– Kobberforurensing er svært alvorlig for miljøet i sjøen. Heldigvis stiller EUs vanndirektiv veldig strenge krav. Hvis kobberforurensningen er stor nok, kan situasjonen i fjordene være i strid med direktivet, sier Haltbrekken til BT.
Opphoping av kobber
Det er Fylkesmannen i Hordaland som har kartlagt en sammenheng mellom tettheten av oppdrettsanlegg og forurensning av kobber.
Oppdrettsnæringen bruker kobber som antibegroingsmiddel på nøter i matfiskanleggene.
Rengjøring av nøtene skjer ofte ved høytrykksspyling, som i sin tur fører til utslipp og opphoping av kobber rett under merdene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Måling av kobber i sjøen
Målingene i Radfjorden er gjort på 174 meters dybde. Her var kobbernivået 75 milligram kobber pr. kilo i sediment. Øverste grensen er 84 milligram kobber pr. kilo, før miljøforskriftene brytes.
Nest dårligste fjord er Hissfjorden som er en del av Hardangerfjorden nord for Varaldsøy. Der er det målt 50 milligram kobber pr. kilo.
Deretter følger Austfjorden (43 milligram), Fusafjorden (34 milligram), Kvinnheradsfjorden (30 milligram), Halsnøyfjorden (29 milligram) og Hjeltefjorden (22 milligram).
Blir stadig verre
Fylkesmannen har funnet at kobberforurensningen blir stadig verre i flere fjorder, og at det er en sammenheng mellom oppdrettstetthet og forurensning.
I Radfjorden i Nordhordland er forurensningen nå så høy at grensen for en akseptabel miljøtilstand er i ferd med å passeres.
Samme negative utvikling bekreftes i andre oppdrettsfjorder i Hordaland.
Kvinnheradsfjorden, Halsnøyfjorden, Hjeltefjorden, Austfjorden, Fusafjorden og Hissfjorden er undersøkt.
Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) vil ha svar på hva fiskeriministeren vil gjøre med kobberforurensning av fjordene. FOTO: ARE FØLI, SCANPIX
– Ikke akseptabelt
Forbruket av kobler i oppdrettsnæringen er mer enn fordoblet siden 2005.
Miljødirektoratet har beregnet at rundt 85 prosent, cirka 1000 tonn, lekker ut i miljøet hvert år.
SV vil nå ha svar på om situasjonen er den samme i oppdrettsfjorder andre steder i landet.
– Om det ikke finnes tilsvarende målinger i resten av landet, mener vi det er behov for det. Vi kan ikke sitte rolig å se på at denne forurensningen brer om seg. Her må både klima- og miljøministeren og fiskeriministeren på banen. En slik forurensning av matfatet er ikke akseptabel, sier Haltbrekken.
Les hele saken hos BT.
17. november gikk fristen for å søke om utviklingskonsesjoner ut hos Fiskeridirektoratet. Blant søknadene ligger en rekke nye konsepter, blant annet ett signert Global Maritime og bergenske Erko Seafood AS.
Selskapene er tidligere kjent for planene med North Sea Fishfarm, og Global Maritime er på ingen måte ny på den fronten. I fjor jobbet hver tredje ansatt hos oljeselskapet med løsninger for fiskeoppdrett.
Denne gang er det konseptet GM Aqua Design det søkes om. En merd som skal kunne romme ikke mindre enn syv konsesjoner.
Oppdrettsplattform for lav laksepris
– Målet er å få til et design som egner seg for et kommersielt marked. Det innebærer at man også må være rustet for en betydelig lavere markedspris enn man har i dag, uten at det medfører at man går med røde tall i regnskapet. Oljebransjen har i flere runder blitt rammet av lav oljepris, og det er i slike situasjoner kreativiteten og kostnadsbesparende endringene blir drevet frem. Her tar vi i forkant forbehold om at det samme kan skje innen laks, sier Global Maritimes prosjektleder for havmerden, Arne Vagle.
Det er store dimensjoner om bord på GM Aqua Design. Illustrasjon: Global Maritime/Erko Seafood
Dersom konseptet, som beskrives som en flytende stasjonær oppdrettsplattform, får tommel opp hos Fiskeridirektoratet, vil man få se en merd som blant annet skal tåle mye røffere sjø enn dagens løsninger.
Med det vil man kunne åpne for oppdrett i nye områder, langt utenfor kystens fjorder.
