De siste ukene har debatten om leterefusjonsordningen (se faktaboks) blusset opp igjen.
Arbeiderparties klimapolitiske talsperson, Espen Barth Eide, etterlyste en diskusjon rundt ordningen – noe som vekket kraftige reaksjoner.
Men diskusjonen er for snever, mener Jonny Hesthammer, administrerende direktør i det bergenske leteselskapet M Vest Energy, som har Trond Mohn og Lars Moldestad med på eiersiden.
– Skal man lete etter olje og gass i Norge, eller skal man ikke lete? Det man gjør nå, er å gripe fatt i ett enkelt element, som er leterefusjonsordningen. Det blir stykkevis og delt. Hvis man skal lete, er leterefusjonsordningen en fantastisk ordning, som har bidratt til store inntekter for Norge siden den ble etablert. Men skal man ikke lete etter olje og gass, er det en helt annen debatt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Leterefusjonsordningen
Ble innført i 2005, fordi leteaktiviten på norsk sokkel var fallende.
Går ut på at staten tar 78 prosent av letekostnadene for selskapene.
Ordningen gir oljeselskaper som ennå ikke er i skatteposisjon mulighet til å få refundert få refundert skattefradraget for letekostnader allerede påfølgende år.
Dette er for å gjøre terskelen for å etablere seg på norsk sokkel mindre, og for å likestille nye og etablerte petroleumsselskaper.
Selv om staten tar store kostnader for selskapene i letefasen, får den også store deler av oljeinntektene når selskapene finner olje.
Kilde: Norsk olje og gass
– Mister mangfoldet
Hesthammer har startet flere oljeselskaper de siste ti årene, og er tydelig på at ordningen har vært helt avgjørende for virksomheten han har deltatt i.
– Uten leterefusjonsordningen hadde vi ikke gjort det. Så enkelt er det. Det koster så mye å lete etter olje og gass på norsk sokkel. De store selskapene har produksjon, og kan føre utgiftene mot produksjonen sin. Små selskap vil ikke ha ryggrad til å kunne drive virksomheten sin uten leterefusjonsordningen, sier oljesjefen.
Om det kun er de store som kan drive, mister man mangfoldet blant leteaktørene, mener han.
– Det som små selskaper bidrar med, er raske beslutninger, de kommer med nye perspektiver, de tenker annerledes enn de store selskapene gjør. Uten dem vil vi finne mindre, og det vil bli dyrere å finne. Mangfoldet er helt nødvendig for at vi skal ha en effektiv virksomhet på norsk sokkel.
– Vi kan ikke fortsette å pumpe opp olje hvis vi skal nå klimamålene. Hva er dine tanker rundt det?
– Jeg synes det er en sunn debatt, og tror det fornybare regimet vil komme. Det som er vanskelig å forholde seg til, er hvor lang tid det tar før det skjer. Noen mener det skal skje i løpet av noen veldig få år, og så er det andre – som meg – som mener at dette dessverre kommer til å ta ganske lang tid. Det er en fornuftig del å ta med i debatten som ofte glemmes litt, sier han.
Hesthammer sier han ønsker seg et tettere samarbeidet mellom oljeselskapene og den fornybare bransjen, og trekker blant annet fram at søsterselskapet til M Vest Energy driver med vannrensing som renser olje fra vann.
– Det kan vi bruke til å rense avløpsvann, til vannrensing innen fiskeopprett, og i Førdefjorden med gruvevirksomhet. Dette er teknologi som kommer i tilknytning til oljebransjen, som kan bidra til å akslerere fornybar teknologi, sier han.
Laboratorieprøver av vannrensingsteknologien til M Vest Energy. Foto: M Vest Waters
– Vi tenker også miljø
Samarbeidet mellom bransjene er i dag dårlig, mener han.
Fakta
M Vest Energy
Leteselskap som ble etablert i 2016
Holder til i Bergen
Har Trond Mohn og Lars Moldestad med på eiersiden
Fikk fire nye lisenser i år
Satser på å bli et fullverdig oljeselskap som driver både leting, utvikling og produksjon.
Er i dag 14 ansatte
Har søkt om å bli prekvalifisert som operatør
– Slik det er nå, sitter vi på hver vår haug og krangler, og det synes jeg er synd. Jeg skulle ønske debatten skjedde raskere.
