra Goliat tar vi med oss videre. Det norske systemet mener jeg er bra. Det innebærer at man lærer av det man er god på, og av det man ikke har vært god på. Goliat har sin historie og jeg oppfatter at de er på god vei til å få dette dit det skal være.
Statsråden mener at hver utbygging er et eget prosjekt med sine utfordringer og muligheter.
– I Norge har vi et godt system med myndighetsgodkjenning ved innlevering av plan for utbygging og drift (pud) som bidrar til å sikre utbyggingene, sier Kjell-Børge Freiberg.
Les også: Equinor skal bore omstridt brønn i Barentshavet
Når vi snakker om ringvirkninger, har Goliat en viktig historie i nord, mener olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.
– Hammerfest er kroneksempelet på hva petroleumsvirksomheten gjør med et lokalsamfunn. Det betyr så mye mer enn bare aktiviteten i Hammerfest. Jeg bor selv på Hemnes i Vesterålen. Det er nesten verdens minste plass, men er i alle fall verdens vakreste, sier lokalpatrioten.
Han fortsetter:
– Selv der har vi ringvirkninger fra petroleumsvirksomheten og Goliat. Flere i bygda jobber offshore i en eller annen form. Det bor kanskje 150 mennesker totalt i bygda. I sentrum er det kun 20-30 mennesker. Det er folk som jobber på Goliat som har hytte på Hemnes, også folk fra andre selskap enn Vår Energi.
Hadde det ikke vært for dem som jobber i denne industrien, hadde vi ikke hatt muligheten til å beholde lokalbutikken, mener han.
Les nyhetsanalyse: Derfor fortsetter oljeselskapene å lete til tross for skuffelser i nord
– Dette er en form for ringvirkninger vi er alt for lite bevisste på å diskutere når vi snakker om ringvirkninger fra petroleumsaktiviteten. Vi snakker her om mye mer enn bare leverandørindustri og oljeselskap. Det jobber mange folk i leverandørindustrien. De bor ikke på en plass, de bor i hele landet, på de mest utrolige plassene, sier Freiberg ivrig.
Derfor kan vi si at petroleumsindustrien er en av Norges viktigste distriktsnæringer, ifølge statsråden.
– Hadde vi ikke hatt aktiviteten på norsk sokkel, hadde dette landet sett helt annerledes ut bosettingsmessig.
Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør episoden av «Det vi lever av» om oljeselskapenes leting helt nord i Norge:
I fjor var man svært nær å passere milliardgrensa, med en verdi på 958 millioner kroner for lofottorsken, ifølge tall fra Norsk råfisklag. Den grensa er allerede nådd, og dermed står fiskerne overfor tidenes mest lønnsomme skreisesong, skriver NRK.
– Det er en milepæl. Førstehåndsverdien passerer 1 milliard for første gang. Vi var like i nærheten av 1 milliard i fjor, men nå har vi passert. Hittil i år er det landet en verdi av 1, 087 milliarder kroner, sier administrerende direktør Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag.
Millioner av skrei svømmer hvert år fra Barentshavet og til havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Men selv om det er fisket for en høyere verdi, er det hittil i år fisket mindre enn i fjor. I år er det så langt tatt opp 49.500 tonn, mens det i fjor ble fisket 54.600 tonn.
Skreifisket utenfor Lofoten pågår fra januar til slutten av april. Langs kysten er det totalt fisket for nærmere tre milliarder i år, og ifølge Haugland har det vært godt fiske helt fra Øst-Finnmark til Trøndelag.
– Men når dette snur tror jeg ting kan skje veldig fort, sier investeringsdirektør i Holbergfondene, Gunnar Torgersen, i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av.
Da oljenedturen traff Norge, møtte offshorerederiene på store problemer. I flere år har de kjempet en desperat kamp for å overleve.
Men nå snakker mange om at oljenedturen er over. Er dette tilfellet også for offshorerederiene? Er det noe som tyder på at de er på vei ut av gjeldsmarerittet de har stått i? Hør episoden her:
Du finner flere episoder, og kan abonnere på Det vi lever av på itunes, eller i din vanlige podkast-app.
Investeringsbeslutningen kommer etter at myndighetene i Aserbajdsjan har godkjent å forlenge levetiden til feltet Azeri Chirag Gunashli (ACG) til 2049, opplyser Equinor fredag.
– Equinor har skapt betydelige verdier i Aserbajdsjan gjennom mange år, og vi er glade for å nå denne milepælen. Sammen med operatøren BP ser vi fram til å bidra til sikker drift som vil gi kontantstrøm til Equinor i mange år, sier Torgrim Reitan, konserndirektør for utvikling og produksjon internasjonalt.
