Intensjonsavtalen ble inngått i mai, og nå er kontrakten signert. Den er inngått med en ikke-navngitt europeisk kabelprodusent. Oceanteam skal støtte kabeltransporten med et transportfartøy og en kabel-dreieskive. De skal også bistå når kabler skal leveres til ulike havner.
Utstyret vil bli lastet på ved Oceanteams havn i Velsen Noord i Nederland og fraktet til Sør-Europa, der kabelen skal spoles før ferden går til Skandinavia. Prosjektet skal pågå nå i sommer.
Oceanteam varslet nylig om en annen kontrakt på levering av utstyr, ingeniørarbeid og personell til et selskap som utplasserer strømkabler til havs. I mai fikk selskapet en langsiktig kontrakt med et ikke-navngitt selskap som tilbyr kabler og systemer til energi og telekommunikasjon.
Nullutsleppsferja vart sett i rute over Sognefjorden 1. januar 2015.
To år seinare er det berre eitt stort problem: Ferja blir innstilt langt oftare enn andre ferjer.
– Vi synest strengt tatt det er for dårleg. No er det gått fleire år sidan den kom i drift, og framleis er det problem. Etter så lang tid bør den kunne levere på lik line med andre, seier seksjonsleiar i Statens vegvesen, Anders Sæternes til Bergens Tidende.
Innstilt 180 gongar i år
I løpet av 2016 blei 300 avgangar med MF «Ampere» innstilt, viser tal frå Statens vegvesen.
Mellom januar og juni i år har ferjesambandet Lavik–Oppedal vore innstilt totalt 200 gongar.
MF «Ampere» står for mellom 170 og 180 av desse. Ferga har rundt 12.000 avgangar i året.
– Så mange innstillingar over lang tid vil medføre økonomiske konsekvensar for Norled. Det burde vore gjort meir for å oppnå betre regularitet enn ferja har i dag, seier Sæternes.
Ferja er del av eit pilotprosjekt som skulle setje i gong teknologiutviklinga innanfor miljøvenleg sjøtransport.
– Akkurat den biten har vore vellukka, for teknologiutviklinga er i gang. Problemet er at den ikkje leverer så stabilt som den skal, seier Sæternes.
Overoppheting, algar og for dårleg lading
Heilt sidan starten har det vore problem med å få «Ampere» til å gå som planlagt.
Første året fungerte ikkje ladestasjonen til ferja som den skulle, noko som førte til innstillingar på dagleg basis.
– Det var den største flaskehalsen. Det var fleire innstillingar i 2015 enn i fjor, fortel Inge Andre Utåker, regionsjef for ferjer i Norled.
I år er det mindre problem på rekke og rad som skapar trøbbel.
– Tidlegare i år fekk vi om bord for lite straum når vi låg til kai. Dersom ein kombinerer det med for mykje vind, så øydelegg ein energibalansen, og ferja klarer ikkje å gå, forklarer han.
Det problemet blei ordna i februar, men like etter dukka det opp endå ei utfordring.
– Batteria blei overoppheta når vi låg til kai for lading, og kjølefunksjonen fungerte ikkje som den skulle, fortel Utåker.
E39: El-ferja går mellom Lavik og Oppedal på E39, saman med to andre ferjer.
Algevekstar under ferja
I tillegg er dei ei utfordring at det gror algar og tang på undersida av ferja.
– Algar og tang fører til at ferja går treigare gjennom vatnet. Dermed brukar den meir energi. I og med at «Ampere» er bygd av aluminium er det vanskelegare å hindre dette, fortel Utåker.
Snart blir ferja tatt ut av drift i ei veke for å leggje eit nytt botnstoff som skal hindre at det spirer og gror.
– Når vi får løyst det, skal ferja gå som normalt. Ikkje alle innstillingane er på grunn av ferja heller. På tysdag var kaia problemet, og det er Statens vegvesen sitt ansvar, seier Utåker.
