– Kobberforurensing er svært alvorlig for miljøet i sjøen. Heldigvis stiller EUs vanndirektiv veldig strenge krav. Hvis kobberforurensningen er stor nok, kan situasjonen i fjordene være i strid med direktivet, sier Haltbrekken til BT.
Opphoping av kobber
Det er Fylkesmannen i Hordaland som har kartlagt en sammenheng mellom tettheten av oppdrettsanlegg og forurensning av kobber.
Oppdrettsnæringen bruker kobber som antibegroingsmiddel på nøter i matfiskanleggene.
Rengjøring av nøtene skjer ofte ved høytrykksspyling, som i sin tur fører til utslipp og opphoping av kobber rett under merdene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Måling av kobber i sjøen
Målingene i Radfjorden er gjort på 174 meters dybde. Her var kobbernivået 75 milligram kobber pr. kilo i sediment. Øverste grensen er 84 milligram kobber pr. kilo, før miljøforskriftene brytes.
Nest dårligste fjord er Hissfjorden som er en del av Hardangerfjorden nord for Varaldsøy. Der er det målt 50 milligram kobber pr. kilo.
Deretter følger Austfjorden (43 milligram), Fusafjorden (34 milligram), Kvinnheradsfjorden (30 milligram), Halsnøyfjorden (29 milligram) og Hjeltefjorden (22 milligram).
Blir stadig verre
Fylkesmannen har funnet at kobberforurensningen blir stadig verre i flere fjorder, og at det er en sammenheng mellom oppdrettstetthet og forurensning.
I Radfjorden i Nordhordland er forurensningen nå så høy at grensen for en akseptabel miljøtilstand er i ferd med å passeres.
Samme negative utvikling bekreftes i andre oppdrettsfjorder i Hordaland.
Kvinnheradsfjorden, Halsnøyfjorden, Hjeltefjorden, Austfjorden, Fusafjorden og Hissfjorden er undersøkt.
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) vil ha svar på hva fiskeriministeren vil gjøre med kobberforurensning av fjordene. FOTO: ARE FØLI, SCANPIX
– Ikke akseptabelt
Forbruket av kobler i oppdrettsnæringen er mer enn fordoblet siden 2005.
Miljødirektoratet har beregnet at rundt 85 prosent, cirka 1000 tonn, lekker ut i miljøet hvert år.
SV vil nå ha svar på om situasjonen er den samme i oppdrettsfjorder andre steder i landet.
– Om det ikke finnes tilsvarende målinger i resten av landet, mener vi det er behov for det. Vi kan ikke sitte rolig å se på at denne forurensningen brer om seg. Her må både klima- og miljøministeren og fiskeriministeren på banen. En slik forurensning av matfatet er ikke akseptabel, sier Haltbrekken.
Les hele saken hos BT.
Lekteren med atomkraftverket er 144 meter lang, 30 meter bred og 10 meter høy. Ifølge Aftenposten er kraftverket en russisk prototyp på en helt ny type flytende atomkraftverk med to urandrevne reaktorer. Kapasiteten skal være nok til å forsyne en storby med 200.000 mennesker med strøm, skriver Fædrelandsvennen.
Lekteren la ut fra kai i St. Petersburg 28. april. Den fraktes nå langs norskekysten og er ventet å ankomme Murmansk 22. mai. Der skal atombrensel lastes om bord før ferden går videre til Sibir.
Ifølge Dansk Radio passerte lekteren Bornholm torsdag 3. mai. Lekteren slepes av de russiske slepefartøyene Yasnyy og Umka. Konvoien bistås også av redningsfartøyet Spasatel Karev. På vei forbi Kristiansand ble atomkraftverket også fulgt av den norske slepebåten BB Supporter.
Full kontroll
– Vi har full kontroll på alt, sier havnevakta i Kristiansand til Fædrelandsvennen. Havnevakta vil ikke si noe om den uvanlige seilasen.
Norske myndigheter var i fjor sterkt kritisk til de russiske planene om å slepe atomkraftverket langs norskekysten. Etter samtaler mellom norske og russiske myndigheter ble det enighet om at det ikke skulle tas atombrensel om bord på kraftverket før det var framme i Murmansk.