Venter start i 2023
Den nye plattformen, som heter ACE (Azeri-Central-East), vil bli integrert i dagens infrastruktur. Den utformes for å behandle inntil 100.000 fat olje per dag, og det ventes at den vil produsere inntil 300 millioner fat i løpet av levetiden.
Forventet produksjonsstart er i 2023. Equinor har en andel på 7,27 prosent i oljefeltet. De øvrige rettighetshavene er BP (30,37 prosent), SOCAR (25,0 prosent), Chevron (9,57 prosent), INPEX (9,31 prosent), ExxonMobil (6,79 prosent), TPAO (5,73 prosent), ITOCHU (3,65 prosent) og ONGC Videsh Limited (OVL) (2,31 prosent).
Planlegger mer
Equinor har vært i Aserbajdsjan siden 1992. I tillegg til beslutningen om å bygge en ny plattform ser Equinor på andre muligheter i Aserbajdsjan. Sammen med lisenspartner SOCAR planlegger selskapet å bore en avgrensningsbrønn senere i år i Karabagh-lisensen, som er et funn fra 2000. Så er planen å bore en letebrønn i Ashrafi-/Dan Ulduzu-/Aypara-lisensen.
– Equinor produserte 854.000 fat per dag utenfor Norge i fjerde kvartal 2018. Vi ønsker å vokse internasjonalt, ta på oss mer operatøransvar og søke nye vekstmuligheter. Aserbajdsjan er et viktig land for Equinor, og i løpet av de siste årene har vi klart å utvikle nye vekstmuligheter i regionen, sier konserndirektør Reitan.
Er du interessert i å vite mer om det som foregår i Nordens største selskap, anbefaler vi denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Den er spilt inn rett etter Equinors kapitalmarkeddag i februar:
Dette skriver Dagens Næringsliv.
Gjedebo-familiens salg skjer etter lang tids uenighet med Hitecvisions toppsjef og andre hovedaksjonær Ole Ertvaag.
Avtalen ble undertegnet tirsdag, og gjør Anders Christian Wilhelmsen og hans søsken til storeiere i Hitecvision. Dermed blir Wilhelmsen-familiens investeringsselskap Watrium kontrollerende eier av forvaltningsselskapet sammen med Ole Ertvaag.
– Jeg tror at det er rett for oss som familie og for Ole. Nå er vi glad for å ha funnet en ny, god eier, sier Tore Gjedebo til Dagens Næringsliv.
800 millioner
Hitecvision forvalter tilsammen fem fond med en kapital på over 45 milliarder kroner investert i olje- og gassindustrien. Det gjør Hitecvision størst i den norske oppkjøpsbransjen.
Les også: Hitecvision skal selge Apply Sørco og 11 andre oljeserviceselskaper
Ifølge Dagens Næringsliv, vil Tore Gjedebo og Gjedebo-familien få rundt en halv milliard kroner i kontanter utbetalt for sin eierandel. I tillegg kan Gjedebo få minst 300 millioner kroner ekstra om visse inntjeningsmål nås. Disse er blant annet knyttet til et nytt fond som er under etablering av Hitecvision.
Les også: Hitecvision: Dukker det opp gode muligheter, er vi klar
Som 26-åring fikk Ole Ertvaag jobb som finansdirektør i Jon Gjedebo sitt oljeserviceselskap Hitec. Der jobbet han helt til det svært vellykkede selskapet ble solgt til National Oilwell i 1999. Gjedebo og Ertvaag fortsatte samarbeidet med å etablere oppkjøpsfondet Hitecvision i 2002. Sammen eide de Real Capital, som har 61 pst eierandel i Hitecvision.
– Vemodig
Ertvaag sier til Dagens Næringsliv at samarbeidet med Gjedebo-familien er en suksesshistorie. Sammen har de skapt et forvaltningsmiljø fra null til 50 milliarder kroner. Nå er et 30 år langt samarbeid over.
– Jeg har vært sammen med Jon og familien siden jeg var 26 år. Det er 30 år. Det er på mange måter vemodig. Jeg har hatt en drøss med jobber, men alle sammen med Jon Gjedebo og hans familie, sier Ertvaag til Dagens Næringsliv.
Les stort intervju med Ole Ertvaag: Skal investere 105 milliarder de neste fire årene
Nytt bærekraftsfond
Tore Gjedebo skal blant annet bruke pengene til etableringen av et nytt bærekraftsfond kalt Playbook 17 etter FNs 17 bærekraftsmål. De er nå i en prosess hvor kapital skal hentes inn.