–Ferja er underdimensjonert
Ferja er den einaste heilelektriske ferja som går i fast rute. Utåker meiner den hadde fungert betre dersom den hadde vore litt kraftigare.
– Problemet er at heile ferja er bygd i for små dimensjonar. Hadde batterikapasiteten og maskineriet vore fem prosent større, hadde vi unngått mange av innstillingane, seier Utåker.
Han trur likevel at hybridferjer er framtida.
– Det ville vore smart, for då kan ein gå over på vanleg dieselmotor når ein ikkje har nok straum. Den mogelegheita har ikkje vi.
– Laksesykdommen PD har over lengre tid vært en utfordring for oppdrettere i Trøndelag og Nordland. Håndtering av sykdommen har medført betydelige kostnader for virksomhetene som er berørt. Nå ser vi at utslakting ikke nødvendigvis må være eneste metode for å begrense PD, og jeg har gitt Mattilsynet fullmakt til å ta i bruk nye tilnærminger mens vi jobber med et nytt nasjonalt regelverk, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding.
Mattilsynet har foreslått at Nærøy, Vikna, Leka, Bindal, Brønnøy og Sømna kommuner i Nord-Trøndelag og Nordland danner et eget kontrollområde.
Lokaliteter der PD er påvist i Nord-Trøndelag og Nordland har blitt slaktet ut og tømt. Dette har ikke hindret nye tilfeller av PD. Videre viser erfaringer fra Sør-Trøndelag nord for Trondheimsfjorden at det kan være mulig å begrense PD uten bruk av utslakting som hovedvirkemiddel.
Basert på disse erfaringene mener Mattilsynet at det kan være uforholdsmessig å benytte utslakting som et førstetiltak ved enhver ny påvisning i kontrollområdet.
– Det er fortsatt et langsiktig mål å unngå at PD-smitten spres nordover, men vi ser at det kan være flere måter å unngå dette på. Mattilsynet får nå muligheten til å velge den tilnærmingen de mener er best fram til vi får nye regler på plass, sier fiskeriminister Per Sandberg.
– Jeg vil se denne saken fra alle sider før jeg konkluderer, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.
Han vil ikke uten videre stille seg bak ideen om at Norge og EU skal ha felles gjennomføring av klimamålene. En viktig grunn er usikkerhet om hvilken rolle EØS-avtalen vil spille. EU-kommisjonen ønsker å legge klimasamarbeidet inn i EØS, noe som har møtt kraftig motbør i Norge.
Støre sier han ikke har tatt stilling til om en løsning innenfor rammene av EØS er noe han kan svelge.
– Jeg vil i regjering først for å få tilgang til hele sakskomplekset og få egne tilbakemeldinger fra EU om hva handlingsrommet er, sier han.
Vil ha ny vurdering
Hos Senterpartiet er skepsisen mer uttalt.
– Vi ønsker ikke å ta stilling til avtalen før vi har et konkret forslag på bordet. Vi forbeholder oss retten til å se både avtalens innhold og avtalens form før vi tar endelig stilling til det, sier Marit Arnstad (Sp), som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Hun mener en revurdering av klimasamarbeidet vil være uunngåelig ved et regjeringsskifte.
Grunnen er at forutsetningene har forandret seg. Da Stortinget først gikk inn for klimasamarbeid med EU, var premisset at det skulle inngås en bilateral avtale. Den ideen ble umiddelbart skutt ned i Brussel.
– Det vi kan stå overfor nå, er noe langt mer enn en bilateral avtale, sier Arnstad til NTB.
EØS kan bli utvidet
EU-kommisjonens holdning er at klimaplanen hører hjemme i vedleggene til EØS-avtalen.
Havner den der, vil det skape presedens også for framtidige reguleringer på feltet. Det har Norge motsatt seg sterkt. En viktig grunn er at klimaplanen også omfatter landbruk, som ligger utenfor EØS.
