Dagens nyhetsbrev
I dag la Aker BP frem sin årsrapport som viser en oversikt over produksjonsplanene for seks områder.
Vallhall/Hod
I januar i fjor meldte Aker BP at Valhall og Hod hadde passert en milliard produserte oljefat – tre ganger så høyt som man forventet da feltet ble åpnet i 1982. I årsrapporten skriver selskapet at det er et stort potensial for verdiskapning gjennom videre utvikling av området, og målet er å produsere ytterligere en milliard oljefat.
Ytterligere tre brønner skal kompletteres i løpet av 2018. Utbyggingen av Valhall Vestflanke starter på vårparten. Et prosjekt som dekker Valhall Flanke Nord-plattformen modnes for øyeblikket. Dette skal øke kapasiteten for vanninjeksjon, og dermed potensielt øke utvinningen med mellom 6 og 8 millioner fat oljeekvivalenter.
Reutviklingen av Hod-feltet har passert første godkjenning. Prosjektet jakter nye brønner som skal knyttes til Valhalls feltsenter. Dette konseptet skal modnes videre i år, og det vil bli tatt en avgjørelse for boring av en avgrensingsbrønn.
Ula
Aker BP tror på ytterligere stort potensial for Ula-feltet sør i Nordsjøen. Produksjonen i 2018 vil øke på grunn av nye brønner på Tambar. Den første brønnen startet å produsere denne måneden. Det er forventet at den andre følger etter i løpet av andre kvartal i år. På mellomlang sikt har det blitt satt i gang studier som skal øke effektiviteten i boringen, og Aker BP modner for øyeblikket flere potensielle brønner i området. Selskapet skal også sette i gang studier for å se på mulighetene for forlenge av levetiden til Ula-anlegget frem til 2040 og videre.
I tillegg skal videre utvikling av Ula Nord og Ula Triassic vurderes. Aker BP forventer også at lisensene som ble tildelt i TFO skal skape videre utviklingsmuligheter.
Johan Sverdrup
Bitene i det store puslespillet begynner å falle på plass, skriver selskapet. Stigerørsplattformene er klare for transport fra Sør-Korea til Norge. Installasjonen av tre gjenværende oppjekkbare rigger og stigerørsplattformen og boreplattformen vil skje i perioden mellom april og september. På slutten av året skal sammenkoblingen av allerede borete brønner på boreplattformen starte.
Kostnadsestimatet for utviklingen på feltet fortsetter å være nedadgående. Balanseprisen er nå på under 15 dollar fatet for den første fasen av prosjektet. Det er nå estimert at feltet kan produsere mellom 2,1 og 3,1 milliarder fat oljeekvivalenter. Tidligere var ressursanslaget 1.7-3.0 milliarder fat oljeekvivalenter.
Den endelige investeringsbeslutningen og PUD for andre fase av Johan Sverdrup er planlagt for andre halvdel av 2018. Produksjonsstart av andre fase er forventet i 2022, og balanseprisen er estimert til under 20 dollar fatet.
Aker BP skriver også at de forventer at kostnadsestimatet for feltet vil reduseres ytterligere.
Ivar Aasen
Feltet skal fungere som et laboratorium for driftskostnader for hele Aker BPs portofolio. Teamet på Ivar Aasen fortsettes med å jobbe med å redusere kostnader, effektivisere arbeidsprosesser, bruke digitalisering og ny teknologi.
Boringen av to brønner for vanninjeksjon er planlagt i løpet av 2018. Hanz er en mulig subseatilknytning til Ivar Aasen, og en avgrensingsbrønn skal bores i Hanz i løpet av året. I tillegg er det identifisert flere prospekter i området, og den første kampanjen er planlagt i 2019.
Det ventes at regulariteten fra feltet skal øke ytterligere når det mottar kraft fra land gjennom Johan Sverdrup i 2022. En investeringsbeslutning vil bli tatt i løpet av året.
Alvheim
Brønnene Boa Infill North og Boa Infill South startet å produsere i februar i år, og disse skal holde produksjonsnivået oppe. I sommer skal en ny infillbrønn bores. Den skal bidra til å få opp gjenværende olje i eksisterende brønner og på flankene i dette området av feltet.
