Ungdomspartiet ville også redusere friinntekten, ha full stans av nye konsesjonstildelinger og lete- og prøveboring, avskaffe TFO-ordningen, og opprette en egen oljekommisjon etter tysk modell som skal lage en konkret plan for avviklingen av norsk oljeindustri.
Til tross for applaus og sterk støtte i eget ungdomslag fikk ikke AUF gehør hos resten av landsmøtet. Årsmøtet stilte seg bak redaksjonskomiteens flertallsinnstilling. Der ble det slått fast at bruken av fossilt brensel skal ned, men at «oljealderen» ikke er over.
– Det vil være bruk for hydrokarboner i overskuelig framtid. Trøndelag Ap vil han en fortsatt satsing på olje- og gassnæringen i Norge, med et økt fokus på bærekraftig produksjon, heter det i uttalelsen som ble vedtatt på årsmøtet.
Tordentale
Vedtaket er i tråd med oppfordringen fra Fellesforbundets leder Jørn Eggum, som holdt en tordentale om Aps oljepolitikk og kom med en klar advarsel mot oljeinnstramninger:
– Etter min mening kan Arbeiderpartiet aldri gå inn for å legge ned arbeidsplasser og bygge ned industri. Å ta vare på ressurser både på land og i havet kjennetegner norsk arbeiderbevegelse. La oss ikke skape unødvendig usikkerhet om Arbeiderpartiets oljepolitikk, sa Eggum.
På forhånd hadde Eggum varslet i VG at han også ville ta opp kampen mot varig vern mot petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja når han talte for Trøndelag Ap.
Det fikk han ikke støtte for. Sammen med en rekke andre fylkeslag har trønderne vedtatt at de ikke vil ha noen konsekvensutredning av disse områdene, i strid med landsmøtevedtaket fra 2017.
Oljekompromiss
Vestland Ap holder derimot fast ved oljekompromiss om Lofoten.
Før stortingsvalget i 2017 inngikk de forskjellige sidene av Arbeiderpartiet et kompromiss om oljeleting i nord.
Mens partiet skulle gå inn for å droppe en konsekvensutredning av Vesterålen, Senja og den nordlige delen av Lofoten, skulle man gjennomføre dette for den sørlige delen av Lofoten – Nordland 6.
En rekke fylkeslag i partiet har i år snudd i denne saken. Søndag skulle vestlendingene stemme over saken. Det endte med at man sto fast på vedtaket for to år siden.
Har fått konsekvenser
Spørsmålet om oljeboring i nord har lenge vært omstridt i Ap. Før helgens mange fylkesårsmøter gikk flere fagforeningstopper ut med kritikk mot Aps mulige snuooperasjon i spørsmålet om verning.
Les også: Ap i Bergen sier nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja
Roar Abrahamsen i Fellesforbundet har alt varslet at han melder seg ut av Arbeiderpartiet. Bakgrunnen var nettopp denne saken.
«Trist og vemodig. I dag har eg sendt min utmeldelse av Mitt Arbeiderparti. Over 30 års medlemskap er over. Tiden i tenketanken er over», skrev lederen for Fellesforbundet avdeling 5 på Facebook lørdag.
Debatten om oljeskatten og hvor mye av oljeletingen staten skal betale har rast den siste tiden. Det har også vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Les også kommentar: Motstanden mot oljeindustrien øker. Industrien selv hjelper ikke til med å bedre omdømmet.
I 2017 var det to alvorlige ulykker med to jagere fra US Navy. 17 personer døde. Begge marineskipene kolliderte med lasteskip og fikk store skader i skroget.
Ulykkene hadde mange likhetstrekk med havariet til «Helge Ingstad».
Fakta
Forlenge
Lukke
I august 2017 kolliderte jageren USS «John S McCain» med et tankskip utenfor kysten av Singapore. Ti personer døde, og skipet fikk et stort hull i skroget.
Etter 15 måneder på et verft i Japan er skipet nå reparert og tilbake på havet.
