På det smalaste var det berre 30 centimeters margin då den 26.000 tonn tunge Njord-plattforma i helga vart lirka ut av Kværner sin tørrdokk på Stord. Der har den vore sidan desember.
– Operasjonen gjekk veldig bra, og det var sjølvsagt knytt litt spenning til den, i og med at det var såpass trongt å kome ut av porten. Det var ikkje noko meir klaring under plattforma enn kva me måtte ha. Difor måtte dette gjerast då det var høgvatn, fortel Odd Naustdal, som er kommunikasjonssjef i Kværner til Stord24.
Sjå den spektakulære videoen øvst i saka.
Tok nokre timar
Det tok ikkje meir enn to-tre timar frå plattforma begynte å bevege seg til den var på plass ved kaien. Deretter begynte fortøyingsarbeidet som haldt fram til utpå morgonkvisten laurdag.
– No skal resten av jobben gjerast. Me har flytta den over til kaien, og der skal den ligge resten av tida den er på Stord, fram til våren 2020. Resten av jobben som skal gjerast går på oppgradering av skroget, vidare oppover mot søylene og alt arbeidet som skal gjerast på plattformdekket. Så det er framleis ein omfattande jobb som står framføre oss.
Johan Sverdrup i kø
Arbeidet som så langt har blitt gjort på Njord er å auke plattforma sin flyteevne, mellom anna ved å utvide og forsterke skroget. At plattforma no måtte ut av dokken har samanheng med at Johan Svedrup-plattforma, som no er under bygging i Stord-hallen eit steinkast i frå, ventar på å kome til.
– Dette måtte gjerast no, sidan Johan Sverdrup ventar på å kome til. No driv me og løftar på seksjonar i Stord-hallen. Etter kvart vil den vekse seg ut av hallen, og i løpet av hausten vil den flyttast ut på lekter i dokken.
– Det blir eit imponerande syn med Johan Sverdrup og Njord side om side?
– Jau, det er sånn me likar å ha det.
Ekstra utfordrande
Det vidare arbeidet med Njord-plattformen, som i si tid blei bygd på Stord for over 20 år sidan, vil vere ein operasjon som treng nøye planlegging.
– Det er ein jobb som ikkje er heilt ukomplisert ved at det er både eit nybyggprosjekt og eit demoleringsprosjekt samtidig. Normalt byggjer me jo noko frå botnen, men her er det noko som skal resirkulerast og takast vekk, noko skal brukast om att og noko skal byggast på nytt. Det gjer prosjektet hakket meir spennande og utfordrande, og då er det jo kjekt at alt har gått etter planen så langt.
Det var stor feiring på verftet då Kværner fekk oppdraget.
Det aller tyngste løftet Heeremas Hermod har gjort, var på Peregrino-feltet i Brasil i 2010. Da ble plattformen på 6287 tonn løftet på plass.
Hermod ble bygget på 70-tallet, og var sammen med søsterskipet Balder, det første halvt nedsenkbare kranfartøyet av sin type i offshoreindustrien, ifølge en melding fra Heerema.
Første oppdrag var på britisk side av Nordsjøen i 1978. Til sammen har fartøyet jobbet i over 25 land.
Skrapingen skal skje ved Zhoushan Changhong International Ship Recycling Company, og omtrent 98 prosent vil bli resirkulert og gjenbrukt.
Tungvektsfartøyet Dockwise Vanguard skal frakte Hermod til sitt siste stoppested.
Den siste jobben til Hermod var å installere den ubemannede brønnhodeplattformen på Statoils Oseberg Vestflanken 2, ifølge Upstream.
Samtidig bygger Heerema verdens største halvt nedsenkbare fartøy Sleipnir i Singapore. Dette fartøyet er ventet å begynne å jobbe i 2019, og Rolls-Royce har fått kontrakten på fortøyning av det gigantiske kranskipet. Skipet for også det som kanskje er verdens største kulelager.
Dagens nyhetsbrev
For ett og et halt år siden bestemte Dong Energy seg for å bygge havvindparken Hornsea Project One, som blir på størrelse med Malta. Nå vil det danske energiselskapet bygge en enda større havvindpark, Hornsea Project Two, som vil gi strøm til 1,3 millioner briter. Og det til den laveste prisen for havvind noensinne i Storbritannia.
Dong ble eneeier av verdens største utviklingsområde for havvind for drøye to år siden. Selskapet har holdt på med havvind lenge, og har nå demontert verdens første havvindpark, som ble bygget som et demonstrasjonsprosjekt i 1991.
