Det skriver nettstedet In.
Bakkafrost bygget et nytt kombinert slakteri- og foredlingsanlegg i Glyvrar for et par år siden, skriver iLaks. Anlegget erstattet en rekke mindre slakterier og foredlingsanlegg, deriblant i Strendur.
Det er dette anlegget Marine Harvest nå har kjøpt, og vil bruke for å slakte laks på Færøyene. Inntil nå har Marine Harvest slaktet i Bakkafrosts lokaler.
– Fordelen er at Marine Harvest vil ha sin egen fabrikk. Vi vil kunne kontrollere prosessen bedre, og slakte laksen til riktig tid, sier Hans Jákup Mikkelsen, direktør for Marine Harvest Færøyene.
Mikkelsen sier videre at det vil ta noen måneder å forberede fabrikken for drift. Inntil da vil samarbeidet med Bakkafrost fortsette. Selskapene oppgir ikke kjøpssummen i avtalen.
I årets første kvartal slaktet Marine Harvest 1.000 tonn laks på Færøyene.
SR-Banks ferske temperaturmåler for næringslivet for Sør- og deler av Vestlandet, varsler ny oppgang for mange bransjer, skriver Aftenbladet.
I det blodferske Konjunkturbarometeret fra Sparebank 1 SR-Bank, som offentliggjøres torsdag, peker de fleste pilene oppover.
Bedriftene i Rogaland og Agder-fylkene skal ansette flere, venter høy vekst i omsetning, bedre lønnsomhet og god vekst i ordrereserven.
Optimismen størst i olje
Optimismen som nå veller inn over næringslivet i Rogaland, Hordaland og Agder-fylkene, viser oppsving i alle næringer, men er overraskende nok størst i oljebransjen.
– Det viktigste og mest gledelige er at optimismen nå har festet seg skikkelig etter en tøff tid for oljenæringen. Det positive omslaget det siste året har vært overraskende og imponerende, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank til Aftenbladet.
Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen hos SR-Bank sier det positive omslaget i oljenæringen det siste året har vært overraskende og imponerende. Foto: JARLE AASLAND
– Det er ikke mer enn vel et år siden oljeselskapene og annen oljerelatert virksomhet ventet nedgang i omsetning og aktivitet. Nå ser vi den motsatte utviklingen, fra fall til sterk vekst, sier han.
Sterkeste omslag
– Vi er også vitne til et av de sterkeste omslagene innen oljesektoren noen sinne, sier Knudsen, men understreker at det ikke først og fremst er økende oljepris den siste tiden som er drivkraften her.
– De viktigste faktorene er bransjens evne til å redusere kostnadene og få flere bein å stå på. Nye markeder for tradisjonell oljevirksomhet innenfor fornybar energi, havbruk, infrastruktur og tradisjonell industri, er en del av dette bildet, sier han.
Han er også overrasket over den kraftige reduksjonen i arbeidsledigheten i Rogaland, som sesongjustert var 4,6 prosent ved inngangen til 2017. Arbeidsledigheten i Norge har falt og er nær det laveste nivået på over 9 år, ifølge Navs ledighetstall. I Rogaland er ledigheten på 2,8 prosent som er den laveste på tre år.
– Vi må tilbake til 2004–2005 for å se et kraftigere fall på så kort tid, sier han.
Kamp om arbeidskraft
En rekordhøy indeks for ansettelser (61 prosent) er gledelig for alle på jobbjakt, men kan også bli utfordrende for bedriftene og norsk økonomi.
En ny ansettelsesboom vil utvilsomt bidra til tøffere kamp om arbeidskraften. Bygg og anlegg er høyest i sørvest. De større bedriftene har nå snudd fra forsiktig bemanningsøkning i januar 2018 til betydelig mer markert oppbemanning nå, viser rapporten. Svak kronekurs gjør Norge mindre attraktivt for utenlandske arbeidstakere. Sammen med lav ledighet kan dette bidra øke presset i norsk økonomi både på lønninger, kostnader, priser generelt og rente.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Fakta
NabCat 1498/1000 MD
Lengde: 14,98 meter
Bredde: 10 meter
Motoreffekt: 2×500 hk (v/1.800 omdr./min.)
