– Konsesjonssøknadene fra NorthConnect er for tiden ute på høring. Jeg vil ikke nå spekulere på utfallet av departementets konsesjonsbehandling, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB.
Departementet har bedt om en vurdering fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) før søknaden behandles. Saken er nå på høring.
– Vi vil behandle NorthConnects søknad i tråd med regelverket og føringene fra Stortinget, sier Søviknes.
Omstridt kabel
Spørsmålet om kraftkabelen mellom Peterhead i Skottland og Eidfjord i Hordaland griper rett inn i den betente striden om EUs tredje energimarkedspakke og den norske tilslutningen til energibyrået Acer.
Ap-leder Jonas Gahr Støre trosset LO, AUF, en rekke fylkeslag og flere enn hundre ordførere da han fikk landsstyret med seg på et ja. Forutsetningen var at en rekke «ufravikelige krav» skal innfris. Og Støre har gått langt i å antyde at disse kravene vil kunne sette en stopper for den omstridte sjøkabelen.
– Det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om NorthConnect skal bygges eller ikke, blir aktuelt. Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen NorthConnect-kabel, sa Støre til NTB da saken var oppe til behandling på Stortinget i mars.
Sier nei
Det er kraftprodusentene E-CO Energi, Vattenfall, Agder Energi og Lyse Produksjon som har gått sammen og etablert prosjektselskapet NorthConnect.
NVEs høring i saken avsluttes 15. april. Så langt har ni uttalelser kommet inn.
– Vi ønsker å motta innspill på hva høringspartene mener om tiltaket, er det godt nok utredet, bør det gis konsesjon og eventuelt på hvilke vilkår, opplyser seniorrådgiver Henrik Enevold i NVEs kommunikasjonsavdeling.
EL- og IT-forbundet er blant dem som har svart. Forbundet er i prinsippet for kraftutveksling mellom Norge og utlandet, men mener i likhet med LO sentralt at søknaden må avslås.
Usikkerhet
– Prosjektet innebærer en privatisering av kraftnettet. Kraftutveksling er bra, men skal være Statnetts ansvar alene. Andre aktører skal ikke ha kontroll over eksport og import av kraft i Norge, sier EL- og IT-forbundets leder Jan Olav Andersen til NTB.
Han mener det er knyttet stor usikkerhet til driften av kabelen og ansvarsdelingen mellom Statnett og kraftprodusentene.
– Statnett bygger to kabler til utlandet som er drift om få år. Nye kabler utover disse bør ikke bygges før vi har høstet erfaringer fra disse, sier Andersen.
Positiv til Statnett
Selskapet NorthConnect som står bak Skottland-kabelen er positiv til å få Statnett inn som investor, noe Aps Acer-forlik med regjeringen altså åpner for.
– Vi har vært forberedt på at det kunne bli aktuelt med samarbeidspartnere utover den eksisterende eierstrukturen. Å få inn Statnett vil være ok sett fra vår side, og vi er positive til å finne løsninger, sa selskapets styreleder Odd Øygarden til Klassekampen i forrige uke.
Statnett har så langt ikke ønsket å svare på spørsmål om det er aktuelt for selskapet å gå inn i NorthConnect-prosjektet.
– Det er svært gledelig at Fjord 1 nå har signert rammeavtale med Los Marine som en av flere samarbeidspartnere på service og vedlikehold av sine fartøy, sier daglig leder Olav Hilmar Koløy i en melding.
For Los Marine er Fjord 1 en av de aller viktigste kundene, med nær 70 fartøy i operasjon og flere under bygging.
– Den store fergeflåten som nå vil komme innom Rubbestadneset betyr selvsagt mye for vår drift, inklusivt i søsterbedriften Los Elektro AS.
I mars bestilte Fjord 1 fem nye batteridrevne ferger med design fra Havyard Design & Solutions. Fergene skal bygges ved Havyard Ship Technology sitt verft i Leirvik i Sogn. Kontrakten har en verdi på rundt 800 millioner kroner.
