Salget er gjennomført som en del av den finansielle restruktureringen, og har begrenset resultatmessig og likviditetsmessig effekt, melder Havila.
På Sysla Live i Ålesund nylig fortalte far og sønn Sævik i Havila at de måtte ut med over 100 millioner kroner på jurister og rådgivere under restruktureringsprosessen i fjor.
I over ett år balanserte selskapet på en knivsegg, hvor konkursspøkelset truet farlig nære.
En hard restruktureringsrunde fulgte, men familien klarte likevel å sikre seg aksjemajoriteten i Havila.
I fjor solgte Havila det 11 år gamle forsyningsskipet Havila Princess til færøyske Bakkafrost. Skipet forlot dermed markedet for offshore serviceskip for å operere innen fiskeoppdrett.
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Mens Angela Merkel var i ferd med å gå i koalisjonsforhandlinger med FDP og De Grønne, holdt Frankrikes president Emmanuel Macron en stor tale på Sorbonne-universitetet der han blant mye annet skisserte hvordan klima- og energipolitikken i Europa kan styrkes.
Platt’s skriver om energikomponentene i talen og viser til at Macron ønsker seg en «meningsfull» CO2-pris i terrenget rundt 25-30 euro pr. tonn.
Industrien, som vil bli rammet av dette, skal kompenseres ved hjelp av en toll på karbonintensive produkter. Mellomlandsforbindelser skal gjøre kraftflyten lettere.
En slik CO2-pris ville øke kraftprisene i Tyskland med omkring 15 euro/MwH. En høyere CO2-pris ville drive ut kullet og slik «hjelpe» Tyskland med å oppnå sine klimamål.
De Grønne og FDP får begge sitt i en slik modell; FDP får en mer markedsorientert energipolitikk mens De Grønne blir kvitt kullet.
Angela Merkel må på sin side også komme opp med et svar til lokalsamfunn og arbeidstakere som står i fare for å miste jobben når kullet fases ut.
Å oppnå 40 prosent utslippsreduksjon i Tyskland til 2020 er umulig uten at mye kullkraft legges ned. En høyere CO2-pris ville kunne bety at markedet får skylden for nedleggelsene.
Hva koalisjonsforhandlingene i Tyskland vil bringe er ikke klart, men De grønne vil måtte sette sitt stempel på en avtale. Denne saken Euractiv går gjennom en del av sakene på miljø- og klimaområdet.
Både Merkel og Macron ser kompromisset som politikkens natur og det kan tenkes at en tysk-fransk forståelse kan bidra til et solid løft i CO2-prisen.
For Norge ville det bety økt strømpris fordi vannkraftens verdi løftes med CO2-prisen i Europa. Også gassen vil tjene på høyere CO2-priser i form av økt volum, men prisen på gass vil avgjøres av konkurransen mellom Russland, Norge – og tilgangen på LNG.
For Frankrike er det ganske sikkert også et poeng at den franske kjernekraften blir mer verdt om CO2-prisen øker. Det er ikke ueffent for Macron.
Det er veldig mange komponenter i spill når Merkel og Macron nå skal snekre sammen politikk som tjener begge lands interesser, Europas felles sak, og tar hensyn til både næringsinteresser og arbeidstakere. Det blir spennende å følge utviklingen i månedene fremover.
(Nesten) ingen utslippsvekst i 2016
De globale klimautslippene lå flatt i 2016 – for tredje år på rad. Det viser analysene fra nederlandske myndigheter som ble sluppet denne uken.
Samtidig var den økonomiske veksten i verden på 3 prosent. Vi ser altså ut til å ha kommet til et stadium der utslippsøkninger og vekst i verdensøkonomien ikke lenger henger sammen som siamesiske tvillinger.
Det er imidlertid ingen garanti for at de globale CO2-utslippene ikke igjen kan tenkes å øke, advarer Jos Olivier, sjefsforsker i Netherlands Environmental Assessment Agency (NEAA) i The Guardian.
For eksempel kan høyere gasspriser bringe mer kull tilbake i USA. At de energirelaterte utslippene står stille, skyldes at mer fornybar energi og gass overtar for kull i kraftproduksjonen i mange land.