Tidligere i år kom meldingen om at Dong Energy vil bygge ut tre havvindparker uten statlig støtte. Her kan du høre podkast om hvorfor dette var et gjennombrudd for havvind. Prisen på havvind har falt en rekke ganger. Dong sier selv at noe av årsaken til at Hornsea kan bygges ut til så lav kostnad, er størrelsen.
Få også med deg:
I fjor gikk Scantrol med underskudd for første gang. Slik blir det ikke i år. Fisk ble redningen da oljenedturen slo inn.
En rekke alvorlige hendelser gjør at Riksrevisjonen har besluttet å foreta en grundig gransking av Petroleumstilsynet.
Ratene for store LPG-skip er opp hele 180 prosent i løpet av de seneste fire ukene. For rederne er imidlertid inntjeningen fortsatt katastrofalt dårlig, skriver Finansavisen.
Denne uken går riggselskapet Seadrill til skifteretten. Alt tyder likevel på at hovedeier John Fredriksen vil beholde kontrollen selv etter konkursen, skriver DN.
Lerøy Seafood Groups konsept «Pipefarm» vurderes å være innenfor ordningen med utviklingstillatelser. Konseptet innebærer akvakulturproduksjon av matfisk av laks, ørret og regnbueørret i en lukket, flytende rørkonstruksjon, skriver iLaks.
Kontroller langs hele norskekysten har avslørt ulovlige arbeidsavtaler og en timelønn ned mot 30 kroner timen hos flere utenlandske sjøfolk.
Travle tider
I desember skal Møre-rederiet Veidars nye stolthet være ferdig på Simek-verftet.
– Frem til nyttår er det så travelt at vi kan ikke ta på oss mer jobb før januar, sier salgssjef Gunnar Nordbø hos Simek.
Etter en brå ordretørke i offshore, sikret skipsbyggerne seg fiskebåt-kontrakten i fjor høst. Det var den andre på kort tid, etter at verftet sikret seg sin største ordre noensinne med hekktråleren som skal overleveres i mars neste år.
Havvindparken vil få en kapasitet på 1386 MW, som er nok til å gi strøm til over 1,3 millioner hjem i Storbritannia. Det gjør Hornsea Project Two til den største havvindparken i verden, og den blir dermed større enn Hornsea Project One som Dong Energy for tiden har under bygging.
Hornsea Project Two vil bli bygget 89 kilometer fra kysten av Yorkshire og er ventet å være i drift fra 2022.
Prisen budet vant på er 57,50 MWh, som er 50 prosent lavere enn i den tilsvarende runden for to år siden, ifølge en melding fra Dong.
Målet til energiselskapet er å ha en havvindkapasitet på 11-12 GW innen 2025.
– Vi har alltid ment at størrelse er en nøkkeldriver for kostnader. Den ideelle størrelsen på en havvindpark er på mellom 800 og 1500 MW, og det er derfor naturlig at Hornsea Project Two vil levere rekordlave kostnader til samfunnet, sier vindkraftdirektør Samuel Leupold i Dong Energy i meldingen.
For selveste miljøpartiet er det selvfølgelig klima og miljø som er i høysetet. Prioriteringer på disse områdene vil være avgjørende for hvilken regjeringskonstellasjon MDG ender opp med å støtte.
Partiet har ved flere anledninger i det siste gått høyt på banen når det gjelder solenergi, og har blant annet uttrykt støtte til disse konkrete forslagene: Fjerne momsen på solenergi, øke Enova-støtten til 40 prosent for solenergianlegg (men maks 40.000 kr per privat anlegg), og gi støtte til innkjøp av batteri.
Tilhengere av solenergi i Norge er ikke akkurat godt vant med denne typen uttalelser fra politisk hold, så dette er gledelig.
Hvorfor solenergi?
Solenergiforeningen, og mange med oss, mener at det er gode grunner for å satse på solenergi også her i Norge. Et overordnet poeng i denne sammenhengen er at økt bruk av solenergi frigjør elektrisitet som per i dag brukes i bygninger, slik at denne energien i stedet kan brukes i industrien, i transportsektoren og kan erstatte fossil elektrisitet i andre land.
Solenergi er en viktig bidragsyter for å oppnå fremtidige mål for byggsektoren, som nullenergihus og plussenergihus, og ved installasjon på bygninger medfører økt bruk av solenergi heller ingen naturinngrep.