– Å få samarbeide med en aktør med stort fokus på bærekraftig teknologi er svært stimulerende. Vi får brukt vår kompetanse på hybrid teknologi, og har som mål å utvikle oss til en viktig aktør i Norge på dette området, sier Koløy.
Les også: Fjord 1-fergene blir bergensleverandørens største kontrakt.
Fergekontrakter for minst 1,3 milliarder under arbeid.
Torsdag la Stolt-Nielsen frem tall for årets først kvartal.
Det kommer frem i en børsmelding. Rederigigantens inntekter i første kvartal 2018 endte opp på 515,5 millioner dollar, opp fra 475,7 millioner i samme periode i fjor.
Dette ga et resultat på 38,8 millioner dollar, mot 15,2 millioner – altså mer enn en dobling.
Årsresultatet for i fjor: Stolt-Nilsen går akkurat i pluss. Gleder seg til Trumps skattekutt.
Trumps skatteomlegging i USA har vært svært fordelaktig for selskapet. Engangseffekten fra dette er på 24,9 millioner dollar.
Driftsresultatet i første kvartal økte til 54,9 millioner dollar, sammenlignet med 48,4 millioner.
E24 siterer TDN på at det i forkant var var ventet at Stolt-Nielsen ville legge frem et netto resultat på 39,7 millioner dollar av inntekter på 508 millioner i det første kvartalet. Driftsresultatet var forventet å havne på 51,0 millioner.
I sluttfasen av plattformbyggingen i Sør-Korea gikk folk rundt på plattformen og noterte feil og feilpunkter som måtte utbedres, uten at dette ble fulgt opp, hevder folk Aftenbladet har vært i kontakt med.
– I datasystemene kunne vi registrere at feilene vi la inn, ble fjernet «med et pennestrøk». I praksis ble ikke feilene rettet. Italienerne gjorde alt de kunne for at Goliat skulle se bra ut for norske myndigheter da den kom til Norge. De ble nok overrasket over det norske systemet og oppfølgingen vi har.
– Hadde dette blitt gjort i Afrika, ville ingen brydd seg, og Eni brukte nok samme strategi med Goliat som de har gjort i afrikanske prosjekter, hvor det «liksom ikke er så nøye», fortsetter den erfarne oljearbeideren.
Feil ble ikke rettet, men slettet
I Aftenbladets omfattende gjennomgang av Goliat-prosjektet anslår kilder at totale feilpunkter på Goliat var mellom 20 000 og 30 000.
I løpet av helgen har Aftenbladet blitt kontaktet av flere som bekrefter at det i Goliat-prosjektet ble signert ut feilpunkt, eller såkalte «punch», uten at de ble fikset.
En forteller at det var så mange feilpunkt på Goliat-plattformen at prosjektledelsen i Eni krevde at mange feilpunkter som omhandlet samme feil ble slått sammen til ett feilpunkt i stedet for mange flere.
– Jeg ble relativt nervøs av å bidra til en slik «dekkhistorie», forteller mannen som kontakter Aftenbladet.
Han forteller videre om at den italienske prosjektledelsen var under stort press for å få plattformen i produksjon snarest mulig.
Ikke fanget opp av tilsyn
Goliat-plattformen har siden den kom til Norge vært preget av at dokumentasjon som viser at ting er i orden, likevel ikke har vært i orden.
Senest sommeren og høsten 2017 da montører gikk over og sjekket elektrisk utstyr på plattformen, oppdaget de at sjekkpunkter i dokumentene som var signert og stemplet, likevel ikke stemte overens med virkeligheten.
Siden Petroleumstilsynet ikke fysisk gikk gjennom plattformen, men sjekket dokumentasjon, kunne feilpunkter i systemet til Goliat-lisensen – med de ansvarlige Eni og Statoil – forsvinne uten at dette nødvendigvis ble fanget opp av tilsynsmyndighetene.
Les hele saken hos Stavanger aftenblad.