– Det blir spennende å etablere et nytt fond. Vi håper å hente inn 150–200 millioner dollar. Vi opplever positiv interesse fra investorer og håper å komme i mål i løpet av sommeren, sier Gjedebo til Dagens Næringsliv.
Wilhelmsen og hans søsken er barn av rederen Anders Christopher Wilhelmsen. Familien har solgt seg ut av rederivirksomheten i Awilhelmsen, og Watrium er i dag et finansielt investeringsselskap for familien. Selskapet hadde nær 3,3 milliarder kroner i bokført egenkapital ved inngangen på fjoråret.
Vindparken i den tyske delen av Østersjøen drives av Equinor og det tyske kraftselskapet E.ON. Ifølge E24 er prosjektet blitt rundt 1 milliard kroner billigere enn ventet.
I sin åpningstale påpekte Merkel at prosjektet er viktig for Tysklands overgang til fornybare energikilder.
– Prosjektet viser det tyske bidraget, men også bidraget fra høyt utviklede industrinasjoner til utviklingen av fornybar energi, sa Merkel og takket både Frankrike og Norge for deres bidrag.
400.000 husholdninger
Parken kan levere kraft til 400.000 tyske husholdninger. Den består av 60 vindturbiner med en kapasitet på rundt seks megawatt hver.
Turbinene er utplassert i Østersjøen, mellom den tyske øya Ruegen og den svenske kysten i nord. Turbinene er installert på bunnfaste fundamenter på 23–37 meters dyp.
Engie kjøper elektrisitet
Den franske energileverandøren Engie har inngått en kontrakt om kjøp av elektrisitet fra vindparken i fire år. Denne vil bli dirigert gjennom en franskbygget understasjon, der 150 kilometer med kabler er koblet til vindgeneratorene.
I dag utgjør fornybar energi 38 prosent av Tysklands energiforbruk, og er forventet å nå 65 prosent innen 2030.
-Ikke marked for havvind i Norge
I Norge har olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg varslet at regjeringen vil legge til rette for at et eller to områder til havs kan bygges ut. Regjeringen kommer til å peke ut områder som egner seg for havvind om kort tid.
Freiberg understreker samtidig at havvind aldri kan konkurrere med mye billigere fornybar energi på land i Norge, som vind- og vannkraft. Og ifølge Freiberg vil en eventuell utbygging skje uten subsidier.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som norsk vannkraft
Havnasjonen Norge har egentlig alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute i dette markedet? Det er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Per Rullestad og dei andre grunneigarane i Rullestad og Skromme Energi AS i Etne i Hordaland har eit problem.
Etter mykje diskusjon og motstand, fekk dei i 2016 konsesjonar til å byggja ut tre småkraftverk.
Grunneigarane får byggja ut tre mindre elvar som kan gje ein samla produksjon på 78 GWh, straum til rundt 4000 husstandar. Men gleda var kortvarig. Det er ikkje kapasitet i nettet til å få straumen ut.
Å byggja 26 kilometer med nye kraftliner er altfor dyrt og utelukka. Dermed var konsesjonane nær verdilause.
Men i staden for å senda krafta bort, kan det ifølgje Sintefs forskarar bli forretning av å bruka den same krafta til å produsera hydrogen lokalt.
Les også: Vil bruke småkraft til å lage hydrogen
Kinderegg ved E 134
Sintef skisserer eit reint kinderegg ved E 134. Ein treng elektrisk kraft og vatn.
Ved elektrolyse av vatnet får ein to delar hydrogen og ein del oksygen. Ein føresetnad for å lukkast er at også oksygenet kan bli omsett lokalt.
Sintef ser for seg at hydrogenet kan bli seld direkte til trafikken på europavegen frå ei pumpe, som kortreist, grønt drivstoff. Det kan også skipast ut med båt frå kaia i Fjæra, inst i Åkrafjorden.
I Fjæra, eit par kilometer frå Rullestad, ligg også Mowis store setjefiskanlegg, som forsyner heile regionen med laks til oppdrettsmerdane.
– Opne for det meste
Setjefiskanlegget er no heilt avhengig av å få oksygen levert med lastebil.
– Vi er opne for det meste. Men vi er avhengige av hundre prosent leveringsstabilitet, seier driftsleiar Signe Jordal.
I det hypermoderne anlegget, som blant anna resirkulerer alt vatnet, kan dei ha opp til 7,5 millionar fisk.