Solenergi har potensiale til å bli den viktigste fornybare energikilden i fremtiden, og vi ser en sterk vekst i bruk av solenergi på verdensbasis. I forbindelse med denne utviklingen vokser det nå frem en hel rekke varer og tjenester, og det er viktig at vi også her til lands bygger kompetanse innen dette energifeltet.
Vi har allerede et godt utgangspunkt gjennom at vi for eksempel har gode produksjons- og forskningsmiljøer innen silisium til solcelleindustrien, men kompetansenivået når det gjelder bruken av solenergiteknologier, er lav. Et større hjemmemarked for solenergi, både solvarme og solstrøm, vil gi oss et kompetanseløft som igjen kan være med å danne grunnlaget for eksport av varer og tjenester innen solenergi.
Norge – en energinasjon
Uansett hvilke partier som går seirende ut av valget, håper vi at solenergi er et tema som settes høyere på agendaen, og at energinasjonen Norge setter seg som mål at også dette er et område vi skal bli gode på.
Vannkraft, olje og gass har vært viktige byggesteiner for å skape det velferdssamfunnet vi alle nyter godt av i dag. Vi må passe på at vi ikke faller av lasset nå når solenergitoget for alvor begynner å øke farten.
Kikker vi over grensa til våre naboer i øst, svenskene, så ser vi at de har fått på plass en egen strategi for solenergi hvor de setter klare mål for ønsket utvikling, og for noen dager siden meldte den svenske regjeringen at de ønsker å heve investeringsstøtten for solceller. Dette håper vi norske politikere biter seg merke i.
I tillegg er det opsjoner på 2+2+1 år. Avtalen omfatter blant annet områdene Data Science & Analytics, Artificial Intelligence og Machine Learning, Robotics og Internet of Things i tillegg til mer tradisjonelle tjenesteområder som IT-utvikling, visualisering og prosjektledelse.
– Statoil er en meget viktig kunde for Evry. Denne rammeavtalen viderefører samarbeidet samtidig som det fornyes gjennom økt fokus på nye og innovative tjenester. Avtalen viser at vår satsning på digitalisering anerkjennes i markedet, sier konserndirektør Kolbjørn Haarr i Evry Norge i en melding.
Avtalen innebærer også at Evry vil forsterke og utvide sitt kognitive kompetansesenter, og Statoil får med dette tilgang til markedets ledende kompetanse og løsninger på sentrale områder.
– Den digitaliseringsprosessen som Statoil nå akselererer er enormt spennende og vi er sterkt motivert til å bidra med vår spisskompetanse. Avtalen er viktig for Evry både regionalt og globalt», sier Kurt S. Helland, direktør for Evry i Vest Norge i meldingen.
I 2014 fikk de 17 ansatte i Scantrol 100.000 i bonus. Året etter fikk de nesten like mye, men i fjor var det stopp. Da gikk bedriften med en halv million i underskudd.
– Det var første gang i selskapets historie. Men det spiller ingen rolle så lenge vi har kontroll på hva vi gjør. Det er viktig å ha en god stab og videreutvikle den, så vi kan øke omsetningen når markedet kommer tilbake, sier daglig leder Helge Hammersland til Sysla.
Brukernytte
Scantrol leverer kontrollsystemer og hiv-kompenserende systemer som utligner bevegelser i sjøen når arbeid skal utføres. I år går 75 prosent av leveransene til fiskerinæringen, resten leveres til seismikk og offshore. Slik har det ikke alltid vært.
– For ti år siden ble offshore dominerende, skiftet mot fiskeri begynte i fjor, sier Hammersland.
Fakta
Forlenge
Lukke
Scantrol
Har hovedkontor i Bergen.
Ble startet i 1987, og lagde da produkter til fiskeri- og havforskning.
Leverer nå bevegelseskompenserende systemer (AHC) til ulike typer fartøy.
Har ett datterselskap: Deep Vision.
Men fiskeribransjen er ikke ny for Scantrol, det var den de opprinnelig leverte til, og de har tatt med seg mye av tankegangen herfra og inn i offshorejobbene. Det håper de å dra nytte av når offshoremarkedet snur.
– Innen fiskeri og havforskning er det et ekstremt fokus på brukernytte. Du får en umiddelbar tilbakemelding hvis det du har levert ikke fungerer godt nok. Jeg tror det vil bli lagt større vekt på det i oljebransjen også, og ikke bare på regelverk og dokumentasjon, sier Scantrol-sjefen.
Les også: Levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett
I pluss igjen
Som hos mange andre er aktiviteten redusert som følge av oljenedturen. Selskapet har brukt de litt roligere dagene på utvikling.
