TMC har fått kontrakt av Hyundai Mipo Dockyard på leveranse av luftkompresjonsystemer til fem ny tankskip.
Det skriver selskapet i en pressemelding.
Hyundai skal bygge skipene i Vietnam, og leveransen går til det norske tankrederiet DSD Shipping. To av dem skal leveres i 2019, og de neste tre skal stå klare i 2020.
I tillegg til å levere luftkompressorene, med tilhørende lufttørkere og -filtre til de fem nybyggene, har TMC fått opsjon på samme leveranse til et sjette nybygg. Også dette skal gå til DSD Shipping.
Selskapet går ikke ut med beløpet.
TMC hadde i 2016 driftsinntekter på 362 millioner kroner, og et resultat før skatt på omtrent 54 millioner kroner.
En 53 år gammel arbeider mistet livet, mens fire andre ble skadd da en bølge traff riggen Cosl Innovator på Troll-feltet den 30. desember i 2015, skriver Aftenbladet.
Det var over fire år igjen av kontrakten da ulykken inntraff. Riggen ble reparert, men Statoil valgte å terminere kontrakten.
Statoil ble senere saksøkt av riggeier Cosl, og tirsdag møtes partene i Oslo tingrett.
På Statoils vitneliste er blant andre Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring:
Petter Kostøl
Oddgeir Dalane
Nora Haug
Øystein Gabrielsen
Arnulf Storebø
Tjerand Vigesdal
Geir Ove Eikill
Ørjan Ellingsen
Tuva Thuen Neergaard
Odd Marius Hygen
Margareth Øvrum
Carl Arne Carlsen
Jørn Vidar Johansen
«Ville spare store beløp»
Riggselskapet Cosl anklager Statoil for urettmessig å ha sagt opp kontrakten etter ulykken som selskapet mener «var umulig å forutse». De mener Statoil ville spare penger.
«Så vel hevingen som avbestillingen var i strid med Kontrakten og ikke begrunnet i bekymring for Riggens driftssikkerhet, men utelukkende foretatt fordi Statoil derved ville spare store beløp», skriver Cosl i et innlegg til Oslo tingrett.
– Vi er dypt skuffet og uenig over Statoils avgjørelse, sa Jørgen Arnesen, administrerende direktør i Cosl Drilling Europe, i en uttalelse etter kontraktshevingen for snart to år siden.
Nå, rett før krangelen skal inn i rettssalen, vil ikke selskapets prosessfullmektig Øystein Meland i Wikborg Rein si noe til Aftenbladet om saken. Heller ikke Cosl-sjef Jørgen Arnesen uttaler seg.
– Vi ønsker ikke kommentere saken i media før vi er ferdig med den og dom foreligger, skriver Arnesen i en sms.
230 mistet jobben
Rundt 230 riggansatte mistet jobben og Cosl tapte mye penger da riggen ble tatt ut av drift på Troll-feltet. Riggselskapet gikk glipp av dagrater i 4 år og 8 måneder for Cosl Innovator. I rene kroner var det snakk om omlag 4,8 milliarder kroner, med utgangspunkt i riggens avtalte dagrate.
Cosl brukte millioner av kroner på egne undersøkelser og bølgetesting etter dødsulykken på Trollfeltet.
Cosl vil legge ned påstand om at Statoils heving/kansellering av kontrakten er rettsstridig og at selskapet er erstatningsansvarlig for tap Cosl er påført.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
Skal ansette 250 nye riggarbeidere
Dagens nyhetsbrev
Ved lunsjtider fredag nærmet kjøleskipet Green Toledo seg havnebyen Dakhla i Vest-Sahara, klar for å laste opp frossen fisk fra det okkuperte landet. På bildet over ser du skipet like ved ankomst klokken 11.11.
Fartøyet eies av det bergensbaserte selskapet Caiano shipping.
Marokko har okkupert Vest-Sahara siden 1975, og inntektene fra fiskehandelen kommer ikke landets innbyggere til gode. Kysten kontrolleres av Marokko, mens saharawiene er fordrevet innover i landet.
Området er lite beboelig, og de fleste saharawier bor nå i flyktningleiere i Algerie, men for å være på den sikre siden har Marokko bygget en 2700 kilometer lang mur gjennom hele landet, beskyttet av noen av verdens største minefelt. Generaladvokaten i EU-domstolen sa i januar i år at EU ikke kan fiske i farvannet ettersom det er okkupert.
Utenriksdepartementet fraråder all handel med Vest-Sahara fordi det kan være i strid med folkeretten. Det gjør også Rederiforbundet. Oljefondet har kastet ut flere selskaper som handler med landet, med begrunnelsen: «særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer».
Fakta
Forlenge
Lukke
Vest-Sahara
Spansk koloni frem til 1945. Da de trakk seg ut tok Marokko og Mauritania over landområdet. I 1979 trakk Mauritania seg ut, og Marokko sto igjen som de facto administrasjonsmakt.