I juni 2017 kolliderte jageren USS «Fitzgerald» med et containerskip utenfor kysten av Japan. Syv personer døde. Jageren fikk voldsomme skader og har ligget til reparasjon i USA i over et år. Arbeidet pågår.
Ingen av de amerikanske marineskipene er vraket – de er reparert og bygget opp igjen bit for bit. Planen er at de skal tilbake i full drift i det amerikanske forsvaret.
Omfattende jobb
Prislappen for å bygge opp igjen de to marineskipene blir over fem milliarder norske kroner, ifølge det amerikanske forsvaret.
Carsten Grønhaug har jobbet en årrekke med å undersøke skader på skip.
– Skaden i skroget til «Helge Ingstad» fra sammenstøtet kan repareres. De fleste reparasjonsverft har gode arbeidsmetoder for å gjøre dette, sier Grønhaug til Bergens Tidende.
Sensitivt utstyr
Han sier det mest omfattende kostnadskrevende er å erstatte og reparere all elektronikk og alt annet sensitivt utstyr for skader fra sjøvann.
– Tror du at «Helge Ingstad» kan repareres?
– Det vet vi ikke før fartøyet er grundig gjennomgått og alle skader er kartlagt og reparasjonskostnadene estimert. Vi vet at alt på innsiden er vått. De fleste komponenter må tas fra hverandre og rengjøres. Men det er ikke umulig.
– Hva tror du avgjør om fregatten blir vraket eller reparert?
– Kostnadene og tiden det tar å utføre reparasjonene. Men en ny fregatt koster fire milliarder og leveringstiden er lang, så man har litt å gå på.
– Flere kapable verft
Den erfarne takstmannen sier det finnes flere verft i Norge som kan gjøre en slik jobb.
– Det finnes fem–seks verft på Vestlandet som er kapable til å håndtere et så stort oppdrag. Spørsmålet er om de har kapasitet. Et slikt arbeid vil ta lang tid, sier Grønhaug.
Les også: Store deler av KNM “Helge Ingstad” ble bygget i Norge
Han kjenner ikke til at det er gjort så store reparasjoner på denne størrelsen skip i Norge tidligere.
Forsvaret har allerede gjort de første undersøkelsene av «Helge Ingstad»etter at vraket ble hevet til overflaten. Fregatten ligger nå på Hanøytangen på Askøy, før det skal fraktes til Haakonsvern.
– Tror Forsvaret at skipet kan repareres?
– Det er altfor tidlig å si. Når skipet er på Haakonsvern, vil vi starte arbeidet med å lage en grundig tilstandsrapport på skrog, våpen og materiell, sier Elisabeth Sandberg hos Forsvarsmateriell til BT.
Ikke enig
Gustav Johan Nyland er tidligere direktør på Kværner Florø, som bygget forskip til alle fregattene samt noen moduler lenger bak. Til TU sier Nyland at det ikke er noe problem å reparere skroget for de skadene som kollisjonen medførte.
– Men fregatten vil aldri seile igjen. Til det er all elektronikk og utstyr for ødelagt etter så lang tid under vann, sier Nyland, som først uttalte seg til Firda om saken.
Bransjesjef for Maritim i Norsk Industri, Lars Gørvell Dahll, har heller ikke noen tro på at fregatten vil kunne brukes igjen.
– Etter så lang tid under vann kan jeg aldri tenke meg at den vil seile igjen, sier Gørvell-Dahll, som tidligere i karrieren var maskinsjef i Sjøforsvaret og seinere jobbet som verftsdirektør i Kværner og direktør i Kongsberg Maritime.
Foto: Silje Katrine Robinson.
– Timinga ser ut til å vere strålande, seier Jogeir Romestrand til Nett.no.
Han har vore eldsjel og sentral aksjonær i selskapet saman med Houston-baserte Bjarte Bruheim, men har Arne Blystad og Songa Investment som hovedaksjonær med 18,3 prosent av aksjane.
Havila Holding og Jogeir Romestrand-selskapet Rome er nest største aksjonær, kvar med 13,5 prosent, medan Bjarte Bruheim har 13,1 prosent.