– Vi har økt ressursene på utvikling, ikke redusert markedsføringen, men vi har redusert kapasiteten på administrative funksjoner noe.
Nå er de 15 ansatte i bergensselskapet, og i år tror sjefen selskapet vil gå i pluss igjen.
– Omsetningen er på vei opp igjen. Vi jobber med gode produkter, og jeg regner med det blir et godt resultat for 2017.
– Blir det bonus til de ansatte igjen da?
– Det er en terskel vi må over før den utløses, så det er ikke garantert.
Allianser
Det lille selskapet har inngått allianser med større aktører som Bosch Rexroth og helt nylig med Forum Energy Technologies, en stor leverandør av launch and recovery-systemer, som løfter og senker fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV). Scantrol skal samarbeide med dem om å levere hiv-kompensering til nye og eksisterende systemer.
– Det er noe vi har jobbet med i mange år for å få til, sier Hammersland.
Mens det blomstrer innen fiskerinæringen, og en rekke nye båter bygges, er det fremdeles rolig på oljesiden.
– Vi hadde mer forespørsler på denne tiden i fjor. Det kommer jevnt og trutt, men det er ikke noen trøkk i markedet, sier Hammersland.
De er glade for å ha flere ben å stå på.
– Vi er i sykliske bransjer, når en går opp, går en annen ned, sier markeds- og kommunikasjonssjef Anette Bergaas.
20162015
Driftsinntekter27,131,9
Driftsresultat- 0,52
Resultat før skatt- 0,52,1
Anders Bjartnes
Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
Bloomberg har en god gjennomgang der næringslivsmannen og olje-grunderen Ståle Kyllingstad kliner til. Han er redd Arbeiderpartiet må «prostituere seg» for å tekkes «ekstremistpartier», mens Statoils toppsjef Eldar Sætre litt roligere konstaterer at det er «større strekk» enn bildet tidligere har vært.
Financial Times har også en bred dekning av samme tema, balansert og grundig fra sin Norden-korrespondent. Her er vinkelen Barentshavet, med blant andre Thina Saltvedt og Jonas Gahr Støre som kilder.
Støre sier: «Whether the Barents Sea will be a major new chapter in exploration remains to be seen. The question is how much resources will be found and will it be financially sustainable to explore it?»
Også Reuters har dekket valgkampen med oljevinkel, og var også ute med nyheten denne uken om at oljeaktiviteten lengst nord i Barentshavet vil være omfattet av en ekstra «FN-skatt».
Politico har også avlagt den norske valgkampen en visitt.
Vi tar også med denne teksten fra den britiske langdistansesvømmeren og aktivisten Lewis Pugh, som ikke klarer å begripe hvorfor Norge vil drive oljeaktivitet i Lofoten og Barentshavet.
Kostbare orkaner
I skrivende stund beveger orkanen Irma seg vestover og ser ut til å sneie nordkysten av Cuba før den trolig treffer Florida. Ødeleggelsene og de menneskelige lidelsene på de karibiske øyene den har truffet er omfattende.
Klimaendringer bidrar til å forsterke orkanenes kraft og styrke, men det er også en annen viktig grunn til at skadene i mange tilfeller kan bli større nå enn før: Mer folk og flere bygninger langs kystene. Dette er påtakelig i det sørlige Florida, noe denne saken i New York Times viser.
Den økonomiske siden ved styggværet påvirkes sterkt av at kystområdene er mer utbygd enn tidligere, viser beregninger som reassuranse-selskapet Swiss Re har gjort.
Da orkanen Andrew traff Florida i 1992, ble skadene på 26,5 milliarder dollar. En tilsvarende orkan nå ville gitt skader for 100 milliarder dollar.
I Florida er også stigende havnivå en medvirkende årsak til at skadeomfanget øker. Siden 1992 har havnivået steget med 3,3 tommer – drøyt 8 cm.
Irma traff ikke Puerto Rico direkte, men mange er uten vann og strøm. Øya er svært sårbar for uvær og stormer som klimaendringer vil forsterke. Andre budsjettposter har vunnet mot investeringer i beskyttelse og klimatilpasning gjennom mange år med økonomisk nedtur.
Hvem som skal betale for skadene ved klimaendringer er et spørsmål som kommer til å bli stadig mer påtrengende. En gruppe forskere har nå presentert en modell som viser hvordan selskaper som har tjent på fossil energi kan tildeles ansvar for sin porsjon av skaden. At det kommer til å bli mange søksmål og rettssaker rundt dette temaet er en ganske trygg spådom.