Subsea 7 melder om sin andre storkontrakt tirsdag. Denne gangen med det britiske olje- og gasselskapet BP.
Kontrakten beskrives som betydelig, noe selskapet definerer som mellom 50 og 150 millioner dollar. Det tilsvarer mellom 390 millioner og 1,2 milliarder kroner.
Jobben Subsea 7 skal i gang med inkluderer blant annet ingeniørarbeid, konstruksjon, transport og installering av en rørledning fra subsea-utbyggingen Allign. Dette ligger om lag 140 kilometer vest for Shetlandsøyene.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Schiehallion FPSO Foto: Wikimedia commons
Ledningen skal føres tilbake til Schiehallion-feltet som ligger cirka 35 kilometer lenger vest.
Planlegging og ingeniørarbeid vil starte umiddelbart ved Subsea 7 sine kontorer i Aberdeen i Skottland.
Selskapet skal bruke fartøyet Seven Oceans til arbeid offshore, som vil foregå i 2019.
Tidligere tirsdag meldte Subsea 7 om en kontrakt på minst 1,2 milliarder i Nigeria.
Om knappe to uker skal den 339 meter høye plattformen forankres i fortøyningslinjene som allerede er installert på havbunnen, om lag 300 kilometer nordvest for Sandnessjøen i Nordland.
I videoklippet over kan du se hele ferden til Aasta Hansteen fra avgangen i Digernessundet utenfor Stord til forankringen i Norskehavet.
Totalt 42.500 meter med forankringsliner skal holde Aasta Hansteen på plass her, hvor den skal hente opp gass fra mer enn 1300 meters dyp. Det er den dypeste feltutviklingen som noen gang er gjennomført på norsk sokkel.
Les historien om da nordmennene knuste slepemonopolet på kontinentet her.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aasta Hansteen
Historiske investeringer per 31.12.2016: 25.781 MILL NOK (i løpende kroner)
Framtidige investeringer fra 2017: 11 016 MILL NOK (i faste 2017-kroner)
UTBYGGING
Aasta Hansteen ligger i den nordlige delen av Norskehavet, 120 kilometer nordvest for Norne.
Vanndybden i området er 1.270 meter.
Aasta Hansteen ble påvist i 1997, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2013.
Feltet skal bygges ut med en Spar-plattform (en flytende installasjon med et vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen) og to bunnrammer med åtte brønnslisser.
Brønnrammene skal kobles til plattformen med rørledninger og stive stigerør av stål.
Aasta Hansteen fikk innvilget PUD-fritak for utbygging av Snefrid Nord i oktober 2017.
Kilde: Norskpetroleum.no
Siden 2014 har Subsea 7 jobbet med forberedelsene på feltet. 17 sugeankre, hver 20 meter høye, er plassert på havbunnen.
Fortøyningslinene ligger på havbunnen, klare til å bli plukket opp og festet i understellet så snart plattformen er på plass.
Men først må den slepes opp dit. Det blir den mest omfattende slepeoperasjonen på norsk sokkel på flere tiår.
Ikke siden Troll i 1995 har et så stort slep blitt gjennomført på sokkelen.
Ocean Installer har blitt tildelt en kontrakt av Petronas, skriver selskapet i en melding tirsdag.
Det malaysiske oljeselskapet avvikler Chinguetti-feltet i Mauritania i Vest-Afrika, og Ocean Installer skal bistå i dette arbeidet.
Kontrakten følger en tildeling fra BW Offshore tidlig i februar, som er operatøren av FPSO-en på feltet.
– Vi utvider ordreboken vår i Vest-Afrika, og er meget fornøyde med å ha vunnet vår første jobb for Petronas, et viktig selskap med hovedtyngde i Sørøst-Asia. Vi ser frem til et godt samarbeid, sier administrerende direktør i Ocean Installer, Steinar Riise, i meldingen.
Prosjektet er en såkalt fast track-jobb, og vil bli utført med CSV-fartøyet Normand Vision.