Norge anerkjenner ikke Marokkos suverenitet, men har heller ikke anerkjent Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR), ledet av frigjøringsbevegelsen Polisario.
UD fraråder norske selskaper å drive privat næringsvirksomhet i området. Dette begrunnes med at Haag-konvensjonen av 1907 setter klare begrensninger for ressursutnyttelse i okkuperte, ikke-selvstyrte eller andre ikke-selvstendige områder.
Norwatch har kritisert en rekke norske selskaper for å bedrive virksomhet i Vest-Sahara.
– Feigt å gjemme seg bak frårådning
Appeller fra fortvilte saharawier eller frarådinger fra UD gjorde ikke inntrykk på Kristian Eidesvik, som inntil januar 2016 styrte Caiano-skuta. Han har flere ganger gitt klar beskjed om at hans skip skal handle med Vest-Sahara så lenge det fortsatt er lovlig.
– Det er feigt å gjemme seg bak en frarådning, slik de gjør i dag, sa han til BT i 2010. Senere har han gjentatt samme budskap i litt ulike variasjoner.
– Det er lett å skjære breie reimer av annenmanns rygg. En fraråding er enkel så lenge man ikke selv taper noe på den, sa han til Haugesunds Avis i 2013.
Nå har sønnen Eivind Eidesvik overtatt som daglig leder, og Sysla ville høre om den yngre generasjonen har andre betraktninger rundt menneskerettslige hensyn. Gjennom fredagen har det imidlertid ikke lykkes Sysla å få kontakt med Caiano Shipping-lederen for en kommentar.
– Det er grotesk at de legger til rette for det ulovlige russiske fisket i de okkuperte farvannene, sier Erik Hagen, leder for Støttekomiteen for Vest-Sahara.
– Selskapet er nå direkte med på å undergrave FNs fredsprosess for få avsluttet okkupasjonen. Marokkos tjener store penger på fiskeriavtaler med utenlandske selskaper, og fisket er en av de viktige grunnene til at territoriet fortsatt er okkupert. Vi ber dem om å umiddelbart avslutte sitt engasjement.
Tapt over 10.000 dollar om dagen
Hagen mener rederiet løper en betydelig risiko. Sommeren 2017 ble tørrbulkfartøyet NM Cherry Blossom anholdt i Sør-Afrika med bakgrunn i deres fosfathandel med Vest-Sahara.
– Det har nå vært anholdt i 277 dager, noe som har kostet befrakteren 10.300 dollar hver dag, ifølge rettsdokumenter i Sør-Afrika, sier han.
Den aller viktigste handelen i Vest-Sahara er fosfat. Også her er bergensrederier svært tilstede.
Bergensbaserte Spar Shipping ble for tre år siden konfrontert i BT med at ett av skipene deres fraktet fosfat fra landet. Administrerende direktør Jarle Ellefsen sa til BT at han ikke visste om hverken handelen eller situasjonen i landet, men at selskapet skulle ta noen interne runder for å finne ut hvor de står i saken.
– Bryr seg ikke om menneskerettigheter
Deretter har selskapets strategi vært å holde frem som du stevner. I februar i fjor fraktet tørrbulkfartøyet Spar Lyra en last på 50.000 tonn fosfatstein med en verdi på rundt 42 millioner kroner.
De har møtt krass kritikk fra flere i bransjen. Da bergensrederiet Seven Seas Carriers oppdaget at et av deres skip var involvert i slik handel i 2008, la de inn en klausul i utleiekontrakter som ekskluderer handel med Vest-Sahara.
– Når Spar Shipping ikke har lagt inn klausul mot fosfathandel i Vest-Sahara, har de tatt et bevisst valg om å ikke bry seg med brudd på menneskerettigheter, sa direktør Christian Sundt til Sysla.
Få også med deg:
Det er kommet inn fire rømmingsmeldinger i Hordaland og Sogn og Fjordane i januar: Juvika i Solund, eid av Sulefisk, Sauøy i Øygarden, eid av Lerøy, Dyvika i Askvoll, eid av Flokenes og Oterstegdalen i Fusa, eid av Bolaks.
47 oppdrettsselskap har kjøpt vekst for 947 millioner. Nå håper fiskeriministeren at veksten skal gi flere arbeidsplasser.
Det skummer hvitt etter tørrbulkskipene til Arne Blystad og Herman Billung i Songa Bulk, både på vannet og i markedet for kjøp og salg. Selskapet har en verdiøkning på 275 millioner kroner (Hegnar.no)
Verdien av den norskkontrollerte tørrlast-flåten økte med 53 prosent i fjor. Og Norge er blitt størst i verden i offshore leteboring, ifølge VesselsValue. (Finansavisen)
MPC Container Ships har meddelt at de via det heleide datterselskapet MPC Container Ships Invest vurderer å utvide et obligasjonslån med opptil 100 millioner dollar. (Finansavisen)
Norge skal være hovedsamarbeidsland når FNs næringslivsinitiativ Global Compact skal utarbeide en egen handlingsplan for havet.
