Bakgrunnen er at Borr Drilling tidligere i år kjøpte opp det nederlandske selskapet Paragon Offshore og har senere varslet store endringer.
«Den nye eieren, Borr Drilling, ønsker å nesten legge ned det tidligere Paragon Offshore-kontoret i Beverwijk i Nederland, noe som innebærer en trussel for jobbene til mer enn 70 ansatte på kontoret eller på riggene», skriver fagforeningen Nautilus, som organiserer nederlandske sjøoffiserer.
70 ansatte er redde for jobbene
Delegasjonen, representanter fra både Paragon Offshore og Nautilus, avleverte også en underskriftskampanje til styreleder Tor Olav Trøim og styremedlem Fredrik Halvorsen, som imidlertid ikke var til stede.
– 70 ansatte, både fra kontorene og riggene, har skrevet under og de er redde for jobbene sine. De kjemper for jobben sin og mot sosial dumping, sier fagforeningsleder Sascha Meijer i Nautilus til NTB.
Skal holde presset oppe
Mandag vil de snakke med sine medlemmer for å finne ut hva som skal gjøres videre.
– Vi har noen tanker om hvordan vi skal holde presset oppe, sier hun.
NTB har uten hell forsøkt å komme i kontakt med Borr Drilling for kommentarer i saken.
I ett og et halvt år har lasteskipet «Harrier» vært en hodepine for Stavanger-selskapet GMC Maritime. Innen fredagen er over skal rederiet Julia Shipping ha betalt de rundt 7 millioner kronene de skylder GMC.
I ti år lå gigantskipet ubrukt i Kvinnherad. Så ble det midtpunktet i en sak om skatteparadis, livsfarlig opphogging og anonyme varsler. Se faktaboks under for en oppsummering av saken.
Fakta
Forlenge
Lukke
Lasteskipet Harrier
I ti år lå tidligere «Eide Carrier» i opplag hos Eide Marine i Kvinnherad. Skipet ble solgt til Julia Shipping, et postboksselskap i Karibia, og skiftet navn til «Tide Carrier». Norske myndigheter mener at den egentlige eieren er Wirana, et selskap som har spesialisert seg på å kjøpe gamle skip for å hogge dem opp på strender i Sør-Asia.
Onsdag 22. februar fikk skipet motorhavari ved Feistein fyr på Jæren og en bergingsaksjon ble satt i gang. Dagen etter ble skipet slept til Gismarvik på Haugalandet. Skipet heter i dag «Harrier» og ligger på opplagsplass ved Farsund.
Havnen som først pliktet å ta imot skipet, har lidd store tap i kjølvannet av den uavklarte situasjonen. I slutten av januar 2018 hadde GMC Maritime over 6,6 millioner kroner i utgifter og tapte inntekter på lasteskipet. Det er nå steget til 7 millioner. Stavanger-selskapet har vurdert rettssak mot staten.
Kystverket har slått fast at alle kostnader skal bæres av den som til enhver tid eier skipet. Fredag 13. juli har Julia Shipping lovet å betale det de skylder til GMC Maritime.
Kilde: BT og Aftenbladet
– Jeg tror det ikke før jeg ser at pengene er på konto, sier Sveinung Haugvaldstad, leder for maritime operasjoner i GMC Maritime, til Aftenbladet.
Hit til Spindsfjordfen ved Farsund ble «Harrier», i midten, slept i juli 2017. Nå går oppholdet mot slutten og skipet skal til Tyrkia for opphugging. Foto: Privat
– Aldri vært så nær
Løfter om betaling er kommet også tidligere, uten at en avtale har gått i boks. Så gjenstår det å se om fredag den 13. blir en lykkedag for GMC Maritime.
– Vi har aldri vært så nær en løsning som akkurat nå. Denne gangen har vi en kontrakt som er undertegnet både av Julia Shipping og GMC, og der heter det at vi skal ha pengene på konto innen utgangen av fredagen, sier Haugvaldstad.
Som altså likevel ikke tror det før han ser det.
Tide Carrier sendte ikke posisjon. Får en halv million i bot.
– Hvis ikke oppgjøret kommer som avtalt, er status uforandret. Da slipper vi ikke skipet, sier han.