Fart: Cirka 12 knop ved 25% fyllingsgrad i alle tanker
Kran: Én Palfinger PK 65002M med radiostyring og 6,5 tonn vinsj. Og én Palfinger PK 32002M med radiostyring og 3,5 tonn vinsj.
Capstaner 1×8,0 tonn og 1× 3,0 tonn med nødstopp.
Thrustere 2×80 hk Petter Marine ST60-80.
Navigasjon Furuno radar og kartplotter med integrert GPS.
Skottlands største service- og brønnbåtoperatør har inngått kontrakt om leveranse av et nytt servicefartøy fra Moen Marin AS. Fartøyet blir større enn tidligere leveranser, skriver selskapet i en pressemelding.
Siste leveranse til Shetland-baserte service- og brønnbåtrederiet Johnson Marine Ltd. var på to båter i 2014.
Skottland vil fortsette samarbeidet
Daglig leder Ivor Johnson i Johnson Marine sier at det nye fartøyet er en del av selskapets vekststrategi og servicetilbud til den voksende havbruksindustrien på Island.
– Vi kommer til å videreføre samarbeidet med Moen Marin, sier han.
15 meter lang
Det nye fartøyet planlegges levert i våren 2019, og er en katamaran av typen NabCat 1498/1000 MD. Den er nesten 15 meter lang og 10 meter bred og har to etasjer.
Navigasjon- og kommunikasjonsystem leveres av Furuno. På dekk er fartøyet utrustet med to Palfinger-kraner.
Hydrawell, som har hovedkontor i Stavanger, har fått en rammeavtale med Repsol for å levere teknologi og tjenester til plugging på norsk sokkel.
Rammeavtalen er gyldig i fire år, med tre opsjonsperioder som varer i to år hver. Det skriver selskapet i en melding.
Vil bruke 5,7 milliarder
Repsol kan dermed benytte seg av Hydrawells løsninger på alle brønner som operatøren skal plugge og forlate på norsk sokkel.
– Gyda er et betydelig felt med 32 brønner, så vi er svært takknemlige for å være i posisjon for å støtte Repsol her og på Rev-feltet, som har tre subseabrønner, sier Mark Sørheim, konsernsjef i HydraWell i meldingen.
Gyda er planlagt nedstengt i september i år, og Repsol har beregnet at dette vil koste 5,7 milliarder kroner totalt. Over 2 milliarder av disse kronene skal gå til plugging av brønner.
Les mer som Hydrawell: Solgte deler av livsverket for å kunne vokse videre
Installert 232 plugger
Vekst i utlandet økte Hydrawells inntekter med 84 prosent mellom 2015 og 2016, og har hatt stor suksess med sin pluggeteknologi.
Til sammen har selskapet installert 232 plugger rundt om i verden, ifølge dem selv.
HydraWell er eid av selskapets ledelse sammen med private equity-fondet Norvestor VII, L.P., som har private equity-selskapet Norvestor Equity AS som rådgiver.
I tillegg til hovedkontoret i Stavanger har kontorer i Aberdeen i Storbritannia, og i Abu Dhabi i de Forente Arabiske Emirater.
Les også: Disse ni feltene nærmer seg den siste olje
I en pressemelding skriver interesseorganisasjonen Norwea at Facebook har landet på Jæren etter å ha søkt gjennom hele Europa etter gode vindprosjekter.
Dette er Facebook sin største energi-kontrakt i Stavanger-regionen til nå, ifølge meldingen.
Det er den tyske investoren Luxcara som har solgt kraftproduksjonen fra de 70 turbinene i Bjerkreim Vindpark fra oppstarten høsten 2019 og 15 år framover til Facebook. Produksjonen herfra er på om lag én milliard kilowattimer per år (1 TVh), noe som tilsvarer årsforbruket til rundt 50.000 husholdninger.
Vindparken blir Norges største når den åpner.