I 2016 økte klimautslippene i India, mens de sto stille i EU og Kina. Russland og USA hadde nedgang i sine utslipp og dette betød altså at de energirelaterte klimautslippene samlet sto stille i fjor. Metanutslippene fra energiproduksjon og kveghold er imidlertid fortsatt i en økende trend, ifølge tallene fra NEAA.
Orkanofre uten strøm
Innbyggerne i Puerto Rico må klare seg uten strøm i månedsvis etter at orkanen Maria feide over øya. Både strøm- og vannforsyningen er ødelagt. Men orkanen er ikke det eneste problemet.
Puertoricanerne er også ofre for et gammeldags og fossilt kraftsystem og en kolonial arv, ifølge denne historien i Huffington Post.
Øyas kraftselskap er bankerott og har lent seg på fossilkraft. Nesten halvparten av kraftproduksjonen på Puerto Rico er oljebasert, resten er en blanding av kull og gass.
Bare 2 prosent er fornybar. Og prisen er $0,2/kWh. I USA er det bare Hawaii som har høyere strømpriser.
Med mer sol og batterier ville strømmen blitt billigere og det ville også vært lettere å få i gang igjen strømproduksjon i etterkant av orkanen.
Krisen i Puerto Rico blir heller ikke bedre av at landet er underlagt en lov fra 1920 som forbyr skip fra andre steder enn USA å losse varer på øya.
Dyrt å drøye klimakutt
Klimaendringer i form av ekstremvær og helsekostnader på grunn av forurensning har kostet USA i gjennomsnitt 240 milliarder dollar de siste ti årene. Dette vil stige til 360 milliarder dollar fremover, ifølge den nye rapporten «The economic case of Climate Action in the US» som kom denne uken og som omtales bredt hos National Geographic.
Flommer, tørke og skogbranner representerer store kostnader og dette vil tilta. Særlig er Gulf-kysten utsatt. Samtidig vil en overgang til et lavutslippssamfunn medføre store fordeler, blant annet ved at færre blir syke på grunn av luftforurensning.
Fornybar energiproduksjon vil også kreve mindre vann, noe som er viktig i tørre strøk.
Funnene og resonnementene i rapporten innebærer ikke så mye nytt for de som følger med i feltet, men jo oftere ting gjentas jo mer gjør det kanskje inntrykk hos dem som vegrer seg for å akseptere klimatrusselens alvor.
På sykkel i Kina
Elbilnyhetene kommer på løpende bånd. Det siste er at kineserne nå vil innføre kvoter som krever at bilprodusenter fra 2019 har en viss andel elbiler av sitt salg.
Men sykkelen er også på vei tilbake i Kina. Delesykler har blitt veldig populært, og bygging av sykkelveier og andre tiltak for å lette livet for syklistene brer om seg, ifølge denne bloggen fra WRI.
Får kineserne ned luftforurensningen, med færre fossilbiler på veiene, blir det dessuten også bedre å være syklist.
Denne artikkelen ble først publisert hos Energi og Klima.
– Kostnadskutt påvirker sikkerheten, men på hvilken måte det påvirker sikkerheten er vanskelig å få klarhet i, sa professor Ole Andreas Engen da han la fram Engen-utvalgets rapport om sikkerheten på norsk sokkel, skriver Aftenbladet.
På spørsmål om kostnadskutt har gått på bekostning av sikkerheten, svarte Engen:
– Dette er vanskelig å vurdere. Kostnadskutt vil ha innvirkning, men hvordan det henger sammen med årsak-virkning er en ganske komplisert analyse. Noen kostnadskutt på dokumentasjon og regelverk kan være sikkerhetsfremmende. Andre kostnadskutt kan faktisk virke inn på sikkerheten. En entydig ja-nei-effekt er vanskelig å si, men det er klart at kostnadskutt er utfordrende på sikkerhetsarbeidet, det er det ingen tvil om, svarte Engen.
God praksis i dag
Stort sett er den overordnede konklusjonen i rapporten at praksisen i dag er velfungerende, men for at regimet skal fungere er det avhengig av de forskjellige partene har tillit og respekt til hverandre i to- og trepartssamarbeidet.
Engen la også til at det er lagt ned arbeid i hvordan det skal gjenopprettes god og gjensidig tillit mellom partene.