– At du som oljesjef heier på det fornybare skiftet, høres litt rart ut?
– Nå er det ikke sånn vi som er oljesjefer ikke er opptatt av miljøet. Det betyr ikke at vi ikke bryr oss om hva som skjer i verden med globale klimautslipp. Det er overhode ikke sånn. Det er ikke slik at vi er kapitalister som ikke tenker miljø, sier Hesthammer.
Han mener oljesjefer ikke er negative til at det er en debatt om energibruk, men at de vil at den skal skje på en konstruktiv måte.
– Vi ønsker ikke at vi skal fremstå som de dumme personene som ikke ønsker verden noe godt, for det er ikke sant. Vi tenker også miljø, sier han.
Er det på tide med en ny vurdering av oljeskatten? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av:
– Ikke mulig å bare stoppe
Hesthammer peker på at verdens energiforbruk øker, og sier at verden på nåværende tidspunkt er avhengig av olje og gass.
– Vi er positive til at det kommer ny teknologi, og vi har lyst å være med å bidra, for vi har så mye kunnskap og kompetanse som kan brukes til å etablere ny teknologi innenfor fornybar. Men så lenge verden trenger olje og gass, så er det ikke mulig å bare stoppe, sier han.
– Det er ofte sånn man tenker i Norge, at vi skal gå foran med et godt eksempel, og alt det er vel og bra, men verdensbehovet er slik det er i dag. Da kan vi prøve å akslerere det og være aktive, og det kan myndighetene hjelpe til med også, og det kan ikke minst oljeselskapene være med å bidra til. Og det ser vi at en del oljeselskaper gjør i dag, sier Hesthammer.
Les også: Med en gjeng dataspill-utviklere lager M Vest Energy sitt eget «Google Maps» over norsk sokkel.
Snur seg raskt
M Vest Energy ble etablert i 2016, og holder til i Bergen.
– Vi har tradisjonelt hatt fokus på leting, men nå har vi ønske om å bli et fullverdig oljeselskap som driver både leting, utvikling og produksjon. Og sånne ting tar tid i denne bransjen, forteller Hesthammer.
I dag er de 14 ansatte, med spesialkompetanse på undergrunnen på norsk sokkel.
– Så har vi fått inn noen som kan mer om topside-biten den siste tiden, forteller han.
I følge Hesthammer jobber de effektivt som et lite selskap.
– Alle her må være involvert i alt vi holder på med. Vi kan snu oss fort rundt og ta raske beslutninger. Strategiske beslutninger kan skje uten at vi må gjennom masse systemer, sier han.
Flere ansettelser
Slik det ser ut nå, kommer de likevel til å ansette flere. Selskapet har søkt om å bli prekvalifisert som operatør.
– Det betyr at vi er nødt til å tillegge oss mer kunnskap. da må vi i løpet av et år eller to bygge opp organisasjonen til å ta hånd om det, sier Hesthammer.
I år fikk de andeler i fire nye lisenser. I den ene lisensen, som ligger i Egersundbassenget, er det påvist 50-60 millioner fat olje. Der sikter de nå mot utbygging.
– Skal vi gjøre det, må vi tilegne oss kunnskap og kompetanse innenfor det området, og prøve å se om vi kan komme oss inn i produksjon.
Han ser for seg at de kan klare seg med totalt 20 ansatte.
– Men det er kjekt å ikke bli for store, vi klarer oss veldig godt som et lite selskap, understreker oljesjefen.
– Hvis det ikke går bedre i år, får far komme tilbake og ta over igjen, sa Boye Christiansen til Sysla for et år siden.
Den 26 år gamle sønnen til SFF-gründer Tore Christiansen så tilbake på sitt første hele år som direktør i familiebedriften Scandinavian Fittings and Flanges (SFF) – et 2017 som endte med en omsetning på 521 millioner kroner og et resultat før skatt på 25,6 millioner.
Han overtok den daglige driften av SFF høsten 2016.
Holder faren unna
Ett år senere kan Christiansen melde om et 2018-resultat på 18,6 millioner kroner av en konsern-omsetning på 665 millioner. Det skriver Aftenbladet.
– 2018 ble ikke helt som vi hadde håpet, men jeg holder ham unna ennå, sier Christiansen junior – med et smil – når vi minner ham på ordene fra i fjor.