Også Remøy Shipping er inne på eigarsida i selskapet som satsar stort på nodeseismikk.
På Utsira har Axxis Geo Solutions allereie henta inn seismikkdata frå eit område som dekker 1560 kvadratkilometer, i eit prosjekt som Aker BP sponsa med 40 millionar USD.
Strategisk samarbeid
Deretter kom seismikk-kjempa TGS – Nopec Geophysical på bana, og inngjekk partnerskap med Axxis om å dekke sentrale deler av Nordsjøen med nodeseismikk, inkludert Utsira-feltet.
Avtalen inneber også sal av 50 prosent av seismikkbiblioteket til TGS, truleg til ein pris som ligg rundt 250 millionar kroner.
– Det ser veldig bra ut. Interessa for våre seismikk-data er stor, seier Romestrand.
Han seier at det vert mange år med aktivitet i Nordsjøen i samarbeid med TGS, i alle fall tre-fire år.
– Vi tek felt for felt, område for område. I Nordsjøen er det tidlegare nesten ikkje tatt nodeseismikk.
Får betre seismikkdata
Axxis har hittil operert med 9.200 noder, som vert lagde i mønster på havbotnen, gjerne med 50 meter mellom nodene, der kvar node sender seismiske data til eit skyteskip.
– Kvaliteten på nodeseismikk er mykje betre enn ved streamerseismikk. Vi kan også auke kvaliteten ved å ha nodene endå tettare, seier Romestrand.
Han opplyser at selskapet er i ferd med å skaffe ytterlegare 6.000 noder, i tillegg til at ein i samarbeid med Evotec har utvikla ei handteringsløysing som gjer at ein kan leggje ut og hente inn nodene i fire-fem knops fart.
– Billeg olje
Han seier at det er stor interesse frå ei rekkje oljeselskap.
– Ein av dei store fordelane med nodeseismikk, er at ein får tatt kvalitetsseismikk tett inntil eksisterande installasjonar.
Han viser til at oljeselskapa har stort fokus på å utnytte eksisterande felt og infrastruktur betre.
– Dette er veldig billeg olje.
Hittil har selskapet tatt i bruk fem skip. Det er Neptune Naiad, som selskapet eig sjølv, i tillegg til Geo Caspian, Havila Fortune, Pasific Finder og Sanco Sword.
Med unntak av Sanco-skipet, er dei øvrige no i arbeid utanfor India etter at Axxis har inngått kontrakt med det India-baserte multinasjonale selskapet Oil and Natural Gas Corporation (ONGS) om nodeseismikk utanfor India.
I Nordsjøen frå april
Samla kontraktssum for dette oppdraget er på 830 millionar kroner (99,9 millionar USD), der rundt 70 prosent av inntektene går til Axxis.
– Til våren skal vi tilbake til Nordsjøen, kanskje allereie så tidleg som 1. april, seier Romestrand.
Han opplyser at selskapet kjem til ha seks til åtte båtar i Nordsjøen.
– Det er ikkje mangel på aktuelle båtar, med unntak av litt knappheit på skytebåtar, seier Romestrand.
Solid ordrereserve
Totalt er det no rundt 150 personar i sving for selskapet, som har den operasjonelle drifta organisert frå Houston.
– Vi forventar at Axxis Geo Solutions vil ha ein kraftig vekst framover, seier Romestrand som opplyser at ordrereserven ved årsskiftet var på vel ein milliard kroner.
Onsdag gikk mannskapet om bord på fregatten i Hjeltefjorden for aller første gang. Dette var mannskap som var med «Helge Ingstad» da ulykken skjedde.
– Mannskapet undersøkte skipet på innsiden. De hadde kamera på hjelmene og gjorde opptak fra innsiden av skipet, sier Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell til BT.
Opptakene skal leveres til Havarikommisjonen og politiet, som skal gå igjennom filmene som en del av etterforskningen.