Avgrensingsbrønnen Gekko er planlagt i løpet av året eller neste år. I Frosk-brønnen ble det funnet olje tidligere i år, og det er estimert at funnet er på mellom 30-60 millioner fat. Rumpetroll og Deep Alvheim skal følge opp i årene som kommer. Flere letebrønner er også under modning.
I tillegg til Skogul-utviklingen blir funnene Gekko/Kobra East og Caterpillar modnet fram, og har mål om produksjonsstart i 2021.
Skarv
Aker BP ble tildelt to nye lisenser i området i TFO-runden i januar i år. Dette åpner for flere mulige tilknytninger til feltet. De neste årene vil bære preg av økt leteaktivitet. Boringen av Kvitungen Tumler starter første kvartal i år, og videre boring er forventet neste år.
Det pågår reservoararbied ved Gråsel-funnet. I Ærfugl-utbyggingen er det planlagt at offshorearbeidet skal starte opp i begynnelsen av neste år. Andre fase av Ærfugl-utviklingen skal modnes videre, og omfatter trolig ytterligere tre brønner. Estimert produksjonsstart er sent i 2023.
Konsernsjef Karl Johnny Hersvik. Arkivfoto: Chris Ronald Hermansen
Konsernsjef Karl Johnny Hersvik fikk til sammen 16 millioner kroner i lønn og bonus i 2017, mot 12,4 kroner året før.
– Aker BP fortsetter å levere fremragende resultater. Vi har demonstrert overlegen aksjonæravkastning de siste tre årene. Vi fordelte 250 millioner dollar i utbytte til aksjonærene våre i 2017, og tar nå sikte på enda høyere utbytte i de kommende årene, sier Hersvik i rapporten.
Aker BP blir av mange omtalt som Norges mest aggressive oljeselskap. Les hva Hersvik sier om fremtiden i denne saken.
Driftsresultatet i fjor (ebitda) var på 1,78 milliarder dollar, mot 968 millioner dollar i 2016.
Siden Aker fusjonerte med BP Norge har de skapt verdier for 48 milliarder kroner, ifølge DN.
Nå åpner de for å ta samarbeidet videre.
– Verdiene har steget 2,5 ganger siden vi gikk sammen med Aker, og det er formidabelt. Jeg tror Aker BP vil fortsette å kjøpe andeler i nye felt og gjøre viktige funn i nye områder. Jeg er sikker på at selskapet har en stor fremtid, sa BP-toppsjef Bob Dudley til avisen forrige uke.
Få også med deg:
Oljeserviceselskapet Subsea 7 får storkontrakt av BP Exploration i Aserbajdsjan.
Subsea 7 anser kontrakten som «betydelig». Selskapet bruker «betydelig» om kontrakter mellom 150 millioner dollar (1,16 milliarder kroner) og 300 millioner dollar (2,33 milliarder kroner).
I den ferske episoden av Sysla Oilcast er analytiker Thina Saltvedt og sjeføkonom Kyrre Knudsen gjester. Her snakker de blant annet om utsiktene for norsk oljebransje, grønne investeringer, digitalisering i oljebransjen og amerikansk skiferoljes betydning for norsk sokkel.
– Er det fare for at dere går konk, om markedet ikke bedrer seg? Hør hva rederisjefene svarte da Sysla ledet BI-studentenes shipping-gruppe konferanse i DNB sine lokaler i Bergen.
Selv om vi har ristet av oss det verste, er ikke vestlandsøkonomien helt tilbake til gammel marsjfart ennå. Og kanskje vi ikke skal tilbake til gammel marsjtakt heller? Det skriver Jørgen Gudmundsson, sjeføkonom og leder for risiko- og makroanalyse i Sparebanken Vest.
Norsk natur må vike for å gjøre Europa grønnere og tyske pensjoner tryggere. Mens nordmenn holder seg unna, kjøper utenlandske investorer norske vindkraftverk for milliarder. Se saken fra Bergens Tidende, Aftenbladet og Adresseavisen her.
Hydro innrømmer at det har foregått utslipp fra Alunorte-anlegget i Brasil, og at utslippene er gjort med overlegg. SV vil ha Stortinget på banen.
