Petroleumstilsynet har sluttført granskingen av dødsulykken på Maersk Interceptor 7 . desember i fjor.
Det var i forbindelse med installasjon av en ny råvannspumpe at én person falt i sjøen og omkom, og én person fikk alvorlige skader.
Ptil peker både på de direkte og bakenforliggende årsakene til at ulykken inntraff i sin gransking.
Det var en ståltaustropp som ble brukt i løftet av råvannpumpen. Stroppen røk, og pumpen falt.
– En strømkabel, som var festet til pumpen, ble dratt med i fallet, og traff to av personene som befant seg i nærheten. Den ene falt over bord og omkom. Den andre ble alvorlig skadet. Ved mindre endrede omstendigheter kunne flere menneskeliv gått tapt, skriver Ptil.
Ptil påpeker at «den direkte årsaken til hendelsen var at løftestroppen røk på grunn av overbelastning».
Om de bakenforliggende årsakene skriver Ptil at de var flere og sammensatte, og at de «kan relateres til svakheter ved design og oppfølging av disse svakhetene, manglende identifisering av risiko på flere nivåer, opplæring, samt planlegging og arbeidspraksis».
Flere brudd på regelverket ble identifisert under granskingen:
Planlegging av arbeidsprosessen
Utforming av løfteutstyr
Bruk av informasjon og kontinuerlig forbedring
Opplæring og trening
Bruk av løfteinnretninger og løfteredskaper
Oppfølging av sakkyndig virksomhet
Sperringer og hindringer
Petroleumstilsynet har bedt Maersk om å redegjøre for hvordan avvikene vil bli håndtert innen 31. mai.
I januar fikk Maersk varsel om pålegg fra Petroleumstilsynet.
– Pålegget var rettet mot systemer for oppfølging og bruk av løst løfteutstyr og krav om kartlegging og gjennomgang av alle operasjonene i forbindelse med materialhåndteringsprosessen for råvannspumpehåndteringen, skriver Ptil.
Halvparten av teknologistudentene kan tenke seg å jobbe innen petroleumssektoren, og flere store selskaper rykker oppover på listen over de mest attraktive arbeidsplassene.
Statoil er en god illustrasjon. Etter oljekrisen sank selskapet betydelig på Karrierebarrometeret og lå i fjor på 23. plass. Men i år er Statoil tilbake helt i toppen på økonomistudentenes ønskeliste – og ender på en tredjeplass.
– Det er kanskje litt overraskende, men det kan tyde på at pessimismen ble litt for stor under oljekrisen. Det vi ser nå, kan være en justering, sier rådgiver Arve Kvalsvik i selskapet Evidente, som står bak Karrierebarrometeret.
Les også: Her skal det strømme verdier for 300 millioner daglig
Ikke bare vurderer flere studenter olje- og gass mer attraktivt enn i fjor. Studentene tror også at petroleumssektoren fortsatt vil være vesentlig for Norge i 2030. På spørsmålet om hvilke bransje som vil være viktigst, kommer olje- og gass på en fjerdeplass og ligger nå like foran fornybar energi og miljøvennlige løsninger. I fjor var det motsatt – da mente studentene at grønne næringer ville bli viktigere enn olje.
IT viktigst framover
IT-bransjen rykker opp til en klar vinner som bransjen studentene tror vil være den aller viktigste for landet i 2030. Det er også kompetanse innen IT som studentene tror vi har størst behov for å bygge framover.
Helse- og omsorg kommer på andreplass. Hver femte student mener dette området blir viktigst for landet. Samfunnsdebatten om en aldrende befolkning og behovet for å styrke helse- og omsorgstjenestene er fanget opp av studentene, mener Kvalsvik.
– Undersøkelsen speiler godt holdningene til ulike bransjer og hva som blir diskutert innen norsk økonomi, sier han.
Hav og sjømat frister ikke
Mange studenter trekker også fram fiskeri og sjømat som en av landets viktigste satsingsområder framover. Samtidig er det relativt få studenter som selv ser dette som attraktiv bransje å jobbe i.
