Det kommer fram i en pressemelding fredag ettermiddag.
I den står det:
«Equinor og Neodrill er blitt enige om å legge patentstriden som har pågått siden 2017, bak seg. Partene har vært uenige om noen sider ved Equinors Cap-X-konsept er i strid med Neodrills CAN-teknologi. Neodrill vant frem på de fleste punkter i Oslo tingrett i fjor. Equinor anket saken, som etter planen skulle behandles i Borgarting lagmannsrett i mars 2020. Equinor og Neodrill har nå inngått forlik som avslutter saken. Det ligger ingen innrømmelser fra verken Equinor eller Neodrill i dette».
«Forliket betyr at Oslo tingretts dom fra i fjor verken er eller vil bli rettskraftig, og at Equinor kan fortsette å bruke Cap-X-konseptet. Begge parter ønsker å legge saken bak seg, og å unngå å bruke ytterligere tid og ressurser på saken. Etter at tvisten er bilagt, er det lagt til rette for at Equinor gjennom Equinor Technology Ventures igjen kan være en aktiv eier i Neodrill. Det er også lagt til rette for at Neodrill kan bli leverandør til Equinor på fremtidige prosjekter, og at partene gjennom dette kan dra nytte av hverandres erfaringer til det beste for begge selskaper. Partene er enige om ikke å offentliggjøre nærmere detaljer om avtalens innhold»
Les også: Ny teknologi får ned kostnadene i Barentshavet
Investorer viser stor interesse for å bygge ut ny sol- og vindkraft og tilknyttede energilagringsprosjekter i det australske markedet. Så stor at alle planlagte og innmeldte prosjekter summerer seg til 100 GW, nok kapasitet til å erstatte all fossil kraftproduksjon og gi Australia 100 prosent fornybar strøm innen 2030, skriver RenewEconomy.
Oversikten over utbyggingsplanene er hentet inn av norske Rystad Energy. Omstillingen til bare ren strøm, hvis Australia bestemmer seg for det, blir alt annet enn enkel: Det må bygges flere nettforbindelser og mer lagringskapasitet, og sol- og vindparkene må komme på de rette stedene. Men den raske økningen i nye prosjekter – 6,65 GW bare i januar og februar i år – viser potensialet og gir grunn til optimisme.
Australias elektrisitet ble i 2016-17 produsert med brunkull og steinkull (63 prosent), gass (20 prosent) og fornybar (16 prosent).
Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og klima fem nyhetssaker fra uken som er gått. Dette er Øvrebøs utvalgte saker. Spalten heter Fem på fredag, og du kan abonnere på den her.
Syklon-katastrofe forverres av mangelfull klimatilpasning
Nødhjelpsarbeidet er kommet i gang etter syklonen Idais herjinger i Mosambik, Zimbabwe og Malawi. Opptil 2,6 millioner mennesker kan være rammet av det som er en av de verste katastrofene forårsaket av uvær på den sørlige halvkule. Klimaforskere er klare på at klimaendringer bidrar til mer intens nedbør i forbindelse med slike hendelser, forklarer Friederike Otto ved Oxford-universitetet. I tillegg blir flomskadene verre på grunn av havstigning. BBC har samlet fotografier som viser noe av omfanget av ødeleggelsene etter Idai.
Idai viser hvordan fattige land rammes hardere av ekstremvær på grunn av sårbar infrastruktur og mangelfull klimatilpasning. «Afrika står bare for 4 prosent av globale klimagassutslipp mens de mest industrialiserte landene (G20) står for 80 prosent, men kontinentet betaler den høyeste prisen,» skriver klimaaktivisten Landry Ninteretse. Listen over land som slipper ut minst per innbygger domineres av afrikanske land.
Tiltak for å gjøre samfunn mer robuste bør være et fast innslag i gjenoppbyggingsarbeid, mener utviklingseksperter. BBC nevner et eksempel fra Bangladesh, der skoler bygges i høyere lende slik at de kan brukes som tilfluktssteder under uvær.