Fakta
Global
FNs næringslivsinitiativ “Global Compact” er verdens største initiativ for næringslivets samfunnsansvar med mer enn 12.000 deltakere, inkludert 9500 bedrifter fra 160 land.
Hvis en bedrift slutter seg til Global Compact-samarbeidet betyr det at man gjør sitt beste for å drive sin bedrift i tråd med de 10 prinsippene.
Bedriftene får tilgang på kunnskap og hjelpemidler som er nyttige i arbeidet med samfunnsansvar. Bedriftene får anledning til å møtes, dele erfaringer og diskutere utfordringer og løsninger.
– Olje, fiskeri og maritim næring står for over 200 000 arbeidsplasser i Norge og de skaper verdier for 500 milliarder kroner årlig. Men det er få inntekter og enda færre forretningsideer å hente fra et dødt hav. Derfor er det så viktig at vi samarbeider internasjonalt om å ta være på havet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Den globale havplanen som skal utarbeides har fått navnet «The Business Action Platform for Oceans».
Det er ikke klart hvor mye penger som skal brukes på dette. Isaksen fastslår imidlertid at Norge skal være hovedsponsor, og at det er privat næringsliv som skal stå for brorparten av finansieringen.
– Her er det viktig at vi spiller på lag med næringslivet. Derfor er det utrolig positivt at norske havbedrifter går foran, sier Røe Isaksen under lanseringen torsdag i Cermaq sine lokaler i Oslo.
OECD har anslått at verdiskapingen fra havbaserte næringer kan dobles til en verdi av 3.000 milliarder dollar (altså over 23.000 milliarder kroner) i årene fremover mot 2030. Og OECD forventer at sysselsettingen i havøkonomien kan øke med 20 prosent i samme periode. Det skriver E24.
Mer enn 70 prosent av Norges eksportinntekter hentes fra havet. Det fremkommer blant annet i rapporten «Norsk havøkonomi mot 2050» som SINTEF la frem i fjor.
Selv med en lovende teknologi utviklet av Det norske veritas, ble oppstarten for gründerne i Halfwave svært turbulent. Like etter oppstart i 2012 kom oljekrisen, og de første seks årene bar preg av høyere investeringer og store underskudd.
Samtidig har inntektene økt enormt, og selskapet har nå fått kontrakter med noen av de største i markedet. Teknologien beskrives som banebrytende.
Investeringsselskapet EV Private Equity var med og støttet oljegründerne gjennom produktutvikling og produksjonsfasen. Men etter å ha brukt to år og hundre millioner kroner mer enn planlagt er konklusjonen klar: Dette gjør de ikke igjen.
– Vi har sett at det er alt for usikkert å investere i ny olje- og gassteknologi fra start, sier styreleder Einar Gamman i EV Private Equity.
«Dødens dal»
Selskapet har lagt om investeringsstrategien. Nå går de kun inn med midler til selskaper som er kommet over det Gamman kaller «dødens dal» – også kjent som kommersialiseringsfasen.
– Det er to hovedgrunner til at usikkerheten blir for stor. For det første er oljebransjen syklisk – plutselig stuper oljeprisen og kundene legger seg fullstendig bakover. For det andre er kvalifiseringskravene enorme når en ny teknologi skal inn i dette markedet, hvor det årlig omsettes for milliarder av dollar.
Fakta
Såkornfond
Et aktivt eierfond som består av både statlig og privat kapital, og som investerer i innovative oppstartbedrifter.
For å kunne få finansiering må bedriften være i utviklingsfasen, ha internasjonale ambisjoner og være yngre enn fem år.
Såkornfondene er private investeringsselskaper, og forvaltes på kommersiell basis på oppdrag fra Innovasjon Norge og Nærings- og fiskeridepartmentet.
Formålet er at den statlige investeringen skal bidra til å utløse mer risikokapital fra private investorer.
Kilde: Innovasjon Norge
Gamman etterlyser større sikkerhet for investorer i den tidlige fasen. Det er han langt fra alene om.
Statens Såkornfond AS
ProVentures er Norges største private investeringsselskap rettet mot olje- og gassgründere i tidlig fase. Sammen med Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) fremmer de nå forslag om å etablere et nytt selskap: Statens Såkornfond AS.
– Denne problemstillingen er ikke unik for hverken oljenæringen eller EV Private Equity. Venturefond rettet mot helseteknologi og annen kapital- og tidkrevende høyteknologi sier akkurat det samme: Det er ikke holdbart å gå inn i selskaper i en såpass tidlig fase, sier daglig leder i FIN, Daniel Ras-Vidal.
