Forfatterarkiv: Camilla Aadland
Norge og Russland enige om fiskekvoter
– Jeg er glad for at det også for 2018 er enighet mellom Norge og Russland om en fiskeriavtale som sikrer en bærekraftig høsting av fiskeressursene i Barentshavet, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp) i en pressemelding.
Norge og Russland er blitt enige om kvoter på torsk, hyse, lodde, blåkveite og snabeluer, samt forbedrede vilkår for gjennomføring av fiskeriforskningstokt i hverandres soner.
Den totale torskekvoten for neste år ble satt til 775.000 tonn, og den fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland. Avtalen ble signert i Kazan i Russland torsdag.
– Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring
I regjeringens forslag til statsbudsjett økes særskatten på vannkraft. Siden 2013 har grunnrenteskatten økt fra 30 til 35,7 prosent. Energi Norge viser til at både i energimeldingen fra 2016 og i regjeringens egne vedtatte partiprogrammer er vannkraft stadfestet som ryggraden i det norske kraftsystemet.
– I stedet for å revitalisere selve motoren i Norges grønne skifte – den store, regulerbare vannkraften – velger regjeringen å svekke fornybarnæringens konkurranseevne med nok en skatteskjerpelse, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Ulseth viser til at særskatten kommer på toppen av normal selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgift. Dette gjør at vannkraft i praksis vil bli skattlagt hardere enn noen annen næring i Norge, skriver organisasjonen på sine hjemmesider.
– Dette er ikke et budsjett for grønn omstilling, sier Ulseth.
Disse oljeutbyggingene har gått på en smell
Dagens nyhetsbrev
Prosjektet som kommer dårligst ut er Totals Martin Linge. Denne utbyggingen har så langt blitt 42 prosent dyrere enn planlagt.
Dette kommer frem i regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem i dag.
I juli bekreftet franske Total i en pressemelding at Martin Linge-feltet ikke kommer i drift før en gang ut i 2019, nær tre år etter opprinnelig planlagt oppstart.
Ifølge budsjettdokumentet fra Olje- og energidepartementet er det byggingen av plattformdekket som driver opp kostnadene i prosjektet, skriver DN.
Det andre prosjektet som får en høyere prislapp enn forventet er Statoils Aasta Hansteen, skriver Aftenbladet.
Men ikke alt blir dyrere. Totalt har de norske utbyggingsprosjektene blitt 14,6 milliarder kroner billigere sammenlignet med anslagene fra utbyggingsplanene da de ble godkjent.
Det er særlig utbyggingen på Johan Sverdrup fase én som bidrar. Investeringen der anslås i budsjettet til å bli 102,6 milliarder, ned 6,9 milliarder siden i fjor og ned 22,1 milliarder totalt, skriver E24. Statoil varslet i sommer at utbyggingen blir 5 milliarder billigere enn tidligere antatt.
Her kan du lese de viktigste nyhetene fra statsbudsjettet.
Få også med deg:
Kværner har sikret seg plattformkontrakt i Canada.
AkerBP har fått Petroleumstilsynets godkjennelse til at Maersk Interceptor kan bore på Tambarfeltet.
Onsdag kveld informerte American Petroleum Institute (API) om at råoljelagrene økte med 3,1 millioner fat i USA forrige uke, skriver Reuters. Økningen kom overraskende, og ga lavere oljepris, skriver E24.
Det amerikanske oljeselskapet GE Baker Hughes skal ha vært i samtaler om å kjøpe det norske oljeserviceselskapet Subesa 7. Samtalene ble avsluttet fordi de to selskapene ikke ble enige om prisen, skriver DN.
Det norske helikopterselskapet Bristow Norway tapte 348 millioner på tre år. Nå ser selskapet bedring i markedet, skriver Finansavisen.
Onsdag kveld informerte American Petroleum Institute (API) om at råoljelagrene økte med 3,1 millioner fat i USA forrige uke, skriver Reuters. Økningen kom overraskende, og ga lavere oljepris, skriver E24.