– Dette er Facebooks hittil største kjøp av fornybar energi, et resultat av at de ønsker å bli fornybare i all sin virksomhet globalt. For oss lokalt betyr det mye næring i mange år for leverandører og entreprenører, kjærkomne skatteinntekter for kommunen og inntekter for grunneierne, sier seniorpartner Rune Hersvik i Norsk Vind Energi til NTB, som er svært fornøyd med avtalen også for eget selskaps del.
Les mer: Norsk natur må vike for å gjøre Europa grønnere og tyske pensjoner tryggere. Mens nordmenn holder seg unna, kjøper utenlandske investorer norske vindkraftverk for milliarder.
– Dette vil hjelpe oss med å utvikle oss videre nasjonalt og internasjonalt, sier han.
– Ifølge beregningene våre vil denne metoden gi den laveste energibruken for CO2-fangst noensinne dokumentert, sier Torleif Madsen
Han er finansdirektør i det familieeide selskapet Fjell Technology Group (FTG). Selskapet har røtter tilbake til 1920 og en fiskefôr-fabrikk på Sotra utenfor Bergen.
Kjerneaktiviteten har blant annet vært kloakkrensing og renseteknologi til havbruksnæringen. I de senere år har satsingen gått stadig mer i retning av miljø.
– I 2015 solgte vi det meste av vår operative virksomhet for å satse bredt på miljøteknologi, forteller daglig leder Leif Gunnar Madsen.
Selskapet kvittet seg med et industriverksted, ingeniørselskap og subsea-selskap.
– I år er rundt 50 prosent av virksomheten vår forskning og finansiering. Det er veldig mye, men vi har stor tro på prosjektene, sier Torleif Madsen.
Han sier det ligger en god porsjon ideologi i investeringene deres.
– Det gir glede og motivasjon, noe vi også merker blant fagfolkene og forskerne vi tilknytter oss.
Podcast link
Få valgmuligheter i fangstmarkedet
Slik fungerer den nye CO2-fangsmetoden, ved navn “Moving Bed Calcium Looping”. Klikk for større bilde, og se faktaboks under for detaljert forklaring. Illustrasjon: FTG
Bakgrunnen for prosjektet er et initiativ fra NTNU og Sintef. Her har et forskermiljø, ledet av professor De Chen, jobbet aktivt med teknologien siden 2015, og tok kontakt med FTG for å få hjelp til å videreutvikle og kommersialisere CO2-fangstmetoden.
– Valget falt på FTG fordi de er ett av svært få selskaper som jobber med CO2-fangst og såkalt grønn kjemi i Norge. De har også egne forskere som forstår hvordan vi jobber og hva vi trenger i laboratoriet, samtidig som de har utålmodigheten til en industribedrift, og pusher oss til å komme videre i prosessen, sier Sintef-forsker Kumar R. Rout.
Les mer: Regjeringen vil bruke 280 millioner på CO2-fangsprosjekt, men dropper Yara
Den store forskjellen mellom tradisjonell CO2-fangst, slik som gjøres på Mongstad i dag, og denne nye metoden, er stoffet som blir brukt til å fange opp CO2, og på hvilken måte dette stoffet brukes. På Mongstad bruker man i dag aminer, noe det hersker en viss usikkerhet rundt miljøgevinsten av.
Hard konkurranse på verdensbasis
FTG, NTNU og Sintef har utviklet små pellets produsert av naturlig norsk dolomitt. Det spesielle med pelletsen er at de kan brukes om igjen flere tusen ganger (såkalt «calcium looping»), uten å brytes ned eller miste evnen til å ta opp CO2. De er også fri for miljøfare.
– Mange forskningsgrupper i verden forsøker å utvikle «calcium looping» for CO2-fangst, men ingen har demonstrert tilsvarende levetid og effektivitet for pellets som disse utviklet av prosjektet ved NTNU, sier Asbjørn Strand, som selv er forsker og teknisk sjef i FTG.
(Klikk på faktaboksen under for en mer detaljert beskrivelse av hvordan metoden fungerer).
