Det opplyser Statens vegvesen til NRK.
– Bøtene for hver innstilte avgang er på halvannen gang beløpet selskapet får betalt per tur, sier Anders Sæternes i Statens vegvesen. Han sier enhetsprisen er taushetsbelagt.
Selskapet overtok driften av sambandet ved nyttår. Fra 1. til 13. januar skulle det gått 1.084 fergeavganger fra Halhjem til Sandvikvåg. 125 av avgangene ble kansellert.
Les også: Torghatten bestilte fem slike ferger til 1.januar. Alle er forsinket.
Fjord1, som driftet sambandet før Torghatten Nord overtok, hadde i løpet av hele fjoråret 145 kanselleringer.
Daglig leder Torkild Torkildsen i Torghatten Nord, sier de ikke er fornøyd med tallene. Han mener imidlertid kun 25 av kanselleringene var selskapets feil, og sier en rekke kanselleringer skyldtes dårlig vær.
Vegvesenet sier imidlertid at det må være ekstremvær for at selskapet skal slippe å betale, og Torghatten Nord må derfor betale for enkelte av kanselleringene som skyldes dårlig vær, ifølge Bergens Tidende.
– Vi er i tettere oppfølging av selskapene, når det gjelder avvik, vi har gitt flere pålegg og vi jobber mye med å vurdere hvordan tilsynene våre skal gi effekt, sier Myhrvold til Aftenbladet.
Bakgrunnen, sier hun, er at stortingsmeldingen om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen, som kom i fjor vår, slo fast mye av det samme.
Riksrevisjonren med sterk kritikk av Petroleumstilsynet
– Hvordan kommenterer du kritikken i rapporten?
– Riksrevisjonen vurderer deler av vår tilsynspraksis og retter kritikk på flere punkter. Det tar vi på alvor. Samtidig er rapporten bygget på fire dybdestudier og er sånn sett ikke dekkende for alt vi gjør. Når vi skal vurdere arbeidet vårt, er det viktig at vi ser det opp mot alt vi gjør.
– Er det noe i rapporten som overrasker deg?
– Nei, og vi har jo også sett utkast underveis i arbeidet.
– Er det konklusjoner eller anbefalinger her du er uenig i?
– Nei, det er ingen jeg er uenig i, og vi er i gang med å jobbe med disse tingene.
Mener selskapene har hovedansvaret
– Riksrevisjonen påpeker at Ptil ikke avdekker alvorlige sikkerhetsutfordringer. Hvordan kommenterer du det?
– I de tilfellene Riksrevisjonen peker på viser det seg at enkelte forhold ikke er avdekket av oss. Samtidig er det helt avgjørende at selskapene gir oss den informasjonen vi skal ha. Sikkerheten er deres ansvar, vårt ansvar kommer i tillegg, sier Myhrvold.
– Riksrevisjonen påpeker også at Ptil ikke bruker reaksjonsmidler når det er behov for det?
– Vi har tatt det signalet, også fordi det kom i stortingsmeldingen. Vi har gitt flere pålegg den siste tiden.
– Det blir også kritisert at Eni fikk samtykke til å ta i bruk Goliat-plattformen før den var sikkerhetsmessig forsvarlig?
– Goliat har vært et krevende prosjekt, både for operatørene og for oss. Mange uvanlige virkemidler er tatt i bruk og vi har startet et prosjekt som gjelder utbyggingene av Goliat, Ivar Aasen og Aasta Hansteen, for å få ytterligere læring, sier Myhrvold.
Hun mener Goliat er en så spesiell sak at den verken er representativ for norsk petroleumsnæring generelt eller for tilsynets virksomhet.
– Men er du enig i at dette samtykket ikke skulle vært gitt?
– Jeg kan se at vi ga samtykke basert på informasjon vi fikk fra Eni og Statoil. I ettertid ser vi at den informasjonen ikke var riktig. Først og fremst er dette selskapenes ansvar, men vi må sørge for å verifisere de data vi får.
Frykter ikke for jobben sin
I en pressemelding gir hun ellers Riksrevisjonen rett i at Ptil kan ha unnlatt å bruke såkalte reaksjonsmidler i tilfeller der det har vært behov for det.