Kurdistans regionale regjering (KRG) frykter at de føderale myndighetene i Irak planlegger et angrep på oljerike Kirkuk. DNO frykter ikke for sin oljeproduksjon i regionen, skriver DN.
Likt for alle
En årelang diskusjon om potensielle farer og ulik praksis kan nærme seg slutten.
Snart kan alle få lov til å ta med mobilen om bord på helikopteret når de er på vei ut på jobb.
– Vi har gått systematisk til verks for å finne en anbefalt praksis for hvordan transporten bør gjøres på tvers av selskapene, sier leder i Norsk Olje & Gass’ Aviation Forum, John Arild Gundersen.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
«En grønnere fremtid for Norge»
Torsdag kom statsbudsjettet, og resultatet er: Norge blir grønnere.
Utslippene er på vei ned, og innsatsen for å ta vare på naturen og klimaet er på vei opp. Samtidig må vi gå omstillingen offensivt i møte, og ruste norsk næringsliv gjennom grønn konkurransekraft.
Et gunstig økonomisk utgangspunkt
Klimautfordringen er vår tids største samfunnsutfordring. Samtidig er denne utfordringen også en mulighet – en mulighet vi skal gripe begjærlig. Vi er heldige i Norge. Vår skaper har vært raus med oss, fjellene er høye, fossene kraftfulle, og oljebrønnene dype.
Vi har høstet av det den norske naturen har tilbudt oss, og forvaltet det vel. Men, som de sier i Game of Thrones: «Winter is coming». Behovet for omstilling blir tydeligere. Karibien herjes av nok en dødbringende orkan, Sørlandet fløt i forrige uke, og det brenner i California. Igjen. Vær har vi alltid hatt, men det blir mer og mer tydelig at været nå blir mer ekstremt, og konsekvensene er større. Det påvirker livene våre på mange måter, også økonomisk.
Vi, som alle andre land, bidrar til problemet. Men, vi er heldigere stilt derfor må vi bidra med løsningene. Vi har et gunstig økonomisk utgangspunkt, vi har god tilgang på høykompetent arbeidskraft, men vi må tørre å være ambisiøse.
Gjennom å utvikle nye klimaløsninger kan vi sikre norsk, grønn konkurransekraft, samtidig som vi kutter utslipp og skaper det fremtidige samfunnet vi ønsker oss.
Historisk høyt nivå på klima- og miljø
Klimamålet for 2030, vedtatt av de fire borgerlige partiene, representerer et tidsskille i klimapolitikken og øker ambisjonene for utslippskutt. Paris-avtalen var en milepæl og det er svært viktig at den følges opp. Bevilgningen til klimaforhandlingen og FNs klimapanel økes med 25 mill. kroner, et svært viktig bidrag og signal når USA og Trump svikter i klimapolitikken.
Vi legger opp til å sikre langsiktige og klare rammevilkår for næringsliv, kommuner og enkeltmennesker slik at grønne valg er lønnsomt. De siste tiårene har vi ikke vært vant til å måtte tenke helt nytt i Norge. Vi har kunnet hvile på våre laurbær, eller oljefelt som vi kaller laurbærene våre her oppe på berget.
Nå går vi tøffere tider i møte, derfor må vi bruke markedet, vi må sette kapitalen i arbeid og vi må sikre grønn konkurransekraft.
Vi har derfor satset sterkt på forsking og innovasjon, og i 2018 rettes 20 millioner på dette feltet spesielt inn mot sektorer som ikke omfattes av EUs kvotesystem, der transport og jordbruk er de største. Vi har lagt frem en strategi for grønn konkurransekraft for å ruste Norge og næringslivet for en lavutslippsfremtid, og bevilgningene til klima- og miljøtiltak øker i statsbudsjettet for 2018 til et historisk nivå.
Samlet sett utgjør satsingene på årets budsjett over 1,2 mrd. kroner. Av dette er 128 mill. kroner en styrking av Klima- og miljødepartementets budsjett og 1,1 mrd. kroner er satsinger på andre departementers områder.