Fakta
Forlenge
Lukke
Slik fungerer det
Forklart av Asbjørn Strand, teknisk sjef i Fjell Technology Group (FTG), professor De Chen i NTNU og Kumar R. Rout i SINTEF:
Det er to reaksjoner som foregår (se illustrasjon over). I karbonatoren reagerer CO2 i røykgassen med CaO (brent kalk) og danner CaCO3 (kalkstein).
CaO tilføres i form av små pellets produsert av dolomitt og spesielle tilsetningsstoffer i en prosess som prosjektet har patentsøkt.
Karbonering foregår ved 600 grader celcius. Reaksjonen avgir veldig mye varme, så karbonatoren må kjøles. Denne varmen og varmen i den CO2-frie (nesten i hvert fall – 85-90 prosent reduksjon er optimalt) røykgassen kan brukes til å produsere kraft i en tradisjonell dampturbin-prosess.
Når CaO er mettet går pellets videre til kalsineringsreaktoren (kalk-brenneren). På veien heves temperaturen ved å veksle varme i en varmegjenvinningskrets. Kalsineringsreaksjonen foregår ved 900 grader. Der frigjøres CO2 fra CaCO3 og det dannes CaO. Denne prosessen krever tilførsel av samme mengde varme som frigjøres i karboneringen, men siden temperaturen er høyere må det tilføres «frisk» varme. Måten dette gjøres på er allerede patentert av prosjektet.
CO2 går til kjøling, kompresjon og lagring eller industriell anvendelse.
CaO pellets kjøles og sirkuleres tilbake til toppen av karboneringsreaktoren for sirkulasjon i prosessen.
Prosessen er energieffektiv på grunn av høy varmegjenvinning og optimal mengde CaO i sirkulasjon. Nesten alle CaO-molekyler i pelletsen tar opp CO2. Dette fordi «Moving bed»-prinsippet gir akkurat passende oppholdstid for pellets i karbonatoren til at reaksjonen fullføres.
Andre som utvikler tilsvarende bruker «fluidized bed»-reaktorer. Der er det umulig å kontrollere oppholdstiden, så veldig mye pellets må sirkuleres til ingen nytte. Man kan si at når folk vet når bussen går og når den kommer frem, blir det høyt belegg. Om man ikke vet når den går og når den kommer frem, blir det dårligere belegg, og busselskapet bruker unødig drivstoff på tomme seter.
Nylig fikk selskapet sin andre runde med pengestøtte fra statlige Climit. Nærmere bestemt 11,9 millioner kroner til fase to av prosjektet. Denne fasen skal totalt koste 15,7 millioner. Første prosjektfase fikk 4,9 millioner fra Climit.
– Totalbudsjettet er relativt høyt for å være en umoden teknologi. Vi delte prosjektet opp i tre for å redusere risikoen, sier Madsen.
Dette viser omtrent hvordan selve reaktortårnet kan komme til å se ut i fullskala-versjon. Du ser en liten operatør stående nederst. Klikk for større bilde. Illustrasjon: FTG
– Dette er vinn eller forsvinn
NTNU og SINTEF bidrar også på pengefronten. Selv står FTG for mellom 15 og 20 prosent av finansieringen.
Prosjektet skal munne ut i et pilotanlegg i 2020.
– Hvordan vurderer dere risikoen for FTG i dette prosjektet?
– I morsselskapet vårt, Vestigum, er det bygget opp en del verdier i blant annet eiendom, som kan være en motvekt. Det er klart at det vi holder på med her er vinn eller forsvinn. Enten er det verdt mye, eller så har vi brukt penger og tid forgjeves. Da tenker jeg ikke bare på den teknologiske risikoen. Man er også avhengig av at det etableres et større marked for CO2-fangst, sier Madsen.