Oppdretterne venter lavere kostnader, særlig knyttet til behandling. I tillegg har de blitt mer positive til at luseutfordringene blir løst, ifølge Pareto-undersøkelse. (Intrafish)
Et av Bergens mest kjente landemerker, «Beffen», står i fare for å forsvinne fra byen. Nødvendige reparasjoner kan knekke firmaet som står bak. (Skipsrevyen)
Norway Royal Salmon fikk grønt lys fredag kveld til rundt halvparten av tillatelsene selskapet hadde søkt om. De kan nå satse 650 millioner på ny offshore-teknologi, som skal sikre at selskapet forblir en vekstvinner. (Finansavisen)
Scanship ber Sjøfartsdirektoratet om å sette Norge på kartet med nye krav til utslipp. – Det er fortsatt for fristende for mange å forurense havet, sier toppsjef Henrik Badin. (Finansavisen)
Børsnoterte Oceanteam er truet av granskning og tvangsavvikling fordi det ikke har revisor. Nå utsetter rederiet generalforsamlingen fordi det ikke har nok penger til å gjennomføre flyttingen fra Norge. (DN)
– Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien. (DN)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Det går frem av årsrapporten som ble lagt fram mandag morgen. Konsernsjefen fikk til sammen 16 millioner kroner i lønn og bonus, mot 12,4 kroner året før.
– Aker BP fortsetter å levere fremragende resultater. Vi har demonstrert overlegen aksjonæravkastning de siste tre årene. Vi fordelte 250 millioner dollar i utbytte til aksjonærene våre i 2017, og tar nå sikte på enda høyere utbytte i de kommende årene, sier Hersvik i rapporten.
Siden Aker fusjonerte med BP Norge har de skapt verdier for 48 milliarder kroner, ifølge DN.
Nå åpner de for å ta samarbeidet videre.
– Verdiene har steget 2,5 ganger siden vi gikk sammen med Aker, og det er formidabelt. Jeg tror Aker BP vil fortsette å kjøpe andeler i nye felt og gjøre viktige funn i nye områder. Jeg er sikker på at selskapet har en stor fremtid, sa BP-toppsjef Bob Dudley til avisen forrige uke.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
Biltrøbbel: Mot dieselkollaps? Dårlige nyheter står i kø for europeisk bilindustri. I forrige uke kunngjorde den høyeste forvaltningsdomstolen i Tyskland, Bundesverwaltungsgericht, at tyske byer lovlig kunne innføre restriksjoner som rammer dieselbiler spesielt. Avgjørelsen gjaldt i første omgang eksisterende planer for Stuttgart og Düsseldorf. Kun timer etter at dommen falt annonserte imidlertid også myndighetene i Hamburg at de ønsket å innføre tilsvarende restriksjoner på dieseltrafikk.
Dette skjer samtidig som det er blitt klart at mange nyere dieselbiler sliter med gjeldende utslippskrav. Flere uavhengige tester, blant annet en utført av TØI i fjor, har vist at nye personbiler med Euro VI-typegodkjente dieselmotorer sliter med å holde utslippene innenfor grensene. Dette gjelder spesielt nitrogenoksider, NOX, og under testforhold som tilsvarer normal veitrafikk, såkalte RDE-tester. Typegodkjenningstestene er så snille at bilene klarer å krype under, derfor har de sluppet unna så langt. Men siden september 2017 er kravet at nye biler også må passere en RDE-test.
Nå har Unearthed avslørt at mange av de nyeste modellene er langt fra å oppnå disse kravene også i bilfabrikantenes egne RDE-tester. Disse ville altså vært ulovlig å selge om de hadde kommet i butikkene først etter september 2017. Den tyske rettsavgjørelsen, de elendige NOX-testene og tidligere skandaler i sum har gitt europeisk bilbransje en kraftig hodepine. Salget svikter, omdømmet er ikke helt på topp heller, og de risikerer heftige bøter om de ikke klarer utslippsmålene for nye modeller. Mens for eksempel Toyota kan løse sine problemer ved å droppe dieselmodeller for salg i Europa, har europeiske bilfabrikanter rygget seg inn i et hjørne ved å satse hardt på dieselteknologi. For en grundig oversikt over alle dieselproblemene fra «Dieselgate» frem til i dag, les denne gjennomgangen på Cleanenergywire.org.