– Vi kan ikke vinne alle kontrakter, men har tatt de fleste av de vi ønsker oss. Og siden vi er privateid, betyr det ingenting om vi fakturerer i 2018 eller 2019, sier han til Aftenbladet.
Alt handler om leveranser av rør, rørdeler og bolter, og de største oppdragene akkurat nå er til:
Tyra Future (dansk sokkel) – operatør: Total.
Johan Castberg – operatør: Equinor.
Johan Sverdrup, fase 2 – operatør: Equinor.
Skal over milliarden
I år skal tallene opp for rørgrossisten på Lura, både i Norge og de 10 andre landene der SFF er representert: Danmark, Sverige, Finland, England, Skottland, Canada, Sør-Korea, Australia, Singapore og Malaysia.
– Det hyggelige er at 2018 har gitt ordrereserven vår et solid oppsving. I 2019 forventer vi en vekst i konsernet på 40 til 45 prosent, med andre ord en omsetning rett i overkant av 1 milliard kroner. Og vi skal ha en driftsmargin et sted mellom 3 og 5 prosent, sier SFF-direktøren.
Det vil i så fall bety mellom 30 og 50 millioner kroner i overskudd.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Det fastslår konsernsjefen i verdas største oljeserviceselskap i samband med presentasjon av resultata for fjerde kvartal og året under eitt, skriv Nett.no.
Det er alltid stor spenning til korleis ålesundaren Kibsgaard-Petersen ser på framtida ettersom han leier eit konsern med over 100.000 tilsette fordelt på aktivitetar i meir enn 85 land.
2018-resultata vart ein opptur for Schlumberger, og totalt omsette selskapet for 32,8 milliardar USD, og hadde eit driftsresultat på 4,1 milliardar USD.
Omsetningsveksten var på åtte prosent i forhold til 2017, medan driftsresultatet auka med sju prosent.
Det var spesielt aktiviteten i Nord-Amerika som stod for auken.
Få også med deg denne episoden av Det vi lever av:
– Nesten ein perfekt storm
Men året slutta dårleg. I fjerde kvartal stoppa omsetninga på 8,1 milliardar USD, ned med fire prosent i forhold til fjerde kvartal 2017.
Driftsresultatet vart på 0,9 milliardar USD, ned heile ti prosent frå året før.
Kibsgaard-Petersen seier at ei rekkje negative forhold slo inn samstundes på slutten av året. For det første var det overraskande stor produksjon av skiferolje i USA, noko som presssa prisen ned samstundes som urolege geopolitiske forhold reduserte etterspørselen. Ein såg at også investorane vart meir forsiktige på grunn av usikkerheit rundt den framtidige veksten.
Dette kombinert med auka renter i USA og handelskrig, bidrog til at ein nesten fekk ein perfekt storm, i følgje Kibsgaard-Petersen.
Trur på løysing av handelskrigen
Men framover er Kibsgaard-Petersen meir optimistisk. Han trur at oljeprisen vil gradvis betre seg, spesielt når effekten av produksjonskutten til Russland og OPEC vil slå inn. Han trur også at det vert ein betre balanse i tilførsel- og etterspørsel-kjedene, og forventar at USA og Kina vil finne ei løysing på handelskrigen.
Men Kibsgaard-Petersen viser også til at svingningane i oljeprisen har ført til meir usikkerheit rundt investeringsnivået for 2019, og han seier at kundane er meir konservative i starten på året, og at dei teikn til ein omfattande investeringsoppgang ein spådde for seinaste tre månader sidan nok ein gong vert utsett i tid.
Uansett meiner Kibsgaard-Petersen at investeringane vil gå opp, spesielt fordi det har vorte små investeringar i vedlikehald og oppraderingar siste åra, og fleire stader er det behov for nye store investeringar berre for å oppretthalde dagens produksjonsnivå.
Liv kunne gått tapt som følge av en hendelse på det Aker BP-opererte Tambar-feltet den 28. juli i fjor, skriver Ptil.
Granskingen av hendelsen er nå ferdig, og det er avdekket flere brudd på reglene.
Hendelsen inntraff da en gangbro skulle landes på den vanligvis ubemannede innretningen på feltet. Det ble benyttet en såkalt bevegelseskompenserte gangbro, som ifølge Ptil er lite brukt på norsk sokkel.