Har trent på forhånd
Da mannskapet gikk om bord, hang skipet fremdeles i kjettingene fra de enorme kranene som sikrer skipet.
Mannskapet hadde på seg redningsdresser og hjelmer, og de hadde med seg oksygenflasker i tilfelle luftkvaliteten var dårlig.
Foto: Forsvaret
– De har trent på dette, så mannskapet har fått god opplæring før de skal inn, sier Sandberg.
Dette var første gang noen fra fregattmannskapet var på fartøyet etter ulykken, sier hun.
Fullt av grønske
Bildene viser at hele skipet er fullt av grønske. Kun radartårnet er uten tydelige merker etter å ha ligget så lenge i fjæresteinene.
Mens skipet fortsatt lå under vann, sjekket en undervannsdrone hvordan skipet var på innsiden. Før de gikk inn ble det også gjort undersøkelser for å sikre at det var trygt for personell å gå inn.
Fra hevingen: Skipet lå først skjevt i vannet før det ble stabilisert. Foto: Tor Høvik
Oppdraget har gått etter planen, sier Sandberg.
– De skal gjenoppta arbeidet i dag, torsdag, så fort fartøyet er fortøyd og klarert på Hanøytangen, sier hun.
På plass på Hanøytangen
Slepet av KNM Helge Ingstad har gått raskere enn ventet. Fregatten var torsdag ettermiddag framme på havna på Hanøytangen, der fartøyet skal heves og dreneres.
Fregatten var allerede blitt hevet cirka 1,5 meter i vannet ved hjelp av lensing og drenering på havaristedet onsdag.
Her ser vi fregatten og kranene i det de nærmer seg Hanøytangen. Foto: Rune Sævig
Vel framme ved havna på Hanøytangen skal arbeidet med å heve og drenere fregatten fortsette.
– Det er fortsatt to døgn igjen med intens jobbing for å få Helge Ingstad over på lekter og etter hvert levere båten tilbake til Haakonsvern, sier bergingsleder Anders Penna i BOA, selskapet som er ansvarlig for planleggingen og gjennomføringen av selve hevingsoperasjonen.
Les også: Bergingmennene: – Umulig å hindre at fregatten sank
Besetningen deltar
Deler av mannskapet som var om bord under kollisjonen i Hjeltefjorden 8. november, bidrar i arbeidet med å tømme fregatten for vann.
Rundt 120 besetningsmedlemmer skal delta i dette arbeidet. Vanndreneringen vil ta mellom to og tre døgn.
Kritiske værforhold
Når fregatten er hevet og det meste av vannet borte, skal den plasseres på en lekter. Sandberg betegner dette som en kritisk fase i aksjonen.
– Det er ventet vind i området i helgen. Det er kritisk når fregatten skal settes på lekteren. Vind kan gjøre at tungt utstyr kan slenge rundt, noe som utgjør en stor fare, sier Sandberg.
– Vi setter sikkerheten til personellet først og sjekker været kontinuerlig. Vi har egen meteorolog som gir løpende oppdateringer, sier hun.
Snart starter en gruppe med å tømme skipet for vann. Foto: Silje Katrine Robinson
– Dette er veldig positivt og ein fordel for begge partar.
Det seier dagleg leiar Magne Gurskevik i Kleven Maritime Contracting., til Nett.no. Selskapet har 271 tilsette frå Polen og Romania, men ettersom det er ledig kapasitet på Kleven Verft har selskapet sett seg om etter andre oppdrag for deler av arbeidsstokken.
Og denne gongen slapp dei å reise lenger enn rett over Ulsteinvika til Ulstein Verft. Her er det rekordhøg aktivitet med ei rekkje store prosjekt som pågår samstundes.
Les også: Her er det tilsett 120 på eitt år
Vinn-vinn
Akkurat no har Kleven Maritime Contracting leigd ut 19 stålarbeidarar til verftskonkurrenten.
– Ein vinn-vinn-situasjon. No er det Ulstein Verft som treng fleire arbeidarar. Ein annan gong kan det vere Kleven Verft, seier Gurskevik.