Subsidier på vei ned: Siden toppen i 2012 gikk offentlig støtte til fossile prosjekter kraftig ned globalt, fra 627 milliarder dollar til 373 milliarder i 2015, og trenden kan se ut til å ha fortsatt videre til 2016, viser en ny rapport fra OECD. Dette er altså følgerapporten til OECDs datasett over slike støtteordninger som utgis hvert annet til tredje år, forrige utgave kom i 2015. Nytt av i år er at OECD i rapporten har forsøkt å kombinere sitt datasett med det internasjonale energibyrået IEAs subsidieanslag. De to har ulike metodiske tilnærminger og dekker ulike land, men ideen er at kombinasjonen skal gi bedre oversikt over den globale utviklingen i offentlig støtte til fossil industri. Bakgrunnen for å bruke ressurser på slike oversikter er blant annet at IEA har anbefalt – og både G7- og G20-landene forpliktet seg til – å få slutt på «ineffektive» energisubsidier til fossilbransjen.
Problemet har vært å finne en brukbar definisjon på «subsidier» eller «støtteordninger». Hvorfor dette er komplisert, er forklart i denne CarbonBrief artikkelen. Årets oversikt viser uansett at mens fossilstøtten har stagnert i OECD-landene, har den sunket betydelig hos åtte av OECDs såkalte nøkkelpartnere: BRICS-landene samt Argentina, Colombia og Indonesia. Hovedårsaken til stagnasjonen i OECD-landene er at det er både teknisk komplisert og politisk utfordrende å gjøre noe med systemene, ifølge CarbonBrief. For eksempel i et land som Storbritannia har støtteordninger stått på stedet hvil i rundt fem år. Og det altså i et land som takket være nådestøtet mot egen kullindustri kuttet CO2-utslipp igjen i 2017 med 2,6 prosent. Storbritannias utslipp er nå 38 prosent under 1990-nivået. Faktisk har ikke britene hatt så lave CO2utslipp siden 1890. Det er imponerende, men det gjør det samtidig vanskelig å forstå de milliardene av pund i årlig støtte til fossilindustrien.
Biltrøbbel 2: El-revolusjon på vent: Elbil-salget er på opptur i mange land. Men veksten bremses eksempelvis i Storbritannia av at forbrukere ønsker seg større utvalg av modeller, ifølge The Guardian. Og slett ikke av for få ladepunkter, som bilindustrien selv liker å skylde på. Den tidligere nevnte satsingen på diesel kan forklare noe av bilbransjens treghet med å utvikle nye el-modeller, men det henger nok først og fremst sammen med at fossilt fortsatt går så det griner. Spesielt utenfor Europa. Der går salget av fossil-SUVer svært bra, drevet av blant annet velstandsøkning og en voksende middelklasse med uslokkelig tørst etter statussymboler med permanent firehjulsdrift. Det hjelper heller ikke at mens SUVer i luksussegmentet selges med typisk høy inntjening, er det betydelig knappere marginer for el-biler.
Typisk nok for avkarboniseringsårhundret er det imidlertid verdens største bilprodusent, Kina, som kan komme til å vise vei. Ifølge Forbes kan Kina – som i fjor produserte og solgte mer helelektriske tunge og lette kjøretøyer enn hele resten av verden til sammen – være det første landet med en fullelektrisk bilindustri. Men det gjøres også fremskritt i Europa. I Tyskland, for eksempel, har noen funnet ut at landet kan få 12.000 nye ladestasjoner ved å bygge om koblingsbokser.
Og, jada, elbil-salget går fortsatt bra i Norge, der halvparten av topp 10-plasseringene på salgslistene i 2017 var helelektrisk, og man måtte ned på 14. plass for å finne første hel-fossile bil. Annenhver solgte bil i 2017 ble imidlertid levert med fossilmotor – snaut halvparten av dem igjen diesel. 20,9 prosent var helelektrisk, resten hybrider og plug-in-hybrider.