Engen påpekte under presentasjonen at rapporten stiller en del kritiske vurderinger om Petroleumstilsynet, men han påpekte at ingenting tilsier at Petroleumstilsynet skal jobbe veldig annerledes, men snarere hvordan tilsynet skal jobbe innenfor de rammene som allerede eksisterer.
– Det er et høyt nivå på sikkerheten på norsk sokkel, men det har vært sikkerhetsmessige utfordringer og utfordrende situasjoner, sa Engen.
– Et godt tilsyn
– Hva har Petroleumstilsynet gjort galt og hva bør eventuelt endres?
– Strategien som Petroleumstilsynet har gjort de siste 10–15-årene med dialogbasert tilsynsvirksomhet har vært en suksess, men så kommer det situasjoner som utfordrer praksisen. Da kommer det spørsmål om det er noe innenfor den praksisen som bør endres, men det er Petroleumstilsynet best til å vurdere selv. Petroleumstilsynet vil muligens vurdere sin strategi på en ny måte, men alt i alt, så er det norske Petroleumstilsynet et veldig godt tilsyn, slår Engen fast.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Wellesley Petroleum startet opp i 2014, og er kvalifisert som operatør på norsk sokkel. Nå skal Kari Langvik Østhus lede selskapet i Norge.
Østhus var med og starte opp Wellesley, og har tidligere jobbet i Revus Energy, Wintershall og Cairn Energy.
– Ideell kandidat
Den siste tiden har hun ledet selskapet sine nye leteprosjekter.
– Kari har demonstrert et sterkt ledertalent i rollen hun kommer fra. Dette koblet med hennes dype forståelse for leting, gjør henne den ideelle kandidaten til å lede vår norske virksomhet videre, sier konsernsjef Chris Elliott i Wellesley Group i en melding.
Fra Revus og Agora
Nåværende norgessjef, Callum Smyth, blir leder for drift og HMS.
– Endringene i lederteamet reflekterer den nye fasen selskapet går inn i. Det tillater oss å orientere oss mot en mer operatørfokusert modell, der vi tar ansvar for boring av leteområder som har modnet i vår lisensportefølje.
Wellesley har nylig fullført sin første letebrønn, to og et halvt år etter at selskapet ble etablert. Den viste seg å være tørr.
Wellesley Petroleum har bygget et team som hovedsakelig består av fagfolk som bidro til to av norsk sokkels største letesuksesser, Revus og Agora. I fjor lyste selskapet ut seks stillinger, og måneder før fikk de 160 søkere til tre stillinger.
Dagens nyhetsbrev
I en ny rapport fra PWC svarer over en tredjedel at autonome, altså selvgående, skip er sannsynlig i overskuelig fremtid.
Da undersøkelsen først ble gjennomført i 2014, svarte bare fire prosent av respondentene det samme.
Fra i dag av er det mulig med testkjøring av autonome skip i Sørfjorden i Møre og Romsdal. Fra før er også Trondheimsfjorden godkjent som testfjord.
Rolls-Royce Marine har vært blant pådriverne for å få på plass den nye avtalen om testfjord. De har tidligere sagt at de vil bruke norske fjorder til å teste autonome skip.
Verdens første autonome, hel-elektriske containerskip skal bygges i Norge. I går ble det kjent at Enova gir 133 millioner kroner i støtte.
– Interessen for autonom transport er stor, men samtidig er mange skeptiske til om det er mulig i praksis og om det er trygt. Det aller viktigste dette prosjektet vil bidra til, er å vise at selvkjørende godstransport til sjøs er gjennomførbart, og gir de effektene vi ønsker, sier administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad.
Få også med deg:
Stavangerbaserte Ocean Aquafarms satser stort på det nye havgående oppdrettsanlegget Hex Box, og får nå tre ledende kinesiske selskaper med på laget.
Lundin avslutter boring av letebrønn i Barentshavet. Brønnen er konstatert tom.
Hittil i år har ikke Statoils sikkerhetssjef registrert en eneste hendelse med storulykkepotensial. Slik var det ikke i fjor.
Viking Cruises vil bygge et over 200 meter lange cruisefartøy som skal bruke flytende hydrogen som drivstoff.
I kabellegging til Sverdrup, fant Statoil skipsvrak i stedet.