– I Norge er Tambar den eneste innretningen i drift der operatøren har forsøkt å lande en gangbro fra fartøy, skriver Ptil.
Skulle testes
Da det skulle utføres modifikasjonsarbeid på innretningen, ville Aker BP bruke en gangbro fra et fartøy for å overføre personell. Det ble gjort for å redusere helikopterturer og for å ferdigstille modifikasjonsarbeidet raskere, skriver Ptil.
Det var bygget landingsmottak på tre av sidene til Tambar-innretningen for å kunne ta imot gangbroen.
Hendelsen inntraff da gangbroen skulle prøvelandes.
– Da gangbroen skulle landes, bommet den på landingsprofilen og traff kanten av den for så å skli av. Gangbroen forsøkte da automatisk, som forutsatt i designet, å finne et fast punkt å presse mot på mottakssiden.
Som følge ble både rekkverk og kabelgater på innretningen skadet. Det var ingen personskade i forbindelse med hendelsen.
– Vår gransking har vist at denne hendelsen med mindre endrede omstendigheter kunne resultert i en storulykke med utslipp av større mengder hydrokarboner, store materielle skader og mulighet for tap av liv, skriver Ptil.
Regelbrudd på planlegging
Begrunnelsen for dette er at hendelsen kunne skjedd om man hadde brukt landingsområdet sør på innretningen, og da kunne hydrokarbonførende rør og utstyr blitt truffet.
– Granskingen vår har avdekket flere brudd på regelverket, alle med bakgrunn i Aker BPs planleggingsprosess for bruk av gangbroløsningen, skriver Ptil.
De skriver videre at hovedobservasjonene gjelder disse områdene:
Dimensjonerende ulykkeslaster
Dokumentasjon av konstruksjonsintegritet for landingsområdene
Beslutningsunderlag og planlegging
Organisering og samordning av roller, ansvar og informasjonsutveksling
– Tar funnene på alvor
Ole-Johan Faret, pressetalsmann i Aker BP, sier til Sysla at de er kjent med forholdene i rapporten, og at Ptils konklusjon om hvorfor hendelsen inntraff samsvarer med den egne granskingen de selv satte i gang.
– Vi har en felles forståelse av årsakene til hendelsen. Vi tar selvsagt funnene på alvor, og vil komme tilbake til Petroleumstilsynet med hvordan vi skal håndtere avvikene og forbedringspunktene innen fristen, sier han.
Fristen er 13. februar.
Faret påpeker at det aldri var intensjonen å sende folk mellom båt og innretning under prøvelandingen av gangbroen.
– Det er viktig å få fram, understreker han.
Han sier også at de hadde valgt dette landingsområdet for testen, og at de må komme tilbake til scenarioet Ptil beskriver, der det sørlige landingsområdet hadde blitt brukt.
Ser store fordeler med slike fartøy
Aker BP har gått tilbake til å sende personale med helikopter på resten av prosjektet som nå pågår på Tambarfeltet, gassløftprosjektet. Samtidig påpeker Faret at Aker BPs mål er å etablere praksis med bruk av fartøy med gangbro.
– Vi ser store fordeler med å benytte walk to work-fartøy, fordi alternativet er shuttlehelikopter. Jeg skal ikke overdrive risikoen med helikopter, men det er en sikkerhetsmessig forbedring med walk to work-fartøy, sier han.
Man kan også arbeide mer effektivt på denne måten, påpeker Faret.
– Vi tror det er framtidens løsning, men vi er ikke i mål med å teste hva som er det beste utstyret, sier han.
I november kom meldingen om at det var Norled som hadde vunnet konkurransen om å utvikle, bygge og drifte en hydrogen-elektrisk ferge på fergeleiet Hjelmeland – Skipavik – Nesvik i Rogaland.
Da hadde de knivet om seieren mot Boreal og Fjord1. Fergen skal settes i drift fra april 2021, og kontrakten varer deretter i ti år.
Minst halvparten av energibehovet skal dekkes av hydrogen, og fergen blir den første av sitt slag.
Tirsdag skal Norled signere kontrakten med Statens vegvesen. Det skal skje ombord Norled-fergen MS Dronningen som ligger til kai ved Aker Brygge.