Pingviner vs. klimaendringer: Kongepingviner kan bli nødt til å finne nye leveområder eller risikere å dø ut, ifølge en ny artikkel i tidsskriftet Nature Climate Change. Artikkelen har vakt oppsikt, ikke minst fordi kongepingvinene, i motsetning til de litt større slektningene sine, keiserpingvinene, ikke er avhengig av is, men lever på isfrie øyer. Årsaken er heller at global oppvarming vil få polarfronten på den sørlige halvkulen til å bevege seg sørover. Dette er et biologisk svært produktivt område for flere arter. For kongepingvinens del betyr det at matfatet deres vil flyttes stadig lenger vekk fra øyene de lever og hekker på idag, så langt at de før slutten av århundret enten må finne nye habitat lenger sør eller dø.
Det er spesielt krillbestanden polarfronten er viktig for. Den er selv allerede truet av stigende havtemperatur og overfiske, viser en annen nylig publisert studie, noe som kan bli kritisk for en rekke arter i Sørishavet. Kongepingvinen spiser riktignok ikke krill, men lever av fisk som igjen spiser krill. Andre pingviner, som adeliepingvinene, spiser de små krepsdyrene. Nylig ble en koloni på 1,5 millioner slike pingviner oppdaget på øygruppen Danger Islands, i Weddellhavet nær tuppen av Antarktishalvøya. Derfor jobber nå både miljøvernorganisasjoner og flere stater for å opprette en vernesone på 1,8 millioner kvadratkilometer rundt Antarktishalvøya for å verne om bestandene av både krill, pingviner og andre utsatte arter.
Og til slutt – mer bilstoff: Vi kommer ikke utenom den 88. internasjonale bilutstillingen i Geneve, som åpnet torsdag. Selvsagt med noen elbil-nyheter. Den mest oppsiktsvekkende der, er nok Volkswagens I.D. Vizzion concept, en konseptstudie som utseendemessig ikke skiller seg fryktelig mye fra dagens biler – på utsiden. Inni er det noe annet. Bilen mangler ratt, pedaler, instrumentpanel, alt du trenger for å kjøre den. Helautonom kjøring, altså, der det eneste du bruker fingrene til er å styre volumet på den innebygde digitale assistenten. Renault har også vist frem sin helautonome konsetpstudie EZ-GO, en rullende stue med plass til seks passasjerer som i motsetning til I.D. Vizzion ser mer ut som en rekvisitt fra en science fiction-film.
Det er også en anledning til å sjekke løypemeldinger på biler mange elektriske SUVer nordmenn venter på: Audi e-tron testes for harde livet og later til å være i rute, altså leveringsklar innen utgangen av året, ditto med Jaguar I-Pace. Hyundai Kona – formodentlig noe rimeligere enn de to foregående – kan fortsatt komme allerede i dette halvåret. Den største batteripakken på Kona vil forøvrig være på 64 kWh – større enn noen av konkurrentenes, unntatt Tesla, da. Apropos Tesla: Porsche viste frem sin potensielle konkurrent til Model X – Mission E Cross Turismo, angivelig produksjonsklar, men fortsatt ikke bekreftet produksjonsmodell, ifølge Porsche Norges direktør Morten Scheel.
Ellers er bilutstillinger også en yndet arena for å vise frem biler med absurde spesifikasjoner som de færreste vil kunne kjøpe. For eksempel Rimac C_Two, et absurd kroatisk leketøy for mangemillionærer med 1888 hestekrefter og en toppfart på over 400 km/t. Kun 150 utgaver skal bygges, hvis de noengang kommer så langt, da. Eller Lagonda Vision Concept, en gjennomdesignet luksuscruiser med et interiør delvis kledd i noe som ser ut som pels. Den skal angivelig være klar for salg i 2021. Pris: Høy.
Venter du på noe nytt, spennende, jordnært, elektrisk som kan kjøpes med en gjennomsnittlig årsinntekt? Det kommer nok. Bare ikke på bilutstillingen i Geneve, ikke i år, i alle fall.
Dagens nyhetsbrev
For et drøyt år siden meldte Bloomberg at verdens største oljeselskap, Saudi Aramco, skulle investere 40 milliarder i selskaper innen fornybar energi.
Også oljegigantene BP, Shell og Total er blant oljegigantene som gjør grønne investeringer. Dong Energy meldte i fjor høst at de gikk helt ut av olje og gass.
