Finance Innovation i Bergen får Arena-status, og er med det en av fem som blir tatt opp i klyngeprogrammet. Det betyr støtte på i overkant av to millioner kroner til den nye klyngen.
– Vi har alltid snakket om finansbyen Bergen, men aldri gjort noe med det. Vi har knapt snakket med hverandre. Nå går vi inn i et konkret samarbeid, der målet er å skape en sterk industri for utvikling og eksport av finansteknologi, sa konsernsjef Jan Erik Kjerpeseth i Sparebanken Vest til Bergens Tidende for en måneds tid siden.
Bidrar selv
Han var også en av deltakerne på Sysla Live om FinTech, der samarbeidet var ett av temaene.
– Utgangspunktet vårt er at vi er en av verdens mest digitale nasjoner, men at vi vi ikke evner å eksportere noe av den teknologien. Det må vi gjøre et forsøk på å få til, sa han.
Endelig, Norge har fått sin første #Fintech klynge! Gratulerer!! #omstilling #nyevekstnæringer @forskningsradet @siva_sf @InnovasjonNorge pic.twitter.com/tf4WXetECm
— Anita Krohn Traaseth (@KrohnTraaseth) October 16, 2017
I gjennomsnitt mottar de nye NCE-klyngene fem millioner kroner i året i støtte, mens Arena-prosjektene får ca. 2,2 millioner kroner. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva er ansvarlig for ordningene, som i alt har en ramme på 190 millioner kroner i år. Næringslivet selv bidrar med minst like mye i egeninnsats.
– I verdensklasse
Forskningsrådet, Siva og Innovasjon Norge står bak klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters.
– Jeg ønsker å gratulere de nye klyngene. Norsk næringsliv er i verdensklasse på mange områder, men det er hard konkurranse. Vi må være et skritt foran konkurrentene våre. Samarbeidet gjennom klyngene viser at det er mulig for norske bedrifter å være i front internasjonalt, sier næringsminister Monica Mæland i en melding.
Norge har fått sin første fintech-klynge + seks andre nye næringsklynger. Gratulerer! @InnovasjonNorge @forskningsradet @siva_sf @km_dep pic.twitter.com/97Mr8bBXR0
— Nærings&fiskeridep (@NFdep) October 16, 2017
Finansteknologi-klyngen Finance Innovation består av virksomheter innen bank, forsikring, konsulentmiljø, teknologi, investorer, universitet og høyskoler. Dette Arena-prosjektet ønsker å bidra til at Norge kan være i front på et nytt forretningsområde, FinTech
Bergen har fra før flere NCE-klynger, en for media, en for sjømat og en for subseanæringen.
Reelwell og Halliburton Energy Services har signert en avtale om strategisk samarbeid i forbindelse med utviklingen og kommersialiseringen av Powerpipe.
Powerpipe er en løsning der vanlige borerør oppgraderes for å kunne sende og motta data. Reelwell har tidligere inngått et samarbeid med Odfjell Well Services Norway (OWS).
Halliburton vil ha en spesiell rådgiverrolle for utviklingen av Powerpipe når det gjelder tekniske og service-spørsmål og skal sikre tilpasning til forretningen i kommersialiseringen.
– Reelwell er fornøyde med å utvide sitt pågående forhold til Halliburton gjennom denne avtalen, sier administrerende direktør Geir Egil Olsen i Reelwell i en melding.
Ved inngangen til 2017 var lakseprisen på sitt høyeste med nesten 80 kr per kilo. Siden da har prisen falt fra 79,69 kroner i januar til 50,94 kroner i midten av september, skriver Finansavisen.
– Vi kan forvente et kortsiktig prisfall i høst siden lakseoppdretterne i større grad har kontroll med lakselus. På lengre sikt er det imidlertid vanskelig å se for seg at lakseproduksjonen vil klare å møte etterspørselsveksten, sier analytiker Aandahl til avisen.
Aandahl peker på at andre lakseproduserende land mest sannsynlig ikke vil kunne produsere like mye i volum, og derfor vil etterspørselen øke i årene som kommer.
– Det er mange årsaker til at vi fortsatt vil se høye priser på laks de neste 5–10 årene. Jeg tror på fortsatt stigende laksepris, men det er klart at en lavere og stabil laksepris vil bidra til å øke konsumet. Og for markedet er det mest verdi i å øke volumene som selges, fremfor prisen, sier han.
Rammeavtalen inkluderer levering av spesialist- og konsulenttjenester til alle Centrica Energis norske eiendeler og interesser.
Gefion Nordic Norway leverer spesialister innen primært senior offshore personell, intern optimaliseringsstøtte for boring, brønnkontroll og HPHT survey, dokumentasjon og kompetanseverifisering, samt rigginntak, commissioning og FAT av borerigger og utstyr.