– Frykter du at denne rapporten kan gi direkte følger for deg eller andre i ledelsen i Ptil?
– Vi er på ballen og jobber med forbedringspunktene, og tenker å fortsette med dét. Vi er godt i gang.
Klar marsjordre fra statsråden
Anniken Hauglie har klar marsjordre til Anne Myhrvold og Petroleumstilsynet:
– Tilsynet skal bli hardere i klypa, være sterkt og tydelig og ta i bruk hele bredden av virkemidler der det er nødvendig. De skal også etterprøve at avvik og pålegg blir fulgt opp, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en uttalelse.
Hun understreker at det er næringens selv som er ansvarlig for sikkerheten på norsk sokkel.
USAs ambassadør i Tyskland, Richard Grenell, har skrevet brev til flere tyske selskap og viser til sanksjonene USA har innført mot Russland, Iran og Nord-Korea.
– Vi minner om at ethvert selskap som opererer innenfor den russiske sektoren for energieksport via rørledninger, er i fare for å rammes av amerikanske sanksjoner, heter det i brevet fra Grenell, som er en nær alliert av president Donald Trump.
Ambassadøren understreker at brevet «ikke er ment som en trussel, men som en klar påminnelse om USAs politikk».
– Det eneste som kan oppfattes som utpressing i denne situasjonen, vil være om Kreml får makt over framtidige gassforsyninger, skriver han.
Dobler kapasiteten
Arbeidet med Nord Stream 2 er alt i gang og skal etter planen være ferdig innen utgangen av året. Rørledningen vil doble kapasiteten til den åtte år gamle Nord Stream 1-rørledningen på bunnen fra Vyborg i Russland til Greifswald i Tyskland.
En rekke utenlandske selskap deltar i byggingen av Nord Stream 2, blant dem tyske Wintershall og Uniper. Franske Engie, østerrikske OMV og nederlandsk-britiske Shell er også involvert i prosjektet, sammen med russiske Gazprom.
Ukraina-konflikt
Kombinert med den planlagte TurkStream-rørledningen over Svartehavet, vil Nord Stream 2 gjøre dagens rørledning gjennom Ukraina overflødig.
Russland og Ukraina er i konflikt, både som følge av Russlands annektering av Krim-halvøya og landets støtte til separatister i Øst-Ukraina.
– Støtte til bygging av disse to rørledningene vil aktivt undergrave Ukrainas og Europas sikkerhet, mener Grenell.
Splittet EU
Flere østeuropeiske EU-land er bekymret over Nord Stream 2-rørledningen, blant dem Polen, noe som i forrige måned fikk EU-parlamentet til å ta avstand fra prosjektet.
Tysklands statsminister Angela Merkel, som får støtte fra Frankrike og Østerrike, fastholder at rørledningen utelukkende er et økonomisk prosjekt som vil sikre Europa billigere og mer pålitelige gassleveranser.
Kleven Verft skal byggje ein 65 meter lang, 17 meter brei og 6 meter høg «stålkasse» til Ulstein Betong Marine. Den store stålkassa skal brukast i samband med at selskapet skal byggje ei ny dokk for produksjon av store flytemoloar og flytekaier, skriv Nett.no.
Den eksisterande tørrdokka til Ulstein Betong Marine vert no spesialtilpassa til bygging av fôrflåter til havbruksnæringa.
Flytemolar med ‘naust’
Dagleg leiar Asbjørn Tronstad ved Ulstein Betong Marine seier at det kjem stadige forespørslar om bygging av flytemoloar til småbåthamner, men også om bygging av flytekaier til offentlege prosjekt.
– Flytande betongkonstruksjonar er noko vi har stor tru på framover.
– Spesielt er det stor interesse knytt til flytemoloane med svært god bølgjedempande effekt for å verne båthamner, men som samstundes også har lagerrom innvendig i skroget.
Han seier at i desse lagerroma kan den enkelte båteigar oppbevare utstyr like ved båten.
– Dette fungerer på mange måtar som eit naust.
Store planar
Tronstad seier at bruksområda for flytekaier er svært store og det er berre fantasien som set grenser.