Les mer: Vinner pris for planer om å tjene penger på CO2-fangst
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Anne Jortveit
Prosjektleder i Norsk Klimastiftelse. Tidligere bl.a. kommunikasjonssjef i Zero og prosjektleder for den årlige Zerokonferansen. Bakgrunn som journalist og redaktør. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
REPSOL «FRYSER» OLJE OG GASS PÅ DAGENS NIVÅ: Det spanske olje- og gasselskapet Repsol skal legge nye planer som er mer i tråd med den globale energiomstillingen. En informert kilde internt sier til Bloomberg at Repsol ikke lengre ønsker å vokse innen gass og olje. Fremtidig strategi vil dreie seg om å utnytte de fossile ressursene selskapet allerede er involvert i, Repsol skal rigges slik at selskapet kan møte den globale overgangen til lavkarbonsamfunnet. Det er blant annet usikkerheten om hva som blir den langsiktige etterspørselen etter fossil energi som gjør at Repsol ikke ønsker å vokse i olje og gass, og ikke sitte på mer enn åtte års fossile reserver.
«Don’t have any doubt that we are fully committed to the fight against climate change,» sa Repsols styreleder Antonio Brufau til aksjonærene på et møte i Madrid 11. mai. Jeremy Leggett fra Solar Century og Carbon Tracker Initiative skrev følgende på Twitter da han postet nyheten om Repsol denne uken: «Prediction: Repsol’s freeze will turn into a total retreat plan».
Vi følger med i spenning, i første omgang på den nye forretningsplanen som skal komme om en måned. I artikkelen pekes det for øvrg på at oljebransjens strategiske beslutninger nå blir påvirket av både klimamålene, elbilrevolusjonen og utbredelsen av fornybar energi.
TORYENES ØDELEGGENDE FORNYBARPOLITIKK: Konservativ politikk får skylden for at Storbritannias investeringer i utslippsfri energi nå er nær et «dramatisk og bekymringsfullt sammenbrudd» – som det heter i en sak i Financial Times denne uken. Onsdag publiserte Commons environmental audit committee en gjenomgang av UKs investeringer i energiproduksjon de siste årene. Komiteen er satt sammen av 16 parlamentsmedlemmer, hvorav åtte er valgt inn for det konservative partiet. Medlemmene mener nedgangen i investeringene i fornybar energi skyldes flere politiske beslutninger som er initiert og vedtatt av konservative politikere – dette inkludert vedtaket om å kutte i subsidiene til grønn og fornybar energi. Privatisering av den grønne investeringsbanken, nedleggelse av støttesystemet for onshore vindmøller, fjerning av avgiftsfritaket for fornybar energi og redusert feed-in-tariff for småskala fornybar energiproduksjon er andre eksempler på politikk vedtatt fra 2015 og utover som effektivt har hindret investeringer i fornybar energi.
Parlamentsmedlemmene i komiteen oppfordrer i forbindelse med publiseringen av rapporten de aktuelle ministrene til å få på plass en plan for innfasing a fornybar energi som sikrer at britene klarer sine klimaforpliktelser. De årlige investeringene i ren energi har særlig falt de to siste årene – med hele 50 prosent i 2017 da investeringsnivået var på sitt laveste siden 2008, ifølge Commons environmental audit committee. Labours Mary Creagh leder komiteen, hun sier at det trengs investeringer i mangemilliardersklassen om britene skal klare å avkarbonisere energisystemet.
Men selv om investeringene har falt, har andelen elektrisitet i UK – fra utslippsfrie kilder – doblet seg mellom 2009 og 2017. Dette skyldes særlig det store prisfallet som sørger for at man per i dag får mye mer igjen for pengene når man investerer i fornybar energi enn det man gjorde for bare få år siden.
KULLFRITT UTEN GASS: Tross nedgangen i investerte midler i Storbritannias fornybarsektor kunne WWF og tenketanken Sandbag publisere følgende gladmelding denne uken: Britene er i rute til å fase ut kullet innen 2025. Resten av utfasingen kan gjøres uten at det bygges store, nye gasskraftverk, ifølge rapporten Coal To Clean How the UK phased out coal without a dash for gas.
The Guardian skriver at rapporten utfordrer regjeringen og nylig avgåtte innenriksminister Amber Rudd som i 2015 sa at «In the next 10 years, it’s imperative that we get new gas-fired power stations built.» WWF og Sandbag viser i rapporten at gapet som oppstår når kull fases ut kan fylles av fornybar energi, batterilagring og fleksible teknologier.