Kapitalistene som grønne drivere
Det grønne investeringsselskapet Fornybar AS kommer nå på plass, og selskapet tilføres i statsbudsjettet 400 mill. kroner i investeringskapital i 2018. Dette fordeler seg med 70 mill. kr. i risikokapital, 130 mill. kr. i ordinært kapitalinnskudd samt en fullmakt til å forplikte framtidige investeringer innenfor en ramme på 200 millioner kroner til utbetaling senere. Og dette er bare starten.
Norge skal være et foregangsland innen fornybar energi, transportsektoren skal bli utslippsfri, vi må utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst, bruk og lagring av CO2 og Norge bør gå foran med en grønn maritim sektor.
Samtidig har norsk luftfart potensial til å gå fra å være et av de største klimaproblemene til å bli en av de viktige klimaløsningene – uten at vi trenger å gjøre hverdagen vanskeligere for folk.
For selv om idealisme er fint, og vi kan nå langt med det, er det først når vi får kapitalistene og idealistene inn på samme spor at ting begynner å skje. Vi må i mye større grad ta inn over oss at næringslivet er avgjørende i arbeidet med å utvikle og ta i bruk klimaløsninger.
Vi som er politikere har et avgjørende ansvar for å skape forutsigbare rammer for klimapolitikken, slik kan den bidra til at næringslivet kan utvikle gode, lønnsomme og klimavennlige løsninger. Det handler om å klare å kombinere klimapolitikk og å skape arbeidsplasser.
Grønn transport
Utslippene fra transportsektoren skal reduseres og det skal bli mer attraktivt å velge offentlig transport. Derfor har vi i budsjettet for 2018 gjort betydelige investeringer innen klima- og miljøvennlig transport, og styrker kollektivsatsingen med over 620 mill. kroner, og satsingen på storbyene og i NTP satt av 65 mrd. kroner til bymiljøavtaler, belønningsordningen og 50/50-ordningen.
Gjennom flere budsjetter har regjeringen lagt om engangsavgiften i miljøvennlig retning, blant annet ved å fjerne effektkomponenten. Det har bidratt til økende andel null- og lavutslippsbiler i nybilparken, slik at det ambisiøse målet for 2020 om gjennomsnittlig CO?-utslipp på 85 g per km kan nås tre år før tiden.
En konsekvens av dette er at gjennomsnittlig engangsavgift per ny personbil (medregnet elbiler) er redusert med om lag 35 000 2017-kr. I løpet av stortingsperioden. Regjeringen har også høye ambisjoner for innfasing av nullutslippskjøretøy fremover, bl.a. at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy fra 2025. En forsiktig innføring av engangsavgift på de aller dyreste elbilene rokker ikke ved dette.
En av konservatismens grunnsteiner er å forandre for å bevare. For å bevare et samfunn der vi fortsatt skal kunne leve godt, må vi forandre måten vi gjør ting på. Vi kan ikke hvile på laurbærene våre lenger, vi må gå den grønne fremtiden i møte.
Stort budsjettkutt for CO2-rensing
I forslaget til statsbudsjett setter regjeringen av 509 millioner kroner til arbeidet med fangst og lagring av CO2. Men bare 20 millioner av dette skal gå til arbeidet med å utvikle fullskala anlegg for CO2-rensing ved norske industribedrifter.
I statsbudsjettet for 2017 var denne posten på hele 360 millioner kroner.
– Vi opplever at dette i realiteten betyr at prosjektene legges på is. Det er en stor skuffelse, sier Frode Alfheim, leder i Industri Energi.
I statsbudsjettet kommer det fram at hele prosjektet skal opp til ny vurdering til våren.
Marius Holm i miljøstiftelsen Zero mener det er uheldig med den usikkerheten som nå skapes.
– Derfor må Stortinget gripe inn og skape forutsigbarhet for de industrielle aktørene som har investert tid og penger i dette, sier Holm.
Tre prosjekter er de siste årene blitt utredet for CO2-fangst. De tre er Norcems sementfabrikk i Brevik, Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Det jobbes også med planer for lagring av CO2-en som fanges. Her pågår utredningen fortsatt.