– Som eit døme på dette føreligg det planar om å etablere ei promenadekai i 800 meter lengde frå Skotholmen til Meierikaia i Ålesund.
– Det føreligg også planar i Horten om å etablere eit anlegg for 30 flytande bustader, og eg trur at vi berre har sett starten på ein vekstmarknad.
Flyttar produksjonen
Bygginga av den nye dokka for produksjon av flytekaier/flytemoloar er kostnadsrekna til 30 millionar kroner og er planlagt ferdig til 1. september i år. Det første prosjektet står allereie og ventar, opplyser Tronstad.
I samband med utbygginga av dokka, skal også resten av produksjonen for Ulstein Betong Marine flyttast frå den eksisterande påbyggingskaia til den nye kaia som vart bygd for eit par sidan..
– Vi skal byggje eit nytt lager på 800 kvadratmeter, i tillegg til dei nødvendige fasilitetane for våre tilsette.
– Dette er ei storsatsing frå vår side, seier Tronstad til Nett.no
>– Så langt er det uklart for oss hva verftet helt konkret mener mine klienter har gjort, sier advokat Kjell Torkelsen til Fædrelandsvennen.
Han representerer to personer som begge sluttet ved Umoe Mandal i 2015.
De etablerte samme år firmaet Esna AS som har adresse i Rigedalen i Kristiansand. Her jobber de sammen med to andre med å lage design blant annet for luftputebåter.
Søksmålet skal opp for Kristiansand tingrett. I framstillingen fra tingretten heter det at saken dreier seg om brudd på markedsføringsloven, åndverksloven og brudd på avtale.
Ifølge advokat Torkelsen mener Umoe Mandal at elementer fra luftputefartøyet Wave Craft er brukt i en ny båttype som Esna har utviklet.
For tingretten
«Umoe Ventus» het den første båten i Wave Craft-serien som ble sjøsatt ved Umoe Mandal i februar 2015. Fartøyet er spesiallaget for å ligge stille i opp til 2,5 meters bølger slik at den kan ligge inntil vindmøller til havs.
Slik ser Wave Craft-fartøyet ut når det ligger stille inntil en vindmølle til havs. Ill: Umoe Mandal
Båten Esna AS har utviklet på tegnebrettet heter «Esna Tern». Dette fartøyet er laget for samme marked som Wave Craft: Frakt og tilgang til vindmøller til havs.
Slik ser Esna Tern-fartøyet ut, designet av Esna AS. Ill: Esna AS
Også denne kan ligge stille i opp til 2,5 meters bølger ved hjelp av luftputeteknologi. Begge båtene er i tillegg markedsført med at de har kraftig reduserte bevegelser i fart i krass sjø.
– Designet som denne saken handler om er verken solgt eller satt i produksjon, sier Torkelsen.
Han sier at de ikke helt konkret vet hva Umoe Mandal mener de tidligere to ansatte har tatt med seg over i sin nye bedrift.
– Det handler ikke om luftputeteknologien. Det er en teknologi som har vært på markedet i alle fall siden 1980-tallet, sier han.
Ikke patentbelagte
Torkelsen sier også at Umoe Mandal ikke hevder at de tidligere ansatte har tatt med seg patentbelagte ideer.
– Hvordan tar dine klienter det å bli saksøkt av sin tidligere arbeidsgiver?
– Det er selvsagt krevende, sier Torkelsen.
Vil ikke kommentere
Umoe Mandal-direktør Tom Harald Svennevig vil ikke si noe.
– I den fasen vi er i nå, finner jeg det ikke riktig å kommentere saken, sier han til Fædrelandsvennen.
– Hvordan er det å saksøke to tidligere ansatte i bedriften?
– Det vil jeg heller ikke si noe om.
Én uke
Det er satt av én uke til saken i Kristiansand tingrett i slutten av februar.
Det hører for øvrig med til historien at «Umoe Ventus» brant og sank utenfor kysten av Fyn før jul 2015. Den var på vei til utleie i Tyskland etter reparasjonsarbeid i Mandal.
– Uforståelig, sier advokat Hallvard Østgård til NTB.