Fra 2015 til 2016 mer enn doblet de største oljeselskapene i verden sine investeringer i fornybar energi, ifølge forskning fra Bloomberg New Energy Finance. Den totale summen som brukes på fornybar energi er likevel bare en brøkdel av beløpet selskapene investerer i råolje.
I perioden 2012-2016 har 3,6 prosent av Statoils totale investeringer gått til fornybarprosjekter, ifølge Aftenbladet. Forsvinnende lite i forhold til investeringer i høyrisikoprosjekter i olje og gass, mener miljøvernorganisasjoner.
I fjor meldte Statoil at de planlegger å investere 100 milliarder kroner i fornybar energi til 2030. Til sammenligning anslår konsernet at deres samlede investeringer i år vil være i overkant av 90 milliarder kroner.
Det største oljeselskapet i Tyskland, Wintershall, har imidlertid ingen planer om å investere i fornybar energi. Det forteller konsernsjef Mario Mehren til Sysla i dag.
Mehren mener Wintershall best bidrar til grønn utvikling ved å sørge for at gass kan overta for verre alternativer, som kull.
– Vårt ansvar er å sørge for stabil produksjon og å fremme bruk av gass i det europeiske markedet, sier han.
Han peker også på at Wintershall er et mindre selskap enn de største oljegigantene.
– Derfor må vi være smalere i valg av forretningsområder, geografi og teknologi, sier han.
Få også med deg:
Stjernekokken Christopher Haatuft tror «det nye Apple» kan finnes i norsk havbruk. Sammen med Obamas tidligere landbruksminister og Jamie Oliver leter han etter bærekraftige løsninger i matproduksjonen.
På kvinnedagen kårer næringslivet de 50 fremste IT-kvinnene i Norge. Anette Ståløy er en av dem.
Statoil var ifølge Upstream blant budgiverne på konkursrammede Cobalt International Energys dypvanns-eiendeler i Mexicogulfen tirsdag. Statoil og Total la inn bud på den største delen, på 339 millioner dollar, melder TDN Direkt. (Hegnar.no)
Havila Shipping ASA selger forsyningsfartøyene Havila Faith og Havila Favour. Fartøyene forventes overlevert til ny eier innen kort tid. (Newsweb)
Statoil har tildelt Aker Solutions en kontrakt for modifikasjonsarbeid på Åsgard A. Kontrakten omfatter engineering, innkjøp, konstruksjon og installasjon for prosjektet som har til hensikt å optimalisere produksjonen og verdiskapningen på feltet. (Petro)
Fylkesmannen i Finnmark vurderer å halvere MTB-grensen til en Salmar-lokalitet grunnet «uakseptabel miljøtilstand». – Vi gjør tiltak for å bedre situasjonen, sier Salmar. (Intrafish)
Europeiske markeder kjøper stadig mer torsk, men salget av skrei har gått ned. Fiskerne får godt betalt for skreien og nå blir det skreikampanje fremover. (Fiskeribladet)
Bravo Seafood tapte søksmål mot den polske importøren Jan Pulawski for 1,7 millioner kroner. Bravo Seafood mener importøren ikke har betalt for leveranser til røkeriet BK Salmon, hvor Pulawski tidligere var sjef. (ilaks)
Hydros Brasil-trøbbel har så langt kostet aksjonærene flere milliarder kroner. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har full tillit til selskapet. (Finansavisen)
Ragnar Nystøyl i Kontali Analyse er klar på at laksemarkedet vil se en lavere tilbudsvekst i år. Han forventer en volumvekst på 4 prosent. (Finansavisen)
Torstein Hagen plasserer sin største ordre noensinne ved italienske Fincantieri. Verftsgruppen skal levere ytterligere seks cruiseskip til Viking Ocean Cruises. Pris: opp mot 20 milliarder kroner. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
– All oppmerksomhet rundt dette er bra. Om det er kåringer, konferanser eller andre arrangementer. Jeg er selvsagt veldig stolt av å bli hedret i denne kåringen.
Det sier en av de nyvalgte 50 fremste IT-kvinnene, Anette Ståløy fra Bergen.
I dag utgjør kvinner bare 26 prosent av de ansatte og 17 prosent av topplederne i IT-næringen, samtidig som behovet for IT-kompetanse stadig øker.