Her er fisken snart klar for livet som laks i salt vatn, men inntil vidare er det resirkulert ferskvatten med tilsett oksygen som gjeld. Foto: Rune Sævig
Jordal og dei 15 andre på anlegget må ha stålkontroll når rogn skal bli yngel, og yngelen skal veksa seg stor nok til å bli klar for salt sjø.
Kortreist oksygen
Signe Jordal likar tanken på lokalprodusert oksygen, og på at dei også kan erstatta eit dieselaggregat med kortreist hydrogen og brenselcelle.
Anlegget toler ikkje eit straumbrot, og må alltid ha eit aggregat i bakhand.
– Men for oss er sjølvsagt pris, kvalitet og leveringstryggleik heilt avgjerande, seier Jordal.
Vi ser ned på digre kar, fulle av fisk på rundt 250 gram. Her plaskar dei rundt i sitt perfekt kontrollerte miljø. Snart er dei klare for siste etappe før sløyebenken, i salt sjø.
– Vi må heile tida tilføra oksygen under trykk, for å få høg nok oksygenmetting i vatnet, seier laksesjefen ved Åkrafjorden.
Flytande oksygen kjem no med lastebil, og blir lagra på store tankar ved anlegget til Mowi. Foto: Rune Sævig
En gjenganger
Grunneigarane skal ikkje stå for kraftutbygginga sjølv, dette har dei sett ut til Småkraft. Og administrerande direktør, Halle Aslaksen, ser lyst på det.
– Dette prosjektet er eit vinn-vinn-prosjekt for alle partar. Så snart finansieringa er på plass, set vi i gang, seier Aslaksen.
Han trur arbeidet kan starte i løpet av året. Utbygginga vil ta eit par år.
Prosjektet blir då eit samarbeid mellom Småkraft, Småkraftforeningen og Sintef.
– Problemet med innestengd kraft er ein gjengangar hjå oss. Som regel gjeld det i svært grisgrendte strøk. Her ligg derimot alt til rette, med vegen, kaia og fiskeanlegget som talar for ei utbygging. Det er veldig spennande, seier Aslaksen.
Lenge har batteri blitt heiet fram som en av løsningene på klimakrisen. I denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av kan du høre at stadig flere trekker fram hydrogen som et alternativ:
Vi kan skilte med en veletablert havbruksnæring og en sterk og driftig maritim sektor. Kulturen for næringsutvikling og innovasjon utgjør også et klart konkurransefortrinn. Alt dette gir gode muligheter for overføring av kompetanse fra veletablerte næringer til gründervirksomheter på nye områder.
Sunt, naturlig, bærekraftig
I Asia har tang og tare lenge vært en viktig del av kostholdet. Slik har det ikke vært i Europa. Men ressursen får nå økende oppmerksomhet fra både vestlige forbrukere og næringsmiddelindustrien. Det kan sees som et svar på en økende etterspørsel etter sunne og naturlige matvarer som kan produseres på en bærekraftig måte. Det er spennende å registrere at industriell taredyrking nå vokser som næring i Europa og spesielt i Norge.
Gryende næring
I Norge spår man at dette vil bli en betydelig industri med mange bruksområder i fremtiden. Stadig nye aktører melder sin interesse. Lokalpolitikere og myndigheter i enkelte regioner viser sterk vilje til å legge til rette for etablering av nye dyrkingskonsesjoner og aktivitet knyttet til bruk av råstoffet. Det jobbes med flere aspekter parallelt:
Utvikling av effektive dyrkingsstrategier og teknologi.
Utvikling av energi- og kostnadseffektive prosesseringsmetoder og logistikkstrategier tilpasset storskala produksjon.
Utvikling av produkter fra tang og tare til bruksområder som f.eks. mat, kosttilskudd og dyrefôr.
Effektive prosesseringsmetoder som gir optimal kvalitet for produktene er ennå ikke etablert. Det er noe av det som foreløpig begrenser utviklingen av denne næringen.
Forskning gir svar
I mitt doktorgradsstudium ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap på NTNU har jeg studert effekten av relevante prosesserings- og lagringsmetoder på tang- og tareprodukter til mat. Jeg har konsentrert studiet til tre arter av kommersiell interesse i Norge og resten av Europa: Sukkertare (Saccharina latissima), Butare (Alaria esculenta) og Søl (Palmaria palmata). Konkrete funn er oppnådd under arbeidet. Det har gitt ny kunnskap som blir viktig i den videre utviklingen av en norsk industri som utnytter råstoff fra tang og tare.