Med denne rapporten ønsker WWF å komme med argumenter for at gassen ikke trengs – fordi fornybar energi både vil være tilstrekkelig og konkurransedyktig.
Store energiselskaper som britiske Drax og tyske RWE ønsker å bygge digre gassanlegg blant annet i Yorkshire og Essex – særlig beregnet på det europeiske markedet. Det fordrer at de får økonomisk støtte til å bygge overføringskapasitet til kontinentet.
KLIMASTREVET GIR NYE JOBBER: Strevet med å begrense den globale oppvarmingen – og reparere og vedlikeholde pressede økosystemer – vil resultere i 24 millioner nye jobber globalt innen 2030. Det kommer frem i rapporten World Employment and Social Outlook 2018: Greening with Jobs – utarbeidet av International Labour Organization. Forutsetningen for beregningen er at myndighetene vedtar politikk som får tilstrekkelig fart på omstillingen til en grønn og bærekraftig økonomi.
Endringer i energimiksen, påkrevd energieffektivisering i bygg og utbredelsen av elbiler vil stå for mange av de nye jobbene. Skadedyrsbekjempelse, pollinering, jordfornyelse og gjødsling samt rensing av forurenset vann og luft, er også viktige oppgaver som må løses det neste tiåret. Dessuten vil klimaendringene kreve at mange lokalsamfunn må beskytte seg mot ekstremvær ved blant annet ny og forsterket infrastruktur. Overgangen til en sirkulær økonomi – som reparasjon, gjenvinning og utleievirksomhet – krever også sine folk. Alt dette til sammen vil gi mange millioner nye jobber, ifølge rapporten.
Men rapporten slår også fast at sykdommer forårsaket av ekstrem varme vil føre til tap av liv tilsvarende 2 prosent arbeidstimer – i 2030. Et annet nøkkelfunn er at bare 14 av de 163 sektorene som er analysert vil miste arbeidsplasser som følge av omstillingen til en grønnere økonomi. I alt vil om lag 6 millioner arbeidsplasser forsvinne på veien mot en gønn og bærekraftig økonomi. Oljeutvinning og oljeraffinering vil hver tape mer enn en million jobber.
Men det er stor usikkerhet – mye avhenger av politikernes vilje til å vedta nødvendig politikk.
GLOBAL ELBILVEKST OG TRÅDLØS LADING i CALIFORNIA: Det globale markedet for elektriske kjøretøy er blitt større og sterkere – og Kina er i en klasse for seg når det gjelder både utbredelse og tilgang til ulike modeller. Det er noe av essensen i McKinsey’s Electric Vehicle Index som ble publisert denne uken. Analysen McKinsey har gjort av det globale elbilmarkedet viser også at det ble solgt drøyt en million nye elbiler (hovedsaklig rene elbiler og også noen ladbare hybrider) globalt i 2017 og at om denne vekstbanen fortsetter kan innfasingen av nye elektriske biler økes til 4,5 millioner kjøretøy årlig i 2020. Det tilsvarer om lag 5 prosent av det globale markedet for lettere kjøretøy. Kineserne styrket helt klart sin posisjon som ledende elbil-land og har nå flere elektriske biler enn Europa og USA til sammen. Generøse tilskudd og stram regulering fortsetter å drive denne veksten i Kina. Indeksen viser også at Norge utmerker seg særlig når det gjelder andel elbiler av det totale salget av nye biler. I artikkelen finner du mange artige grafer og interessante tall der Norge støtt ligger i tet.
Mens vi er inne på dette med elektriske kjøretøy, vil jeg nevne at BMW fra juli måned vil teste ut trådløs lading for hybriden 530e iPerformance. BMW har arbeidet med trådløs lading siden 2014, i første omgang dreier dette seg om et ettårig pilotprosjekt som skal teste ut teknologien hos bileiere i California. Hvordan selve ladingen skal foregå vil jeg ikke begi meg ut på å forklare – det kan du studere nærmere i CleanTechnica-artikkelender det kommer frem at BMW selv skryter av at denne formen for strømforsyning vil oppleves som «ekstremt praktisk» for kundene. Ladetiden blir på om lag 3,5 timer.