Ifølge Kystverket er det ikke atombrensel om bord under transporten. Hele ferden langs norskekysten følges av Vardø sjøtrafikksentral og Kystverkets overvåkingsfly.
– Norsk slepebåtberedskap vil stasjoneres for å kunne mobiliseres så raskt som mulig, opplyser Kystverket.
Frykter ulykke
Miljøvernorganisasjonene Bellona og Greenpeace har reagert kraftig på transportplanene.
Etter å ha fått atombrensel om bord i Murmansk, skal kraftverket fraktes gjennom sårbare arktiske områder. Miljøbevegelsen er kritisk til prosjektet, og Greenpeace har kalt Akademik Lomonosov «et flytende Tsjernobyl».
Bellona har uttrykt bekymring for at det kan skje ulykker med atomreaktoren i de værharde områdene hvor det vil være vanskelig å yte teknisk bistand hvis en ulykke skulle skje.
Han står på kjøpesenteret i Bekkjarvik i Austevoll og venter på følget til sin japanske kollega Ken Saito.
Japanerne kommer med charterbåt fra Bergen og skal lære hvordan oppdrettsbransjen i Asia kan vokse.
Nei fra fiskeriministeren
Sandberg er tydelig på hva som ikke er veien å gå: En ny skatt på havbruk og oppdrett i form av en grunnrenteskatt, noe hans egen regjering nå skal utrede.
Siden nyheten om den nye oppdrettsskatten ble kjent før helgen, har aksjekursene på lakseselskapene slitt på Oslo Børs.
Det er stort flertall på Stortinget for at oppdretterne må beskattes hardere for bruken av fjordene. Regjeringen utreder en såkalt «overskuddsbasert grunnrenteskatt» som alternativ til en skatt på hver kilo produsert fisk, som SV har foreslått.
Det er Finansdepartementet som gjør utredningsjobben, basert på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk. Fiskerministeren sier nei.
Blindet av høye priser
– Politikerne er blindet av høye laksepriser og store overskudd hos oppdretterne. Dette er en beskatning jeg ikke ønsker, sier Sandberg til BT.
Japans fiskeriminister, Ken Saito, følger skipper Tor Magne Drønen og daglig leder Stig Østervold om bord i fiskebåten «Haugagut» i Torangsvåg på Austevoll. FOTO EIRIK BREKKE
Han skylder på de andre partiene på Stortinget.
– Stortingsflertallet har skapt situasjonen fordi Ap, Sp og KrF har hoppet av forliket om at man ikke skulle innføre produksjon- eller arealavgift når Havbruksfondet ble etablert, sier Sandberg.
– Utreder ting hele tiden
Havbruksfondet ble til i 2015 og gir kommuner med oppdrettsanlegg inntekter når produksjonen i anleggene økes eller det gis nye oppdrettskonsesjoner.
Fakta
Grunnrentebeskatning i havbruk
En pressemelding fra Finansdepartementet mandag varslet at departementet holder på med en utredning om grunnrentebeskatning i havbruk. Departementets utredning er basert på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk.
Begrepet brukes også i oljebransjen, som har en grunnrenteskatt på 55 prosent, i tillegg til bedriftsbeskatning på 23 prosent.
– Dette betyr altså at du som fiskeriminister er imot en skatt som din egen regjering og din egen finansminister nå vurderer å innføre?
– Regjeringen utreder ting hele tiden. Jeg vet ikke hvor mange anmodningsforslag regjeringen får fra Stortinget hvert år. Det er hundrevis og gjelder også saker som vi er mot. Dette er rutine.
Imponert
Det japanske følget har fått omvisning på fiskebåten «Haugagut» hos Drønen Havfiske i Torangsvåg, og besøkt oppdretterne Lerøy og Sjøtroll i Djupevika.
Nå er det lunsj og miniseminar med norske forskere og fiskerifolk i Bekkjarvik.