– Vi gleder oss til å levere våre tjenester til Centrica Energi NUF, og bidra til fremtidig drift på en effektiv og sikker måte, uttaler Kurt Jahns, CEO hos Gefion Nordic Norway i en melding.
Selskapet har nylig inngått kontrakter for brønnkontroll-undersøkelse på Maerskriggene Maersk Interceptor og Maersk Invincible, samt en tre års rammeavtale som ble undertegnet nylig i samarbeid med alliansepartneren Ridge, med Okea AS, om levering av brønnledelse og personelltjenester.
Erko Seafood AS fikk i vår inndratt utslippstillatelsen for oppdrettsanleggene Bergsvik og Barlingebotten, noe som betyr at driften må stanses, skriver Bergens Tidende.
Årsaken var to rapporter fra Rådgivende Biologer AS i 2016 som viste alarmerende lave oksygennivåer i bunnvannet i fjorden.Masfjordbassenget er en såkalt terskelfjord med dårlig utskifting av bunnvann. Fylkesmannen mener lakseoppdrett bidrar til den stadig mer prekære oksygenmangelen.
– Masfjorden er ikke lenger egnet til oppdrettsproduksjon, og forutsetningene for utslippstillatelsen er ikke lenger til stede, fastslår Fylkesmannens miljøvernavdeling i et brev til Miljødirektoratet.
«Ingen sammenheng»
Advokatfirmaet Wikborg Rein har på vegne av Erko Seafood klaget til Miljødirektoratet på inndragingen av tillatelsene, et vedtak som etter planen skulle tre i kraft 1. november i år. Selskapet varslet i september også søksmål for å få utsatt iverksettelsen av vedtaket til klagen er behandlet, et krav Miljødirektoratet nå har gitt selskapet medhold i.
I klagen avviser advokatfirmaet til Erko Seafood hele grunnlaget for konflikten, altså om det finnes noen dokumentert sammenheng mellom selskapets utslipp og nedgangen i oksygennivået i Masfjorden.
– Økonomisk tap
– Erko Seafood AS vil bli hardt rammet økonomisk hvis vedtaket blir stående, ifølge Wikborg Rein Advokatfirma. I klagebrevet blir produksjonstapet anslått til flere titalls millioner kroner. Administrerende direktør Leif Rune Pedersen opplyser imidlertid til BT at selskapet nå har fått tillatelse til å flytte om lag halvparten av fisken til en annen lokalitet.
Samtidig som Erko Seafood tilbakeviser at utslipp fra oppdrettsvirksomheten påfører fjorden oksygenproblemer, opplyser Pedersen at selskapet er villig til å flytte fra lokalitetene i Masfjorden. Betingelsen er at de får nye plasser å drive virksomheten på.
Men også her støter selskapet på problemer. Både Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland har hittil sagt nei til Erkos søknad om å flytte oppdrettsaktiviteten til Ytre Raunholmen i Fensfjorden. Begrunnelsen er at denne plasseringen vil være i strid med den vedtatte planen for bruk av kommunens arealer.
Les hele artikkelen på bt.no.
Weatherford International har dratt i land en kontrakt som gjelder brønnplugging for Repsol Norge.
Kontrakten inkluderer en rekke tjenester knyttet til brønnpluggingen, og Weatherford vil yte tjenestene på opp til 50 brønner som skal plugges og forlates.
Weatherford sier i en melding at noe av årsaken til at de fikk kontrakten er deres kostnadseffektive teknologi for brønnplugging, godt trente personnell og en detaljert plan for prosjektledelse.
Selskapet har utført tilsvarende arbeid på Beatrice-feltet.
– Teamet vårt har gjennomført en rekke brønnpluggings-kampanjer i Nordsjøen, og vi vet nivået av disiplin som kreves for å være trygge på sikkerheten og servicekvaliteten i dette miljøet, sier direktør Iain Cook for Europa og Afrika i Weatherford i meldingen.
Det stormer rundt Eni, men olje- og energiminister Terje Søviknes og olje- og energidepartementet kommer ikke til å ta fra Eni operatørskapet på skandaleprosjektet Goliat, skriver Aftenbladet.
Plattformen er full av feil og har hatt kontinuerlig trøbbel sin den ankom Norge våren 2015.
Nylig ble det også klart at en av plattformsjefene sluttet på dagen på Goliat-plattformen på grunn av uenigheter om rundt sikkerheten på plattformen. Petroleumstilsynet har nå stengt plattformen.