– For at Norge skal kunne skape nye, banebrytende teknologier, må staten ta unna for mer av risikoen.
– Utlendinger blir sjokkerte
Såkornfond er fond som består av både statlig og privat kapital, tiltenkt innovative oppstartbedrifter (se faktaboks).
Den nye rapporten “SEP Monitor – Scaleup Norway 2017” viser at:
Norge er på 60 prosent av snittet i Europa og 25 prosnet av snittet i Norden når det gjelder tilførsel av risikokapital til vekstbedrifter. Det tilsvarer i overkant av seks milliarder kroner, og 0.20 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).
EU-gjennomsnittet ligger på 0,33 prosent av BNP, mens det nordiske gjennomsnittet er langt høyere, på 0,50 prosent.
Samtidig vokser antallet vekstbedrifter i Norge med 40 prosent, noe som er raskest i Europa.
– Utlendinger blir sjokkerte når jeg forteller dem dette. Landet som sitter på verdens største oljefond investerer knapt i nyskapning hjemme. Sverige investerer for eksempel seks ganger mer, sier Ras-Vidal.
Rapporten viser også at det er vesentlig bedre tilgang på vekstbedrifter i Norge enn det er på risikokapital.
Tanken er at Statens såkornfond AS langt på vei skal endre dette.
Nytt fem-milliardersfond
Forslaget er at staten setter inn fem milliarder i fondet, for deretter å opprette et fond-i-fond-system. Her kan de beste private forvaltningsmiljøene søke om å forvalte mindre fond, hvor de selv må bidra med minimum halvparten.
– Private investorer vil dermed tape mindre og vinne mer. Prinsippet er at Statens Såkornfond over tid skal generere et lite overskudd som det kan bruke til å reinvestere. Det blir et såkalt evergreen-selskap, slik man nylig har etablert i Sverige og Finland, sier Ras-Vedal.
Beløpet på fem milliarder mener han er nødvendig for å kunne legge opp til at noen bedrifter vil gå konkurs eller avvikles, mens mange gjør det middels godt, og noen få blir veldig suksessrike.
– Dette er velkjent hos private investeringsselskap og i forskninglitteraturen. Et fåtall selskaper står gjerne for 80 prosent av verdien av den samlede porteføljen, sier Ras-Vedal.
Et ekspertutvalg er i disse dager i gang med å vurdere om bedriftenes tilgang på kapital er god nok, og om er det forskjeller på tvers av bransjer og regioner.
Utvalget er nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet, og rapporten legges frem 1. mars.
GC Rieber Shipping har inngått en tre års kontrakt for sitt subsea-fartøy Polar Onyx, med opsjon på to nye år.
Det skriver bergensrederiet i en pressemelding torsdag ettermiddag.
Polar Onyx vil bli brukt i Ghana på jobb for Deepocean, som igjen er på kontrakt med Tullow Oil.
– Vi er veldig glade for at vi fikk sikret en langtidskontrakt med Deepocean. Dette er den første langtidskontrakten innen subsea-segmentet på en god stund, sier direktør Christian W. Berg i GC Rieber.
Avtalen starter umiddelbart, og skipet er allerede i gang med å mobilisere for avgang.
Aasta Hansteen er et av de store prosjektene Statoil har under bygging for tiden.
Aasta Hansteen-plattformen måler 320 meter fra topp til bunn, og er dermed verdens største plattform av sitt slag (SPAR-plattform) i verden. Det meste av understellet befinner seg under vann. Totalt har Aasta Hansteen samme høyde som Eiffeltårnet. Se illustrasjonen her.
Dekket. Foto: Statoil/Eva Sleire
Feltet skal driftes av Statoil fra Harstad, men gassen skal føres i rør 482 kilometer til Nyhamna i Møre og Romsdal. Etter planen skal det settes i drift i siste kvartal i 2018.
De syv båtene som allerede er bestilt for uttauingen av plattformen til våren er Olympic Zeus, Siem Opal, Skandi Vega, Skandi Iceman, Skandi Skansen, Normand Ranger og Normand Prosper.
Olympic Zeus
Ifølge selskapet regnes Aasta Hansteen-feltet som en av de største og mest komplekse industriprosjektene noensinne. Blant annet skal det bygges 480 kilometer med rørledninger, omtrent like langt som avstanden mellom Oslo og Bergen.
Her kan du se video og bilder av da Aasta Hansteen-skroget ble hevet i Klosterfjorden ved Stord.
Siem Opal
Skandi Vega
Skandi Iceman
Skandi Skansen
De utvinnbare ressursene er beregnet til 47 milliarder standard kubikkmeter med gass. Aasta Hansteen-feltet ligger i et værutsatt område 300 km til havs nordvest for Sandnessjøen i Nordland, og det kreves derfor installasjoner som ligger stabilt selv i det aller hardeste været man kan tenke seg. Her kan du se det gigantisk dekket ankomme Ølen.