Fiskeriminister Ken Saito er opptatt av hvordan den norske oppdrettsnæringen de siste tiårene har vokst, og regjeringens mål om å femdoble produksjonen av laks og ørret frem til 2050.
– Jeg er imponert over det vi har sett. Norge har hatt en enorm utvikling, men vi har også lært at det har vært en smertefull prosess som har kostet mye og gitt utfordringer, sier Saito.
Les hele saken hos BT.
Økokrim startet etterforskning av selskapene i 2015 i forbindelse med mistanke om korrupsjon i Brasil. Foruten selskapene Sevan Drilling ASA og Sevan Marine ASA var to ledere i Sevan Marine under mistanke.
For den ene av lederne ble saken henlagt i fjor sommer. Nå har Økokrim også henlagt etterforskningen mot den andre lederen og begge selskapene, melder Økokrim i en pressemelding fredag morgen.
– Etter en samlet vurdering av etterforskningsmaterialet, er konklusjonen at det ikke er grunnlag for å ta ut tiltale. Med dagens henleggelser er saken henlagt etter bevisets stilling for dem som har vært under etterforskning av Økokrim i denne saken, sier førstestatsadvokat Marianne Djupesland.
Etterforskningen har vært knyttet til mistanke om bestikkelser forbindelse med avtaler de norske selskapene inngikk med det statlige brasilianske oljeselskapet Petrobras. Økokrim sier etterforskningen har vært tidkrevende og har foregått i flere land.
– Men eit viktig spørsmål er: Søker kvinnene? Me må oppfordre kvinner til å ta utfordringane. Skal ein generalisere litt, søker dei kanskje mest det trygge, kor dei er sikre på at dei er kvalifiserte og kan gjere ein god jobb, seier Ellingsen til iLaks.
Ho meiner med det at det med andre ord ikkje naudsynlegvis er leiinga i norske oppdrettsselskap det er eit problem med. No vonar ho at fleire kvinner tek steget opp på toppnivå i norsk oppdrett.
Har blitt undervurdert
Sjølv har ho vore sjef i Ellingsen Seafood sidan året ho fylte 28 år – i 1997. Det har stort sett gått fint, men éi spesifikk hending hugsar ho godt.
– Det har vore nokre artige situasjonar. Eg hugsar eg tok med meg produksjonsleiaren vår på eit møte, og så henvendte motparten seg konsekvent til produksjonsleiaren. Det tykte han var ubehageleg, og til slutt måtte han seie «snakk til ho, det er ho som er direktøren her», seier Ellingsen.
Elles har det stort sett gått greit. Likevel vedgår ho å ha blitt undervurdert ved fleire høver.
– Men det vel eg heller å tru har ein samanheng med at eg var ung, og ikkje fordi eg var kvinne. Eg hugsar eg vart så lykkeleg då eg fylte 30. Då fekk eg med ein gang litt meir pondus, seier Ellingsen og ler.
– Forstår det ikkje
Tilbake til statistikken: Som iLaks-artikkelen synte i går, er berre to av dei 20 største oppdrettsselskapa i Norge styrt av ei kvinne.
Berre 12,9 prosent av personane i leiinga i dei børsnoterte selskapa er kvinner.
– Det er for dårleg. Eg forstår ikkje kvifor det er slik. Der må det vere at damene ikkje søker. Det håpar eg iallfall er grunnen.
– Det er litt rart at ikkje fleire kvinner er med i ein så spanande bransje. Me er trass alt i 2018, held ho fram.
Les heile saken hos iLaks.
Torsdag vedtok Stortinget at cruiseskip og -ferger skal seile utslippsfritt i norske verdensarvfjorder så snart det er teknisk mulig, og senest innen 2026.
Cruisetrafikken gir i perioder helse- og miljøskadelige utslipp i Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden, Geirangerfjorden, Synnulvsfjorden og innerste del av Tafjorden. Disse fjordene står på UNESCOs liste over verdensarvområder.
Leder i miljøstilftelsen Zero, Marius Holm, sier dette er en historisk begivenhet.
– For første gang i verden kommer det krav om utslippsfri innseiling i fjordene og havnene der, sier han i en melding.