– Alt er klart til å signeres, og dette blir et meget viktig startskudd. Hittil har vi jobbet med det teoretisk og hvordan dette skal se ut på tegnebrettet. Nå kan prosjektet også fysisk starte opp, sier styreleder i Norled, Ingvald Løyning, til Sysla, like før signering.
Lenge har batteri blitt heiet fram som en av løsningene på klimakrisen. Men stadig flere trekker fram hydrogen som et alternativ. Burde vi satse hardere på dette grunnstoffet? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av:
Han påpeker at dette på ingen måte er et prosjekt de er alene om.
– Vi har flere viktige samarbeidspartnere, understreker han.
Det er verftet Westcon i Ølen som skal være integrator for prosjektet, mens LMG Marin skal stå for designet. Hydrogenfergen skal bygges i stål, og bruke flytende hydrogen.
– Vi har valgt flytende hydrogen fordi vi ser for oss at dette er et prosjekt med vidtrekkende muligheter utover den aktuelle fjordkrysningen. Vi har et større perspektiv enn som så. Med flytende hydrogen får man plass til mest mulig energi på minst mulig volum, sier han.
Hydrogenfergen vil kunne ta opptil 299 passasjerer og 80 biler.
Plastforsøplingen i havet blir bare verre og verre. Om ikke vi gjør noe med problemet, kan det være mer plast enn fisk i havet i år 2050.
Selv om størstedelen av plasten som havner i sjøen kommer fra land, er også oppdrettsnæringen en av kildene til plastforsøplingen.
Den siste tiden har flere oppdrettere og andre fra havindustrien kommet med tiltak for å hanskes med problemet. Dette er fem av dem:
1. Plastregnskap
I sommer ble det kjent at Bellona og oppdrettskjempen Grieg Seafood hadde inngått et samarbeid for å reduserer plastforurensingen. Med miljøorganisasjonen som partner, skal selskapet sette opp et regnskap over sin plastforurensing, og har som mål å minske den.
– Jeg håper vårt bidrag skal gi fokuset på plast i næringen et løft. Vi skal ha et bevisst og godt forhold til dette, sa produktsjef sjø Vidar Aamo Nikolaisen i Grieg Seafood til NRK i juni.
2. Flismaskin som spiser plast
Flismaskinen til Alta Akvaservice bidrar til gjenvinning av plast. Maskinen mates med plastslangene som brukes til fôring ved oppdrettsanelgg. – Plasten kan dermed få nytt liv, og egentlig smeltes om til hva som helst, sa gründer og daglig leder av Alta Akvaservice, Ulf-Stian Andersen til iFinnmark i februar i år, skriver ilaks.no.
3. SALT Lofoten
I høst ble det kjent at Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) ga støtte til flere prosjekter i forbindelse med plastavfall i sjømatnæringen. Det ene prosjektet var SALT Lofoten, ved Hilde Rødås Johnsen. I samarbeid med Nordlandsforskning og Marine Institute ved Memorial University i Canada og næringsaktørene Havfisk, Hermes, Salten Aqua og SinkabergHansen, skal de se på hvordan man kan redusere det marine plastavfallet som kommer fra fiskeri- og havbrukssektoren.
4. NORCE
Et annet prosjekt som fikk støtte fra FHF er Norwegian Research Centre (NORCE), ved Alessio Gomiero. I samarbeid med Skretting, Marine Harvest, AquaGroup, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet skal han forsøke å finne utslippskilder til både makro- og mikroplast fra akvakulturnæringen. De skal også se på hvor mye av denne plasten man finner igjen i omgivelsene rundt anleggene.
5. Plast i laks
Ved NORCE fikk også plastforsker Marte Haave støtte fra FHF. I samarbeid med Havforskningsinstituttet, Norsk Institutt for Luftforskning og Lerøy Seafood skal hun undersøke plastmengdene i laks, og i tillegg undersøke hvilke organer plasten tas opp i, og eventuelt hoper seg opp i.
Haave er gjest i denne episoden av Det vi lever av, der nettopp plastproblemet er tema. Hun gjester podkasten sammen med analytiker ved avdeling for bærekraftig finans i Nordea, Thina Saltvedt:
Få også med deg våre fem mest populære podkaster i året som gikk!
10. Krympende funn
Oljefunnene på norsk sokkel har krympet dramatisk siden oljeeventyret startet på 60-tallet. Siden 1990 har det kun vært en håndfull ganger hvor funnene har vært større enn utvinningen, viser en oversikt fra Oljedirektoratet. Det er særlig én graf som får oljebransjen til å kaldsvette.