Italienske Eni er operatør på Goliat-feltet og har slitt i en årrekke med feil og mangler med plattformen i Barentshavet som ble bygget i Sør-Korea.
– Avsporing med operatørskifte
På spørsmål fra Aftenbladet til olje- og energiminister Terje Søviknes, svarer statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde på departementets vegne:
– Operatørskifte er en avsporing av diskusjonen rundt Goliat. Det viktige nå er å få feltet tilbake i stabil, sikker drift. Det er Arbeids- og sosialdepartementet og Petroleumstilsynet som følger opp sikkerhetsforhold på Goliat.
Både Truls Gulowsen og Bellona-leder Frederic Hauge har tidlgiere argumentert for at det er på tide å skifte operatør på Eni-feltet, ettersom det italienske selskapet ikke har vist seg tilliten verdig, verken i byggeprosessen, hvor selskapet satte ut en plattform full av feil på norsk sokkel, eller i driftsprosessen som stadig har blitt avbrutt på grunn av feil og sikkerhetsmangler.
Forventer at Eni rydder opp
På spørsmål fra Aftenbladet vil ikke Olje- og energidepartementet ha noen formening om hvorfor Eni ikke lykkes på Goliat-feltet; om dette skyldes organisatoriske mangler eller fortrinnsvis feil og mangler hos leverandøren i Sør-Korea.
Men departementet forventer at Eni nå rydder opp og påpeker at Petroleumstilsynet og Arbeids- og sosialdepartementet følger opp sikkerhetsforholdene på Goliat.
– En hovedoppgave for myndighetene er å ha et system som gir god ressursforvaltning og som også ivaretar viktige hensyn til helse- miljø og sikkerhet. Goliat-feltet har støtt på utfordringer i utbyggings- og driftsfasen. Jeg forventer at selskapene trekker lærdom av de erfaringene som er gjort, påpeker statsekretær Ingrid Smines Tybring-Gjedde.
Eni har en eierandel på 65 prosent i Goliat-lisensen, mens Statoil har 35 prosent.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
Dagens nyhetsbrev
Viking Princess er det første offshorefartøyet som erstatter en motor med batteri. Men skipet blir ikke det siste. Nylig fikk et av verdens største konstruksjonsfartøy, North Sea Giant, Enova-støtte til å installere batterier som hovedenergikilde.
Rederiene svarer dermed på kravet Statoil kom med i sommer om batteri på båter som skulle på kontrakt for dem.
I fjor ble PILOT-E-ordningen som skulle få opp farten på miljøvennlig teknoligutvikling på sjøen lansert. Blant dem som fikk støtte er Brødrene Aa, som bygger et helelektrisk og utslippsfritt skip og Fiskerstrand Holding som utvikler hydrogenferge.
I år handler den nye PILOT-E-ordningen om utslippsfri nyttetransport på land og digitalisering i energisystemet. 75 bedrifter konkurrerer om de 100 millionene som ligger i potten.
Få også med deg
Fire ukers ventetid på avlusning ga oppstart av nytt rederi.
Det er ikke bare verdien av olje og gass, eller elektrisitet, som påvirkes opp eller ned av ulike utfall av klimarelaterte risikofaktorer, skriver Statoils sjeføkonom i denne kommentaren.
Ifølge Westshore-megler Gøran Røstad ligger det an til en god del lavere aktivitet i offshoremarkedet fremover, skriver Finansavisen.
De to riggene Maersk Resolve og Maersk Resolute har fått forlenget sine kontrakter i Nordsjøen, skriver Shippingwatch.
Seismikkselskapet Spectrum omsatte for 17 millioner dollar i tredje kvartal, en nedgang på 16,8 prosent fra samme periode i 2016, skriver E24.
Norge og Russland er blitt enige om en ny kvoteavtale for 2018. Avtalen sikrer nok et år med høy torskekvote.
Obligasjonsfond forvaltet av DNB, Pareto, Eika, Sissener, Skagenfondene og flere andre har tapt store beløp etter investeringer i usikrede obligasjoner i Seadrill, skriver Finansavisen.
Nå har det snudd
Helikopterselskapet Bristow har tapt 360 millioner på tre år, men nå ser det lysere ut.
For første gang på fire år ble det positive tall på bunnlinjen – et overskudd før skatt på knappe 28 millioner kroner.
– Jeg føler at bunnen nå er passert. Det er veldig bra at vi nå endelig går i pluss igjen, sier administrerende direktør Heidi Wulff Heimark i Bristow Norway.
Eidesvik Offshore blir dermed første offshorerederi som erstatter en generator med batteri om bord i et skip.
Installasjonen et hybrid energisystem om bord på Eidesvik Offshores «Viking Princess» ble nylig fullført av Wärtsilä, som fikk oppdraget i mai.