Tåler ekstremvær
– Havmerden er designet for å tåle en signifikant bølgehøyde på syv meter. Er det ønskelig at bransjen skal ekspandere så mye som det er sagt, så må man ut på nye områder. Men det forutsetter også at man konstruerer løsninger som tåler naturkreftene man har der, sier Vagle.
Les også: Norske oppdrettere har gått glipp av ni milliarder
Da Sysla intervjuet Kristoffer Lending som lå standby ved oljefeltet Gjøa under uværet “Urd” i desember i fjor, var signifikant bølgehøyde, altså gjennomsnittlig høyde på den høyeste tredjedelen av bølgene de siste 20 minuttene, mellom 10 og 12 meter. De høyeste bølgene var ifølge Lending nærmere 30 meter.
– Jeg sitter her og holder meg fast i pulten for ikke å skli tvers over lugaren, sa maskinkadetten til Sysla den gang.
Prosjektleder Vagle legger til at merdkonseptet vil la seg tilpasse lokasjoner som er enda mer eksponerte for naturkrefter enn syv meters signifikant bølgehøyde. Men først må en prototype gi svar på spørsmål rundt fiskevelferd og miljøbegrensninger.
Flere patenterte løsninger
Konseptet det søkes om inneholder også flere innovative elementer, deriblant en modulbasert toppside, en spesialkonstruert traverskran og et eget slamsystem. Flere av løsningene merden er utstyrt med, er det søkt patent på.
Konseptet har flere løsninger det er søkt patent på, blant annet denne kranen. Illustrasjon: Global Maritime/Erko Seafood
Det planlegges nå å bygge en prototype, for så å utvikle konseptet til fullskalatesting. Og dersom det havner konsesjoner hos Erko Seafood og Global Maritime, som nylig ansatte Steven Rafferty til å lede den nyopprettede akvakulturdivisjonen, kan det også bli et kjærkomment tilskudd til noen av Norges verft, som opplevde et blytungt år i 2016. Blant annet ble ikke et eneste offshore-skip bestilt i fjor.
– Norske verft har vært involvert i prosjektfasen, og det finnes utstyr og underleverandører lokalisert i Norge. Vi er også i dialog med verft her til lands for bygging, og dette vil være en kjempemulighet. Vi satser altså på å unngå lange fraktetider og kostnader på grunn av bygging i for eksempel Asia, sier Vagle.
Det sitter en mann i resepsjonen i Aqua Robotics lokaler på Bryne. På det som skal bli kontoret til Knut Molaug er ikke møblene satt sammen ennå.
– Man får veldig god oversikt over det som skjer i bedriften når man sitter i inngangspartiet, akkurat slik jeg liker det, flirer den erfarne næringslivslederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Robotics
Registrert 14. desember 2016
Holder til i lokaler på Bryne.
Seks ansatte.
Heleid av Ole Molaug Eiendom AS, Ole Molaugs eiendomsselskap.
Har til nå brukt 15 millioner kroner på å utvikle notvaskroboten “Halo”.
Etter at han, bror Anders og far Ole hadde ruget på en idé som de tror kan revolusjonere oppdrettsnæringen i nærmere 15 år, har de nå bestemt seg for at tiden er inne for å prøve.
Handler lokalt
Aqua Robotics så formelt dagens lys 14. desember 2016. De tre foregående årene har trekløveret Molaug brukt familiemiddager på å konkretisere idéen sin.
Likevel var det først i sommer at de satset for fullt og tok det lille selskapet med seks ansatte og flyttet inn i dagens lokaler i næringsparken på Bryne.
Aqua Robotics kjøper alle deler fra lokale leverandører på Bryne. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Vi kjøper alle delene våre av lokale samarbeidspartnere, men setter dem sammen selv. Vi er helt avhengige av samarbeid med den lokale industriklyngen for å kunne produsere denne type teknologi, sier han.
Oppfinner-gen?
Før Knut skal få presentere denne angivelig revolusjonerende idéen sin (scroll ned til bildet av en blå robot om du er utålmodig), er det på sin plass med litt historikk. Familien Molaug fra Time kommune i Rogaland er nemlig ikke helt som alle andre.
Knut og Anders far, Ole Molaug, er en av Norges mest anerkjente oppfinnere. I 1967 utviklet han verdens første lakkeringsrobot, som ennå omtales som roboten “Ole”. Etter hvert kjøpte gigantkonsernet ABB rettighetene til å bruke roboten, som for øvrig har 50-årsjubileum i år.