Elbusser kutter olje – så det monner
Innen utgangen av 2019 vil elbusser fjerne behovet for 270.000 fat diesel per dag, ifølge en rapport fra Bloomberg New Energy Finance. Det er særlig i Kina at elektriske busser har slått gjennom. Bidraget til redusert oljeetterspørsel herfra er over tre ganger så høyt som effekten av alle verdens elbiler, slår rapporten fast.
Bussene monner mer enn Tesla & co på grunn av størrelsen og at de er i konstant bruk. 1000 elbusser på veien fjerner 500 fat diesel daglig, ifølge estimater. Innen 2040 vil elektriske kjøretøy eliminere etterspørsel tilsvarende så mye som 6,4 millioner fat per dag.
Gjennombrudd for subsidiefri solenergi i Europa
Støtteordninger har vært nødvendig for å få ned kostnader i en innledende fase, men nå er et gjennombrudd på gang for subsidiefri solenergi i Europa.
I søreuropeiske markeder er store prosjekter allerede i sving, og nå kommer land lenger nord etter. I York i Nord-England bygger Gridserve et prosjekt på 37 MW solceller med tilknyttet batterianlegg. I nordtyske Rostock kommer et prosjekt på 85 MW der produksjon for de neste 15 årene er solgt til et stort energiselskap.
Dette er bare noen av tegnene til nytt oppsving i det europeiske solenergimarkedet. Digitalisering og smarthus, bedrifter som vil dekke sitt energibehov med ren kraft, utslippsfri hydrogen, høyere CO2-priser og forpliktende utslippskutt – alt dette bidrar til en ny dynamikk som kan gjøre Europa til en globalt ledende region i en soldrevet økonomi, skriver Terje Osmundsen i en analyse for Energi og Klima.
Strategisk viktig militærbase oversvømmet
En storm i Nebraska i USA sist uke førte til store oversvømmelser på luftforsvarets base Offutt. Et av flyene som skal fungere som USAs kommandosentral i nødsfall – for eksempel ved et atomangrep – måtte forlate basen. Like ved ligger Strategic Command, som har kommandoen over landets kjernefysiske arsenal, men bygningen ligger på en høyde og ble ikke rammet. USAs militære ledere har lenge ansett klimaendringer som et nasjonalt sikkerhetsproblem og advart om følgene, noe som har ergret president Donald Trump. I en rapport fra januar i år sier forsvarsdepartementet at oversvømmelser, tørke og branner knyttet til klimaendringer utgjør en trussel mot to tredjedeler av forsvarsinstallasjonene.
– Dette er ein god kontrakt for Stord-miljøet. Det blir ganske mange på Stord som kjem til å jobbe med dette, seier leiaren i Wärtsilä Ship Design, Ove Wilhelmsen, til Stord 24.
Selskapet er tildelt kontrakt for å designe eit toppmoderne multifunksjonsfartøy som skal operera i Antarktis. Wärtsilä skal også utrusta fartøyet med ein omfattande pakke med integrerte framdrifts- og hybridløysingar for å sikra miljømessig bærekraftig drift.
– Dette er eit veldig viktig logistikkfartøy for at fisket skal fungere effektivt der nede. Det blir eit ganske komplekst og avansert skip.
Mykje jobb
Utviklingsjobben kjem til å bli gjort på Stord i Hordaland.
– Designarane skal jobbe frå Stord, og det vil også sysselsetje folk på kontoret vårt i Polen. Me får ein peak no utover våren. Utstyrsdelen er det elektro- og automatiseringsmiljøet her på Heiane som kjem til å stå for det meste av.
Skipet har som oppgåve å støtte Aker Biomarine sine krillfiskebåtar i Sørishavet. Båten skal gå fram og tilbake mellom båtane ved iskanten på Antarktis og til hovudstaden Montevideo i Uruguay der Aker Biomarine har sin base.