Og helt på tampen tar jeg med at selveste Rolls Royce nå har satt en foreløpig sluttdato for sitt lange fossile liv. Innen 2040 vil alle modeller være elektriske, den første blir presentert i løpet av ti år, skriver Financial Times. Daglig leder Torsten Müller-Ötvös i Rolls Royce sier at den nye målsettingen først og fremst er drevet av restriksjoner som kommer mot fossilbiler verden over, og ikke av miljøhensyn. – But electrification is the future, full stop. You need to prepare yourself for that.
Tidligere i år sa Solstad Farstad-sjef Lars Peder Solstad at opp mot 30 sjøfolk ville miste jobben i rederiet.
Hovedsakelig på grunn av at noen båter endret operasjonsområde, andre var blitt solgt, og at rederiet fikk kontrakter i Brasil, hvor det er krav om lokalt mannskap.
Les mer: I 2016 ble over 7000 sagt opp fra norske rederier
Nå har pipa fått en annen lyd.
– Tidlig i januar lå vi an til en bemanningsreduksjon, og sendte ut varsling om at inntil 30 kunne miste jobben. Det ble reversert kort tid etter, da vi så at det ble mer aktivitet enn vi trodde.
Det sier HR-direktør i Solstad Farstad, Per Stange.
Må ta inn “en god del folk”
– Nå er vi i en situasjon der vi for første gang på flere år må rekruttere nye arbeidere. Vi rekrutterer til alle typer stillinger, bortsett fra de aller høyeste, sier han.
Stange ønsker ikke å gå ut med tall på hvor mange de trenger, men sier at rederiet ser at flere av båtene deres nå skal aktiviseres i løpet av de neste par månedene.
– Og da må vi ta inn en god del folk.
Totalt mistet om lag 90 jobben i landorganisasjonene i forbindelse med sammenslåing av funksjoner tidligere i år.
Gått tom for folk å reansette
Spesielt Ålesund-kontoret ble hardt rammet i organisasjonen som nå har om lag 3000 ansatte, cirka halvparten av dem norske.
– Siden vår første store nedbemanning i 2015 har det vært veldig lite inntak på ordinære stillinger. De behovene vi har fått i etterkant har vi kunnet dekke ved å ta inn tidligere oppsagte arbeidere. Nå har vi ikke flere igjen av dem, sier Stange.
Les mer: Sommeren 2015 hadde 21.400 oljejobber forsvunnet
– Alle som ble sagt opp i nedbemanningsrundene har nå enten funnet seg andre ting å gjøre eller blitt reansatt i Solstad Farstad.
Mistet 24 prosent av de ansatte
I løpet av 2016 mistet over 2000 ansatte jobbene sine i de tre største offshore-rederiene i Norge, noe som tilsvarer 24 prosent av de ansatte.
I DOF mistet 742 jobben og i Farstad, som da ikke var slått sammen med Solstad, mistet 600 jobben. Det tilsvarte 29 prosent av de ansatte.
I Solstad/Rem mistet 800 personer jobbene sine. Det vil si 38 prosent av de ansatte i selskapet. Hvor mange som mistet jobbene i fjor har vi ikke oversikt over ennå.
Av en flåte på nesten 150 skip hadde Solstad Farstad over 50 skip i opplag i januar i år, ifølge Opplagsregisteret.
Les mer: Norske rederier vil bestille 181 nye skip og rigger de neste årene
Nå har det snudd: Rederiene skriker etter lærlinger
Sin første dag som Equinor har selskapet brukt på å dele ut den ene storkontrakten etter den andre.
Navnebyttet beskyldes fra en rekke hold for å være en «grønnvasking» av gamle Statoil. Kritikken kommer blant annet fra Greenpeace, Bellona og Norsk Industri, der lederen Per Stein Stamnes kalte navnebyttet for «umusikalsk og provoserende».
– Statoil vil i overveiende grad satse på olje og gass i årene som kommer, sa han.