9. Tårnet som gikk i bakken
I sommer kom monotårnet fra Varg A-installasjonen inn til Kværner på Stord. I september ble plattformtårnet veltet over på siden for at Kværner skulle kunne fortsette demoleringen. Tårnet hadde en vekt på 1900 tonn, og videoen av tårnet som veltet ble klikket på over 40.000 ganger.
8. De beste leteresultatene på åtte år
Ikke siden gigantfunnet Sverdrup hadde undersøkelsesbrønnene på sokkelen vært så effektive som første halvdel av 2018. Da hadde hver undersøkelsesbrønn i snitt gjort funn på cirka 33 millioner oljefat. I tillegg hadde oljeprisen økt fra 40 dollar fatet i 2015 til 70 dollar fatet.
7. Podkast-premiere
I begynnelsen av juli lanserte Sysla podkasten Det vi lever av. Den første episoden som omhandlet den amerikanske skiferoljen, ligger på en syvende plass på denne listen. – Vi har aldri sett dette før. Det er en helt ny verden, sa professor og prorektor ved NHH, Linda Nøstbakken.
6. Plattform på plass
– Nå er jeg litt satt ut, egentlig. Operasjonen så langt har gått ekstremt bra, sa Helge Hagen i daværende Statoil til Sysla i april. Da hadde de endelig fått festet Aasta Hansteen-plattformen i 17 anker på 1300 meters dyp.
5. En bøtte med kaldt vann i hodet
Da Equinors prosjektleder på Johan Castberg, Benedicte Nordang, gjestet Sysla Live i juni, fortalte hun om hvordan de hadde klart å redusere undervannsbudsjettet med to tredeler. Da de fortalte leverandørene hvilke forventninger de hadde til kostnadsnivå, opplevde noen det som en kalddusj.
4. Kjempet seg til storkontrakt
Oljenedturen ble knallhard for den lille offshore-leverandøren Vestpak AS i Sandnes. De halverte inntektene sine, og måtte legge ned flere avdelingskontorer. Av de 52 som arbeidet der før oljesmellen, var 19 igjen i juni i år. Men så kom heldigvis en gladnyhet.
3. Plattform til salgs
– Vi har aldri solgt noe som dette før, sa Vegard Henaug, direktør i Integrated Cooperative Solutions til Sysla i mai. Selskapet stod for auksjonen av boligmodulen til den nedlagte plattformen Albuskjell. Auksjonshuset hadde solgt tusenvis av tonn med stål og hadde nettopp gjort unna tre subseastrukturer for Equinor, men hadde aldri solgt en plattform. Boligmodulen lå ute med en reservasjonspris på 2,5 millioner.
2. Protest mot reisekostnader
I mars samlet oljearbeidere seg i protest mot at nyansatte i Kaefer Energy skulle betale reisekostnader selv. Selskapet opplyste den gang at de bruker 30 millioner hvert år på ansattes reiser mellom helikopterbase og hjemsted. Disse kostnadene selskapet ville de ikke ta for nyansatte.
1. Det enorme slepet
Den aller mest leste offshore-saken i Sysla i 2018 var slepet av den 339 meter høye Aasta Hansteen-plattformen. Det var den mest omfattende taueoperasjonen som var gjort her til lands siden Troll-plattformen ble transportert til feltet i 1995. Fem av verdens kraftigste slepebåter, alle norske, tauet den gigantiske konstruksjonen nordover til feltet, som ligger 300 kilometer nordvest av Sandnessjøen.
1. Hvorfor vil dere bygge denne skyskraperen?
– Vi vil bygge dette hovedkontoret for verdenshavene fordi havet står overfor betydelige utfordringer. Ved å samle de klokeste hodene under samme tak, og jobbe målrettet for å finne løsninger, har vi ambisjoner om å redde livet i havet.
2. Hvilken funksjon skal skyskraperen ha?
– Utgangspunktet for skyskraperen var samtaler med FNs miljøprogram, som har understreket at mange aktører kan mye om havet, men det er veldig liten koordinering på tvers av aktørene. Det vi ønsker å gjøre, er å samle blant annet miljøorganisasjoner, forskere, næringslivsaktører, finansaktører og jurister under samme tak for å jobbe med løsninger på konkrete problemstillinger, som plast. Tanken er å koble disse tett på havforskningstiåret og FNs bærekraftmål 14.