Fortum har gjort en endelig investeringsbeslutning om Sørfjord vindpark i Nordland.
Norge kan spare 54 milliarder kroner på effektivisering, sier administrerede direktør Michael Jacobs i teknologiselskapet Atea.
Kapitalutvidelsen til New York-noterte Höegh LNG gikk i boks på få timer. Nå kjøper de resten av Höegh Gallant og kan i tillegg legge litt på kistebunnen, skriver Hegnar.
Kari Langvik Østhus, nybakt sjef i Wellesley Petroleum, mener leterefusjonsordningen har ført til kraftig økt leteaktivitet og derigjennom flere funn. Det har hun ikke dårlig samvittighet for, skriver DN.
Fra uhell til suksess
Etter en eksplosjon i produksjonshallen til Control Cutters og 22 dager i koma, sverget gründer Petter Birkeland på at han aldri skulle jobbe med Control Cutter igjen.
Slik ble det ikke.
Nå har selskapet fått sine første kontrakter, og i år regner de med å gå i pluss.
Framover blir det flere nyansettelser. I løpet av 2018 vil det trolig være 4-5 ansatte i Aqua Cutter og det dobbelte hos storesøster Control Cutter.
Fortum har gjort en endelig investeringsbeslutning om Sørfjord vindpark i Nordland. Sørfjord er del av vindkraftporteføljen som Fortum kjøpte fra Nordkraft tidligere i år.
Vindturbinene til Sørfjord skal leveres av Siemens Gamesa Renewable Energy. Hver turbin vil ha en nominell effekt på 4,2 megawatt og en rotordiameter på 130 meter. Alle turbinene vil bli installert på 80 meter høye tårn.
Vil vokse innen vindkraft
Arbeidet med Sørfjord-anlegget har pågått siden våren 2017. Fundamentet og det elektriske arbeidet skal gjøres i 2018 og 2019, og vindparken forventes å åpne i slutten av 2019.
– Denne investeringsbeslutningen er et videre skritt i implementeringen av vår strategi om å vokse innen vindkraft, sier Philippe Stohr, Vice President Wind Power i Fortum i en melding.
– Vårt mål er å bygge en betydelig vindportefølje i Norden. Vi tror vindkraft kommer til å være en av de mest konkurransedyktige valgene innen nordisk kraftproduksjon. Sørfjord har attraktive og unike vindforhold som vil bli effektivt utnyttet ved hjelp av direktedrevne vindkraftverk med stor rotor, fortsetter han.
180 MW
Fortum fullførte overtagelsen av tre vindkraftprosjekter fra Nordkraft i januar 2017. Transaksjonen bestod av Nygårdsfjellet vindpark, som allerede er i drift, og prosjektene Ånstadblåheia og Sørfjord, som begge har fått tilsagn og som nå er under konstruksjon.
Når alle prosjektene er ferdigstilt, så vil de ha en installert kapasitet på omtrent 180 MW. Fortum samarbeider med Nordkraft om å bygge og operere de tre vindparkene.
Saman har dei teknologi, økonomi og produksjonsfasilitetar klare for ei omfattande industrialisering av det store, norske oppdrettsanlegget, skriv iLaks.
I samarbeid med China International Marine Containers (CIMC), China Minsheng Bank og China National Fisheries Corp. (CNFC) vil Ocean Aquafarms utvikle, finansiere og bygge Hex Box.
Mange års røynsle
– Denne firepartsavtalen er veldig viktig for oss, seier Heidi Baugstø i Ocean Aquafarms til iLaks. Ho er styreleiar, medan ektemannen Steve Adshead er dagleg leiar i selskapet som er heileigd av Mancorp, kor Baugstø står oppført som dagleg leiar og styreleiar.
Styreleder Heidi Baugstø i Ocean Aquafarms. Foto: Ole Alexander Saue
– Me har mange års røynsle frå samarbeid med kinesiske interesser, og veit at dei nye partnarane innan satsinga på Hex Box vil tilføre oss både industriell, økonomisk og marknadsmessig kompetanse. Derfor har me store forventningar til samarbeidet og det me no er i ferd med å realisere, seier Baugstø.