– Jeg tror det kan være en fordel med felles europeisk gjennomføring av klimapolitikken, men jeg ønsker ikke at det skal skje på en slik måte at EU får styringsmulighet over berørte sektorer som transport, landbruk og skogbruk, sier Arnstad.
– Det vil i tilfelle bli en utvidelse av EØS, og det vil være uheldig. Men denne avveiningen må vi ta den dagen vi har en avtale på bordet, sier hun.
Protokoll 31
Den sittende regjeringen har foreslått å ta i bruk EØS-avtalens protokoll 31 som et kompromiss.
Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. Hvis det nye samarbeidet legges der, mener regjeringen at det ikke vil binde Norge til også å godta framtidige reguleringer.
Men forslaget har møtt motbør i EU. Kommisjonens eksperter har vanskelig for å forstå hvorfor de skal måtte gi en slik spesialbehandling til Norge.
Forhandlingene pågår
Noen endelig avklaring kommer neppe før i 2018. Det skyldes at EU ennå ikke har fått sin egen klimaplan på plass.
Harde forhandlinger pågår i dag mellom medlemslandene om hvordan klimaplanen skal se ut. Utfallet av disse forhandlingene vil også få stor betydning for hvor stramt regimet vil bli i Norge.
Skulle samarbeidet med EU ryke, er Norges plan B å nå målene ved en kombinasjon av utslippskutt hjemme i Norge og kjøp av klimakvoter fra utviklingsland.
Et enstemmig Storting har stilt seg bak forbudet, og flere partier vil nå lovfeste at alle nye personbiler må være utslippsfrie innen 2025. Det kommer fram i en undersøkelse gjort av miljøstiftelsen Zero.
Norge og Nederland er foreløpig de eneste landene som vil stoppe nysalg av fossile biler innen 2025. Frankrike og England satser på en stans av salget innen 2040, og Tyskland i 2030.
Det er satset tungt på å gjøre elbiler attraktive for norske bilkjøpere, blant annet med reduserte bomavgifter og momsfritak ved kjøp av elbil. Det har gjort at Norge er det landet i verden med høyest andel elbiler etter befolkningstall.
Vil ikke lovfeste
Høyre og Arbeiderpartiet, Norges største partier, ville derimot ikke svare på spørsmålet om å lovfeste en utfasing av fossilbiler innen 2025, selv om begge partiene har programfestet målet om utslippsfritt nybilsalg innen 2025. Det er symptomatisk for norsk miljøpolitikk, mener fungerende kommunikasjonssjef i Zero, Per Kristian Sbertoli.
– Norske politikere kommer gjerne med veldig ambisiøse mål og lovnader, men når det kommer til konkrete tiltak, så blir de vagere. Hvis Høyre og Ap ikke vil lovfeste utslippsfrie biler innen 2025, hvordan skal det da skje? Det skjer ikke av seg selv, sier han.
Sbertoli mener Norge nå har muligheten til å vise vei for andre land.
– Det er altfor sent å vente til 2040 med å fase ut fossile biler. Om Norge går foran og viser at dette er mulig å gjennomføre i 2025, kan det ha stor betydning for å framskynde lignende vedtak i andre land.
– Unødvendig
Høyres Tina Bru mener en lovfesting er unødvendig fordi markedet uansett er på vei mot en utslippsfri bilpark.
– Hvorfor bruke pisken når det ikke er nødvendig? Det er mulig å innrette politikken uten å forby fossilbiler. For å få folk med på det grønne skiftet kan man ikke bare lage forbud. Man må gjøre det billigere å velge miljøvennlig, sier Bru.
At miljøvennlig skal være billigst, er Åsmund Aukrust i Arbeiderpartiet enig i. Han sier de ikke har avvist forslaget om en lovfesting, men at det ikke nødvendigvis er veien å gå.