Flere har vært kritiske til skyskraperen og oppdraget den skal ha. Trenger vi egentlig dette 60 etasjers bygget for å redde havene? Det kan du høre mer om i denne ukens episode av podkasten Det vi lever av:
3. Noen mener at dere kan være en trussel for andre fagmiljøer i Norge – hva er dine tanker rundt det?
– Det er helt feil, det er snarere stikk motsatt. Prosjektet har som ambisjoner å bidra til en styrking av alle de regionale kraftsentrene, og alle disse fagmiljøene støtter opp om REV Ocean. Vi vil samarbeide med alle disse. Tanken er ikke at forskerne skal flytte inn hos oss, men de som har spisskompetanse på et felt kan bli invitert til å jobbe her i en gitt periode. Andre som ønsker det kan bli invitert til å sitte permanent. Vi tenker også at vi kan være med på å finne hvor kunnskapshullene er, og hvor vi skal investere mer.
Fakta
Forlenge
Lukke
Det store blå
Planene om skyskraperen Det store blå ble lansert 9. oktober i år
Den skal bygges på Fornebu, men avventer godkjenning fra kommunen
Bygningen skal være 200 meter høy, med 60 etasjer
Skyskraperen skal være hovedkontor for REV Ocean, og bli et verdensledende havsenter
Skal eies og bygges av Aker
4. Vi har jo sterke fagmiljøer i Norge allerede, trenger vi likevel denne skyskraperen for å bli best på å redde havene?
– Dette er ikke et nytt fagmiljø, men et samlingspunkt for eksperter fra hele verden, for å få til mer enn det man klarer ved å sitte på hver sin side. Det er ingen tvil om at dette trengs. Ingen er – såvidt jeg kan se, skeptiske til innholdet i bygget. Det er selve utformingen av bygget som har møtt motstand. Det er veldig unorsk å bygge et såpass høyt bygg. Havet er kanskje den viktigste næringen, kulturen og tradisjonen vi har i Norge, og fortjener virkelig et fyrtårn, et signalbygg.
5. Er det tenkt at private eller kommersielle aktører skal gi støtte til forskning? Mange mener det er problematisk når forskning får den type støtte. Hva mener du om det?
– Det finnes masse spennende løsninger og prosjekter verden over, men mange av dem mangler finansiering. Vi ønsker å være broen mellom investorer og løsningene for å få disse skalert opp og ut i verden. Ved å synliggjøre hvor de store kunnskapshullene er, håper vi også å kunne sikre mer statlige og filantropiske midler til forskningen også.
6. Hvor står dere i prosessen nå?
– Vi sender inn søknad til kommunen før jul, men det er en lang prosess, jeg ser for meg at det tidligst blir en beslutning rundt juletider neste år. Det skal være en god og grundig prosess med høringer og konsekvensutredninger, og det som skal til, for at dette skal bli håndtert på en riktig måte.
To av hydrogenstasjonene skal være i trondheimsområdet, én skal være i Fredrikstad, og én stasjon skal være en mobil hydrogenstasjon i Akershus.
Det skriver Enova i en pressemelding.
– For å nå våre klimamål er det helt nødvendig å få ned utslippene fra transporten drastisk. Suksessen i Norge for elbilene er oppløftende og viser hvor raskt endring kan skje. Det er ingen tvil om at hydrogen vil være viktig for at Norge skal nå klimamålene våre og på sikt bli et nullutslippssamfunn. Vi trenger en stor satsning på framtidas energiløsninger, og fire nye fyllestasjoner for hydrogenkjøretøy er et godt skritt på veien, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen, ifølge pressemeldingen.
Den flyttbare stasjonen skal sikre forsyningen av hydrogen midlertidig til det etableres nok hydrogenstasjoner i fylket. I tillegg vil Uno-X Hydrogen bruke den «som en korridorstasjon for å knytte sammen Vestlandet og Østlandet».
– Den flyttbare fyllestasjonen er spesielt interessant for oss. Det at stasjonen er flyttbar gjør den spesielt godt egnet til å bidra til å bygge opp små markeder og øke driftssikkerheten på andre stasjoner. Vi tror det er viktig å bygge kompetanse og erfaring på dette området, sier administrerende direktør i Enova, Nils Kristian Nakstad.