Det ville bransjen gjør noe med. I fjor var den aller første kåringen, som trekker frem de fremste kvinnelige rollemodellene innenfor teknologi.
Les også: Andrea (26) samlet inn én million dollar til nytt kamerasystem. Vil utfordre drone med snor.
Abelia, NHO-foreningen hvor mange av landets teknologibedrifter er medlem, og ODA, nettverket for kvinner som jobber med IKT, står bak kåringen.
– Det er fortsatt for lav kvinneandel innen IT og tech, men det har heldigvis vært en positiv utvikling de siste årene, sier Ståløy.
– Jeg tror mye av grunnen til at kvinner har uteblitt fra teknologibransjen er at de ikke har hatt synlige rollemodeller, og at de ikke har kjennskap til de alle de ulike mulighetene som finnes. Det kan være vanskelig å velge seg inn på et studie eller en yrkesvei dersom man opplever eller tror at det bare er menn, sier Ståløy.
Hun er markedssjef i Dirtybit, et spillteknologiselskap som utvikler og publiserer spill til mobil. Bergensselskapet ble etablert i 2011 og består i dag av 17 ansatte, hvor 40 prosent av de ansatte er kvinner.
Spillene til Dirtybit når langt utenfor landets grenser, og er blitt lastet ned mer enn 100 millioner ganger over hele verden.
– Vi har troen på at mangfold bidrar til bedre produkter, bedre løsninger og bedre fremtid for bedrifter og samfunnet. Derfor er det viktig å øke kvinneandelen innen teknologi, sier Ståløy.
Les hele saken og se alle de 50 vinnerne hos Bergens Tidende.
– Dette er ein stor dag for Kværner. Og ein stor dag for Stord-samfunnet, og ikkje minst ein stor dag for norsk leverandørindustri. Å investere i eit kaianlegg til 370 millionar etter å ha investert 350 millionar i ein kran er eit ganske kraftig signal på at me har tenkt å bli varande i mange, mange år, sa Steinar Røgenes.
Like etter signerte verftsdirektøren kontrakten for hovuddelen av kontrakten med det Sandnes-baserte entrepenørselskapet Birken & Co. Denne kontrakten går på utdjuping av hamnebassenget og bygging av det nye kaianlegget på verftet. Partane ønskjer ikkje å opplyse om verdien av kontrakten.
Kaien på vestsida av verftet blir forlenga med 266 meter. Det vil føre til 17.000 kvadratmeter nytt produksjonsområde på vestsida. Heile hamnebassenget skal bli 16 meter djupare.
Signeringa kjem berre nokre veker etter at Kværner blei tildelt kontrakt for bygging av Johan Castberg-plattforma. Nokon som kjend var ei føresetnad for heile prosjektet.
– Castberg var triggerpunktet som gjorde at me fekk gå i gong med utbygginga, seier Røgenes.
Her er ei oversikt over nokon av dei viktigaste kontraktane på Johan Castberg som er blitt utdelt til norske selskaper.
– Var utvidinga ein føresetnad frå Statoil for at de kunne få kontrakten?
– Det var me som kom på ideen om å gjere dette. Me la det inn som ein føresetnad då me prisa jobben med Statoil, men det er ikkje Statoil som har pålagt oss å gjere dette. Då me ga tilbodet sa me at me vil bygge kaien dersom me vinn kontrakten.
Trass i at Kværner investerer fleire hundre millionar kroner i utvidinga, seier Røgenes at det på lang sikt vil spare verftet for mykje pengar.
– Alternativet hadde vore å leige inn tre store lekterar for å få avstand ut frå kaiane, og me måtte ha leigd inn masse kranar og tungløftefartøy for å løfte tunge modular. Det slepp me no, og vil sleppe på framtidige prosjekt.
Les heile saken på Stord24.
Dagens nyhetsbrev
Like før klokken 16.30 i går ettermiddag ble det sendt ut nødmelding om brann på konteinerskipet Maersk Honam, som befinner seg i Arabiahavet.
Mannskapet hadde forgjeves forsøkt å slukke brannen, men den ble for omfattende, og da klokken var blitt halv åtte i går kveld, ankom flere skip som befant seg i nærheten for å evakuere mannskapet. 23 personer ble evakuert, mens fire er savnet.