Ocean Aquafarms har gjennom eigarane ti års røynsle frå samarbeid med kinesiske CIMC Raffles, om bygging av riggar til oljenæringa.
ignerte i Stavanger
Representantar for CIMC, China Minsheng Bank og CNFC var nyleg i Stavanger og Norge og møtte sentrale norske oppdrettsselskap, produsentar av fôr og teknologi innan akvakultur. Norske styresmakter vart òg presentert for satsinga, som vart markert ved signering av ein avtale i Stavanger.
Stavanger kommune fattar stor interesse for det norsk-kinesiske samarbeidet. Med kommunalrådane John Peter Hernes og Dag Mossige til stades, vart avtalen mellom dei fire samarbeidspartnarane signert i formannskapssalen i rådhuset i Stavanger.
Oppdrettsanlegget Hex Box kan leverast i fleire utgåver, berekna på både norske og internasjonale forhold. Den norske versjonen er om lag 90 meter i diameter. Anlegget er vel 15 gangar større enn det folk flest kjenner som eit tradisjonelt oppdrett.
Hex Box er utstyrt med vindmøller om bord.
Fleksibelt
– For å masseprodusere har me inngått samarbeid med folk som har gjort dette før. Me designer og bygger løysingar som kan skalerast, så sørgjer me for at designet er lettbyggeleg med standardløysingar. I tillegg kan det enkelt justerast etter kvart som ny teknologi kjem. Det vil bli plass til delvis behandling om bord, medan det òg er gjort plass til eventuell ny teknologi.
Intensjonsavtalen om samarbeid vart signert tidlegare i år. Ocean Aquafarms har tidlegare søkt om utviklingskonsesjonar for Hex Box.
– Jeg kan ikke si at trenden har snudd og at alt nå går rett vei, men vi gleder oss over en god periode, sier Øystein Arvid Håland, Statoils direktør for sikkerhet og bærekraft i Norge til Aftenbladet.
Fem gasslekkasjer og en brann på Statoils anlegg satte en alvorlig støkk i hele oljeindustrien og langt inn i regjeringen i oktober 2016.
Fredag kommer rapporten om sikkerheten offshore som statsråd Anniken Hauglie bestilte etter de mange hendelsene i fjor høst. Arbeidsgruppen har vært ledet av professor Ole Andreas Engen ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Nestenulykker i kø
En gasslekkasje på boreriggen Songa Endurance på Troll-feltet lørdag 15. oktober 2016 står igjen som en av de mest alvorlige av nestenulykkene.
Samme helg gikk også gassalarmen ombord på Gullfaks A-plattformen og det begynte å brenne på Statfjord A-plattformen.
At så mye gikk galt på kort tid ble en alvorlig vekker for Statoil, medgir Statoils sikkerhetssjef.
– Etter fem år uten en brønnkontrollhendelse så skjer det på et sted der vi har gjort det samme mange ganger før, men der vi har gjort noen små endringer. Det er disse tingene vi hele tiden må være på vakt mot, sier Øystein Arvid Håland til Aftenbladet.
Statoil: – Vi har lært
Statoil har lært av hendelsene i fjor, mener Håland.
– Poenget med gransking er at vi lærer så det ikke skjer igjen. Jeg opplever at i stor grad har fått det til. Vi har ikke hatt hendelser med storulykkepotensiale så langt i år, sier Håland.
At så mye skjedde på en gang var tilfeldig, mener Statoil.
– Men at de skjedde, var ikke tilfeldig, sier Håland.
– Hva var årsakene?
– Manglende risikoforståelse var en bakenforliggende årsak. Vi må forstå og skjønne risiko, spesielt når vi gjør små endringer. Da kan det ligge en liten djevel å lure som vi må være på vakt mot.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og et konsortium ledet av GCE Blue Maritime på Møre signerer i dag en avtale som legger til rette for at Storfjorden med tilhørende sidefjorder nå kan benyttes som testfjord for framtidens fjernstyrte og autonome skip.
– Storfjorden er ideell, med nærhet til hele 14 skipsverft og 20 rederier hvorav flere allerede benytter dette området til å foreta prøveturer for nybygde skip. I tillegg er området viktig med tanke på fullskalatesting for internasjonale og nasjonale bedrifter som ligger langt framme i den maritime og marine teknologiutviklingen, sier Per Erik Dalen, adm. dir. for GCE Blue Maritime i en melding.