Offshoreoperasjoner begynner i april 2018. Først skal Norman Vision fullføre oppdraget for BW Offshore med avviklen av FPSO-en Berge Helene. Arbeidet omfatter frakobling av stigerør og navlestrenger.
Chinguetti-feltet ligger omtrent 80 kilometer vest for Mauritania, med havdybder på rundt 800 meter.
Faroe Petroleum melder om to gode nyheter for selskapet tirsdag morgen.
For det første ser avgrensingsbrønnen Folgelberg i Norskehavet lovende ut, viser de foreløpige resultatene. Her er Spirit Energy Norge operatør og Faroe har en andel på 15 prosent.
– Vi har boret nede på Fogelberg-strukturen og har fått bekreftet en gasskolonne på 62,5 meter. Nå går vi videre og gjennomfører en produksjonstest i denne brønnen, sier Helge Hammer, direktør og leder for Faraos norske virksomhet.
Fogelberg befinner seg 18 kilometer unna Åsgard-komplekset.
Godkjent PUD
Samtidig kommer nyheten om at Olje- og energidepartementet har godkjent PUD (Plan for utbygging og drift) av Fenja-feltet. Her eier Faroe 7,5 prosent etter salget til Suncor Energy.
Det er VNG Norge AS som er operatør på Fenja. Dette er deres aller første utbygging på norsk sokkel som operatør. De anslår at prosjektet inneholder 97 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter, hvorav 72 prosent er olje.
Point Resources har en eierandel på 45 prosent i feltet.
Forventer nye resultater i sommer
– Vi er svært glade for PUD-godkjenningen. Når Fenja kommer i produksjon i 2021 vil det bidra med en betydelig kontantstrøm til Faroe, sier Hammer.
De neste leteresultatene som forventes er Rungne-brønnen mot slutten av sommeren, hvor Faroe er operatør. Deretter Cassidy og Pabow-prospektene senere på året.
For Rosenberg WorleyParsons betyr prosjekter av Martin Linge-format at bedriften også kan ha et stabilt tilsig av lærlinger, skriver Aftenbladet.
For tiden er det inne rundt 50 lærlinger ved det tradisjonsrike verftet på Buøy, mange av dem håper at aktivitetsoppsvinget skal gi dem fast jobb.
Opp til 1000 ansatte
I løpet av året skal Rosenberg fortsette oppbemanningen og sikter seg inn på en arbeidsstokk på rundt 1000 ansatte.
– Rosenberg ville vært drømmen, helt klart. Jeg trives veldig godt, og arbeidsmiljøet er kjempebra. Vi har varierte arbeidsoppgaver, og jeg gleder meg til å starte arbeidsuken hver mandag, sier logistikkoperatør Lena Aanestad til Aftenbladet.
Hun har bare et halvt årigjen av lærlingtiden ved Rosenberg, mens kollega Anna Iversen startet sin vei til fagbrev for et halvt år siden.
Også Iversen trekker fram det gode arbeidsmiljøet blant kolleger som spenner seg i aldersgruppen fra tidlig i 20-årene til slutten av 60-årene. Hun tror også at Martin Linge-jobben vil være viktig med tanke på å skaffe Rosenberg flere store oppdrag i tiden framover.
God stemning blant de ansatte
Stemningen er bra blant de Rosenberg-ansatte før de setter i gang med Martin Linge. Klubbleder Roy Inge Nilsen ved Rosenberg påpeker at slike symboltunge prosjekt gjør noe med humøret blant de ansatte.
– Blir det kakefeiring når dere nå setter igang med jobben?
– Vi har jo kuttet så mye for å få disse jobbene at vi ikke har råd til kaker lenger, sier leder Roy Inge Nilsen i Rosenberg-klubben og smiler godt, før han legger til:
– Folk gleder seg til å ta fatt på Martin Linge-jobben. Vi vet at dette er noe vi er gode til, og vi skal sørge for at det blir en stor suksess, slik at vi får den ut på feltet og at den kan settes i sikker produksjon, sier Nilsen.
Les hele saken hos Stavanger aftenblad.