Her har vi samlet de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett.
Kværner sikra seg plattformkontrakt i Canada
Det er det kanadiske oljeselskapet Husky Energy som har tildelt Kværner kontrakten med dei marine operasjonane i White Rose-feltet på andre sida av Atlanteren, skriv Stord24.
Betongplattforma som står fast på havbunnen utgjer hovuddelen av i utbyggingsprosjektet West White Rose, i det eksisterande White Rose-feltet.
Det er ikkje første gong Kværner har hatt arbeid i det oljefeltet.
– Kværner var også ein av hovudkontraktørane for levering av det flytande produksjonsskipet SeaRose til Huskys White Rose felt. Me er stolte av at Husky igjen har vald Kværner for eit avgjerande prosjekt, melder Kværner-sjef Jan Arve Haugan i ei pressemelding.
Arbeidet som skal gjerast er engineering, analyse, planlegging og utføring av dei marine operasjonane under slepinga og installasjonen av betongplattforma. Kværner vil også ha ansvaret med å installere betongstrukturen på havbotn.
– Krevjande marine operasjonar er eitt av Kværner sine kjerneområde, og me har tidlegare gjennomført slike prosjekt rundt om i heile verda. Me vil halde fram med å styrke tilbodet vårt i dette segmentet, seier Haugan.
Arbeidet er planlagt å bli utført først i 2021.
Disse oljeutbyggingene har gått på en smell
Dagens nyhetsbrev
Prosjektet som kommer dårligst ut er Totals Martin Linge. Denne utbyggingen har så langt blitt 42 prosent dyrere enn planlagt.
Det andre prosjektet som får en høyere prislapp enn forventet er Statoils Aasta Hansteen, skriver Aftenbladet.
Dette kommer frem i regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem i dag.
Totalt har de norske utbyggingsprosjektene blitt 14,6 milliarder kroner billigere sammenlignet med anslagene fra utbyggingsplanene da de ble godkjent.
Det er særlig utbyggingen på Johan Sverdrup fase én som bidrar. Investeringen der anslås i budsjettet til å bli 102,6 milliarder, ned 6,9 milliarder siden i fjor og ned 22,1 milliarder totalt, skriver E24. Statoil varslet i sommer at utbyggingen blir 5 milliarder billigere enn tidligere antatt.
Her kan du lese de viktigste nyhetene fra statsbudsjettet.
Få også med deg
I sommer trakk Maersk Connector kabler helt opp på land for et vindparkprosjekt på Storbritannias vestkyst. Se hvordan det så ut.
Det store teknologiskiftet vi har sett på fergesiden gir gode muligheter for å få til tilsvarende utvikling for andre deler av maritim sektor, mener forfatterne bak denne kommentaren.
TTS Group ASA har sikret seg nye utstyrskontrakter til skip som er under bygging.
Husky Energy har tildelt Kværner kontrakten med å prosjektere og gjennomføre de marine operasjonene og installasjonen av betongplattformen på White Rose-feltet, skriver E24.
34 dager med streik på Norse Production er over. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund sine medlemmer kan gå tilbake i arbeid da tariffavtale ble signert onsdag, skriver iLaks.
Konkurransemyndighetene i Singapore kan stikke kjepper i hjulene for Wihl.Wihlmsens storhandel i USA av det amerikanske selskapet Drew Marine, skriver Finansavisen.
Onsdag kveld informerte American Petroleum Institute (API) om at råoljelagrene økte med 3,1 millioner fat i USA forrige uke, skriver Reuters. Økningen kom overraskende, og ga lavere oljepris, skriver E24.
Det amerikanske oljeselskapet GE Baker Hughes skal ha vært i samtaler om å kjøpe det norske oljeserviceselskapet Subesa 7. Samtalene ble avsluttet fordi de to selskapene ikke ble enige om prisen, skriver DN.
Fire japanske selskaper, hvorav Knutsens samarbeidspartner NYK, har etablert et teknologiutviklingsprosjekt for storskala transport av hydrogen på skip, skriver Maritimt Forum.
