Sjøfartsdirektoratet tror det er flere svovelsyndere der ute som slipper gjennom den noe begrensede kontrollen de har i dag.
For å ta rederier i å slippe ut for høye verdier av den giftige svovelgassen er det et håndholdt spektrometer som brukes, og dermed kan skipene kun tas når de ligger til kai.
I Danmark har de tatt i bruk en relativt ny form for sensor, en slags “nese” de har festet til Storebæltsbroen mellom Nyborg og Korsør. Den kan oppdage om skip som passerer under broen bruker feil type drivstoff.
Color Line fikk flere ublide møter med denne “nesen” sommeren 2016, og resultatet ble tidenes største svovelbot.
I Norge finnes det ikke noe slikt, men nå utvider Sjøfartsdirektoratet kampen mot svovelsyndere med denne:
Sjøfartsdirektoratet skal bruke denne typen droner i kamp mot svovelsyndere. Foto: Sjøfartsdirektoratet
Fakta
Svoveldirektivet
Ble vedtatt av EU i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2015.
Svovelinnhold-grensen i bunkers (drivstoff) ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Om lag 10.000 skip driver godstransport i dette området.
Under 300 av disse seilte før de nye reglene med løsninger som gjorde at de oppfylte kravene.
Resten har enten måttet gjøre kostbare ombygginger eller bruke drivstoff som koster mer enn drivstoff med høyere svovelinnhold.
Ifølge WWF bidrar luftforurensing fra skipsfart til 50.000 for-tidlig-dødsfall i Europa hvert år, og helsekostnader alene forbundet med denne forurensingen er estimert til 60 milliarder euro hvert år.
Kilde: Thema og Norsk industri
Klar ved kai for svovel-visitt
Det nye svovelregelverket, som trådte i kraft i 2015 (se faktaboks) går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff er redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området). Så langt er 12 rederier tatt for brudd på regelverket.
– Vi jobber hele tiden med å effektivisere og utvide kontrollene. Siden svovelutslipp er skadelig for luftkvaliteten er det viktig for oss å ha gode systemer som fanger opp de som ikke overholder kravene, sier Alf Tore Sørheim, avdelingsdirektør for kontroll og inspeksjon i Sjøfartsdirektoratet.
De har nå inngått et samarbeid med Kystverket og Kystvakten om å bruke deres droner i kampen mot svovelsynderne.
Les også: Han fikk den første svovelstraffen
– Dette blir en ganske stor endring i måten å jobbe på. Kystvakten blir vår forlengede arm, og kontrollområdet vårt vil dermed øke kraftig.
Dronene skal legge seg bak skip, og “sniffe” eksos fra skorsteinen via en sensor som henger under dronen. I de tilfellene hvor den oppdager for høye svovelverdier, gir Kystvakten beskjed til Sjøfartsdirektoratet, som kan hive seg rundt og stå klar ved kaien for en uanmeldt visitt når skipet legger til.
– Å sjekke med droner først gjør at vi jobber mer risikobasert og effektivt. Vi trenger altså ikke gå ombord i fartøyer som har kommet seg gjennom Kystvaktens dronekontroll, sier Sørheim.
Trapper opp i år
Prosjektet er ennå i startfasen.
– Vi har vært ute én prøvetur så langt, for blant annet å teste manøvreringsegenskaper og hvorvidt sensoren klarte å fange opp svovelverdier. Så langt ser det veldig lovende ut, sier Sørheim.
Svoveldirektivet har halvert dansk svovelforurensing
Planen er å bli ferdig med testing før sommeren. Om alt går som det skal håper Sjøfartsdirektoratet å ha tilgang på til sammen fem droner med påmonterte svovelsensorer, som skal patruljere i norsk farvann.
Direktoratet har varslet at de trapper opp kontrolleringen i år, også før dronene skal ut i drift.
De har allerede tre saker i år hvor de har forhåndsvarslet rederier om overtredelsegebyr, og venter å dele ut langt flere bøter enn tidligere år.
Kvæner har sendt ein høyringsuttale til Norges Vassdrag- og Energidirektorat, der dei uttrykkjer stor skepsis mot den planlagde sjøkabelen som skal gå frå Eidfjord, utover Hardangerfjorden, forbi Stord og vidare mot Storbritannia, skriv Stord24.
Dei raude felta markerer områda der Kværner fryktar sjøkabelen vil skape konflikt.