Strenge miljøkrav
Å operere i polare strøk stiller ekstra strenge krav til skipsdesignarane.
– Kulden er ein ting. Det er jo eit eige regelverk som må følgjast for polare strøk. Så må me leggje veldig mykje vekt på miljøvenlegheit, og ikkje gi utslepp som skal skade naturen i Antarktis.
Wilhelmsen trur krillfiske kan bli ein viktig marknad for Wärtsilä i framtida.
– Me kan ganske mykje om dette med krillfiske, i og med at me også har designa ein krillfiskebåt for eit kinesisk reiarlag. Me trur at dette er ein viktig del av framtida sine næringsvegar, og trur det blir ein viktig nisje for oss framover. Både kinesarane og russarane er interessert, seier Wilhelmsen.
Les også: Stig Remøy er klar til å bygge ny krillbåt
Ikkje mint er han veldig glad for å ha teikna kontrakt med eit selskap som Aker BioMarine.
– Dette er ein ganske spennande jobb. Så er det artig å jobbe med ein kunde som Aker. Dei stiller store krav, og er blant dei som har lukkast aller best i verda med dette med krillfiske. Dei har hatt veldig stor suksess med fisket og ein god logistikk som gjer at dei har hand om heile verdikjeda.
Det nye fartøyet vil ha Wärtsilä sin prisløna Wärtsilä 31-motor, som av Guinness’ Rekordbok er kåra til verdas mest effektive 4-takts dieselmotor. Alle motorane vil vera utstyrt med Wärtsilä sitt system for NOx-reduksjon (NOR) for å hindra nitrogenoksidutslipp når den er i dieselmodus.
Fartøyet skal vera klart hausten 2021.
I 2017 bestemte ledelsen i Equinor at bemanningen på norsk sokkel skulle kuttes med 430 stillinger til utgangen av 2019. Nedbemanningen skulle ikke skje med oppsigelser eller sluttpakker. Ansatte som sluttet eller ble flyttet til andre stillinger, ble ikke erstattet.
De ansatte reagerte på kuttene. Alle fagforeningene i Equinor trakk seg fra prosessen. På Gullfaks A-plattformen endte protestene i at ansatte gjennom arbeidsmiljøutvalget i mars i fjor instruerte ledelsen om å reversere beslutningen om å fjerne én stilling. Først måtte det bli klart at kuttet lot seg rettferdiggjøre med nedgang i aktiviteten og færre oppgaver, var kravet.
Euinor avviste kravet og brakte saken inn for Petroleumstilsynet, hvor selskapet fikk støtte. Den avgjørelsen valgte de ansatte å klage inn for Arbeidsdepartementet, hvor den ikke er ferdigbehandlet. Og mens de ansatte venter på avgjørelsen, forbereder Equinor seg på nye kutt på norsk sokkel på 4,5 milliarder kroner.
Fagforening reagerer
Hans Fjære Øvrum var hovedverneombud på Gullfaks A. Nå er han nestleder i fagforeningen Lederne i Equinor.
– Nedbemanningen på sokkelen ble vedtatt av bedriften fordi de ventet aktivitetsnedgang. Nå er aktivitetene på vei opp og det er endret forutsetninger som burde medført en ny vurdering av nedbemanningene. Isteden fortsetter kuttene, før man ser konsekvensene. Vi mottar nå flere bekymringsmeldinger fra innretningene, sier Øvrum til Stavanger Aftenblad.
– Bekymret for sikkerheten
Øvrum forklarer at de valgte å klage Gullfaks-saken videre for å ansvarliggjøre myndighetene.
– Vi er bekymret for sikkerheten. For oss handler det om å ha en robust bemanning som er tilstrekkelig til å hindre alvorlige hendelser, sier Øvrum.
Øvrum mener at innspill fra de ansatte i liten grad blir tatt hensyn til, fordi kravet til kutt i kostnader overstyrer muligheten for å finne gode løsninger.