Ole Molaug sammen med roboten “Ole”. Foto: Knut S. Vindfallet.
I dag snakker mange om industri 4.0 og hvordan industrielle roboter vil overta jobber. Allerede for 50 år siden hadde norske Ole Molaug laget sin egen robot, som gjorde nettopp dette.
Robot inn med morsmelken
– Det er umulig å si i hvilken grad, men det er klart at vi til dels er formet av fars interesse for teknologi. Den har åpenbart smittet over, sier storebror Knut i dag.
Knut Molaug med broren og medgründer Anders Molaug (t.v). Foto: Chris Ronald Hermansen
Selv tok han utdannelse innenfor teknisk kybernetikk, og ble uteksaminert i 1983. Noen år før etablerte pappa Ole, sammen med flere andre, forløperen til det i dag mange kjenner som Akva Group. Det børsnoterte oppdrettsservice-selskapet omsatte i tredje kvartal 2017 for 484 millioner kroner.
– Best for begge parter
I 2010, etter 22 år i selskapets lederstol, hoppet sønnen Knut av Akva Group-skuten. Offisielt var årsaken fallende resultater i årene før, som i stor grad kom som følge av finanskrisen
Knut Molaug er en av gjestene på Sysla Live 29. november. Mer info og påmelding på ocean2017.no.
– Var det andre grunner til at du ga deg?
– Det var den viktigste årsaken, men jeg legger ikke skjul på at det også var noen uenigheter om veien videre mellom selskapets styreleder og meg. Det var riktig for begge parter at jeg ga meg da, forteller Knut.
Èn måned som arbeidsledig
Etter over to tiår som toppleder, stod Knut på bar bakke. Han hadde ingen plan B etter Akva Group-exiten. Ikke at det var noen akutt krise, eldstesønn Molaug var oppført med en formue på 6,3 millioner i ligningsåret 2010.
Da en ny mulighet oppstod, etter en snau måned som “arbeidsledig”, takket han først nei. Representanten fra Smedvig-konsernet, som ønsket Knut med på laget, ga seg imidlertid ikke. Under en lengre spasertur på en av Jærens mange strender, kom det frem at Smedvig ville ha ham.
– Da jeg først sa nei, trodde jeg jobben var innenfor eiendomsutvikling. Jeg ville mye heller jobbe med teknologi. Derfor endret jeg raskt syn da jeg fikk vite hva jobben egentlig handlet om, sier Knut.
Investerte 250 mill. uten én kunde
Det skulle være et engasjement, men etter noen måneder så begge parter at det måtte bli permanent. I 2011 ble Molaug dermed toppleder i Norges første datasenter-prosjekt: Green Mountain på Rennesøy utenfor Stavanger. Det var Molaug selv som fant på navnet.
Knut Molaug og broren Anders i verkstedet. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Det å være med å utvikle et så stort prosjekt fra tegnebrettet til det Green Mountain er i dag, er jeg stolt av. En av fordelene ved å ha Smedvig-familien i ryggen er at man kan gjøre noe sånt som å investere 250 millioner kroner med kun én mindre kunde klar i porteføljen. Det er det ikke mange som kan gjøre, sier han.
Med blanke ark
Datasenteret i fjellet var Knuts hjemmebane i syv år. Men i september i år, var det stopp. Idéen, den som broren, faren og Knut selv hadde lekt med i 15 år, var for god til å la være å prøve.
– Vi har delt et eiendomsselskap som har hatt god kontantstrøm i en periode. I tillegg solgte vi en del av våre aksjer i Akva Group. Vi tok en fot i bakken, og bestemte oss for å satse, sier han.
– Hva får en etablert toppleder i en spennende og relevant jobb til å hoppe av for å starte med blanke ark?
– Det var ikke noe å si på spenningen og utfordringene i jobben i Green Mountain. Men det er noe med å lage noe selv. Det kan høres svulstig ut, men jeg drives i veldig stor grad av tanken på å lage noe som kan utgjøre en forskjell, sier 57-åringen.
Børster unne konkurransen
Og det er nettopp det familien håper at Halo Net Maintanence System skal gjøre. Trekløverets notvaskerobot skal treffe markedet på et punkt hvor de mener oppdrettsnæringen skriker etter bedre løsninger.