Equinor mener selv at deres grønne satsing er stor nok til å legitimere det.
Tusenvis av årsverk
Og mens sjefen selv, Eldar Sætre, var på vei ut mot Troll-feltet for å markere navneendringen, sikret Aker Solutions seg en milliardkontrakt med selskapet på samme felt.
Selskapet skal levere en ny prosessmodul til Troll fase 3-prosjektet, og verdien er på nøyaktig én milliard. Det skal sikre 900 årsverk i løpet av en treårsperiode.
Like etter fikk Kjell Inge Røkke-eide Akastor avtale med Equinor på nesten 3 milliarder kroner. De skal levere såkalte light well intervention services (LWI) på norsk sokkel. Avtalen strekker seg over fem år.
Det gjør også rammeavtalen som Equinor ga til DOF Subsea i dag. Her vil imidlertid ikke selskapene oppgi verdien.
Størst økning i ledige oljestillinger
Alt dette skjer på samme dag som SSB melder at oljenæringen har høyest vekst i antall ledige stillinger av alle næringer i landet.
Det henger sammen med rushet av selskaper som leverte planer for utbygging på norsk sokkel like før jul i fjor. Bare i desember kom det inn syv planer verdt over 100 milliarder kroner.
Siden har det vært stille, men onsdag kom årets første plan. Da leverte Wintershall og partnerne sin PUD (Plan for utbygging og drift) for Nova-feltet, som tidligere het Skarfjell. Feltet, som ligger helt nord i Nordsjøen, skal bygges ut for 9,9 milliarder.
– Vi forventer 9900 årsverk i Norge, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Få også med deg:
AKVA group kjøper Egersund Net for 750 millioner kroner.
Norske Shell og riggen Scarabeo 8 har fått godkjenning til å bore undersøkelsesbrønn ved Knarr-feltet i Nordsjøen.
PG Flow Solutions har vunnet pumpeleveranse utenfor Rio de Janeiro, og ser lyst på fremtiden i det brasilianske markedet.
Lakserømmingen i Flatanger var større enn forventet – 52.000 fisk rømte fra Marine Harvest sin lokalitet her. (iLaks)
Milliardærene Endre Glastad fra Farsund og Leif Hübert fra Søgne kjøper det aller meste av hjørnesteinsbedriften Båtservice i Mandal. – Her skal vi bygge noe utrolig spennende, lover tidligere toppsjef i National Oilwell Varco, Tor Henning Ramfjord, som blir sjef for det nye selskapet. (DN)
Tidewater tror på vedvarende lav flåteutnyttelse og lave rater som følge av overkapasitet i markedet for offshore serviceskip. (Finansavisen)
Eidesvik Offshore-sjef Jan Fredrik Meling venter et fornuftig supplymarked i Nordsjøen i sommer, men advarer mot risikoen for at for mange forsyningsskip tas ut av opplag. (Finansavisen)
Solenergiselskapet EAM Solar hadde 20 prosent lavere kraftproduksjon i første kvartal. (Finansavisen)
Forhandlingene om en sammenslåing av Songa Bulk og greske Star Bulk Carriers startet i vinter. Initiativet kom fra Clarksons Platou Securities. (Finansavisen)
Oljedirektoratet har gitt A/S Norske Shell boreløyve for en avgrensing- og undersøkelsesbrønn i Nordsjøen.
Her skal Norske Shell bore undersøkelsesbrønn. Klikk for større bilde. Illustrasjon: Oljedirektoratet
Arealet i dette utvinningsløyvet (373 S) består av deler av fire blokker (se illustrasjon).
20 km fra Knarr
A/S Norske Shell er operatør med en andel på 45 prosent. De andre rettighetshaverne er Idemitsu Petroleum Norge (25 prosent), Wintershall Norge AS (20 prosent) og DEA Norge AS (10 prosent).
Brønnen blir boret om lag 20 kilometer sør for Knarr-feltet.
Niende brønn
Dette utvinningsløyvet ble tildelt 6. januar 2006 i TFO 2005, skriver Oljedirektoratet.
Dette er den niende brønnen som blir boret i løyvet.