Konsernet peikar på heile fire konfliktområde der den planlagde kabelen skal gå. Dette er sjøområdet frå verftet mot Klosterfjorden, sjøområdet utanfor Eldøy/Kjøtteinståa, der grunne området rundt øya Hille ved Halsnøy og Digernessundet.
– Slik kabeltraséen er skissert i NorthConnect sine planar vil den kunne kome i konflikt med typiske marine operasjonar som Kværner og andre aktørar gjennomfører i dei aktuelle sjøområda, skriv verftsdirektør Steinar Røgenes i høyringsuttalen.
Stadig viktigare med god sjøtilgang
Røgenes viser til at det i framtida er venta fleire flytande installasjonar, som Aasta Hansteen-plattforma som i dag står klar til avreise i Digernessundet.
– Tilgang til djupe fjordar, djupvasskaiar og nærliggande sjøareal vil difor bli endå viktigare framover. For Kværner sin del er dette ein føresetnad for å i det heile tatt kunne gjennomføre slike prosjekt.
Han fryktar sjøkabel kan få potensielt store konsekvensar for Kværner i internasjonale konkurransar med eit sterkt fokus på kostnadar og pris.
– Det vil alltid vere ei frykt for at tiltak som den planlagde sjøkabelen vil kunne introdusere restriksjonar som er kostnadsdrivande, som legg avgrensingar på høvet vårt til å gjennomføre operasjonane, eller som medfører regulering og restriksjonar som kompliserer prosjektgjennomføringar.
Slik er den planlagte traseen for NorthConnect-sjøkabelen.
Vil ha konsekvensutgreiing
På bakgrunn av dette krev Kværner at det vert gjort ei konsekvensutgreiing for kva sjøkabelen vil føre til for verftsindustrien og andre delar av den offshore-retta leverandørindustrien.
– Me meiner det er viktig at næringa som Kværner er ein del av, og som sysselset mange i Sunnhordland, også vert inkludert i konsekvensutgreiinga, ikkje minst når kabeltraseen er tenkt plassert tvers gjennom fjordområde som i mange tiår har vore nytta av denne industrien.
NorthConnect-sjøkabelen har vore ein heit potet i debatten om Acer, energipakken som Stortinget førre veke vedtok å slutte seg til. Ein føresetnad for at Arbeidarpartiet slutta seg til Acer var i følgje NTB at NorthConnect vert sett på vent til to andre prosjekt vert evaluert.
300.000 trailerlass kan forsvinne fra veiene og flyttes over på sjøen. Det vil redusere ulykker, køer, veislitasje og skadelige utslipp. Effekten blir blant annet kutt i CO2-utslipp tilsvarende 150 000 personbiler og en innsparing for samfunnet på 1,3 milliarder kroner, ifølge beregninger Norges Rederiforbund har gjort. Men da trengs det en sterkere politisk satsning på og bedre tilrettelegging for å velge sjøveien fremfor motorveien.
Siden 1990-tallet har det vært en bred og tverrpolitiske enighet om at mer godstransport skal flyttes fra vei til sjø og bane. Dessverre går utviklingen i feil retning både med tanke på målet om overføring av gods fra vei til sjø og bane, men også hva gjelder målet om å styrke konkurranseevnen til sjø- og jernbanetransporten sammenlignet med veitransporten.
Riksrevisjonen dokumenterer disse forhold ettertrykkelig i sin rapport «Riksrevisjonens undersøkelsen av overføring av godstransport fra vei til sjø og bane» presentert 28. februar 2018.
Riksrevisor Per Kristian Foss mener det er kritikkverdig at myndighetene ikke har klart å styrke konkurranseevnen til sjø- og jernbanetransport sammenlignet med veitransport.
– Å få til overføring til sjø og bane krever en mer styrt og samlet strategi med oppfølging og tiltak som virker, sa Foss ved rapportfremleggelsen.
De Maritime Fora på Vestlandet mener det må legges frem en helhetlig transportpolitikk som gjør sjøtransporten mer konkurransedyktig opp mot veitransporten. Grunnlaget i NTP og Godsanalysen, som var grunnlaget for denne, er allerede påvist å ha vært for lite ambisiøse. Vi ser også at gjennom søkningen til tilskuddsordningen for godsoverføring har det blitt avdekket et overføringspotensiale fra vei til sjø som er langt større enn tidligere anslått.