Normand Ranger
Normand Prosper
Siden oppstarten i 2011 og 2012 har bergensbedriften, som har spesialisert seg på inspeksjonsløsninger til olje- og gassnæringen, gått med betydelig underskudd.
I sitt første år i drift endte Halfwave opp med et underskudd på hele 32,4 millioner (se oversikt nederst i artikkelen).
Siden den tid har inntektene gått opp, men resultatene har holdt seg godt under null. Likevel har eierne beholdt troen på selskapet.
Hva er det gründerne i Halfwave har gjort riktig?
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["sRfQJ"]={},window.datawrapper["sRfQJ"].embedDeltas={"100":382,"200":334,"300":334,"400":318,"500":318,"700":318,"800":318,"900":318,"1000":318},window.datawrapper["sRfQJ"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-sRfQJ"),window.datawrapper["sRfQJ"].iframe.style.height=window.datawrapper["sRfQJ"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["sRfQJ"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("sRfQJ"==b)window.datawrapper["sRfQJ"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Begynte ikke fra scratch
Utviklingen av inspeksjonsteknologien som Halfwave i dag eier, ble startet av Det norske veritas (DNV) i begynnelsen av 1990-årene.
Den opprinnelige målsettingen var å utvikle teknologi for å identifisere hvilke tanker som fortsatt inneholdt olje i skipsvraket Blucher i Drøbakksundet.
Våren 2012 ble Halfwave utfisjonert fra DNV og etablert som et eget AS. Eksterne investorer ble invitert inn og overtok styringen av selskapet, som i dag har 52 ansatte.
Einar Gamman i EV Private Equity.
Blant dem som så potensialet i den nye teknologien var investeringsselskapet Energy Ventures, nå EV Private Equity.
– Vi kom inn på eiersiden i siste del av 2012, og begynte å legge en plan for kommersialisering av produktet, sier styreleder Einar Gamman.
– Ekstra krevende
Det viste seg at det å tre inn i olje- og gassmarkedet ble langt dyrere og mer tidkrevende enn de først tenkte.
– Når du skal utvikle en teknologi som går rett i oljenæringens livsnerve, nemlig eksportinfrastruktur, er kravene til systemer, testing og kvalitetssikring skyhøye. Å støtte lovende teknologiselskap og få dem ut i markedet er vår profesjon, men i dette tilfellet har det vært ekstra krevende.
EV Private Equity og deres medaksjonærer endte opp med å bruke omtrent to år og 100 millioner kroner mer enn planlagt på å få produktet ut i markedet, og selskapet opp og stå. Totalt har de fire største aksjonærene brukt i overkant av 250 millioner på å utvikle selskapet, hvorav 50 fortsatt er på bok.
Dette kommer i tillegg til investeringen i selve teknologien, som DNV og Halfwave har brukt rundt 400 millioner kroner på, over ti år.
– Selv om det har vært vanskelig er Halfwave sin situasjon i dag et bevis på at det lønner seg å være tålmodig. Selskapet har nå posisjonert seg for en fantastisk vekst, med en solid ordrereserve, 50 millioner cash i banken og en vekst på 180 prosent fra 2016 til 2017.
Deler av Halfwave sitt inspeksjonsverktøy. I midten: daglig leder Paul Cooper. Foto: Halfwave AS.
Koker ned til én ting
Alt tyder på at selskapet vil vokse med mer enn 100 prosent også i 2018, og for første gang har Halfwave budsjettert med driftsoverskudd (resultat før skatt), ifølge Gamman.
– At vi har beholdt troen på selskapet i alle disse årene med underskudd koker ned til selve teknologien. Den er helt unik, og har et enormt potensiale.
– Når et megaprosjekt som Nord Stream 2 nå velger denne teknologien fremfor andre, gjør de ikke det på grunn av pris – de gjør det utelukkende på grunn av kvaliteten på de dataene som våre inspeksjonstjenester gir, sier styrelederen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Halfwave AS
Startet opp i 2011.
52 ansatte internasjonalt, hvorav 32 jobber i Norge.
Hovedkontor i Bergen. Holder også til i Oslo og Storbritannia. I løpet av 2018 skal de etablere kontor i Texas.
Utvikler teknologi for innvendig inspeksjon av transportrørledninger og utvendig inspeksjon av undervannssystemer.
Teknologien har fått navnet Akustisk Resonans Teknologi (ART), og utviklingen ble startet av Det norske veritas (DNV) i begynnelsen av 1990-årene.
Teknologien skulle i utgangspunktet identifisere hvilke tanker som fortsatt inneholdt olje i skipsvraket Blucher.
Utfisjonerte fra DNV våren 2012 og ble etablert som eget aksjeselskap.