Han trur at det totale verftsmiljøet vert styrka gjennom utveksling av arbeidskraft.
– Dette er med på å oppretthalde kompetansen, og ein skal heller ikkje sjå vekk frå at våre tilsette har litt å lære på Ulstein – og omvendt.
Byggjer kompetanse
Organisasjons- og kommunikasjonsdirektør Lene Trude Solheim synst også det er strålande at dei to verfta kan samarbeide om arbeidskraft.
– Totalt er det rundt 30 frå Kleven Maritime Contracting som har vore innom portane her.
Ho meiner at begge verfta har fordelar av samarbeidet.
– Ja, det er god læring – begge vegar. I tillegg er dette med på å byggje kompetanse i regionen.
Les også: Kampen om dei utanlandske arbeidarane hardnar til
Statens havarikommisjon har sidan ulykkesnatta 8. november arbeidd med klarleggje kva som hende då KNM «Helge Ingstad» kolliderte og gjekk ned i Hjeltefjorden. Også den maltesiske havarikommisjonen er rutinemessig involvert, fordi tankskipet som fregatten kolliderte med – «Sola TS» – er registrert på Malta.
Det som ikkje er ein del av rutinen, er at ein tredje part har meldt seg på: Den spanske havarikommisjonen – CIAIS (Comisión Permanente de Investigación de Accidentes e Incidentes Marítimos).
Mulig designfeil
Bakgrunnen for den spanske interessa er at fregatten vart bygd av spanske Navantia. Dei har fått eit skarpt søkjelys på seg etter havariet – eit søkjelys dei sjølve ser som heilt ufortent.
Den norske havarikommisjonen meiner fregatten tok inn langt meir vatn enn han skulle etter kollisjonen.
I desember sende kommisjonen difor ut eit offentleg varsel om funnet, som dei omtalte det som «sikkerhetskritisk»: Gjennomgåande propellakslingar hadde latt vatn fosse inn i mange fleire seksjonar av skipet enn kva teikningane skulle tilseie.
I teorien skulle skipet greidd å halde seg flytande med dei skadane det fekk. I staden måtte skipssjefen gje ordre om full evakuering, og kort tid etter gjekk fregatten ned.
Les intervju med bergingsmennene: Umulig å hindre at fregatten sank
Trugslar om søksmål
Navantia er statleg eigd, og ein av Europas største skipsbyggjarar, med fleire tusen tilsette. Påstandane om feilkonstruksjon har utløyst gjensidige trugslar om søksmål mellom det norske forsvaret og den spanske verftsgiganten.
Navantias toppsjef Esteban Garcia Vilasanchez har i eit brev til det norske forsvaret slått fast at det ikkje finst «noko som helst grunnlag for krav frå Forsvarsmateriell mot Navantia».
Les også: Store deler av KNM “Helge Ingstad” er bygget i Norge
Avdelingsdirektør Dag S. Liseth i Statens havarikommisjon stadfestar at deira spanske kollegaer har bedt om å få bli med i arbeidet.
Professor: – Aldri vore borti
Havarikommisjonens arbeid er regulert i sjølova. Der heiter det at «undersøkelsesmyndigheten skal gi særleg berørte fremmede stater rett til å delta i undersøkelsene». Det gjeld blant anna statane der dei involverte skipa er registrert, statar med borgarar som har vorte ramma, og staten der ulykka skjedde. Spania oppfyller ingen av desse kriteria i fregatthavariet.
Men lova seier også at statar «som har informasjon som kan være av sentral betydning for undersøkelsen», eller som «på annet vis har vesentlig interesse i undersøkelsen» har rett til å vere med.
Dei fem norske fregattane i Nansen-klassen vart i all hovudsak bygd i Spania. Her er KNM «Roald Amundsen» fotografert ved verftet i Ferrol i 2005. Foto: KIKO DELGADO, AFP
– Eg har aldri tidlegare vore borti at staten der skipet er designa eller bygd krev å få vere med på granskingsarbeidet, seier Hans Jacob Bull, professor emeritus og ein av landets fremste ekspertar på sjørett.