– Det er ikke noe tvil om at Aps klare mål og det all politikk må lede fram mot, er at alle nye biler skal være fossilfrie innen 2025. Men det finnes mange veier dit, sier Aukrust.
Bru påpeker at det er viktig å huske at en lovfesting betyr at fossilbiler må forbys.
– Det tror jeg ikke det er mulig å gjøre i 2025. Kommer det til å finne nullutslipps brannbiler og ambulansebiler, for å sette det på spissen? Per i dag finnes det ikke teknologi som gjør at alle biler i Norge kan gi null utslipp, sier hun.
Et enstemmig Storting har stilt seg bak forbudet, og flere partier vil nå lovfeste at alle nye personbiler må være utslippsfrie innen 2025. Det kommer fram i en undersøkelse gjort av miljøstiftelsen Zero.
Norge og Nederland er foreløpig de eneste landene som vil stoppe nysalg av fossile biler innen 2025. Frankrike og England satser på en stans av salget innen 2040, og Tyskland i 2030.
Det er satset tungt på å gjøre elbiler attraktive for norske bilkjøpere, blant annet med reduserte bomavgifter og momsfritak ved kjøp av elbil. Det har gjort at Norge er det landet i verden med høyest andel elbiler etter befolkningstall.
Vil ikke lovfeste
Høyre og Arbeiderpartiet, Norges største partier, ville derimot ikke svare på spørsmålet om å lovfeste en utfasing av fossilbiler innen 2025, selv om begge partiene har programfestet målet om utslippsfritt nybilsalg innen 2025. Det er symptomatisk for norsk miljøpolitikk, mener fungerende kommunikasjonssjef i Zero, Per Kristian Sbertoli.
– Norske politikere kommer gjerne med veldig ambisiøse mål og lovnader, men når det kommer til konkrete tiltak, så blir de vagere. Hvis Høyre og Ap ikke vil lovfeste utslippsfrie biler innen 2025, hvordan skal det da skje? Det skjer ikke av seg selv, sier han.
Sbertoli mener Norge nå har muligheten til å vise vei for andre land.
– Det er altfor sent å vente til 2040 med å fase ut fossile biler. Om Norge går foran og viser at dette er mulig å gjennomføre i 2025, kan det ha stor betydning for å framskynde lignende vedtak i andre land.
– Unødvendig
Høyres Tina Bru mener en lovfesting er unødvendig fordi markedet uansett er på vei mot en utslippsfri bilpark.
– Hvorfor bruke pisken når det ikke er nødvendig? Det er mulig å innrette politikken uten å forby fossilbiler. For å få folk med på det grønne skiftet kan man ikke bare lage forbud. Man må gjøre det billigere å velge miljøvennlig, sier Bru.
At miljøvennlig skal være billigst, er Åsmund Aukrust i Arbeiderpartiet enig i. Han sier de ikke har avvist forslaget om en lovfesting, men at det ikke nødvendigvis er veien å gå.
– Det er ikke noe tvil om at Aps klare mål og det all politikk må lede fram mot, er at alle nye biler skal være fossilfrie innen 2025. Men det finnes mange veier dit, sier Aukrust.
Bru påpeker at det er viktig å huske at en lovfesting betyr at fossilbiler må forbys.
– Det tror jeg ikke det er mulig å gjøre i 2025. Kommer det til å finne nullutslipps brannbiler og ambulansebiler, for å sette det på spissen? Per i dag finnes det ikke teknologi som gjør at alle biler i Norge kan gi null utslipp, sier hun.
Statoil driver med leteboring flere steder i Barentshavet. En av letebrønnene er Korpfjell. Greenpeace har klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate leteboring i dette området, men Klima- og miljødepartementet har avvist klagen, ifølge NRK.
– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hadde virkelig trodd ministeren ville sette foten ned og i alle fall sette grense for hvor mye sjøfugl det kan være før en kan bore etter olje. Dersom han står fast ved dette, må vi gjøre vårt, og kanskje blir vi nødt til å stoppe oljeboringen selv, sier Gulowsen.