I dag eier DNV kun én prosent av selskapet. De største eierne er EV Private Equity, Shell Technology Ventures og Chevron.
I desember 2017 fikk Halfwave kontrakt på gigantprosjektet Nord Stream 2. De skal levere fire inspeksjonsverktøy til gassrørene, som er ventet å stå ferdig i 2019.
For 2017 anslår selskapet en omsetning på litt over 60 millioner kroner, og minus 11 millioner i resultat før skatt (EBITDA).
2018 blir første år selskapet budsjetterer med overskudd.
Daglig leder: – Det har tatt tid
Daglig leder i Halfwave, Paul Cooper, påpeker viktigheten av fjorårets kontrakter.
– Vi fikk flere langsiktige kontrakter. Den siste kom i desember, og var på fire inspeksjonsverktøy til gassrørene i Nord Stream 2-prosjektet.
Nord Stream 2 er 1200 kilometer med offshore-rør som skal legges gjennom Østersjøen, og frakte gass fra Russland til Tyskland.
– Det har tatt tid å utvikle et nytt produkt i dette svært krevende markedet. Men kontraktene har vært med på å gi oss tillit fra eierne, og mulighet til å utvide og planlegge langsiktig. Det har betydd veldig mye, sier Cooper.
Den første store langtidsavtalen dro selskapet i land i 2014. Da fikk de en tiårs kontrakt på inspeksjon av statseide Gassco sine rørledninger.
I 2017 fikk Halfwave både en bit av Nord Stream 2-kaken og storkontrakt av Inpex Australia for inspeksjon av en 890 kilometer lang rørledning på havbunnen utenfor Australias vestkyst.
Samme år doblet de antall ansatte fra 17 til 34. I dag har Halfwave 52 ansatte og er i ferd med å etablere seg i USA.
– Alt dette er utrolig gledelig for et selskap som har gått i minus i alle år, sier Cooper.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Hva er fracking?
Fracking er metoden man bruker for å utvinne skiferolje eller skifergass. Det gjør man ved å pumpe sand, vann og kjemikalier ned i bakken med høyt trykk for å sprekke opp skiferen og frigjøre olje og gass som man deretter kan hente ut.
Hvorfor er det interessant?
Skiferolje beskrives som den største overraskelsen i oljehistorien, og har ført til at mange av de største oljeselskapene i verden nå skjelver i buksene. Fracking er den viktigste grunnen til at oljeprisen gikk ad undas i 2014. Og mens USA kan øke utvinningen med over en million fat om dagen, har andre land bannlyst hele greia. Studier tyder på at det kan føre til både flere jordskjelv og ødelagte drikkevannskilder. Men hva er egentlig sannheten om skiferolje og fracking?
Først en liten oversikt
Analysebyrået PIRA har beregnet at det finnes en trillion fat skiferolje i verden – det vil si at det ligger en million million million fat olje under skiferstein, klar for å hentes ut ved hjelp av fracking. De største reservene finner vi i Midt-Østen og Russland, men det er USA som har den desidert største produksjonen. Av sine 9,9 millioner oljefat om dagen, kommer cirka halvparten fra fracking. Det over tre ganger mer enn hele Norges oljeproduksjon.
Andre land som utvinner skiferolje er Canada, Argentina og Kina.
Canada produserer rundt en halv million fat skiferolje per dag – det er 90 prosent mindre enn USA. Kinesisk og argentinsk utvinning er nærmest ubetydelig så langt.
I Norge er det ikke avdekket noe større potensial for fracking på land, men på norsk sokkel finnes det skiferforekomster av en ganske betydelig størrelse. Når denne podcasten spilles inn er det imidlertid ikke nevneverdig engasjement for fracking offshore. Vi har fortsatt en hel del olje- og gassreserver som kan hentes opp på vanlig måte, og fracking er en langt mer krevende prosess enn dagens produksjon. Prognosene frem mot 2025 ser imidlertid mørke ut, og flere analytikere mener vi allerede nå bør bevege oss ut av komfortsonen og tørre å satse på nye utvinningsformer, som for eksempel fracking.
Når det kommer til norske selskaper i utlandet er Statoil den eneste verdt å nevne. De har vært tungt involvert i flere av de største frackingområdene i USA. Selskapet eier Brigham Exploration som er ledende aktør i oljeforekomsten Bakken i Dakota-statene og Montana. Statoil er også operatør i en del av Eagle Ford-området i Texas og i gassfeltet Marcellus som strekker seg over flere stater i øst.
Amerikansk skiferoljeproduksjon i million fat per dag. Historisk oversikt og prognoser frem til 2040. Kilde: IEA World Energy Outlook 2017 og Statista.
Hvorfor har fracking påvirket oljeprisen?