Aqua Robotics “Halo”. Foto: Chris Ronald Hermansen
Kort forklart: I dag impregneres oppdrettsnoter med kobber, for å redusere begroingen på konstruksjonene. Alger, blåskjell, sjøanemoner og mye annet gror fast på stålet. Impregneringen hjelper, men det gror likevel.
Løsningen på dette er i dag høytrykksspyling under vann. Vanligvis gjøres dette hver tiende dag, med noe variasjon mellom årstidene. Utviklingen i markedet de siste årene har stort sett handlet om hvor kraftig spylesystemet er. Metoden er imidlertid kostbar, tidkrevende og fører med seg flere uheldige bieffekter for fisken i merden.
– Det var vel min far som først lanserte idéen om en børste, sier Knut.
Skal ikke få gro
Vaskeroboten til familien Molaug bringer ifølge Knut noe helt nytt til markedet. Roboten festes på merden, og bruker et intert vinsjsystem for å heve og senke flere børster ned langs notveggen.
– I dag fjernes begroing etter at den har oppstått og blitt stor nok til at den er et problem. Med vårt system skal den ikke få tid til å gro, sier Knut.
Roboten er foreløpig bare testet av Bremnes Seashore, som har brukt roboten på et knippe ulike lokaliteter. Vidar Heltvik, produksjonssjef i selskapet, sier til Sysla at det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner.
– Men Bremnes Seashore ser på Aqua Robotics som et godt verktøy i fremtiden for å holde notene våre rene til en hver tid. Vaskeroboten vil potensielt kunne hjelpe mot slitasje på noten, redusere kostnader og bidra til bedre fiskehelse, sier Heltvik.
Pangstart
Ifølge Knut hadde familien store forventninger til lanseringen av produktet, som ble gjort offentlig kjent på AquaNor-messen i august. Forventingene ble gjort til skamme.
– Hvis alle avtalene vi signerte på messen blir en suksess, altså om prøveperioden gir mersmak, kommer vårt produkt til å dekke 35 prosent av det norske markedet, sier Knut.
I første omgang skal 13 roboter leveres innen januar 2018. Hvis selskapene er fornøyde, vil de rulle roboten ut på alle sine lokaliteter.
Knut, Ole og Anders Molaug i Aqua Robotics lokaler. Foto: Privat
– Vi har ennå mye jobb å gjøre, men vi ser allerede mot utlandet. Utfordringene knyttet til notvask er enda større i varmere strøk, sier han.
Ensom nevø
Foreløpig er det lite som tyder på storindustri i lokalene på Bryne. Inne i et forholdsvis innholdsløst verksted sitter foreløpig automatiker Erlend O. Vold ensom og justerer på en av de første utgavene av roboten. Vold er for øvrig Anders´og Knuts nevø.
Molaug-brødrenes nevø, Erlend, er automatiker og jobber med en av de første eksemplarene av roboten. Foto: Chris Ronald Hermansen
Går alt etter planen, får han ganske snart selskap av flere.
– Vi er seks ansatte i Aqua Robotics nå, men håpet er jo at vi må rekruttere ganske kraftig fremover, sier onkelen.
Knut Molaug fremstår ikke som en som bruker store ord i tide og utide. Men når han blir spurt om hvilket potensial oppfinnelsen til Molaug-karene har, er han tydelig.
– Vi tror oppfinnelsen vår kan snu opp-ned på hverdagen i oppdrettsbransjen, sier han.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Langs norskekysten finnes det i dag over 1.000 oppdrettsanlegg, og omlag halvparten av disse får energi fra dieselaggregat.
Teknologiselskapet har i over ett år jobbet med et konsept hvor solcellepaneler kombineres med vindturbiner som blir installert på en egen energiflåte. Dette kombinert med en batteribank gjør det mulig å redusere driftstiden på dieselaggregatene med over 50 prosent.
Thomas Flinskau
Gevinst
– Når oppdrettsanleggene tar i bruk fornybar energi fra våre kraftflåter vil de oppleve en trefoldig gevinst. De får lengre levetid av aggregatet, de sparer penger på reduserte vedlikeholds- og dieselutgifter og de reduserer miljøutslipp, forteller Thomas Flinskau, daglig leder i Integrated Renewables i en melding.
– I følge våre analyser bruker dieselanleggene i snitt 200.000 liter diesel i året, noe som tilsvarer nærmere halvannen million kroner i utgifter. Med kraftflåten «IRene» vil denne utgiften halveres. Samtidig får aggregatene lengre levetid og rimeligere driftskostnader.