Også i den maritime næringen satses det på hydrogen som drivstoff. Det kan du lese mer om her.
– Vi fikk internett hjemme da jeg var åtte-ni år, så min interesse for teknologi begynte tidlig, forteller 30-åringen.
Hun ble sittende mye foran PC-en, og lagde nettsider fra bunnen av da hun var 10-11 år gammel.
– Jeg var nysgjerrig på hvordan ting fungerte, forklarer hun.
Interessen for teknologi spilte en stor rolle da hun senere skulle begynne å studere.
– Man legger grunnlaget for hva man bestemmer seg for seinere. Jo tidligere interessen kommer, jo bedre er det, mener hun.
Allsidig jobb
Hun har en bachelorgrad i informasjonsvitenskap og en mastergrad i Advanced Information Systems fra Universitetet i Aberdeen. Som nyutdannet startet hun som utvikler i Evry – og der har hun nå vært i fem år.
– Jeg trives veldig godt. Det er et stort selskap med mange kunder, så jeg er involvert i veldig mye forskjellig. Akkurat nå holder jeg på å lage en nettbank, men det kan være alt mulig, nettsider, apper, forteller Snyen.
Hva skjer med teknologi når én del av befolkningen får bestemme hvordan den skal se ut? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av:
Tidligere denne måneden ble hun intervjuet på scenen da arrangementet Jenter og Teknologi ble holdt i Bergen. Med NITO og NHO som arrangører, var målet å øke kvinneandelen i teknologifagene på alle nivåer i utdanningssystemet.
– Jeg sa til jentene at de måtte følge sitt eget hjerte, og ikke gjøre som alle andre. Hvis du er interessert i teknologi, så gå for all del gå den veien, selv om ikke alle venninnene dine gjør det samme, sier hun.
Saken fortsetter under bildet
Bortimot 300 jenter i ungdomsskolealder var til stede på arrangementet Jenter og Teknologi i Bergen. Her er Cecilie Cathrine Grimelund Snyen, utvikler i Evry på scenen. Foto: Sigrid Haaland
Flest menn
Lenge har teknologibransjen vært dominert av menn – omlag én av fem er kvinner.
– Når vi ser på andre land, velger kvinnene oftere teknologi enn det norske jenter gjør. Hvis de får vite om mulighetene som finnes, og man gir de litt inspirasjon på hva som faktisk er mulig å gjøre, håper jeg vi får flere jenter inn i teknologibransjen, sier Snyen.
I Evry er imidlertid kvinneandelen høyere. Den totale andelen kvinner er på 30,1 prosent, og kvinner utgjør 32,3 prosent av lederne.
– Blant alle nyansatte i 2018 så langt, er 35 prosent kvinner – blant alle nyansatte som er nyutdannet er kvinneandelen på 47 prosent. Det er en en god og riktig utvikling i en mannsdominert industri, sier HR-ansvarlig i Evry, Trond Vinje.
I tillegg til at selskapet jobber aktivt med lederutvikling for kvinner, har de også sett at bruk av spillteknologi i rekrutteringsprosessen har ført til at flere kvinner blir valgt ut.
– Denne vitenskapsbaserte teknologien blir brukt til å vurdere evner, personlighet og egenskaper hos kandidatene. Den menneskelige vurderingen kommer ikke inn før på slutten av prosessen, forteller Vinje.
– Som å lære seg et nytt språk
Snyen mener mangfold er viktig for at teknologien skal bli best mulig.
– I en bransje hvor vi skal løse problemer og utvikle nye ting, trenger vi forskjellige perspektiver på problemet. Jeg tror kvinner av og til har litt andre måter å tenke på enn menn – vi er gjerne mer detaljstyrte. Derfor tror jeg at med flere kvinner i teknologibransjen, så skaper vi bedre løsninger for verden og samfunnet, sier Snyen.
Utvikleren kommer også med en oppmuntring til de som velger en slik utdanning.
– Teknologiutdanning kan virke vanskelig. Å lære seg å kode er som å lære seg et helt nytt språk, og det kan virke litt trått i begynnelsen. Men når man først får det til, er det utrolig gøy, så man må ikke gi opp, understreker hun.