Det var skipet MRCC Mumbai som koordinerte evakueringen. Den indiske kystvakten er også på stedet.
@IndiaCoastGuard swiftly responded to major fire onboard MV Maersk Honam about 650 NM from Kochi on 06 Mar. MRCC Mumbai coordinated immediate rescue of 23 out of 27 crew through merchant vessels in area. ICG ship Shoor diverted for further assistance. @DefenceMinIndia pic.twitter.com/JyXJDhr3Gb
— Indian Coast Guard (@IndiaCoastGuard) March 7, 2018
Mærsk sine konteinerskip MSC Lauren, Edith Mærsk og Gerd Mærsk har også endret sine ruter og satt kursen mot Maersk Honam. På sine nettsider melder Mærsk at det var forventet at skipene skulle ankomme klokken syv onsdag morgen.
Selskapet holder nå på med å informere pårørende til mannskapet om bord. Mærsk-styremedlem Søren Toft sier at det evakuerte mannskapet har det tungt, og at to får førstehjelp om bord på ALS Ceres.
– Vi vil tilby krisehjelp for mannskapet og få dem hjem til deres familier. Våre tanker og vår dypeste empati går til familiene til mannskapet som fremdeles er savnet. Vi vil tilby dem all støtten vi kan i denne svært vanskelige situasjonen, uttaler han på Mærsks nettsider.
Årsaken til brannen er foreløpig ukjent.
Få også med deg:
Vard skal designe og bygge to ekspedisjonscruiseskip for det franske selskapet Ponant, ifølge en pressemelding. De to nye fartøyene har plass til 180 passasjerer, og beskrives som «luksuriøse».
TTS skal levere vinsjer til tre nye skip. Samlet verdi: 55 millioner kroner.
Petroleumstilsynet har gitt pålegg til North Atlantic etter at det ble oppdaget feil og mangler for boreriggen West Phoenix som Statoil skal leie i sommer.
Apply Sørco har fått fem års rammeavtale med Point resources, og skal oppgradere Ringhorne før boring.
En Neodrill-seier i Oslo tingrett kan koste Statoil over 700 millioner kroner. Oljeselskapet mener at motpartens patenter er ugyldige. Dette er modellene Statoil bruker mot Neodrill.
For Volda-bedriftene Vertikalservice og Norwegian Group startet den nye oljeoppturen i fjor. Nå fyller begge på med flere folk.
Havila Shipping har inngått kontrakt med Allseas for Havila Crusader. Kontraktsperioden er på 10 måneder, med opsjon på inntil syv måneder. Havila Crusader skal operere i Østersjøen, oppstart er sommeren 2018. (Newsweb)
Color Group-sjefen fikk en bonus på 2,3 millioner kroner i fjor. (Finansavisen)
Toppsjefen i et av verdens største oljeselskaper, Patrick Pouyanné (64) i franske Total, langer ut mot norske politikere som vil kutte oljeproduksjonen for å få ned klimautslippene. (DN)
Oslo tingrett slår fast at Saipem Drillings rigg «Scarabeo 8» ikke var verdt mer enn 6 milliarder kroner i 2012. Nå anker oljeserviceselskapet saken. (Finansavisen)
Otto G. Tidemand-familien har lånt ut 84 millioner kroner til Eastern Bulk Carriers. – Vi ser for oss at vi skal vokse, sier Kristin Tidemand. (Finansavisen)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Vard skal designe og bygge to ekspedisjonscruiseskip for det franske selskapet Ponant, ifølge en pressemelding.
For tiden bygger Vard fire lignende skip for Ponant, fartøy som er designet for reiser til tropiske destinasjoner og havner som kun er tilgjengelige for skip med liten kapasitet.
De to nye fartøyene har plass til 180 passasjerer, og beskrives som «luksuriøse». Disse er såkalte isbrytende cruiseskip, og har en undervannslounge som gjør at passasjerene kan oppleve verden under vann.
Skrogene skal bygges i Romania. Skipene skal leveres i første og andre kvartal i 2020. I tillegg skal det leveres et isbrytende ekspedisjonscruiseskip til Ponant i 2021.