Likt for alle
En årelang diskusjon om potensielle farer og ulik praksis kan nærme seg slutten.
Snart kan alle få lov til å ta med mobilen om bord på helikopteret når de er på vei ut på jobb.
– Vi har gått systematisk til verks for å finne en anbefalt praksis for hvordan transporten bør gjøres på tvers av selskapene, sier leder i Norsk Olje & Gass’ Aviation Forum, John Arild Gundersen.
Her er de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett
Konjunkturnedgangen som fulgte etter oljeprisfallet for tre år siden, er nå over, slås det fast i denne pressemeldingen. Regjeringen oppjusterer dermed anslaget for økonomisk vekst.
Allerede neste år anslås økonomien å vokse raskere enn sin historiske trend, og regjeringen venter at arbeidsledigheten vil falle fra 4,3 prosent i år til 4 prosent neste år.
Artikkelen oppdateres.
Dette besøket kan gi økt salg av norsk laks til Kina
Han driver egentlig med film, men Bertel O. Steen-arvingen har også en liten eierandel i Ecomerden. Gjennom sitt filmselskap har han fått gode kontakter i Kina, og forrige uke var han vertskap for en delegasjon på ti stykker fra Weifang, en by med nærmere ni millioner innbyggere.
– De ønsker å utvikle havbrukssektoren både i sin region og i hele Kina, sier Kjeseth til Sysla.
Tom Kjeseth i Cannes. Arkivfoto: Eirik Brekke
Nye muligheter
Weifang er et viktig landbruksområde i Kina. Ifølge Kjeseth ønsker de nå å utvide dette til å gjelde havbruk. I Bergen var delegasjonen, som bestod av ordfører Li Kuanduan og ni fra hans stab, blant annet på Blom visningssenter, Kystmuseet og hos ordfører Marte Mjøs Persen.
Kjeseth tror besøket vil gi nye muligheter til norsk sjømat generelt og Ecomerden spesielt.
– Den kinesiske regjeringen er usedvanlig opptatt av miljøvern og produksjon av ren og sunn mat. Ecomerden kan produsere fisk uten rømning, sykdommer og lakselus, og kan gjøre kineserne i stand til å produsere sjømat som er ren og sunn, sier Kjeseth.
Kina-tur
Ecomerden har utviklet lukkede semi-merder for bruk i sjøen. Merden har vært testet hos Sulefisk i Solund i Sogn og Fjordane, og har så langt vist gode resultater.
Ifølge Kjeseth er Ecomerden invitert til Weifang i november sammen med store, internasjonale selskaper.
– Vi får på forhånd sjøkart og geologisk informasjon, og kan si hvilke kystområder vi synes er interessante. De er interessert i både videreutvikling av vår teknologi, samt produksjon og salg av merdene, sier investoren.
Positivt bilde av norsk laks
Gründer og daglig leder Jan Erik Kyrkjebø i Ecomerden har fått tilbakemelding fra kineserne om at de vil benytte teknologien deres.
– Dette kom som en positiv overraskelse og gir store muligheter for at Ecomerden kan få et gjennombrudd her, sier han.
Han mener interessen fra kineserne innebærer et stort potensial både for levering av norsk laks til Kina og eksport av semi-lukket merdteknologi fra Bergen.
– Dette gleder vi oss til. Besøket har derfor vært vellykket i dobbel forstand, sier Kyrkjebø.
Kina kuttet diplomatiske forbindelser med Norge da Nobels fredspris gikk til Liu Xiaobo i 2010. Forholdet mellom de to landene ble normalisert mot slutten av fjoråret. Det ga håp om nye muligheter for norsk sjømat, men foreløpig har det blitt eksportert svært lite fisk til Kina.
– Den delegasjonen som var her rapporterer direkte til myndighetene i Beijing. Jeg føler vi har bidratt til å gi et mer positivt bilde av norsk laks, sier Kyrkjebø.
Jan Erik Kyrkjebø foran Ecomerden.