De Maritime Fora på Vestlandet mener derfor at:
Det må gjennomføres en ny vurdering av overføringspotensialet fra land til sjø. Transportetatene må iverksette dette arbeidet allerede nå ifm at forarbeidende til neste NTP nå er iverksatt.
Det må etableres et avgifts- og gebyrregime som styrker nærskipsfartens konkurransekraft sammenliknet med veitransport.
Det må innføres målrettede tiltak for flåtefornyelse, og legges til rette for å ta i bruk mer miljøvennlige og lavutslippsteknologier i sjøtransporten.
Tilskuddsordning for godsoverføring fra vei til sjø må styrkes, forenkles og gjøres mer tilgjengelig. Det bør innføres incentiver direkte til vareeiere som velger å flytte gods fra vei til sjø. Her må Norge utfordre EU-regelverket.Hele systemet for trafikkavviklingen til sjøs – inklusive lossystemet – må målrettes, effektiviseres og moderniseres.
Utbygging og drift av havner og tilhørende landbasert infrastruktur må prioriteres langt mer helhetlig enn i dag. Det må legges til rette for mer effektive havneoperasjoner og et kraftig løft av sjøtransportens infrastruktur.
Det må sikres at havnekapitalen i de kommunale havnene anvendes til havneformål.
Sjøtransporten må løftes og prioriteres høyere i Nasjonal Transportplan enn i dag. Det er behov for en langt mer helhetlig transportpolitikk på tvers av transportformene hvor Kystverket styrkes som transportetat.
9. til 13. april holder miljøkomiteen i FNs sjøfartsorganisasjon et særdeles viktig møte for shippingindustrien. Formålet er å komme frem til hvordan shipping skal bidra til å nå målene i Parisavtalen om å redusere verdens CO2-utslipp.
Lykkes de ikke vil EU komme inn og lage regional lovgivning på området.
– Det ville være veldig krevende for rederiene. I praksis må vi da ha én type drivstoff ombord for hver type regelverk, og må dermed bygge om skipene våre, eller seile med dyrere drivstoff enn vi strengt tatt behøver.
Det sier Harald Fotland, som er direktør for bergensrederiet Odfjell Tankers AS.
I den ferske rapporten Energy Transition Outlook, vurderer DNV GL at verdens samlede klimamål blir vanskelige å nå før 2050, om ikke umulige, og at shippingindustrien er avgjørende for at det skal la seg gjøre. Shipping ble untatt fra Parisavtalen i 2015, og står nå igjen som eneste industri som ikke har klart å bli enige om noen form for klimamål.
Norges Rederiforbund er blant dem som i lengre tid har ment at shipping må bli en del av det grønne skiftet, og har i senere tid trappet opp sine ambisjoner for industrien:
Innen 2050 skal CO2-utslippene fra shipping ned med 50 prosent.
Innen 2100 skal utslippene være redusert til null.
– Vi tror det er nødvendig å sette ambisiøse mål for å motivere bedriftene til å legge om driften. Tydeligere signaler om utslippskutt er viktig for teknologiutviklingen, sier Fotland.
Men kort tid før det avgjørende møtet i FN forsøker fire store land å legge kjepper i hjulene for det som kan bli verdens første klimaavtale til sjøs.
Argentina, Brasil, Saudi-Arabia og India sendte 12. mars inn et samlet forslag om å forskyve klimastrategien helt frem til andre halvdel av det 21. århundre, skriver Shippingwatch.
Dermed foreslår de i realiteten å endre hele målet som IMO har pålagt seg selv å jobbe frem mot.
– Det er en fallitterklæring om de ikke klarer å enes, sier Fotland.
Få også med deg:
Oppdretteren SalMar ble nektet skattefradrag i Høyesterett på 400.000 kroner, for innskudd til selskapets kultur- og frivillighetsfond.
Wintershall har funnet mellom 7 og 10 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) utvinnbar gass og mellom 1 og 3 millioner kubikkmeter utvinnbart kondensat. Funnet ligger omlag 115 kilometer sørvest for Aasta Hansteen-feltet, nord i Norskehavet.
Oppdrettsfirmaet Nova Sea gir 250 ansatte 220.000 kroner i bonus.