Han mener at det kan få alvorlige konsekvenser for enorme mengder sjøfugl om det skulle skje et oljeuhell under boringen. Politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte (H), sier det er vanskelig å ha oversikt over sjøfugl over så store områder.
– Når man driver med menneskelig aktivitet er det alltid fare for forurensning, men de kravene vi stiller er gode nok etter vår vurdering, sier han.
Fem gummibåter med Greenpeace-demonstranter protesterte for to uker siden mot Statoils leteboring i Hoop-området i Barentshavet. Her deltok demonstranter fra 19 land.
Statoil driver med leteboring flere steder i Barentshavet. En av letebrønnene er Korpfjell. Greenpeace har klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate leteboring i dette området, men Klima- og miljødepartementet har avvist klagen, ifølge NRK.
– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hadde virkelig trodd ministeren ville sette foten ned og i alle fall sette grense for hvor mye sjøfugl det kan være før en kan bore etter olje. Dersom han står fast ved dette, må vi gjøre vårt, og kanskje blir vi nødt til å stoppe oljeboringen selv, sier Gulowsen.
Han mener at det kan få alvorlige konsekvenser for enorme mengder sjøfugl om det skulle skje et oljeuhell under boringen. Politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte (H), sier det er vanskelig å ha oversikt over sjøfugl over så store områder.
– Når man driver med menneskelig aktivitet er det alltid fare for forurensning, men de kravene vi stiller er gode nok etter vår vurdering, sier han.
Fem gummibåter med Greenpeace-demonstranter protesterte for to uker siden mot Statoils leteboring i Hoop-området i Barentshavet. Her deltok demonstranter fra 19 land.
2014 ble et rekordår for bedriften på Ågotnes, som har spesialisert seg på overflatebehandling og korrosjonsbeskyttelse. Året etter økte fremdeles markedsandelen, men så sa det stopp.
– Det er veldig enkelt: Vi hadde mindre penger enn det vi måtte betale. Paradokset er at vi hadde et overskudd på ti prosent første halvår i fjor, men etter ferien sviktet omsetningen og aktiviteten fullstendig. Vi klarte ikke å si folk opp fort nok, sier Lie til Sysla.
– Du vil det jo helst ikke heller. Du håper det snur, men det gjorde det ikke, fortsetter han.
Ville ikke gi seg
I desember ble det åpnet konkurs i Lie Overflate Teknikk. En uke etter startet overflatebehandlingsbedriften opp igjen under navnet Lie Overflate AS.
– Vi hadde skapt så mange verdier og anerkjennelse og sertifiseringer, det ble for dumt å kaste det på søppelet. Vi følte at det var mye positiv respons rundt oss i den situasjonen vi var i, og tenkte at vi får bare prøve og se hva som skjer.
En person som har vært involvert i en konkurs kan nemlig eie eller lede en ny virksomhet rett etter konkursen med mindre vedkommende har blitt ilagt konkurskarantene.
Dermed er det fremdeles full drift i lokalene på Ågotnes på Sotra. Selskapet hadde rundt 20 ansatte før konkursen. I dag er det 11 ansatte i Lie Overflate, to nye er nylig ansatt.
– Det har vært en særdeles begivenhetsrik vinter og vår, jeg føler at vi begynner å komme i god flyt, sier Lie.
Global rammeavtale
Subseanæringen var og er blant de største kundene til bedriften.
– Vi har inngått en global rammeavtale med FMC Technip. Det er jeg ekstremt stolt over, de skriver ikke rammeavtale med hvem som helst. Det har betydd mye for oss, også psykologisk, sier gründeren.
Men selskapet har også jobbet for å ha flere ben å stå på, og til høsten skal Lie Overflate være med på rehabiliteringen av Historisk museum i Bergen.
Utsiktene fremover er lyse, ifølge Lie.