– Dette har jeg ingen kommentarer til, sier Richard Bjerk, bergensadvokaten som representerer rederiet Julia Shipping, når Aftenbladet ringer.
Så legger han på.
Mistanke om smugling
GMCs befatning med lasteskipet startet 22. februar i fjor, da lasteskipet som den gang bar navnet «Tide Carrier» var nær å lage miljøkatastrofe langs jærstrendene. Ved Feistein fyr fikk skipet motorstopp og var nær å drive i land ved Sele havn. Etter en bergingsaksjon i regi av Kystverket ble skipet slept til GMCs kai i Gismarvik i Tysvær.
Der gikk inspektører fra Miljødirektoratet ombord og fant dokumenter som indikerte at skipet skulle smugles ut av Norge og hogges opp ulovlig på ei strand i Pakistan. Metoden kalles beaching og er ulovlig etter både norske og internasjonale regler.
I tillegg avdekket inspektørene at tankene ombord inneholdt oljeholdig vann, definert som farlig avfall.
Fra februar til juli i fjor ble skipet liggende i Gismarvik. Da fikk GMC lov til å flytte «Harrier» til en opplagsplass i skjærgården utenfor Farsund, der skipet har ligget siden.
«Harrier» lå ved GMCs kai i Gismarvik i Tysvær fra februar til juli i fjor. Foto: JON INGEMUNDSEN
Skal hugges opp i Tyrkia
Den siste tiden har imidlertid mye skjedd. Norsk Gjenvinning AS har tatt på seg oppdraget med å besørge opphugging og resirkulering av skipet.
– Eksporttillatelsen fra Miljødirektoratet er nå på plass, etter at også tyrkiske myndigheter har godkjent oppdraget. Opphuggingen skal skje ved verftet SÖK Denizcilik Ticaret Limited i Aliaga i Tyrkia, opplyser Ingrid Bjørdal, direktør for HMS og organisasjonsutvikling i Norsk Gjenvinning.
I løpet av de siste ukene har mye skjedd som indikerer at Julia Shipping nå vil ha «Harrier» ut av Norge.
Tankene ombord er tømt for oljeholdig avfallsvann og sist lørdag ble skipets drivstofftanker fylt opp med diesel.
Samtidig er det en omfattende operasjon som skal gjøres før skipet kan seile ut i internasjonalt farvann.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
Fakta
Njord A
Njord A-plattformen ble bygget etter nye krav for å få ned kostnadene på sokkelen på 90-tallet, og begynte produksjonen i 1997.
I 2013 ble den stengt ned i ett åretter at det ble oppdaget svakheter ved den.
I 2014 startet produksjonen opp igjen, men det var allerede da bestemt at den skulle taues inn til land to år etter.
I 2017 fikk Aker Solutions og Kværner en rammeavtale på oppgradering av plattformen.
Levetiden blir dermed utvidet til 2040.
Det var i fjor at Kværner signerte en totalkontrakt med Equinor for oppgradering av Njord A.
Plattformen som ble bygget på Stord kom dermed hjem igjen etter 20 år på sokkelen, til stor glede for de ansatte.
Kontrakten som ble signert i mars i fjor innebærer en full oppgradering av skrog og plattformdekk, noe som skal sette Njord i stad til å produsere olje og gass i 20 år til.
Skal ta imot olje fra enda et felt
I tillegg til Njord-feltet, skal plattformen ta imot olje og gass fra de omkringliggende feltene Bauge og Hyme. Før jul ble det også besluttet at Fenja (tidligere Pil og Bue) skal knyttes opp mot Njord A.
Fenja-feltet er et oljefelt i Norskehavet, om lag 120 kilometer nord ta ifor Kristiansund. Her tyske VNG er operatør for første gang på norsk sokkel, og like før jul leverte de inn en plan for utbygging og drift (PUD).
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Njord-plattformen hos Kværner på Stord tidligere i 2017. ARKIVFOTO: CHRIS RONALD HERMANSEN
Her skisserte de en utbyggingsløsning med to havbunnsrammer og seks brønner som skal kobles opp mot Njord A.