Tirsdag skal saken mot den latviske båten Senator opp i storkammeret i Høyesterett, med elleve dommere til stede. Men i forkant av forhandlingene har Høyesterett varslet at storkammeret ikke vil ta stilling til spørsmålet om hvordan Svalbardtraktaten skal forstås.
Østgård mener beslutningen er politisk motivert.
– Jeg ser ingen annen begrunnelse for å vike tilbake fra dette spørsmålet enn at det er politisk betent, sier han.
Ugyldig lisens
Saken strekker seg tilbake til januar for to år siden. Den latviske båten Senator ble da tatt i arrest for å ha fanget snøkrabbe utenfor Svalbard uten gyldig tillatelse.
Senator hadde med seg lisens fra EU, men rederiet og skipperen ble likevel dømt til bøter og inndraging av en millionsum.
Bakteppet er en disputt som har pågått mellom Norge og EU siden 2015.
Norge bestemte seg da for å kaste ut de europeiske krabbefiskerne som hadde begynt å etablere seg i nord. Med de nye reglene skulle kun norske fartøyer få tillatelse til å drive fangst på den lukrative snøkrabben utenfor Svalbard og Norge.
Strid om reglene
Grepet har provosert EU, som mener likebehandlingsprinsippet i Svalbardtraktaten gir fiskere fra EU samme rett til å fange snøkrabbe utenfor Svalbard som norske fiskere.
Som mottiltak har EU derfor begynt å utstede egne fangstlisenser til europeiske fartøyer. Det var en slik lisens Senator hadde med seg.
Norge har derimot stått fast på at Svalbardtraktaten ikke gjelder for fangst av snøkrabbe. Det skyldes for det første at både Norge og EU ser på snøkrabben som en sedentær art, det vil si en naturressurs som tilhører havbunnen. Norge mener derfor at fangsten skal reguleres etter reglene for kontinentalsokkelen.
Samtidig mener Norge at Svalbardtraktaten kun dekker havområdene 12 nautiske mil ut fra land. Snøkrabbefangsten foregår mye lenger ut til havs.
Store verdier på spill
Førstestatsadvokat Lars Fause, som representerer påtalemyndigheten, har beskrevet saken som «politikk på veldig høyt nivå».
Har EU rett, kan det nemlig bety at Norge i siste instans også må dele på olje- og gassressursene i området.
Østgård mener Høyesterett går baklengs inn i saken.
– Høyesterett viker tilbake fra å ta stilling til et kjempeviktig spørsmål, sier Østgård.
– Når jeg ikke ser noen annen begrunnelse enn at det er politiske utfordringer som gjør at Høyesterett ikke vil ta stilling til spørsmålet, så er min vurdering at Høyesterett tar politiske hensyn. Etter mitt skjønn er det ikke heldig.
Går over tre dager
Høyesteretts plan er i første omgang å ta stilling til om snøkrabben faktisk er en sedentær art eller ikke.
I tillegg vil storkammeret vurdere om fangsten som Senator gjennomførte, var straffbar uansett, uavhengig av Svalbardtraktaten.
Forhandlingene går over tre dager fram til torsdag 17. januar.
Oppdrettsselskapet er ilagt gebyret av Norges vassdrags- og energidirektorat(NVE), etter at Riselva var tørrlagt i nærmere to og en halv time 21. september 2017.
Hendelsen fant sted i september 2017, da en entreprenør arbeidet med vanninntaket til et nytt settefiskanlegg som tilhører Steinvik Fiskefarm. Det er i settefiskanlegg fisken klekkes ut, og vokser til den blir stor nok til å settes ut i sjøen.
I flere timer skal store deler av elven da ha blitt tømt for vann.
– Vi ser svært alvorlig på saken. Av hensyn til livet i elven skal det alltid slippes tilstrekkelig med vann gjennom den. Opprettholdelse av minstevannføring er en avgjørende forutsetning for å få tilltalese til å bruke vannet fra Riselva til settefiskanlegget, sier Mari Hegg Gundersen, seksjonssjef for NVEs miljøtilsyn for vassdragsanlegg, til Bergens Tidende.