Det har for eksempel vist seg at de sensoriske egenskapene til tang og tare (smak, lukt og tekstur) påvirkes av lagringsforhold. Økt fuktighetsinnhold i råstoffet og lagring under kontrollerte forhold, kan gi en mer kompleks sensorisk profil enn det man får fra tørket tang og tare.
Les også: – Potensialet for tang og tare er enormt
En risikovurdering for av bruk av de tre artene som mat viste at høyt jodinnholdet i sukkertare kan være en risiko ved hyppig bruk hos sensitive konsumentgrupper , som eldre og folk med skjoldbruskforstyrrelse. Enkle prosesseringsmetoder som eksponering for varmt vann eller damp kan imidlertid effektivt redusere jodinnholdet. Generelt er jodinntaket blant den europeiske befolkningen imidlertid for lavt. Spiselige tang- og tarearter – og da ikke bare sukkertare – kan hjelpe til å øke jodinntaket.
Studiene har også gitt ny kunnskap om energikravene knyttet til relevante behandlingsmetoder som mellomlagring i sjøvann, tørking og frysing. På grunnlag av forskningsresultatene kan man nå foreslå måter å optimalisere prosessene for bearbeiding.
Potensial for innovasjon innen gastronomi og matindustri
Forbrukerne blir stadig mer bevisst på at tang og tare er et alternativ for smakstilsetting i mat, og at råstoffet inneholder viktige næringsstoffer. Imidlertid er ikke tang og tare allemannseie i europeeres matlaging og kosthold. Skepsis er foreløpig et betydelig hinder for dette.
For å øke konsumet av denne bærekraftige matressursen, må næringen utvikle et større utvalg av nærings- og smaksrike produkter som er attraktive for vestlige markeder. Møreforsking Ålesund har bidratt til viktig kunnskap og forskning på dette, og jobber videre med å finne metodene for dyrking og foredling av tang- og tarebiomasse. Målet er å optimalisere kvaliteten på råstoffet. Utvikling av slike produkter vil styrke konkurranseevnen til den voksende tang- og tarenæringen i Norge.
Kan bidra til det blå skiftet
Industriell dyrking av tang og tare kan være et klimagunstig alternativ for matproduksjon. Råstoffet kan brukes i ulike typer industrier. Gjennom bioteknologiske metoder kan tang og tare også omdannes til biodrivstoff og biokjemikalier.
Råstoffet har også et potensial som fiske- og dyrefôr. Skal det bli en næring, krever det imidlertid produksjon av et mye større kvantum enn det som dyrkes i dag.
Norge har som mål om å bli verdensledende på bærekraftig produksjon og utnyttelse av tang og tare. For å få det til må man sikre stadig bedre inntjening i næringen, som kan finansiere utvikling av ny teknologi nødvendig for å utvikle næringen mot målet. Forskning gir ny kunnskap og kan bidra til dette.
Hvilke oppdrettsarter bør vi satse på i fremtiden? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Regjeringen la fram en strategi for havvind i 2018, men Rederiforbundet mener den er utydelig og mangelfull.
– Norge har ikke engang noe som kan sies å ligne på en havvindstrategi, sier leder Harald Solberg i Norges Rederiforbund til E24.
Han mener strategien mangler tydelige mål.
– Du må også etablere virkemidler – verktøy – hvis du skal kunne kalle det en strategi. Målene må bli tydeligere, og vi trenger politisk engasjement hvis vi skal få til noe innen havvind, sier han.
Havvind-nestor Finn Gunnar Nielsen har tidligere sagt til Sysla at et område på 6400 kvadratkilometer på sokkelen er det som trengs for at havvind skal bli like stort som vannkraft her til lands:
Slik ser et område på 80×80 kilometer ut på sokkelen. Foto: Google /My Maps
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
En rekke aktører har den siste tiden bedt om en satsing på havvind i Norge, deriblant Aker Solutions og El- og IT-forbundet.
Solberg mener det er store muligheter innen havvind og påpeker at mange norske selskaper er allerede aktive på dette området.
Les også: Norske rederier dro inn over fire milliarder fra havvind i fjor
I Rederiforbundets konjunkturrapport for 2019 sa 27 prosent av rederiene at de mener havvindmarkedet er interessant for deres virksomhet de neste fem årene.
– Nesten like mange sier at havvind blir viktig for deres virksomhet de neste 5 årene, sier Solberg.
Les også:
Norge har færre jobber i sol og vind enn for ti år siden
Vil opprette selskapet «Norsk Havvind» for å få i gang utbygging