Karbonbudsjettet
Denne kalkulatoren i New York Times illustrerer på en veldig god måte hvilken formidabel oppgave det er å kutte CO2-utslippene tilstrekkelig mye til at vi kan unngå de mest dramatiske klimaendringene.
Vi har ikke så mye igjen å rutte med, bare store og raske utslippsreduksjoner kan holde kloden innenfor rammen som er til rådighet. Konseptet med karbonbudsjetter gir en god og konstruktiv tilnærming til klimaproblemet.
Når det erkjennes at vi har en begrenset mengde CO2-utslipp til rådighet, blir neste steg å spørre hva dette betyr for mitt land, nabolandene våre, ulike industrisektorer og så videre. Dette kan igjen være grunnlag for å utvikle strategier for nullutslipp, enten vi snakker om land, industrisektorer eller selskaper.
Alle som er interesserte i karbonbudsjettet og forstå utviklingen i utslipp over tid bør følge Ciceros Glen Peters.
Her er presentasjonen han publiserte etter en forelesning han nylig hold på et universitet i Nederland.
Kina
En advarende pekefinger til Donald Trump kom fra Kinas president Xi Jinping tirsdag denne uken, da han sa at verdensøkonomien møter voksende risiko og usikkerhet fordi enkelte land vender seg innover når det gjelder handelsavtaler og i klimastrevet.
«Det er en krevende tid for multilaterale handelsforhandlinger, og gjennomføringen av Paris-avtalen møter motstand», sa Xi Jinping på et toppmøte for BRIC-landene, altså Kina, Brasil, Russland, India og Sør-Afrika.
Hjemme i Kina viser energistatistikken for første halvår at energiomstillingen går i rask takt. Første halvår i år utgjorde solenergi halvparten av ny kraftkapasitet. Denne analysen presentert i Reneweconomy gir et oppdatert bilde av utviklingen i Kina.
Skotter skroter fossilbilen
Skottland liker å ligge et hestehode foran engelskmennene i energiomstillingen og har nå besluttet at fossilbilene skal utfases fra 2032.
Det er åtte år før London – og nummer to i konkurransen om å sette en dato. Med 2025-målet er Norge som kjent først i rekken her.
Først publisert hos Energi og Klima.
Fitjar-verksemda er definitivt blant dei små fiskane i havet når det kjem til norsk lakseoppdrett. Med om lag 12 tilsette driv dei no oppdrett av laks på visningssenteret like utanfor Fitjar, og i Masfjorden.
I vår søkte dei om utviding av lokaliteten Laberget frå 780 tonn til 2340 tonn, medan dei no har søkt om utviding av Duesund-lokaliteten frå 1560 tonn til 2340 tonn.
– Me er avhengig av mange ting for å få auka produksjonen. Me må ha ein god kvalitet på smolten. Det er viktig at me får redusert avvika me tidlegare har hatt på smolten. No får me fisk frå tre leverandørar, og alle har levert relativt bra smolt, seier Gilje i Engesund Fiskeoppdrett til iLaks.
– Engesund er inne i ein omstruktureringsfase, for å gjera drifta meir rasjonell, seier prosjektkoordinator Gisle André Enstad.
– Me må få opp volumet no, det er viktig for å følgja med og å ikkje verta akterutseilt, Likevel skal me heller ikkje knekka nakken på vegen. Det er òg viktig med eit godt samspel med styresmaktene, seier han.
Dårleg fjorår
I fjor produserte dei «altfor lite», ifølgje Gilje. Det har sine årsaker.
– Det var mange ting som forårsaka det. Sjukdom, PD, gjelleproblem, lus og kjønnsmodning er nokre av grunnane. Preventive tiltak mot lus er veldig viktig, seier Gilje, som har fleire måtar å få bukt med lusa på.
Når det gjeld luseskjørt er dei stadig i eit forsøksstadium, men dei er i god dialog med leverandør. Rundt november skal dei setje ut skjørta, då det ikkje er naudsynt på den varme årstida.
– Me nyttar undervassfôringssystem som sender ut fôr på fem meters djupn, slik at ein motiverer fisken til å gå djupare, kor lusen ikkje trivst.
Gilje legg vekt på at han er særs glad for å ha ein god og kompetent arbeidsstokk.
Rognkjeks
– Me sett òg ut om lag 200.000 rognkjeks, i tilllegg til rundt 30.000 villfanga leppefisk, seier Gilje.