Steinvik Fiskefarm AS fikk konsesjon etter vannressursloven § 8 til vannuttak og regulering av Risevatnet til landbasert oppdrett av fisk i mars 2017.
Laks og ål
I saksbehandlingen ble det lagt vekt på at Risevassdraget har en viktig laksestamme. I tillegg har vassdraget regional verdi for ål.
– Vi ser svært alvorlig på brudd på krav om minstevannføring. Av hensyn til livet i elva skal det alltid slippes tilstrekkelig med vann. Slipp av minstevannføring er en avgjørende forutsetning for å få løyve til å bruke vannet fra Riselva til settefiskanlegget, sier Mari Hegg Gundersen, seksjonssjef for NVEs miljøtilsyn for vassdragsanlegg.
Steinvik Fiskefarm kan klage avgjørelsen inn for Olje- og energidepartementet innen tre uker.
Bergens Tidende har ikke lykkes å få kommentar fra ledelsen i Steinvik Fiskefarm. Selskapet opplyser at det ikke er mulig før i morgen, fredag.
Equinor har i lengre tid sett etter muligheter for å finne gode og lønnsomme fornybar-prosjekter i USA. I 2016 vant selskapet budrunden om havvindlisens utenfor New York og Long Island. Før jul fikk Equinor tildelt en ny lisens utenfor Massachusetts.
Mens tomteprisen for 80.000 acres var 42,5 millioner dollar for førstnevnte, koster utbyggingsområdet på 130.000 acres 135 millioner dollar for sistnevnte. Som DN skriver onsdag, betaler selskapet dermed dobbelt så høy tomtepris i USA som for to år siden. Nordøst-kysten er svært ettertraktet.
– Vi ser at det er store muligheter for både bunnfast og flytende havvind utenfor kysten av USA, sier pressekontakt Elin Isaksen til Aftenbladet.
Har New Jersey-bud inne
Equinor har totalt brukt over 20 milliarder kroner på sine havvind-prosjekter. I desember leverte selskapet inn bud for å levere vindkraft til New Jersey gjennom et prosjekt de kaller «Broadwalk Wind». Prosjektet er tiltenkt utviklet i samme området som Equinors vindprosjekt «Empire Wind», 20–50 kilometer utenfor Long Island. Lisensen ligger på 20–40 meters dyp, noe som tilsier en bunnfast installasjon.
– Når det gjelder Empire Wind så fortsetter arbeidet med å modne prosjektet. Vi har ikke tatt investeringsbeslutning for prosjektet ennå, sier Isaksen.
Potensielt har Equinor mulighet til å levere fornybar strøm til mer enn to millioner amerikanske hjem.
Ikke satt av egne fornybar-midler
Tidligere har Equinor åpnet for flytende havvind i både California og Hawaii. Begge statene har ambisiøse mål om å ta i bruk fornybar energi, og i 2017 sa Irene Rummelhoff, daværende konserndirektør for Nye energiløsninger, at begge statene har vist mye interesse for Equinors Hywind-prosjekt.
– Vi investerer i prosjekter som gir positiv verdiskapning til Equinor. Dette vurderes på like vilkår som med andre investeringsmuligheter, og det er ikke satt av egne midler for fornybar, sier Isaksen.
I 2016 gikk bare fem prosent av Equinors investeringer til fornybar energi. Mye har skjedd siden den gang.
– Mot 2030 forventer Equinor å bruke rundt 15 til 20 prosent av kapitalinvesteringene på fornybar energi, sier pressekontakt Isaksen.
Les også:
Unitech satser stort på havvind på Stord
Vil opprette selskapet “Norsk Havvind” for å få fart på utbyggingen
Totalt for 2018 er det registrert 48 nybyggingskontrakter til 24,3 milliarder kroner, viser tall fra salgs- og markedsføringsorganisasjonen Norske Skipsverft.
Fiskebåter, brønnbåter og arbeidsbåter til oppdrettsnæringen utgjør cirka 40 prosent av ordreinngangen i fjor målt i antall fartøy. Ferjer, cruisebåter og passasjerbåter utgjør rundt 30 prosent. Serviceskip til offshore vindkraftanlegg utgjør rundt 10 prosent.