– Det såkalte partsamarbeidet, mellom arbeidstakere, arbeidsgiver og myndighetene, er ikke reelt. Vi har etablerte de formelle arenaene for partsamarbeid, og bruker mye ressurser på partsamarbeidet. For meg blir det da uforståelig at ledelsen legger føringer på forhånd av endringsprosessene. Dette må mellomlederne følge lojalt opp, noe som er til hinder for reelt partsamarbeid på plattformene.
– Vi er skuffet over Petroleumstilsynet og manglende gjennomslag for synspunkter og bekymringer. De tar ikke en aktiv rolle for å forsterke det relle partsamarbeidet.
Være enige?
Talsperson Morten Eek i Equinor stiller seg uforstående til at de ikke er opptatt av sikkerhet og vedlikehold. Han kjenner seg heller ikke igjen i at partssamarbeidet ikke fungerer.
– Hvis definisjonen på et godt partssamarbeid er at vi skal være enige om alt hele tiden, da har Øvrum rett, da virker det nok ikke. Men hvis partssamarbeid handler om å ta hensyn til råd og innspill som kommer, og gjøre beslutninger basert på involvering og i et fornuftig og sikkert tempo, da fungerer det, sier Eek.
Talsperson Øyvind Midtun i Petroleumstilsynet kommenterer kritikken fra Øvrum med at tilsynet er svært opptatt av partssamarbeidet fungerer godt og styrkes.
– Vi bruker mye ressurser på å følge opp selskapenes arbeid på dette området. Selskapene skal legge til rette for reell arbeidstakermedvirkning, og sørge for at lovpålagte ordninger som arbeidsmiljøutvalg og vernetjeneste brukes på en systematisk og konstruktiv måte, sier Midtun.
– Vi er glade for å samle krefter med 4Subsea, slik at vi sammen kan utvikle teknologiledende kontrollsystemer til olje- og gassektoren, uttaler Astori-sjef Tor Mogens Jentoft i en pressemelding. Salgssum er ikke oppgitt.
4Subsea satser på å videreutvikle og digitalisere Astoris subsea kontrollsystemer i fremtiden, på samme måte som de har utviklet digitale tvillinger for produksjon, boring og brønn. Selskapet leverer ulike digitale tjenester som de selv omtaler som kritisk
beslutningsstøtte til operatører. Dette skjer ved sensordata fra egne eller tredjepartssensorer, dataanalyse, utvikling av avanserte algoritmer og maskinlæring.
4Subsea ble etablert i 2007 , har hovedkontor i Asker og kontorer i Bergen, Kristiansand, Stavanger, Rio de Janeiro og Macaé.
Les også: Flere fiskeselskaper tar i bruk teknologi fra oljebransjen. 4Subsea gjorde det motsatte.
– Hydro arbeider for å nøytralisere angrepet, men kjenner hittil ikke det fulle omfanget av situasjonen, skriver selskapet i en børsmelding.
– Vi jobber intenst med denne saken. Angrepet ble oppdaget i natt norsk tid litt over klokka 12, da oppdaget våre IT-folk unormal aktivitet og vi iverksatte en rekke tiltak, sier informasjonssjef Erik Brynhildsbakken i Hydro til NTB.
Sikrer driften
Nettsidene til Hydro har i morgentimene tirsdag vært nede. Informasjonssjefen sier at han på nåværende tidspunkt ikke ønsker å uttale seg spesifikt om det har noen sammenheng med dataangrepet, eller hvordan angrepet har rammet.
Brynhildsbakken sier han ikke kjenner til hvilke instanser som er varslet i forbindelse med dataangrepet.
– Ut over børsmeldingen har vi ikke mer informasjon om situasjonen nå. Vi jobber med å begrense skadene og sikre driften. Vi har blant annet koblet på IT-organisasjonen vår, og vi jobber med å få oversikt, sier kommunikasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland, til E24.