Dermed må plattformen tilrettelegges for å ta imot og prosessere oljen fra Fenja. Dette tilleggsarbeidet har en verdi på rundt en halv milliard kroner, ifølge en melding fra Kværner.
For å tilrettelegge for Fenja må de ansatte på Stord utføre ekstra fabrikasjons- og installasjonsarbeid en rekke steder på plattformen.
Arbeidet med Fenja skal ferdigstilles våren 2020, samtidig med det øvrige arbeidet på plattformen.
En milliard til Aker Solutions
Kontrakten for Njord-oppgraderingen utgjorde i utgangspunktet rundt 3000 årsverk frem til 2020.
Aker Solutions i Bergen skal stå for engineeringsarbeidet, og deres andel av kontrakten er verdt rundt en milliard kroner.
Det var store problemer med plattformen de siste årene i drift.
Produksjonen ble stengt ned etter en inspeksjon i 2013, før den ble startet opp igjen for to år siden. Boreoperasjonene på Njord A ble suspendert i 2015, ifølge Oljedirektoratet.
Her kan du se Njord A bli tauet inn til Kværner Stord:
Det er påvist infeksiøs lakseanemi (ILA) ved Marine Harvests sjølokaliteter 28336 Breivika og 32897 Breivika S i Dønna kommune i Nordland fylke.
Det skriver Mattilsynet i en melding.
Fredag 29. juni skrev tilsynet at det var varslet om mistanke om ILA ved lokalitetene.
Ligger like ved siden av hverandre
– Alle som ferdes i området og driver aktivitet knyttet til fiskeoppdrett må vise nødvendig aktsomhet slik at spredning av eventuell sykdom unngås, skriver Mattilsynet.
Mistanken 28. juni bygget på laboratorieanalyser og obduksjonsfunn. De to lokalitetene ligger i kort avstand fra hverandre og deler fortøyning.
Her kan du se de to lokalitetene. Det pågår utslakting av fisken begge steder.
Regner med å stenge av 20 kilometer
Infeksiøs lakseanemi (ILA) forårsakes av et virus som sannsynligvis er av samme familie som influensavirus. Virus fører til sykdom på laks, men er helt ufarlig for mennesker. Regnbueørret kan bli smittet, men utvikler vanligvis ikke symptomer på sykdommen
Ved utbrudd av ILA blir det ofte opprettet et kontrollområde for å bekjempe sykdommen og for å begrense videre smittespredning. I dette tilfellet regner Mattilsynet med at kontrollområde vil ha en utstrekning på mellom 10 og 20 kilometer.
Mer om ILA kan du lese her.
Den blågrønne regjeringen satser nå sterkt på flytende havvind, som kan bli blant Norges største eksportvarer. Norge har en helt unik mulighet til å ta en ledende rolle internasjonalt om vi satser på morgendagens løsninger – i dag. Mange land har arealkonflikter knyttet til vindkraft på land og for dem kan flytende havvind være en god måte både å sikre energiforsyning og nå sine klimaforpliktelser. Dette kan uten tvil kalles en vind-vinn situasjon både for Norge og verden.
Flere meninger: Vil opprette selskapet «Norsk Havvind» for å få i gang utbygging
Norge var tidlig ute med teknologien
I 2016 utgjorde fornybare energikilder 86 prosent av all ny kapasitet i det europeiske strømnettet, og vindkraft alene stod for over halvparten av all ny kapasitet. Vindkraft til havs er i sterk vekst internasjonalt, og gammeldags tankegang er i ferd med å blåse avgårde. Nesten all vindkraft i dag er bunnfast. Flytende vindkraftteknologi er ikke like teknologisk modent som bunnfast vindkraft, men teknologien har et enormt markedspotensial, fordi den åpner for utbygging på dypere vann. Vi har en lang kystlinje med dypt vann, og teknologiutviklingen kan derfor enklere skje her hos oss enn i andre land. Norge var tidlig ute med flytende vindkraftteknologi, og flere land investerer nå i demonstrasjonsprosjekt som kan bidra til lavere kostnader, det gjør sannsynligheten for å lykkes større.