– Nasjonalt vil dette gi verdifull utvikling av utslippsfrie løsninger på mange turistskip, vi kutter store klimagassutslipp, og vi stanser skadelig lokal luftforurensing
Hurtigruten-operatør er positiv
Havila Holding AS, er en av selskapene som skal drive Kystryuten (tidligere Huritgruten) mellom Bergen og Kirkenes fra 2021.
Direktør Per Sævik mener det er mulig å seile utslippsfritt innen få år.
– Havila hilser vedtaket velkommen, for ikke å si velkommen etter. Vi skal være klare til å seile utslippsfritt i fjordene allerede fra 2021, uttaler han i en pressemelding fra Zero og næringsklyngen NCE Maritime Cleantech.
I fjor hadde Geiranger over 300.000 cruisepassasjerer i året. Dette er en av bygdene som har hatt potensielt helsesladelige mengder utslipp fra cruisefartøyene i perioder.
– Turistene kommer for å se ren natur, ikke fjorder fylt av eksos. Norge har også et internasjonalt ansvar for å forvalte våre verdensarvområder. Vi har lenge etterlyst konkrete tiltak, og er derfor veldig glade for dette vedtaket om utslippsfrie fjorder, sier direktør i stiftelsen Geirangerfjorden Verdsarv, Katrin Blomvik.
Landstrøm blir viktig om en skal nå nullutslipps-målet, mener NCE Maritime CleanTech. Eksisterende skip må også tilrettelegges for elektrisk fremdrift med enten batteripakker, hydrogen eller begge deler.
Future of the Fjords. Foto: The Fjords
Nullutslipp i Nerøyfjorden
Daglig leder i næringsklyngen, Hege Økland, sier vedtaket får stor betydning for bransjen.
– Dette vedtaket kan sikre industrien vår sin posisjon innenfor lav- og nullutslippsløsninger, slik at norsk næringsliv blir styrket, arbeidsplasser skapes og at vi kan bidra til gode løsninger globalt, sier hun.
Vedtaket Stortinget fattet i dag lyder som følger:
«Stortinget ber regjeringen implementere krav og reguleringer til utslipp fra cruiseskip og annen skipstrafikk i turistfjorder samt andre egnede virkemidler for å sørge for innfasing av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030, herunder innføre krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er gjennomførbart, og senest innen 2026.
Utslippsfrie turistskip finnes allerede (se bildet over). Turister som skal mellom Gudvangen og Flåm i Nærøyfjorden kan nå seiles rundt på et batteri, 40 ganger så sterkt som hos en el-bil. Dette var Brødrene AA sin første båt uten forbrenningsmotor.
Scandinavian Fittings & Flanges AS har sikret seg en rammeavtale på 6 år med Statoil, skriver Aftenbladet.
Med denne avtalen trygger Sandnes-selskapet arbeidsplasser for bedriften som teller rundt 100 ansatte, hvorav 60 arbeider i Norge.
Denne nye rammeavtalen for bolter vil løpe parallelt med SFFs rammeavtale for rør og rørdeler med Statoil – en avtale SFF har hatt siden 1996.
– De siste årene har lært oss at vi trenger flere bein å stå på. En økt satsing på bolter var derfor naturlig for oss, siden produktet er et fint tilskudd til vår tradisjonelle produktportefølje, skriver Boye Christiansen, daglig leder i SFF, i en pressemelding.
Christiansen understreker at SFF nå vil investere i et fullverdig lager og tar sikte på å bli den ledende bolteaktøren i Norden.
Han sier videre at dette gir økt aktivitet i selskapet, som på sikt vil gi flere arbeidsplasser.
– Å tilstrebe å få et mangfold i ledelsen for det som er Norges største selskap, og som på mange måter er denne bransjen i Norge, er viktig om man mener alvor med de ordene man alltid kaster rundt seg om at man trenger flere kvinner, flere unge og mangfold og bla bla bla. Da må man vise det i praksis, sier Bru til Dagens Næringsliv.