Tor Olav Trøims Drew Holdings kjøper aksjer for 18 millioner kroner i riggselskapet Borr Drilling, ifølge en melding mandag. (DN)
Laksegründer slakter meglerhusenes prisprognoser: – Skivebom. Laks er ikke excel-eksersis, sier Ola Braanaas. (DN)
Luno II, like sør for Edvard Grieg-feltet, er større enn tidligere antatt viser en ny avgrensingsbrønn. Lundin Norway trodde funnet var på mellom 25 og 63 millioner fat utvinnbar olje, og 1-3 milliarder sm3 utvinnbar gass. Det nye anslaget er 32-82 millioner fat olje og samme gassanslag. (Petro.no)
Innovasjon Norge trekker seg vekk fra oljeaktørene under en kommende bransjemesse. Det vekker harme i oljebransjen. (DN)
Lion Healthcare hevder å være leverandøren av neste generasjons løsninger for forebygging av type 2-diabetes og diabetes-komplikasjoner. Den magiske ingrediensen kommer fra havet, og produktet skal selges i pulverform i Kina. (Finansavisen)
Nok en gang øker John Fredriksen sitt private nybyggingsprogram i Kina, denne gangen med fire tørrlastskip. Ordreboken er dermed kommet opp i 14 skip. (Finansavisen)
Wintershall Norge AS er i ferd med å avslutte boring av undersøkelsesbrønnen Balderbrå. Det melder Oljedirektoratet.
Her anslår de å ha funnet mellom 7 og 10 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) utvinnbar gass og mellom 1 og 3 millioner kubikkmeter utvinnbart kondensat.
Brønnen ligger omlag 115 kilometer sørvest for Aasta Hansteen-feltet nord i Norskehavet.
Ifølge Oljedirektoratet påtraff brønnen tre brutto gasskolonner på til sammen rundt 190 meter, hvorav reservoaret er på 90 meter.
– Rettighetshaverne vil vurdere funnet sammen med andre funn og prospekter i området med hensyn til en mulig videre utbygging, skriver direktoratet.
Brønnen ble ikke formasjonstestet, men det er utført omfattende datainnsamling og prøvetaking.
Dette er den første letebrønnen i utvinningstillatelse 894, og ble boret av West Phoenix, som nå skal til Invergordon for reklassifisering.
Brønnen blir nå permanent plugget og forlatt.
Oppdraget har en samlet verdi på over 600 millioner kroner. Entreprenøren har allerede bygget Roan vindpark, som nå er klar for turbinmontasje.
Det skriver selskapet i en melding.
Det er kontraktene for infrastruktur i de tre siste vindparkene i Fosen-utbyggingen, som er tildelt fosenselskapet Johs. J. Syltern.
Kontraktene omfatter internveier, turbinfundamenter og øvrig infrastruktur i Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet vindparker i Åfjord kommune på Fosen, samt Geitfjellet vindpark i Snillfjord.
Ferdig våren 2020
Arbeidet går i gang før sommeren i år, og skal være ferdig innen vindmøllene reises våren 2020.
– Vi har god erfaring med Johs. J. Syltern fra byggingen av infrastruktur i Roan vindpark og adkomstveien til Storheia vindpark. Det er ekstra gledelig at en lokal tilbyder vant frem i konkurransen om den største anleggskontrakten, sier Eivind Torblaa, daglig leder i Fosen Vind i meldingen.
– Det lokale næringslivet har vist at det er mer enn bare konkurransedyktig. Før utbyggingen startet, anslo vi at lokale og regionale leverandører ville kunne konkurrere om oppdrag til en verdi av mellom 1 og 2 milliarder kroner. Allerede nå kan vi konstatere at trønderske selskaper har vunnet oppdrag for 1,1 milliarder kroner, legger han til.
Om man regner med nasjonale aktører som baserer seg på lokale datterselskaper og arbeidskraft, er oppdragsverdien nesten 1,8 milliarder, ifølge selskapet.
Kun kraftlinje gjenstår
Med denne tildelingen er brorparten av arbeidene med Fosen-utbyggingen tildelt. Bare kontraktene for bygging av kraftlinje i de tre siste parkene gjenstår.
Kontrakten inngår i Fosen Vind sitt vindkraftprosjekt, som er det største landbaserte i Europa. Det består av seks vindparker i Sør-Trøndelag på til sammen 1000 megawatt.
Byggingen startet i 2016 og alle vindparkene vil være ferdig bygget og satt i drift i løpet av 2020. Det er Statkraft som bygger ut vindparkene på vegne av Fosen Vind.
Fosen Vind eies av kraftselskapene TrønderEnergi og Statkraft, samt det europeiske investorkonsortiet Nordic Wind Power DA.