Podcast link
Vi vet at en satsing på flytende vindkraft kan bety nye arbeidsplasser og industriell utvikling for norsk næringsliv. Rederinæringen er allerede godt i gang, og firmaer som Fred. Olsen Ocean og Buksér og Berging AS har vært på ballen lenge. Denne teknologien vil kunne bidra med mye fornybar energi og utslippskutt globalt. Nettopp derfor satser de blågrønne partiene på et nytt eventyr til havs, for å akselerere teknologiutviklingen med utgangspunkt i Norge og norsk industri.
Likhetstrekk mellom havvind og oljeaktivitet
Norges kraftforsyning i dag er allerede fornybar gjennom norsk vannkraft. Det er heller ikke kraftforsyning innenfor landets grenser som er målet, men flytende vindkraft kan gi enorme muligheter for norsk næringsliv. Enova kan i dag gi støtte til demonstrasjonsprosjekter for flytende vindkraft, og nå kommer rammeverket på plass for nye prosjekter.
Utvinning av olje og gass krever store mengder kraft. Olje- og gassvirksomheten i norske havområder bruker i dag gassturbiner på innretninger til havs eller kraft fra land for å sikre energiforsyning. En satsing på flytende vindkraft kan legge til rette for at olje- og gassvirksomheten velger vindkraft som energiløsning, både fordi det er klimavennlig og økonomisk lønnsomt. Slike innovative prosjekter kan nå søke støtte fra Enova.
Aker Solutions vil jobbe for flytende havvind på norsk sokkel
Vindkraft til havs har noen likhetstrekk med petroleumsaktivitet til havs, blant annet fordi det er teknisk avansert aktivitet med store krav til pålitelighet i utfordrende omgivelser. Norge er derfor i en god posisjon til å ta plass i dette markedet med sterke posisjoner innen næringer som petroleumsutvinning, skipsfart og fornybar energi.
Den største fordelen
Nesten alle vindkraftverk til havs har til nå vært bunnfaste installasjoner på relativt grunt vann. Bunnfaste vindturbiner settes opp på dyp ned til 45 meter. Nye vindparker til havs settes i dag opp med turbiner som har en rotordiameter på over 150 meter, der vingetippen på det meste er 200 meter over havoverflaten! Den største fordelen med flytende vindkraft sammenlignet med bunnfaste løsninger, er at de kan plasseres friere og ikke har like strenge krav til havdybde.
Her er mulighetene for norske leverandører innen havvind
Det åpner opp for å plassere turbinene i områder med god vind og der de er til mindre ulempe både for folk flest, naturen og miljøet. I tillegg kan en større del av montering og demontering gjøres på eller nært land, og dermed til en lavere kostnad enn ved bunnfaste løsninger som med dagens teknologi må monteres og demonteres der produksjonen skjer.
Første skritt
Likevel er det ikke til å stikke under en stol at vindkraft til havs er vesentlig mer kostbart enn vindkraft på land. Kostnadene ved å bygge strømnett til havs er også mer kostbart enn på land. Vanskeligere driftsforhold gir et høyre kostnadsnivå, samtidig som bedre vindforhold drar i motsatt retning. Til havs er det også mulig å bruke større turbiner og å bygge større samlede anlegg, noe som også bidrar til å kutte kostnadene. Det vil likevel ta tid før flytende vindkraft vil kunne bli en realistisk løsning for energiforsyning, enten til petroleumsvirksomhet eller til kraftsystemet på land i Norge. Men for at norsk næringsliv skal kunne ta del i utviklingen, bygge kompetanse og erfaring, er det satsingen som nå skjer svært viktig.
– Norge har tapt terreng i havvind-markedet
For selv om sommeren allerede har kommet, og det snart blir vindstille i korridorene på Stortinget, vet vi at det ikke kommer til å slutte å blåse her i landet med det første. Nå kan vi glede oss over at vi har tatt første skritt mot en fremtid der Norge får enda mer vind i seilene.
– Dette har et helt enormt potensial og er noe forskere over hele verden forsøker å få til, sier forskningsdirektør Arve Holt ved Institutt for energiteknikk i en pressemelding.
Teknologien som forskerne ved instituttet på Kjeller har kommet fram til brukes i litium-ionbatterier, som er batteriene som brukes i elbiler, mobiltelefoner, nettbrett, bærbare PC-er og det meste annet vi omgir oss med av teknologi i hverdagen.