Saman med seks andre oppdrettarar eig Engesund selskapet Vest Aqua Base, som driv oppdrett av rognkjeks i Årskog på Fitjar.
Dei omsette for 14,4 millionar i sitt første driftsår, og endte med over seks millionar i resultat før skatt.
Dagleg leiar, Svein Eivind Gilje, produksjonskoordinator Gisle André Enstad, og Lars Heine Kåsa i Rambøll. Foto: Ole Alexander Saue
– Vest Aqua Base har hatt ei flott utvikling, og alt dette har dei klart på eiga hand. Eg er imponert over dei som driv det, seier Gilje, og legg til:
– Akkurat i dag, faktisk, er det 30.000 rognkjeks på veg opp til Masfjorden. Vaksinen på rognkjeksen har hatt veldig god effekt; den fungerer.
Lukka merd
I 2014 fekk dei tildelt ein grøn konsesjon for utvikling av eit lukka, flytande betonganlegg for den minste fisken, saman med Backer Entreprenør. Den var det byggjestart på i haust.
Nyleg søkte dei òg om ein ny utviklingskonsesjon for eit større lukka anlegg. Der kan dei ha fisken opp til den er halvannann kilo, og produksjonsvolumet er fire gongar større enn det dei byggjer på no.
– Me har sendt inn opplysningar styresmaktene har etterlyst, så me ser fram til å få svar på søknadane, seier han.
Les heile artikkelen hos iLaks.
FJERNFÔRING: Her sit lærling Henriette Tranøy og fjernfôrar fisken i Masfjorden. FOTO: Ole Alexander Saue.
Dagens nyhetsbrev
I dag kom meldingen om at Hurtigruten går inn i Kleven. Petter A. Stordalens investeringsselskap Strawberry Equity blir en av de store eierne.
– Kleven-konsernet har, i likhet med andre norske verft, fått merke nedturen i olje- og offshoresektoren, men kompetansen til de ansatte og Kleven-familien er bunnsolid. Vi gleder oss over å kunne bidra inn i et nytt, spennende kapittel for Kleven, sier Petter Stordalen.
Samtidig er låneavtalen reforhandlet, og GIEK er tilfreds med resultatet, skriver E24.
For et par uker siden sa Kleven-direktør Ståle Rasmussen at en løsning var nært forestående.
Pengene har rent ut av verftsgruppen, som har tapt nesten en halv milliard kroner på driften de siste to årene.
Marerittprosjektet BNR 379 alene står for over halvparten av tapet. Fra juni i år har de ansatte i Kleven-konsernet forpliktet seg til å bidra til å garantere for et ansvarlig lån på 24 millioner kroner.
Les også:
Enova støtter magnesium-produksjon med 19,5 millioner. Anlegget på Herøya skal produsere verdens første CO2-frie magnesium.
– Det går bedre for bedrifter med oljeeksponering, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebanken 1 SR-Bank vår nye Oilcast. Hør den her!
Operatør ConocoPhillips får klarsignal fra regjeringen til å investere 2,3 milliarder kroner i nye installasjoner på Ekofisk Sør.
Island Offshore henter inn frisk kapital fra dagens eiere, og direktør Håvard Ulstein mener selskapet har god styringsfart ut av krisen.
Oljeselskapet DNO har signert en avtale med Exxon Mobil som sikrer selskapet eier- og operatørskap i en ny lisens i Kurdistan i Irak, skriver E24.
Ved utgangen av juni var det 579 offshore serviceskip i Norge. På topp var antallet oppe i cirka 650. Det betyr at cirka 10 prosent av denne flåten nå er borte, skriver Finansavisen.
Da inntekter fra nesten 20 år med potensiell oljevirksomhet i Barentshavet sørøst skulle summeres opp, tastet Oljedirektoratet en grov feil i et Excel-dokument. Tastefeilen ga over 130 milliarder kroner mer i anslåtte inntekter fra området, skriver TU.
CTIO søkes
811 millioner i underskudd ble fjorårsfasiten for bergenskonsernet GC Rieber. Nå satser Paul-Christian Rieber på at en ny digitalsjef skal bidra til å snu trenden.
Tittelen blir CTIO – Chief Technology Innovation Officer, og Rieber innrømmer at den kanskje er litt voldsom.
Noe av bakgrunnen er fjorårets resultat. Fasiten er blodrød: 811 millioner kroner i underskudd.
Den erfarne næringslivs-toppen vil at den som blir ansatt skal utfordre det etablerte.