Han er likevel ikkje overraska.
– Det går an å forstå at Spania vil inn i saka. Ein slik mulig designfeil kan jo ha konsekvensar for dei som skal føre tilsyn med spansk skipsbygging, seier Bull.
Kan opne dører
Avdelingsdirektør Liseth seier terskelen for å la andre statar delta i slike undersøkingar er låg.
– Vi vil uansett ha føringa i arbeidet. Det som vil vere positivt, sett med våre auge, er at den spanske havarikommisjonen kan vere ein døropnar for oss inn mot spanske styresmakter, dersom vi treng informasjon eller hjelp derfrå, seier Liseth.
Ifølgje avdelingsdirektøren er planen å signere ein samarbeidsavtale med den spanske havarikommisjonen denne veka.
Les også: Ingen har tilbrakr mer tid ved den spanske fregatten enn Fridtjof
Nigeria har beordret en rekke oljeselskaper til å betale opp mot 20 milliarder dollar i skatt. Dette er summen myndighetene mener selskapene skylder lokale delstater, melder Reuters.
Equinor er sammen med Shell, Chevron, Exxon Mobil, Eni og Total på listen over selskaper som har mottatt det skriftlige skattekravet. Hver av selskapene skal ha blitt krevd mellom 2,5 og 5 milliarder dollar, tilsvarende 21,6 til 43,2 milliarder norske kroner, skriver E24.
Talsmann for Equinors internasjonale virksomhet, Erik Haaland, sier til avisen at selskapet avviser kravet.
Gjør ingen avsetning
– Vi kommenterer ikke detaljene, men flere operatører har fått tilsvarende krav med utgangspunkt i en sak mellom myndighetene i Nigeria og lokale myndigheter i deler av landet. Vår vurdering er at det ikke er noe hold i dette kravet, og vi gjør ingen avsetning i regnskapet, sier Haaland til E24.
Til Reuters opplyser Exxon Mobil at de nå «vurderer saken», mens Shell, Total, Eni, Chevron og nigerianske myndigheter ikke ønsket å gi noen kommenterer.
Skattekravet kommer etter enighet mellom den nigerianske regjeringen og lokale delstater i fjor om fordelingen av inntektene fra landets olje- og gassproduksjon, skriver nyhetsbyrået. Der skal partene ha blitt enige om at staten skulle utbetale flere milliarder dollar til de aktuelle delstatene.
Bruk av legemidler kalt kitinsyntesehemmere, som påvirker lusas evne til å skifte skall, gikk ned med 25 prosent i 2018. Det ble også brukt 20 prosent mindre hydrogenperoksid.
Siden 2015 er bruken av de to typene lakselusmidler redusert med henholdsvis 90 og 80 prosent, ifølge interesseorganisasjonen.
Lusetallene i fjor var totalt sett lavere eller på samme nivå som året før, men det er noen forskjeller. I Midt-Norge og på Vestlandet var det en økning i lusenivåene på ettersommeren og høsten, men økningen var liten i forhold til tidligere år, ifølge Sjømat Norge.
Organisasjonens fagsjef Ketil Rykhus sier det er motiverende å se resultatene av tiltakene mot lakselus.
– Havbruksbedriftene blir stadig flinkere til å holde lave nivåer og benytter mekaniske metoder og bruk av rensefisk fremfor legemidler. Men det er fortsatt mulig å bli bedre, samtidig som vi må ha fokus på fiskevelferden og reduksjon i dødeligheten. Vi må hele tiden jakte på forbedringer i alle deler av produksjonen, sier Rykhus.
I stedet for å bruke legemidler, benytter oppdrettsnæringen mer og mer mekaniske metoder for å få bukt med lusa. Disse er imidlertid skadelig for fisken og er en viktig årsak til at mange fisk dør, påpekte Veterinærinstituttet i sin fiskehelserapport i fjor.
Les også: Fremdeles mye laks som dør i merdene