NSM bistår
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er varslet og bistår Norsk Hydro etter angrepet.
– Vi er i dialog med selskapet og bistår dem med hendelseshåndtering og analyse. Vi kan ikke kommentere innholdet i angrepet for dette en hendelse som eies av Hydro, og da må selskapet kommentere det selv, sier kommunikasjonsdirektør Mona Strøm Arnøy til NTB.
Kommunikasjonsdirektøren sier det er for tidlig å si om det bare er Norsk Hydro som er rammet, eller om også andre norske interesser har vært utsatt for angrep i løpet av natten.
Digital kriminalitet mot næringslivet har tidligere vært tema på Sysla Live. Les sakene og se live-intervju i opptak her:
Politiet halser etter digi-røverne
I Eagle Ford-feltet i Texas i USA produserer Equinor olje og gass fra tette bergarter – også kjent som skiferolje og -gass. Equinor etablerte seg sør i Texas i 2010, gjennom en avtale med Talisman (senere oppkjøpt av Repsol) om sammen å utvikle området, en avtale verdt 1,3 milliarder dollar. Etter hvert har Equinor tatt over som operatør, først for den østre delen i 2013 og så fra 2016 for hele feltet.
Les også: Dette har ikke skjedd på 48 år
Nå skal Equinor være klare til å selge seg ut, skriver Bloomberg. Det kan være snakk om alt eller deler av eierandelen, fordi det kan bli vanskelig å finne en kjøper for hele feltandelen.
Equinor vil ikke kommentere saken til Bloomberg. Selskapet eier borerettigheter for et område på 283.000 mål. Nyhetsstedet skriver at Equinor også i 2014 var på jakt etter kjøpere til olje- og gassfeltet.
Les også: Fracking – en oljerevolusjon?
Den amerikanske skiferoljen var tema i den aller første episoden av Sysla-podkasten «Det vi lever av» . Her treffer du Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Markets, og Linda Nøstbakken, prorektor og professor i ressursøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Hør episoden her:
I en av hallene hos Aker Solutions i Egersund står maskinene som skjærer stålplatene. Mye av dette foregår vanligvis i Polen og så leveres det i Egersund, men bedriften på Eigerøy har to maskiner som kan gjøre jobben. Tommy Tengesdal er en av de unge egersunderne som satser på en framtid i Aker Solutions. Fagbrevet i kutt- og brennefaget, som han altså nettopp har sikret seg, er det kun to andre på bedriften som har.
– Jeg opplever det som veldig spennende. Hver stålplate er forskjellig, sier han mens han venter på å trykke på den grønne knappen sammen med Bjørn Laastad i Equinor.
Aker Solutions i Egersund startet tirsdag jobben med å bygge ny modul til Trollfeltet. Selskapet er tilbake i god, gammel form. Nå blir knekken som kom da bunnen falt ut av markedet for noen år siden, sett på som nyttig. Bedriften fikk skjerpet konkurranseevnen. Snart er virksomheten igjen oppe i 1500 ansatte. Akkurat nå arbeider avdelingen i Egersund med 17 prosjekter for Equinor. Det største er den nye prosessmodulen til Trollfeltet.
– Dette er et miljøprosjekt som vil fortrenge kullkraft på kontinentet. Det er godt dokumentert at gass fra Norge fortrenger kull. Vi er veldig stolte og ydmyke over å få jobbe fram et prosjekt som gir så mye tilbake til samfunnet, sier Bjørn Laastad i Equinor til Stavanger Aftenblad.
Viktig
Han skryter samtidig av samarbeidet med Aker Solutions i Egersund og forteller at prosjektet er «veldig lønnsomt». Balanseprisen er på under 10 dollar fatet.