Norske Skipsverft registrerer alle offentliggjorte kontrakter på over 50 millioner kroner.
48 fartøy
I alt er det offentliggjort i alt 48 kontrakter på over 50 millioner kroner i 2018, med en samlet verdi på 24,3 milliarder kroner.
I 2017 var det tilsvarende 49 slike kontrakter, med en samlet verdi på 15,9 millioner kroner. I 2016 ble det inngått kontrakter på i alt 30 skip, med en samlet verdi på 12,7 millioner kroner.
– Dette er gode tall, men det er grunn til å poengtere at fem av ordrene – de tre kystvaktskipene (Vard Langsten) og de to skipene til Viking Cruises (Vard Brattvaag) – har en verdi som tilsvarer mer enn 10 mrd. kroner, og dermed nær femti prosent av ordreboken. De resterende 43 kontraktene har dermed en samlet verdi på kroner 14,3 milliarder, skriver administrerende direktør Asle Strønen i en epost til NETT NO.
Les også: Skip for 23 milliarder
Tykkere ordrebok
Den totale ordresituasjonen ved norske skipsverft er 98 fartøyer med en kontraktsverdi 48,2 milliarder kroner. Tilsvarende tall for 2017 og 2016 var henholdsvis 85 skip (med en kontraktsverdi på over 50 millionar) og 34,5 milliarder kroner og 66 skip og 28,3 milliarder kroner, i følge Strønen.
Spørsmålet er om en tykkere ordrebok også betyr bedre lønnsomhet.
Syv av 19 skipsverft gikk i minus i 2017 og det samlede underskuddet økte.
Les mer: Nytt tøft år for verftene
Kvitt overliggere
Ved starten av 2018 hadde norske skipsverft 11 uavhentede offshoreskip liggende. Opprinnelig var kontraktene på tilsammen rundt seks milliarder kroner, sa Strønen da han oppsummerte status for ett år siden. Han fryktet kontraktene ville påføre verftene ytterligere tap.
Les også: Skip for seks milliarder ikke hentet
Det dreide seg om kontrakter som ble inngått i 2013/2014, før oljeprisfallet og offshorekrisen som fulgte.
Nå anslår Strønen at antallet uavhentede helt eller delvis ferdigstilte offshoreskip ved norske verft er redusert til fem-seks.
Landets eksport blir denne måneden på 7,2 millioner fat olje per dag, en nedgang fra 8 millioner fat per dag i november, opplyser oljeminister Khalid al-Falih.
Neste måned skal eksporten kuttes med ytterligere 100.000 fat olje per dag, legger han til.
Oljekartellet OPEC og dets allierte besluttet i forrige måned å kutte den samlede oljeeksporten med 1,2 millioner fat olje per dag fra denne måneden, i et forsøk på å sikre høyere oljepriser.
Oljereserver
Samtidig onsdag kunngjorde oljedepartementet nye oppjusterte anslag over landets oljereserver. Reservene utgjorde ved utgangen av fjoråret 263,2 milliarder fat olje, en oppgang fra 261 milliarder fat som er tallet kongedømmet har brukt i snart tre tiår, ifølge anslagene.
Videre har Saudi-Arabia en reserve på 2,9 milliarder fat råolje i en grensesone som landet deler med Kuwait, ifølge anslagene. Medregnet dette er Saudi-Arabias oljereserver på 266,1 milliarder fat, ifølge de oppjusterte anslagene fra departementet.
Departementet opplyser at tallene støttes av en uavhengig tredjepartssertifikasjon fra oljerådgivningsselskapet DeGolyer and MacNaughton (D&M).
Saudi-Arabia er verdens største oljeeksportør og verdens tredje oljeprodusent etter USA og Russland. Landets oljereserver anslås til å være de nest største i verden etter Venezuela.
Oljeprisen bykser
Nordsjøolje (spot) er opp 4,52 prosent til 61,38 dollar fatet litt før klokken 18 onsdag, etter synkende oljelagre i USA og eksportkutt fra Saudi-Arabia, melder E24.
Les også: Spesielt én faktor kan stabilisere oljeprisen