Mindre drivstoff
Den nye energilagringsløsningen vil forbedre motoreffektiviteten, noe som gir drivstoffbesparelser og reduserte klimagassutslipp, heter det i en melding.
Energilagringssystemet har potensial til å redusere drivstofforbruket med opptil 30 prosent under ulike operasjoner, og CO2-utslippene kan reduseres med cirka 13 til 18 prosent per år – avhengig av skipets operasjonelle krav.
«Viking Princess «kjører nå med en kombinasjon av en batteripakke for energilagring og tre LNG-drevne Wärtsilä-motorer.
Ligner på hybridbiler
Den nye energilagringsløsningen gir nok balanserende energi til å dekke toppene i energibehovet, noe som gir en mer stabil belastning på motorene, heter det.
Teknologien ligner på den som brukes i hybridbiler, ved at den forhindrer motoreffekten fra å synke og bruker kraftoverskuddet til å lade batteriene på nytt når de har behov for det. Wärtsiläs fjernovervåking og operasjonelle rådgivningstjenester støtter den daglige driften av fartøyet og sikrer effektive og optimaliserte operasjoner.
Det ombygde fartøyet ble overlevert til Eidesvik Offshore den 9. oktober.
– Eidesviks og Wärtsiläs partnerskap går tilbake til 2003. Da ble et annet av våre skip, «Viking Energy», det første LNG-drevne forsyningsfartøyet i offshoreindustrien, sier Vermund Hjelland, President Technical Department, Eidesvik Offshore i meldingen.
– I fellesskap introduserer vi nå nok en «verdens første», når «Viking Princess» har blitt det første offshorefartøyet der batterier reduserer antall motorer om bord, fortsetter han.
Lavere vedlikeholdskostnader
Da Eidesvik analyserte dataene til «Viking Energy», fikk de seg en overraskelse. Besparelsene med batteri når skipet er i transitt var dobbelt så store som de hadde regnet seg frem til på forhånd.
– Dette er en virkelig fremtidsrettet løsning, og vi gratulerer Eidesvik Offshore med å være fremsynte nok til å verdsette fordelene som det hybride energisystemet tilbyr. I tillegg til redusert drivstofforbruk og miljøfordeler, gir konverteringen også lavere vedlikeholdskostnader og bidrar til sikrere og mer effektive operasjoner. Suksessen i dette prosjektet vil påvirke fremtiden for hele shippingindustrien, sier Sindre Utne, Manager Projects and Operations, Wärtsilä Norway.
«Viking Energy» er ett av fire fartøy som inngår i Statoils nye incentiv-ordning for å få ned drivstofforbruket.
75 bedrifter i 25 konsortier søker finansiering fra PILOT-E. Ordningen er etablert som et svar på de store samfunnsutfordringene knyttet til energi, transport og miljø.
Samlet budsjett for de innkomne prosjektsøknadene er 757 mill. kroner, hvorav 334 mill. kroner søkes dekket av PILOT-E. De konkurrerer nå om 100 mill. kroner fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge, samt en fleksibel ramme fra Enova.
– Vi er glade for å se at det er etablert mange spennende konsortier med både små og store norske bedrifter og verdensledende internasjonale aktører, sier Trond Moengen, prosjektleder for PILOT-E i en melding. I tillegg er relevante forskningsmiljøer, offentlige aktører og interesseorganisasjoner med som samarbeidspartnere.
To tema
Årets utlysning har hatt to tema. Det ene er utslippsfri nyttetransport på land.
Det andre temaet er digitalisering i energisystemet. PILOT-E vil støtte prosjekter som kan bidra til at investeringene i sektoren kan reduseres og som svarer på de utfordringene energisystemet står overfor.
– Utviklingen i de aktuelle sektorene går lynraskt og næringslivet må legge opp til en effektiv prosjektgjennomføring. PILOT-E forsøker å møte dette behovet. Erfaringene fra fjorårets utlysning og i dialogen med næringslivet frem mot søknadsfristen viser at aktørene verdsetter måten vi tenker på i PILOT-E, sier Moengen.
Skal vurderes
Søknadene vil bli vurdert av administrasjonen i PILOT-E, som består av representanter for Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet og av eksperter fra fagfeltene. De beste prosjektene vil som et ledd i søknadsvurderingen bli invitert til å presentere sine planer nærmere for evalueringspanelet.
Beslutning om hvem som når opp i konkurransen tas i desember.
Pilot-E ordningen ble lansert i fjor. Blant dem som fikk støtte er Brødrene Aa, som bygger et helelektrisk og utslippsfritt skip og Fiskerstrand Holding som utvikler hydrogenferge.
