Kategoriarkiv: Kjell-Børge Freiberg

Regjeringen vil bygge mest mulig og størst mulig i Barentshavet

Problemene med bygging og oppgradering av Goliat-plattformen har kostet operatøren Eni, nå Vår Energi og partner Equinor nær 20 milliarder kroner mer enn planlagt. Goliat produserer nå olje for 40 millioner kroner hvert eneste døgn. Vår Energi anslår at det totalt er over 200 millioner fat olje på feltet. 64 millioner fat av dette er allerede tatt opp. – Med dagens oljepris vil vi ha tatt ut verdier som overstiger kostnadene om et års tid, sier leder for Vår Energi i Barentshavet, Asbjørn Skoge og fortsetter: – Det var politisk viktig å starte produksjon i Barentshavet. Myndighetene visste at Goliat ikke ville være det mest lønnsomme prosjektet på sokkelen. Vi visste også at platåfasen, når produksjonen er størst, ville være kort. Da produserte vi omtrent 100.000 fat i døgnet. Kurven nedover med raskt synkende produksjon er bratt. Senere vil selskapet ha en relativt lang og flat haleproduksjon, ifølge Skoge. – Oljeprisen i sluttfasen vil være svært avgjørende for oss, men produksjonen og utviklingen av feltet er som forventet. Fraktes til Mongstad Levetiden for feltet nordvest av Hammerfest er estimert til over 15 år, men en mulig utbygging av fase to vil utvide dette med flere år. Dette kan inkludere gassen som kommer fra Alke-feltet like i nærheten. – Gassen som kommer opp fra reservoaret sammen med oljen blir nå injisert ned igjen i reservoiret for trykkstøtte. Vi har enda ikke besluttet hva vi vil gjøre med denne gassen i fremtiden, men vi har begynt å se på dette , sier Vår Energi-sjef Kristin Kragseth. – Goliat produserer 68.000 fat olje i døgnet. Med en lagerkapasitet på 151.000 kubikkmeter fordelt på 30 lagertanker inne i plattformen, trenger vi nå besøk av tankskip omtrent hver 12. dag, sier Asbjørn Skoge. Verdien av en slik tanklast er omtrent 465 mill kroner med dagens dollarkurs. Tankbåtlast nummer 81 ble for en drøy ukes tid siden hentet på feltet av tankskipet Eagle Barents. Nesten halvparten av Goliat-oljen blir fraktet til raffineriet på Mongstad i Hordaland. Resten ender opp på forskjellige raffinerier i Nord-Europa. Goliat er foreløpig eneste plattform i Barentshavet. Foto: Jon Ingemundsen Revisjonsstanser – Vi har gjennomført flere store revisjonsstanser uten alvorlige skader, sier Asbjørn Skoge. Han legger til: En typisk revisjonsstans er på 12-15.000 timer. – Kampanjen vi kjørte i fjor var på 143.000 timer. Året før 110.000 timer Alt er ikke sammenlignbart, men dette er store kampanjer. I en helt annen skala enn det som er vanlig. Hadde Goliat kommet opp helt ferdig ville vi klart oss med 10.000 arbeidstimer. – Normalt planlegger vi revisjonsstans 18 måneder i forveien. Den første ble vi presset i tid og planla på bare 5 måneder. Stansen da var på 25.000 timer. I tillegg gjennomførte vi en annen kampanje på 80.000 arbeidstimer, sier en fornøyd driftsleder. Mer leting Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg ser store muligheter i Barentshavet. – Vi gjør mer areal tilgjengelig for leting. I 2018 tildelte vi 14 utvinningstillatelser i forhåndsdefinerte områder. Det er det høyeste så langt. Nå har vi startet planleggingen for neste tildeling som kommer i begynnelsen av neste år. Der legger vi ut 90 tilgjengelige blokker. Av disse kan selskapene søke på 48 av dem i Barentshavet. Det er et godt tilgjengelig areal. Målet er at selskapene skal finne det attraktivt å søke, lete og gjøre funn, sier statsråden. Debatten om hvor mye av oljeletingen staten skal betale har rast den siste tiden. Er det på tide å vurdere dette skattesystemet på nytt? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her: Ringvirkninger – Er det for krevende å satse på utvinning så langt nord? – Svaret på det er nei. Vi har 50 års erfaring på norsk sokkel. Utbyggingserfaringene fra Goliat tar vi med oss videre. Det norske systemet mener jeg er bra. Det innebærer at man lærer av det man er god på, og av det man ikke har vært god på. Goliat har sin historie og jeg oppfatter at de er på god vei til å få dette dit det skal være. Statsråden mener at hver utbygging er et eget prosjekt med sine utfordringer og muligheter. – I Norge har vi et godt system med myndighetsgodkjenning ved innlevering av plan for utbygging og drift (pud) som bidrar til å sikre utbyggingene, sier Kjell-Børge Freiberg. Les også: Equinor skal bore omstridt brønn i Barentshavet Når vi snakker om ringvirkninger, har Goliat en viktig historie i nord, mener olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg. – Hammerfest er kroneksempelet på hva petroleumsvirksomheten gjør med et lokalsamfunn. Det betyr så mye mer enn bare aktiviteten i Hammerfest. Jeg bor selv på Hemnes i Vesterålen. Det er nesten verdens minste plass, men er i alle fall verdens vakreste, sier lokalpatrioten. Han fortsetter: – Selv der har vi ringvirkninger fra petroleumsvirksomheten og Goliat. Flere i bygda jobber offshore i en eller annen form. Det bor kanskje 150 mennesker totalt i bygda. I sentrum er det kun 20-30 mennesker. Det er folk som jobber på Goliat som har hytte på Hemnes, også folk fra andre selskap enn Vår Energi. Hadde det ikke vært for dem som jobber i denne industrien, hadde vi ikke hatt muligheten til å beholde lokalbutikken, mener han. Les nyhetsanalyse: Derfor fortsetter oljeselskapene å lete til tross for skuffelser i nord – Dette er en form for ringvirkninger vi er alt for lite bevisste på å diskutere når vi snakker om ringvirkninger fra petroleumsaktiviteten. Vi snakker her om mye mer enn bare leverandørindustri og oljeselskap. Det jobber mange folk i leverandørindustrien. De bor ikke på en plass, de bor i hele landet, på de mest utrolige plassene, sier Freiberg ivrig. Derfor kan vi si at petroleumsindustrien er en av Norges viktigste distriktsnæringer, ifølge statsråden. – Hadde vi ikke hatt aktiviteten på norsk sokkel, hadde dette landet sett helt annerledes ut bosettingsmessig. Letingen etter olje og gass i Barentshavet pågår for fullt. Er det et økonomisk sjansespill? Hør episoden av «Det vi lever av» om oljeselskapenes leting helt nord i Norge: 