– Vi ser nå når vi kommer inn i andre halvår av året, som var da det skar seg i fjor, at vi har et mye bedre innsalg. Vi har ordrereserve til en forandring, og det er bra, sier Lie.
Tror på overskudd
Han forventer at selskapet vil gå med overskudd i år, dersom utviklingen fortsetter.
– Andre kvartal gikk i pluss, og vi hadde et godt resultat i juni, sier han.
I 2015 begynte det å gå tråere for bedriften, men at det skulle ende med konkurs for Lie Overflate Teknikk hadde han ikke sett for seg for noen år siden.
– Det var veldig kjedelig, men sånn er livet. Man leser i avisene om store selskaper som reduserer med 70 prosent eller går over ende. Jeg var ikke alene. Jeg er glad for at vi har klart å komme tilbake og skape nye verdier og arbeidsplasser.
2014 ble et rekordår for bedriften på Ågotnes, som har spesialisert seg på overflatebehandling og korrosjonsbeskyttelse. Året etter økte fremdeles markedsandelen, men så sa det stopp.
– Det er veldig enkelt: Vi hadde mindre penger enn det vi måtte betale. Paradokset er at vi hadde et overskudd på ti prosent første halvår i fjor, men etter ferien sviktet omsetningen og aktiviteten fullstendig. Vi klarte ikke å si folk opp fort nok, sier Lie til Sysla.
– Du vil det jo helst ikke heller. Du håper det snur, men det gjorde det ikke, fortsetter han.
Ville ikke gi seg
I desember ble det åpnet konkurs i Lie Overflate Teknikk. En uke etter startet overflatebehandlingsbedriften opp igjen under navnet Lie Overflate AS.
– Vi hadde skapt så mange verdier og anerkjennelse og sertifiseringer, det ble for dumt å kaste det på søppelet. Vi følte at det var mye positiv respons rundt oss i den situasjonen vi var i, og tenkte at vi får bare prøve og se hva som skjer.
En person som har vært involvert i en konkurs kan nemlig eie eller lede en ny virksomhet rett etter konkursen med mindre vedkommende har blitt ilagt konkurskarantene.
Dermed er det fremdeles full drift i lokalene på Ågotnes på Sotra. Selskapet hadde rundt 20 ansatte før konkursen. I dag er det 11 ansatte i Lie Overflate, to nye er nylig ansatt.
– Det har vært en særdeles begivenhetsrik vinter og vår, jeg føler at vi begynner å komme i god flyt, sier Lie.
Global rammeavtale
Subseanæringen var og er blant de største kundene til bedriften.
– Vi har inngått en global rammeavtale med FMC Technip. Det er jeg ekstremt stolt over, de skriver ikke rammeavtale med hvem som helst. Det har betydd mye for oss, også psykologisk, sier gründeren.
Men selskapet har også jobbet for å ha flere ben å stå på, og til høsten skal Lie Overflate være med på rehabiliteringen av Historisk museum i Bergen.
Utsiktene fremover er lyse, ifølge Lie.
– Vi ser nå når vi kommer inn i andre halvår av året, som var da det skar seg i fjor, at vi har et mye bedre innsalg. Vi har ordrereserve til en forandring, og det er bra, sier Lie.
Tror på overskudd
Han forventer at selskapet vil gå med overskudd i år, dersom utviklingen fortsetter.
– Andre kvartal gikk i pluss, og vi hadde et godt resultat i juni, sier han.
I 2015 begynte det å gå tråere for bedriften, men at det skulle ende med konkurs for Lie Overflate Teknikk hadde han ikke sett for seg for noen år siden.
– Det var veldig kjedelig, men sånn er livet. Man leser i avisene om store selskaper som reduserer med 70 prosent eller går over ende. Jeg var ikke alene. Jeg er glad for at vi har klart å komme tilbake og skape nye verdier og arbeidsplasser.