Det kan bidra til at vi blant annet får elbiler med 1.000 kilometers rekkevidde og mobiltelefoner som ikke trenger å lades på flere dager.
Kan gi fem ganger høyere kapasitet
Forskerne har i flere år undersøkt mulighetene for å bruke silisium i batterier, istedenfor grafitt som brukes i dag. Rent silisium har i teorien ti ganger høyere kapasitet enn grafitt, men mister også kapasitet raskere.
Nå har likevel forskerne kommet opp med en silisiumblanding som gjør at kapasiteten holder seg stabilt høy over tid, selv om kapasiteten blir noe lavere enn med rent silisium. Batterier med den nye silisiumblandingen vil likevel få tre til fem ganger høyere kapasitet enn dagens batterier, ifølge forskerne.
Skal testes hos selskaper
Teknologien skal nå testes sammen med flere norske og internasjonale selskaper, i samarbeid med Kjeller Innovasjon som jobber med å kommersialisere forskningsresultatene. De har også fått støtte fra Forskningsrådet til prosjektet. I tillegg jobbes det med å patentere nanoteknologien.
– Vi har testet at det fungerer i lab-skala med gode resultater. Nå som vi har fått støtte av Forskningsrådet i FORNY2020-programmet skal vi teste det videre sammen med internasjonale industripartnere og se om det fungerer i deres industrielle prosesser. Prosjektet som skal fokusere på å bringe det nye materialet til markedet har vi kalt SiliconX, og det blir svært spennende å få jobbe mot så store mål sammen med Kjeller Innovasjon, sier Marte O. Skare, som er en av forskerne i prosjektet.
– Dette har et helt enormt potensial og er noe forskere over hele verden forsøker å få til, sier forskningsdirektør Arve Holt ved Institutt for energiteknikk i en pressemelding.
Teknologien som forskerne ved instituttet på Kjeller har kommet fram til brukes i litium-ionbatterier, som er batteriene som brukes i elbiler, mobiltelefoner, nettbrett, bærbare PC-er og det meste annet vi omgir oss med av teknologi i hverdagen.
Det kan bidra til at vi blant annet får elbiler med 1.000 kilometers rekkevidde og mobiltelefoner som ikke trenger å lades på flere dager.
Kan gi fem ganger høyere kapasitet
Forskerne har i flere år undersøkt mulighetene for å bruke silisium i batterier, istedenfor grafitt som brukes i dag. Rent silisium har i teorien ti ganger høyere kapasitet enn grafitt, men mister også kapasitet raskere.
Nå har likevel forskerne kommet opp med en silisiumblanding som gjør at kapasiteten holder seg stabilt høy over tid, selv om kapasiteten blir noe lavere enn med rent silisium. Batterier med den nye silisiumblandingen vil likevel få tre til fem ganger høyere kapasitet enn dagens batterier, ifølge forskerne.
Skal testes hos selskaper
Teknologien skal nå testes sammen med flere norske og internasjonale selskaper, i samarbeid med Kjeller Innovasjon som jobber med å kommersialisere forskningsresultatene. De har også fått støtte fra Forskningsrådet til prosjektet. I tillegg jobbes det med å patentere nanoteknologien.
– Vi har testet at det fungerer i lab-skala med gode resultater. Nå som vi har fått støtte av Forskningsrådet i FORNY2020-programmet skal vi teste det videre sammen med internasjonale industripartnere og se om det fungerer i deres industrielle prosesser. Prosjektet som skal fokusere på å bringe det nye materialet til markedet har vi kalt SiliconX, og det blir svært spennende å få jobbe mot så store mål sammen med Kjeller Innovasjon, sier Marte O. Skare, som er en av forskerne i prosjektet.
Det Hilmar Reksten-eide handelsskapet DS «Octavian» forsvant sporløst i januar 1942. I nesten 80 år har etterlatte og historikere trodd skipet, med 16 nordmenn om bord, ble torpedert av en tysk ubåt og senket utenfor Newfoundland. Nå er vraket funnet – utenfor New Jersey.
Det er NRK som forteller den oppsiktsvekkende historien i en lang artikkel publisert onsdag kveld.