I USA tok fracking fullstendig av i 2011, noe som betyr at det i dag er fem millioner fat olje i markedet som ikke fantes den gangen. Markedet klarte ikke å absorbere tilbudsveksten og dette er den aller viktigste forklaringen på at oljeprisen sank dramatisk høsten 2014.
Mange forventet at flere produsenter av skiferolje i USA ville gå dukken da prisene sank fordi denne typen produksjon har vært langt dyrere enn tradisjonell utvinning. Men nå ser man at skiferprodusentene har klart å kutte kostnader dramatisk. Det betyr at vi kan forvente å se høye volumer av skiferolje på lang sikt, også ved lavere priser.
Dette, kombinert med at OPEC har lagt seg på en ny linje hvor de helst ikke vil kutte i produksjon, kan bety at oljeprisen etablerer seg på et varig, lavere nivå enn tidligere.
Miljøkonflikt
En lang rekke forskningsstudier peker på mulige farer ved fracking, men det er ennå ikke bred enighet om resultatene. I USA er helsemyndighetene splittet, og i 2018 har to stater stoppet all fracking i påvente av sikrere forskning på helseeffektene. Andre land tar helseadvarslene enda mer alvorlig. Blant dem er Skottland, Irland, Bulgaria, Nederland, Tyskland og Frankrike som alle har bannlyst hele utvinningsmetoden. I Canada har fire av i alt ti distrikter gjort det samme.
Den viktigste kritikken mot fracking er at det kan ødelegge grunnfjellet på en måte som gjør at olje, gass og kjemikalier fra frackingprosessen, lekker til drikkevannsreservoarene. I tillegg påviser flere rapporter at det er større sannsynlighet for jordskjelv i områder hvor fracking er utbredt.
Fremtiden
Tross miljø- og helsefarene vil vi neppe se mindre av fracking med det første. Det er nemlig avdekket et stort potensial for denne typen utvinning flere steder i verden. Ett eksempel er oljefunnet som ble gjort ved Gatwick flyplass utenfor London i 2015. Mye tyder på at funnet er åtte ganger så stort som Johan Sverdrup, og det største på britisk jord de siste 30 årene.
Når nå skiferprodusentene også har klart å kutte kostnader, går vi kanskje inn i frackingens tidsalder.
Selv om alt tyder på at leteaktiviteten får et løft både i år og i 2019, er det særlig én graf som får oljebransjen til å kaldsvette.
Oljedirektoratets oversikt under viser klart og tydelig at gjennomsnittlig funnstørrelse har krympet dramatisk siden oljeeventyrets begynnelse i 1967.
Videre viser oversikten at det siden 1990 kun har vært en håndfull ganger hvor funnene har vært større enn utvinningen.
Kilde: Oljedirektoratet.
– De to store resurstilvekst-toppene er Ormen lange-funnet i 1997 og Johan Sverdrup i 2010, forteller oljeanalytiker Simon Sjøthun i Rystad Energy.
Det første oljefunnet som ble gjort på norsk sokkel var Balder i 1967. Funnet var derimot ikke lønnsomt nok, og det skulle drøye 30 år før det ble bygget ut.
Tok fullstendig feil
Det var Ekofisk-funnet som for alvor startet det norske oljeeventyret da det ble erklært drivverdig lille julaften 1969. Det skulle vise seg å være et av de største oljefeltene som noen gang er funnet til havs, og i årene etter ble det gjort en rekke store funn.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norges oljehistorie
1958: På oppdrag fra Utenriksdepartementet kommer Norsk geologisk undersøkelse med en mye omtalt redegjørelse for norsk sokkel: “Man kan se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel(…)”.
1959: Nederlandsk funn av gass i Groningen. Det åpnet folks øyne for at det kunne være hydrokarboner i Nordsjøen.
1963: Regjeringen Gerhardsen proklamerte Norges suverenitet over den norske kontinentalsokkelen.
1965: Første konsesjonsrunde utlyses.
1967: Første oljefunn på norsk sokkel ble Balder, helt vest på Utsirahøyden i Nordsjøen.
1969: Norsk oljeeventyr starter for alvor med Ekofisk-funnet – et av verdens største.
1971: Staten opprettet Oljedirektoratet og “De ti oljebud”, som skulle sørge for at olje- og gassressursene kom hele samfunnet til gode.
1972: Staten opprettet Statoil, som senere ble delprivatisert i 2001.
1979: Etter først å ha begrenset leteområdene til sør for Stadt, åpnes det gradvis for petroleumsaktivitet også nord for Stadt (62 grader nord).
1990: Store deler av norsk sokkel er blitt moden, og det er slutt på de store spektakulære funnene. Oljefondet opprettes.
1993: Produksjon i Norskehavet starter.
Etter flere år med mindre aktivitet fra de store, etablerte oljeselskapene blir lisenssystemet lagt om (TFO i 2003). Systemet er blant annet mye mindre byråkratisk enn tidligere. Det ble åpnet for nye, små oljeselskap og etablert et nytt skattesystem med refusjon av leteutgifter (2004).