Ferger og oppdrettsanlegg
I dette fjordområdet i Møre og Romsdal er det også åtte fergestrekninger, en rekke oppdrettsanlegg, nærskipsfart samt fjordturisme som til sammen gjør at trafikkbildet er godt egnet når ny teknologi skal prøves ut i det virkelige liv, heter det i meldingen.
I området er det dessuten nå utplassert en rekke sensorer for måling av vind og strømforhold som er knyttet til planarbeidet for bro mellom Sulesund og Hareid.
Storfjorden er også i regionen til NTNU Ålesund, og viserektor Annik Magerholm Fet sier:
– Vi liker å si at vi holder til på Norges mest næringsnære campus, det innebærer også å være nær havet og testområder der studentene våre kan være aktive i reelle utviklingsprosjekter. Å ha testfjord både her på Sunnmøre og i Trondheim er for oss ideelt både med tanke på utdanning og forskning.
Storfjorden blir nå det andre fjordområdet i Norge som er godkjent for dette formålet. Fra før er også Trondheimsfjorden godkjent som testfjord.
Viktig brikke
Rolls-Royce Marine har vært blant pådriverne for å få på plass den nye avtalen om testfjord. De har tidligere sagt at de vil bruke norske fjorder til å teste autonome skip.
– Trondheimsfjorden og Storfjorden er begge godt plassert nær viktige teknologimiljøer. I Trondheim samarbeider vi tett med NTNU og andre bedrifter om forskning- og utvikling. I Ålesund har vi huset fullt av simulatorer for nye teknologi, med Storfjordområdet ligger rett utenfor vinduene, sier Asbjørn Skaro, direktør for Digital & System i Rolls-Royce Marine i meldingen.
Han legger til:
– Å kunne teste her blir viktig når vi sammen med andre aktører i den maritime klyngen på Møre skal få nye ideer raskt fra virtuell virkelighet til ekte sjø, jeg tror også det er en viktig brikke i arbeidet med å opprettholde Møre og Romsdal som Norges største eksportfylke.
Etableringen av testområdet åpner for testing av teknologier og operasjoner for autonome fartøy fra dags dato. Dette gjelder ikke bare for avtalepartene, men også for andre norske og utenlandske aktører.
I går meldte Enova at de støtter byggingen av det autonome fartøyet Yara Birkeland med 133 millioner kroner. Svært mange innen shipping tror bransjen skal digitaliseres innen få år.
BKK og Øystese Kraft hadde planer om kraftutbygging i Øystesevassdraget i Hordaland. BKK ville regulere øvre del av vassdraget, mens det lokale kraftselskapet Øystese Kraft ville utnytte nedre del.
Miljøforkjempere kunne den 28. august imidlertid juble, da regjeringen midt i valgkampen satte ned foten for kraftutbygging i vassdraget.
Undring
Nå har Øystese kraft klaget avslaget på søknaden inn for Kongen i statsråd.
Selskapet opplyser overfor Europower at det mottok Olje- og energidepartementets vedtak med undring, og påpeker at det har vært gjort grundige biologiske-, landskaps- og samfunnsmessige vurderinger av NVEs eksperter på disse områdene.
«Hvordan OED kan komme til en annen oppfatning enn fagvurderingene utført av NVE, er for oss et særdeles viktig spørsmål å få svar på i den videre behandlingen», heter det i klagen.
Videre mener selskapet at utbyggingen i nedre del av kraftverket er tilpasset tur- og friluftsinteresserte og at innvendingene Bergen og Hordaland turlag har kommet med, handler om konsekvensene i den øvre delen av vassdraget.
Skal gå gjennom klagen
Departementet ønsker på nåværende tidspunkt ikke å kommentere innholdet i klagen, men viser til at alle klager på departementets førsteinstansvedtak avgjøres av Kongen i statsråd.
– Departementet skal nå gå gjennom klagen og de enkelte klagepunkter. Det må i den forbindelse blant annet vurderes om det er behov for innhenting av ytterligere opplysninger av faglig karakter for å få belyst de enkelte klagepunkter, skriver OED i en epost til Europower.
Kampen i Kvam har vært den mest betente av de pågående kraftutbyggingssakene i fjordlandskapet i Hordaland.