– Dette er helt utrolig. Historien må endres, sier marinarkeolog til NRK.
Les også: Her er bildene som viser Bergens stolte sjøfartshistorie
Det Stavanger-baserte selskapet Global Maritime har hanket i land to nye kontrakter med Equinor på prosjektene Johan Castberg og Snorre Expansion.
Arbeidet på Johan Castberg startet i juni og skal vare frem til 2022. Snorre-jobben startet også i juni, men varer kun til 2020.
På Castberg skal Global Maritime blant annet bidra med aktiviteter knyttet til verifisering på undervannsinstallasjonene.
Sleper og kobler opp Castberg
De skal også hjelpe til med å bygge bygge det flytende produksjonsskipet (FPSOen) ved å transportere moduler, inkludert det endelige slepet og oppkobling på feltet.
Administrerende direktør Egil Kvannli i Global Maritime påpeker i en melding at dette er snakk om store strukturer:
– Ti undervanns rammestrukturer, ti manifolder og to satelittstrukturer, oppsummerer han.
Les også: Global maritime levde av olje i 30 år. Nå jobber én av tre ansatte med oppdrett.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Eksempel på arbeid med manifold fra Global Martime. Foto: Global Maritime
Har delt ut 9 mrd. med Snorre-kontrakter
Arbeidet som skal utføres av Global Maritime skjer i forbindelse med at Equinor har fått godkjent oljeutvinning på Johan Castberg.
Feltet ligger i Barentshavet og Equinor forventer å starte opp i 2022.
Snorre Expansion er en større utbygging av Snorre-feltet som Equinor leverte PUD på sent i fjor, sammen med kontrakter for ni milliarder kroner. Utbyggingsplanen ble godkjent i forrige uke og skal forlenge levetiden med 25 år.
Global Maritime skal også her bidra med verifikasjonsaktiviteter og blant annet overse installasjon av 31 rørspolere og en del subsea-strukturer.
Les mer: Nye milliarder fra Castberg. Disse får en bit av kaken.
Global Maritime ble etablert i 1979 med hovedkontor i Stavanger. Hovedsegmentene er olje og gass, fornybar energi og ulik ingeniørvirksomhet. Som en kan lese av oversikten under har selskapet levert noen svært røde resultater siden 2014.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Onsdag publiserte Fred. Olsen Energy resultatene sin for andre kvartal.
Omsetningen har falt helt fra 69,5 millioner dollar ned til 17,2 millioner.
Brutto driftsresultat har sunket fra pluss 31,8 i andre kvartal 2017 til et underskudd på 51,4 millioner dollar i år.
Resultat etter skatt ser ikke noe penere ut: 207,2 millioner dollar i underskudd i andre kvartal 2018 mot 42,6 millioner minus i samme periode i fjor.
Pengebingen er snart tom
Fred. Olsen Energy har en flåte på tre boreenheter og fire rigger, men per i dag er det kun dyptvannsenheten Blackford Dolphin som er i arbeid.
Den er på jobb for BP på britisk sokkel fra mai til oktober, med opsjon for forlengelse til desember. Dagraten er 98.000 pund.
Situasjonen for riggselskapet begynner å bli kritisk. Kontantbeholdningen i andre kvartal er 192,6 millioner dollar, og med underskudd av typen Fred. Olsen leverer nå om dagen er det bare et spørsmål før pengebingen er tom.
Sluttet å betale gjeld
Selskapet er i forhandlinger med kreditorene sine om restrukturering. I en melding forrige helg opplyste Fred. Olsen at de ikke fikk betalingsutsettelse, og at de nå tar konsekvensene av dette ved å stanse utbetalinger av renter og avdrag til sine finansielle kreditorer umiddelbart.
Selskapet vil likevel fortsette virksomheten sin som normalt, og har forsikret leverandører og handelskreditorer om at de vil få sin betaling som vanlig.
Det kommer ingen ny informasjon om forhandlingen med kreditorene i kvartalsrapporten 11. juli. I stedet gjentar selskapet sin forrige melding om at en langsiktig løsning på de finansielle problemene vil kreve ny egenkapital, justeringer i bank- og obligasjonslån, og nedskrivning av gjeld.