Tommy Tengesdal fikk nylig fagbrev i i Kutt og brennefag. Flammen på bildet kutter det aller første stålet som skal til milliardmodulen på Trollfeltet. ARNT OLAV KLIPPENBERG
– I nåverdi snakker vi om 189 milliarder kroner. Dette er den tredje og siste utbyggingsfasen og dette prosjektet er et av de viktigste Equinor jobber med for tiden, sier Laastad.
Bjarne Berentsen ved Aker Solutions i Egersund følger opp.
– Det er et fantastisk eventyr vi opplever på bedriften med 17 Equinor-prosjekter under arbeid.
Bergen
Byggingen skjer på verftet i Egersund, mens ingeniør- og prosjekteringsarbeidet skjer i Bergen. Prosjektet vil gi rundt 500 årsverk. Det hele skal settes sammen i 2020 og produksjonsstart er satt til 2021. Den nye modulen vil forlenge levetiden på Troll-feltet til 2050.
Troll inneholder om lag 40 prosent av de samlede gassreservene på norsk kontinentalsokkel, og utgjør selve hjørnesteinen i norsk gassproduksjon. Troll er også blant de største oljefeltene på den norske kontinentalsokkelen. Det er ventet at de enorme gassreservoarene 1400 meter under havoverflaten vil kunne produsere i minst 70 år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Troll fase 3
Kontraktverdi: 1 milliard
Toppbemanning: 500 personer.
Oppstart 5. mars 2019. Ferdig 1. april 2020.
Bergen: 150 ansatte
Egersund: 150 ansatte
Polen: 60 ansatte
Mumbai: 40 ansatte
Offshore: 100 ansatte
Troll er den største gassprodusenten på norsk sokkel og leverer alene 7-8 prosent av Europas daglige gassforbruk.
Feltet har siden oppstart i 1995 generert inntekter på anslagsvis 1400 milliarder kroner, tilsvarende 175 millioner kroner per dag.
Bjørn Laastad i Equinor forteller at 70 prosent av alle leverandører til prosjektet er norske.
Les også: Ny rapport: I år blir det økonomisk opptur for oljeservicebedriftene
Forventet ankomst på Haakonsvern er litt før midnatt. Søndag morgen sto fregatten tørt på lekterdekket og det har blitt arbeidet med å sveise den fast før transportetappen hjem til Haakonsvern kan starte.
– Grunnen til at dette tar tid er at vi må få sveiset på plass alle stagene. Det var vanskelig å komme til på grunn av kranene, og derfor måtte vi flytte lekteren litt, sier Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell.
Sveiset fast
I løpet av gårsdagen ble «Boabarge» 33 nøyaktig posisjonert under KNM «Helge Ingstad». Under tett overvåking ble ballastvannet pumpet ut av lekteren slik at den gradvis hevet seg opp av vannet.
Undervannsdroner (ROV) sjekket underveis løftekjettingenes posisjoner i forhold til dokkputene.
Da lekteren etter hvert var ute av vannet gikk personell om bord og begynte jobben med å sveise fregatten fast til lekteren, slik at den skulle være sikret mot vind og bølger.
Lekteren «Boabarge33» med KNM «Helge Ingstad» har startet sin ferd mot Haakonsvern. Foto: NRK
Slik så det ut ved fregatten søndag ved 16-tiden. Foto: Bård Bøe
Lørdag ble det observert mye oljesøl i naturen rundt Hanøytangen.
Kystverket jobber kontinuerlig med å samle opp de flere hundre literne med diesel som har lekket ut.
– I går ble det registrert noen sjøfugl med indikasjoner på diesel i fjærdrakten. Fra klokken ni i dag er Statens naturoppsyn igjen ute for foreta nye registreringer. Vi jobber samtidig med å sperre inne områdene med diesel for å ta dette opp, sier seksjonssjef Kjetil Aasebø i Kystverket.
Aasebø understreker at lekkasjen fra lensene har stoppet.
Sveisere i arbeid om bord på fregatten. Foto: Paul Signe Amundsen
Følg bergingen direkte her (video fra NRK):