Hun er andre nestleder i energi- og miljøkomiteen på Stortinget og leder av Høyres kvinneforum.
Les også: Bare to av 20 toppsjefer er kvinner
Pressetalsmann Bård Glad Pedersen i Statoil peker på at selskapet opprettholder andelen kvinner i toppledelsen.
– Det er et mål for oss å øke mangfoldet i selskapet på alle ledernivå. Det gjelder kvinneandel, nasjonalitet og utdannelsesbakgrunn og på andre områder, sier han.
– Vi mener vi har gjort de rette utnevnelsene. Men vi er opptatt av å øke kvinneandelen og mangfoldet, legger han til.
Les også: For ti år siden var en av fem i oljebransjen kvinner. Lite har endret seg.
Bru sier hun er blant dem som mener at Stortinget og politikerne ikke skal blande seg inn.
– Dette er et vennligsinnet råd, men jeg reagerer på en manglende evne til å gjøre det de sier de vil og vil være, sier hun.
Av dei 20 største norske oppdrettsselskapa finn ein berre to selskap med kvinneleg leiar. Det er Salmonor og Ellingsen Seafood, som er høvesvis 17. og 18. størst.
– Det er ikkje mange kvinner i toppen i SinkaBerg-Hansen, det er ikkje det, seier Finn Sinkaberg, dagleg leiar i selskapet, til iLaks.
Og der er han ikkje åleine. Likevel understrekar han, som dei fleste andre, at valet ikkje er bevisst, og at dei tilsetter dei beste kandidatane.
Direktørar blant dei 20 største oppdrettsselskapa:
Marine Harvest: Alf-Helge Aarskog
Lerøy Seafood: Henning Beltestad
SalMar: Olav Andreas Ervik
Cermaq: Knut Folmer Ellekjær
Grieg Seafood: Andreas Kvame
Norway Royal Salmon: Charles Høstlund
Nordlaks: Inge Berg
Nova Sea: Odd Strøm
Bremnes Seashore: Einar Eide
SinkaBerg-Hansen: Finn-Wilhelm Sinkaberg
Alsaker Fjordbruk: Gerhard Alsaker
Midt-Norsk Havbruk: Frank Øren
Eidsfjord Sjøfarm: Roger Dagfinn Simonsen
Firda Seafood: Ola Braanaas
Måsøval Fiskeoppdrett: Asle Rønning
Lingalaks: Erlend Haugarvoll
Salmonor: Vibecke Bondø (kvinne)
Ellingsen Seafood: Line Ellingsen (kvinne)
Emilsen Fisk: Roy Emilsen
Erko Seafood: Leif Rune Pedersen
Av dei 20 utvalde selskapa er altså 90 prosent representert ved ein mannleg toppleiar.
– Dette heng nok igjen etter gamalt av. Bransjen har historisk vore mannsdominert, seier Sinkaberg vidare.
Finn Sinkaberg. FOTO: SinkabergHansen
Lederskapsundersøkelsen frå 2015, utført av Statistisk Sentralbyrå, viste at 88 prosent av toppleiarar i næringslivet er menn. Oppdrettsbransjen er soleis ikkje verre enn andre bransjar.
Akkurat dét kan likevel fort endre seg.
– Det er mange fleire kvinner som utdannar seg no. Det er òg fleire kvinner som søkjer, seier Sinkaberg.
Børsnoterte menn
I alle dei fem børsnoterte selskapa – Marine Harvest, Lerøy Seafood, Grieg Seafood, SalMar, Norway Royal Salmon – er det menn på toppen.
Ikkje berre i toppstillingane er det mannsdominert. Ser me på konsernleiinga elles er det òg svært mannsdominert. Marine Harvest kjem best ut – med 30 prosent kvinner.
Marine Harvest: Sju menn, tre kvinner.
Grieg Seafood: Sju menn, éi kvinne.
SalMar: Fem menn, null kvinner.
NRS: Fire menn, null kvinner.
Lerøy Seafood: Fire menn, null kvinner.
Totalt er det berre fire kvinner fordelt på dei 31 posisjonane. Det utgjer knapt 13 prosent.