Dersom flere anlegg i fremtiden vil etablere seg lenger ut på havet, vil det kreve nye løsninger innenfor energiforsyning.
Optimaliserer
– Vår løsning optimaliserer den fornybare energiproduksjon og lagring i forhold til forbruket på fôrflåten. Det vil blant annet sørge for at det i perioder av året ikke vil være behov for å bruke dieselaggregatene i det hele tatt, forklarer Flinskau.
I dag er fôrflåtene ofte utstyrt med ett stort og ett lite aggregat. Den nye løsningen gjør det minste aggregatet overflødig.
– Fornybar teknologi og fornybare løsninger vil alltid være i utvikling, og vår energiflåte er konstruert slik at den kan tilpasses nye teknologier uten å forstyrre driften, sier fornybarsjefen.
Foruten reduserte dieselkostnader, vil både risiko for utslipp og støynivået reduseres.
– Verden har våknet, og vi får mange henvendelser fra Asia, men også andre deler av verden. Ting begynner å skje, og mange er nysgjerrige på utviklingen både for laks og andre arter.
Morten Lyssand ramser opp Portugal, Sør-Afrika og Columbia som noen av eksemplene på land Global Maritime har hatt kontakt med i senere tid.
Fakta
Global Maritime
Grunnlagt i 1979, etablert i Norge i 1987.
Omkring 90 ansatte i Norge i dag.
Har lenge hatt kunder innen hovedsakelig olje, gass og drilling, men også shipping.
De siste fem årene har selskapet etablert seg innen ingeniør- og designtjenester for oppdrettsbransjen.
Fisk i oljeland
Fra kontoret plassert sentralt på Østlandets oljehub Lysaker, er ingeniøren omringet av selskaper som Lundin, Aker BP og Bayerngas. Men for omkring hver tredje ansatt i den norske delen av Global Maritime, har ikke petroleum vært hovedfokuset det siste året.
Norske oppdrettere har gått glipp av ni milliarder
Global Maritime slås sammen med fire andre selskap
Dette kan være fremtidens oppdrett
Ny stor Statoil-avtale til Global Maritime
– Selskapet vårt har jobbet med olje og gass i 30 år. Det er der alle de ansatte har bakgrunn fra, men vi har merket nedturen i bransjen på kroppen. Vi er redusert fra omkring 260 ansatte til nærmere 90, og i fjor jobbet omkring 30 prosent av dem med utvikling og design for oppdrettsbransjen, forteller Lyssand.
Gir etterlengtede millioner
Det nærmer seg ankomst Norge for ett av de siste årenes virkelig store prosjekt, verdens største havmerd med plass til 1,5 millioner laks. Denne og lignende oppdrag har gitt selskapet betydelige bidrag på inntektssiden under nedgangstiden i petroleumsbransjen.
– Vi har omsatt for flere titalls millioner kroner innen akvakultur siden 2012, slår Lyssand fast.
I tillegg til kjempen som er på vei, har selskapet blant annet samarbeidet med Erko Seafood om det som skal bli en oppdrettsplattform plassert på sokkelen, under navnet North Sea Fishfarm.
Erko Seafoods oppdrettsplattform. Foto: Global Maritime
Den gigantiske konstruksjonen er designet for å tåle bølger på over 15 meter, og sidene måler 120 meter i lengde. Når plattformen er festet til bunnen, vil den stikke 25 meter over havoverflaten.
– Posisjonerer oss for fremtiden
Spenningen knyttet til havmerdene er stor, og Lyssand tror mange sitter på gjerdet og venter på svar. Selv spår han at hele bransjen vil få et kunnskapsløft innen feltet når resultatene begynner å komme. For fremdeles er mange spørsmål ubesvart.
– Særlig innen lakselus blir det interessant å se. Hvis de første viser seg å få gode resultater, vil det bli et helt nytt marked der store investeringer i offshore merder lett vil forsvare seg siden bransjen betaler flere milliarder for lusefjerning i dag, sier Lyssand.
– Kampen mot lakselus blir det viktigste i 2017
Og ingeniøren legger til at Global Maritime ikke har planer om å sette på bremsen innen oppdrettssegmentet, selv om oljebransjen nå viser tegn til bedre tider.
– Vi satser på å godt ta vare på forspranget vi har opparbeidet oss innen dette feltet, og posisjonerer oss for fremtiden, slår Lyssand fast.