2007: Produksjon i Barentshavet starter.
2010: Et nytt storfunn: Johan Sverdrup. Feltet er planlagt å begynne produksjon sent i 2019.
Kilde: Regjeringen, Geo365 og SNL.
– Alt i alt har Norge hatt en forutsigbar oljeutvikling. Når du åpner et petroleumsbasseng skal du i teorien finne de største funnene først, og produksjonen vokser svært fort. Med tiden leverer brønnen mindre og færre funn – et tegn på at området begynner å tømmes for potensiale. En slik kurve har stemt ganske bra for både Storbritannia og Norge, sier Sjøthun.
Les også: Akkurat da de hadde fått sving på bedriften kollapset oljemarkedet
Likevel har norske myndigheter til tider bommet stygt på oljeprognosene.
2000-tallet startet med en mindre krise for industrien. Produksjonen av olje og gass på norsk sokkel var større enn noen sinne, men mange norske oljeleverandører slet som følge av lave oljepriser. Sagas og Kværners problemer var en del av denne krisen.
– Det er ganske morsomt å se hvor dystre spådommer man hadde for bransjen på den tiden. Prognosene så helt forferdelige ut, men men tok altså fullstendig feil. Om denne historien skulle gjenta seg, har vi egentlig ingenting å frykte av 2020-tallet.
Gasseksplosjon
Fra 2002 begynte prisen å stige, samtidig som myndighetene iverksatte flere tiltak for å holde fart i aktiviteten på norsk sokkel (se faktaboks).
Den norske oljeproduksjonen nådde sin historiske topp i 2000 på 181.000 millioner oljefat. I 2004 nådde den samlede petroleumsproduksjonen (olje, gass, kondensat, NGL) en topp på 264 millioner fat.
På dette tidspunktet hadde imidlertid oljeproduksjonen begynt og falle, og i 2012 var den årlige produksjonen falt til 89 millioner fat – halvparten av hva den hadde vært på topp.
Samtidig hadde gassproduksjonen for alvor kommet seg ut av startgropen. Grafen over viser en enorm økning i gass fra tidlig på 90-tallet og fremover. Da Oljedirektoratet la frem rapporten Sokkelåret 2017, kunne direktøren melde om en ny norsk rekord. Aldri før hadde nivået på gassproduksjon vært så høyt.
Les også: Sverdrup ble redningen for de tre arbeidsløse venninnene
– Det tok en god stund før gassproduksjonen kom ordentlig i gang. Det gir mening siden gassen er noe mer krevende, og det tok tid å bygge ut rørledninger, produksjonsanlegg og annen infrastruktur, sier Sjøthun.
Så kom flere store funn på 80-tallet, blant andre Snøhvit og Åsgard. Og deretter kom Ormen lange, som kun er slått av Troll-feltet hva gjelder størrelse.
– Det er dette som har gjort at den totale olje- og gassproduksjonen fortsatt er temmelig stabil i Norge, til forskjell fra Storbritannia, som frem til dette hadde lignende oljeutvikling som oss. De mangler rett og slett naturgavene vi har fått.
– Se til Shetland
Funnet av Johan Sverdrup er også en stor del av grunnen til at Oljedirektoratets ferskeste prognoser viser lyse tider i møte de neste par årene. Men direktoratet understreker at den store frykten i bransjen er mangel på nye, gode funn.
– Man kan ikke forvente et såpass stort funn så sent. Det er positivt at leteaktiviteten nå er høy, men det er tvilsomt om det vil føre til storfunn, sier Sjøthun.
Rystad-analytikeren mener Norge burde se til Storbritannia, og deres vilje til å eksperimentere, for å kunne snu de fryktinngytende prognosene frem mot 2040 (se graf under).
Slik ser Oljedirektoratet for seg utviklingen i oljereserver og funn frem mot 2040. NPD står for Norwegian Petroleum Directorate, altså Oljedirektoratet). YTF står for “yet to find”.
– Alt tyder på at rammevilkårene på norsk sokkel er veldig bra, dermed er det industriens evne til å lete og prøve ut nye metoder som må bli bedre. Her er det lille energiselskapet Hurricane Energy et godt eksempel, sier han.
Les også: Alt du bør vite om fracking
– De har gjort en del leteboringer i naturlig oppsprukket grunnfjell, såkalt fractured basement, på Shetland. Her har de funnet store reservoarer. I Norge leker Lundin Petroleum litt med fractured basement på Utsirahøyden i Nordsjøen.
Sjøthun påpeker imidlertid at det fortsatt er usikkert hvor gode produksjonsegenskaper denne oljen har.
– Men det er slik eksperimentering Norge trenger. Nå har vi utnyttet de enkle olje- og gassfellene, og det er på tide å bevege seg ut av komfortsonen.