Rederiet Hardhaus AS i Bekkjarvik har det siste året samarbeidet med Salt Ship Design AS på Stord om en ny snurper/tråler.
Nå har de fått støtte fra Enova, og alt er klart for byggestart. Fartøyet blir 75 meter langt og skal bygge ved det tyrkiske verftet Cemre Shipyard.
Tråleren får hybrid fremdrift ved bruk av både diesel og batteri. I meldingen fra Salt Ship Design påpekes det at også dekksmaskineriet og varmegjenvinning blir elektrisk.
Dette blir den største fiskebåten som bruker batteri
Dette hadde ikke vært mulig uten Enova-støtte, mener skipsdesignselskapet på Stord.
Rederiet Hardhaus har, ifølge meldingen, fokusert særlig på blant annet fribord og stabilitet. Modelltestprogrammet for det nye fartøyet er ennå i startfasen, så utviklingsarbeidet kommer til å fortsette en stund til.
Skipet er utstyrt med en batteribank som skal brukes til “peak shaving”, altså oppnå best mulig driftsforhold for dieselmotoren, som igjen skal redusere utslipp og slitasjer.
Fakta
«Stormhav»
Lengde o.a.: 27,99 meter.
Bredde: 9,50 meter.
Dybde til hoveddekk: 4,60 meter.
Fryse/isa lasteromskapasitet: 206 m3.
Brennolje: 90 m3.
Innredning arrangert for 14 personer.
Stadyard AS på Raudeberg i Sogn og Fjordane har signert kontrakt med rederiet Stormhav AS på Sørøya i Finnmark om bygging av en kombinert garn- og linebåt. Den får det ikke helt originale navnet «Stormhav».
Dette blir verftets nybygg nummer 43 i rekken, og skal leveres til Stormhav i oktober 2019.
«Stormhav» er designet og utviklet av Seacon as i Måløy med designbenevnelse SC28, og skalutrsustes for kombinert garn- og linefiske.
Stadyard kan vise til et godt år, og temmelig pene fremtidsutsikter.
Verftet har nå fem nybygg i ordre for levering frem mot sommeren 2020, til en kontraktsverdi på omtrent 540 millioner kroner, informerer selskapet.
20. mars meldte Sandnes Sparebank om oppbud i Halvorsen Group og Halvorsen Offshore i en børsmelding. Banken har lånt penger til selskapet siden 2012, og beskrev låneforholdet som krevende og tapsutsatt. Ifølge DN kan banken tape opptil 90 millioner kroner i år.
– Dette er trist. Halvorsen Offshore er et selskap med lang historie og mange ansatte, og det er synd at det ikke var mulig å finne gode løsninger for videre drift, uttalte Trine Stangeland, administrerende direktør i Sandnes Sparebank.
To dager senere meldte selskapet at virksomheten i Halvorsen Offshore var satt i gang igjen.
20 personer er ansatt igjen
Det nye selskapet heter Tratec Halvorsen AS, og eies av Tratec AS med 80 prosent, og Frode Olsen, tidligere direktør i Halvorsen Offshore, med 20 prosent. Tratec Halvorsen har kjøpt hele boet etter Halvorsen Offshore, inkludert driftsposisjon, varelager, maskiner og lokaler.
Tratec er et sørlandsk industrikonsern, med rundt 300 medarbeidere og en samlet omsetning på 500 milliarder, ifølge meldingen.
Tratec Halvorsen skriver at driften av det nye selskapet ble startet opp umiddelbart i de samme lokalene på Øye i Kvinesdal.
22. mars er om lag 20 personer er engasjert i det nye selskapet.
– I dialog med tidligere kunder
Bedriften er i gang med å overta og fullføre flere uferdige kontrakter som lå i konkursboet.
– Vi er allerede i dialog med tidligere kunder som ønsker å få driften raskt i gang, sier Frode Olsen, direktør i Tratec Halvorsen.
Halvorsen-konsernet har tre datterselskaper utenom Halvorsen Offshore: Halvorsen Tec, Blueday Technology og Halvorsen Motech. Sandnes Sparebank skrev i børsmeldingen at de er i dialog med eierne for å sikre at de tre andre selskapene består.
Halvorsen Tec i Oslo har allerede inngått avtale om refinansiering. Blue Water Energy kjøper selskapet, slik at aksjene i Halvorsen Tec etter transaksjonen blir eid av Halvorsen S.a.r.l, toppselskapet i Halvorsen-strukturen og direkte eid av Blue Water Energy.