Elektrisk milepæl: Nå drives Johan Sverdrup med strøm fra land

Gigantutbyggingen 14 mil vest for Stavanger blir et av feltene med lavest klimautslipp i verden, og skal drives helt uten bruk av fossile brensler, skriver Stavanger Aftenblad. Tirsdag formiddag var olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg på sin første tur offshore som oljeminister – og det var ikke hvilken som helst oppgave statsråden fikk på jomfruturen. Freiberg fikk slå av de fire midlertidige generatorene, og stillheten i etterkant markerte starten på mer enn 50 år med strøm fra land for Johan Sverdrup. – Dette er en stor dag for Equinor og Johan Sverdrup-partnerskapet, og da er det spesielt hyggelig å få hjelp fra statsråden med denne siste etappen for å få strøm fra land på plass, sier Jez Averty i en kommentar til Aftenbladet. Averty er driftsdirektør for Equinors felt sør i Nordsjøen, og sier strømforsyning fra land til Johan Sverdrup er i tråd med selskapets mål om forbedringer på klima og norsk sokkel fremover. – Med antatte ressurser på opptil 3,2 milliarder fat og en produksjonshorisont på mer enn 50 år, er det viktig at produksjonen fra Johan Sverdrup blir så effektiv som den kan bli med minst mulig utslipp, sier Averty. Kraft fra land kutter utslipp tilsvarende 230.000 personbiler i året Det er ingen tvil om at Johan Sverdrup er Equinors juvel –den foreløpig siste gigantutbyggingen på norsk sokkel i overskuelig framtid. Nå er det nærmere ett år til feltet begynner å produsere. Da Aftenbladet besøkte utbyggingen i august, sa Margareth Øvrum i konsernledelsen at hun ikke ville nøle med å si at Johan Sverdrup var det «viktigste industriprosjektet i Europa». Johan Sverdrup-feltet fikk også kjenne på regnbygene tirsdag formiddag. Foto: Jarle Aasland / Stavanger Aftenblad Johan Sverdrup vil produsere opptil 660.000 fat per dag, med en balansepris under 20 dollar per fat og med CO2-utslipp på 0,67 kilo per fat. Rundt 2400 arbeidere jobber på plattformene nå i utbyggingsfasen – vanligvis rundt 800 i tre skift. I driftsfasen skal det være om lag 200 personer på plattformene. Ifølge Equinor bidrar kraft fra land til 460.000 tonn CO2 mindre utslipp per år, tilsvarende utslipp fra 230.000 personbiler hvert år. – En annen viktig effekt av landkraftløsningen er at også arbeidsmiljøet blir betydelig bedre når vi får vekk støyen og de lokale utslippene fra generatorene, sier prosjektdirektør Trond Bokn. Legger til rette for strøm på resten av Utsira-høyden Landkraftanlegget som nå har kommet i drift i første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen har en kapasitet på 100 megawatt (MW), og er konstruert for drift av produksjon på opptil 440.000 fat per dag. I andre fase, med oppstart sent i 2022, vil kapasiteten på landkraft-anlegget utvides med 200 MW – til sammen 300 MW. Med dette vil Johan Sverdrup legge til rette for at andre felt på Utsirahøyden – Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen – får kraft fra land. En rekke leverandører i flere land har vært involvert for å forsyne Johan Sverdrup med strøm i første fase: ABB har levert selve HVDC-anlegget til de to omformerstasjonene på land på Haugsneset ved Kårstø og ute på feltsenteret på Johan Sverdrup. Aibel har hatt ansvaret for å tilrettelegge og bygge selve omformerstasjonen på Haugsneset. Aker Solutions prosjekterte og Samsung Heavy Industries bygget stigerørsplattformen. NKT produserte og installerte de 200 kilometer lange strømkablene fra Haugsneset ut til feltsenteret.

DN: Olje- og energiminister Terje Søviknes går ut av regjeringen

Olje- og energiminister Terje Søviknes går av som statsråd, melder Dagens Næringsliv. Hans avgang skal være knyttet til at han ønsker å gå tilbake til lokalpolitikken. Mannen som overtar etter Søviknesk, skal være Frps stortingsrepresentant Kjell-Børge Freiberg (47). Freiberg var i mange år ordfører i Hadsel i Nordland før han i 2015 ble statssekretær i Olje- og energidepartementet. I 2017 ble han innvalgt på Stortinget, og han sitter i dag i næringskomiteen.