Bare litt over 30 prosent av økonomi- og teknologistudentene kan tenke seg jobb her. Og bare 3 prosent av de spurte mener fiske og hav er fagkompetanse som er blant områdene Norge vil ha mest bruk for.
– Det er et paradoks. Det virker som studentene oppfatter at det ligger større potensial i fremtiden, men de forholder seg lite til det i dag, sier Kvalsvik.
Noe framgang er det likevel. Marine Harvest har kommet seg inn på topp 20-listen, og det er første gang en produsent av sjømat har vært blant de mest attraktive arbeidsgiverne i landet.
Den generelt litt lunkne interessen kan tyde på at studentene ikke helt oppfatter hva slags muligheter bransjen kan by på, tror Kvalsvik.
– Det er mulig at det ikke er så mange selskaper som er aktivt ute hos studentene for å vise seg fram, sier han.
Bank og finans taper terreng
Under oljekrisen ble studentene mer opptatt av entreprenørvirksomhet, infrastruktur, bygg og anlegg, men disse områdene oppfattes nå som noe mindre interessante.
Også bank og finans oppleves som mindre attraktivt og flere store selskaper går tilbake noen plasser på lista.
– Det er ingen store, dramatiske fall. Men det er nok et uttrykk for at studentene ser signaler om en mer digital bransje. Kanskje vektlegges mer IT-kompetanse enn ren økonomibakgrunn, sier Kvalsvik.
Karrierebarrometeret er et samarbeid mellom Evidente og Karrierestart. 4.200 studenter har svart på undersøkelsen.
Dagens nyhetsbrev
I fjor ble 27 personskader definert som alvorlige på norsk sokkel – en oppgang fra 17 året før.
Det viser tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), melder Petroleumstilsynet på sine nettsider.
– RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.
Én dødsulykke
Innen Ptils myndighetsområde var det én dødsulykke i fjor. Den skjedde den 7. desember på boreriggen Maersk Interceptor.
I forbindelse med Petroleumstilsynets gransking av dødsulykken ble det identifisert alvorlige mangler ved systemer og prosesser for materialhåndtering. Tilsynet har varslet Maersk Drilling om pålegg.
– Dette var en tragisk ulykke, og det er viktig å komme til bunns i årsakene og lære av det som hendte, sier Myhrvold.
Større opplevelse av fare
Petroleumstilsynet melder også om en negativ utvikling innen HMS-klima, opplevd risiko, arbeidsmiljø og spørsmål knyttet til helse på sokkelen fra 2015 til 2017. Det går fram av en spørreundersøkelse, som i fjor ble gjennomført for niende gang blant dem som arbeider på norsk sokkel og på landanleggene.
Blant annet fant man i undersøkelsen at opplevelsen av fare var totalt sett større i 2017 enn ved forrige måling.
– Hva er det som gjør at flere ansatte på sokkelen mener risikoen har økt og at hms-klimaet er forverret? Vi vet foreløpig ikke svaret, men kan bare konstatere at utviklingen går feil vei. Dette er noe vi vil se nærmere på i vår tilsynsaktivitet, og jeg forventer også at næringen tar tak i dette, sier Myhrvold.
Samtidig var det i 2017 en positiv utvikling når det gjelder storulykkeindikatorer som hydrokarbonlekkasjer, brønnkontrollhendelser og konstruksjonshendelser på sokkelen. Også på landanleggene går antall hendelser med storulykkespotensiale går ned.
Få også med deg:
Ola Borten Moe går ut av styret i Okea. Også medgründer Erik Haugane har gått ut. – Vi har fått inn flere nye eiere og har etablert et vanlig norsk styre, som ledelsen ikke sitter i, sier Ola Borten Moe til Sysla.
Statoil selger sin andel i Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum. Andelen på feltet, som ligger i Nordsjøen, er på 17 prosent.
CCB hadde i fjor sitt svakeste driftsresultat på 11 år. – Alt tatt i betraktning, er driftsresultatet akseptabelt, sier CCB-sjef Kurt Rune Andreassen.
Fagforeningstopper i norsk oljenæring mener vi ikke har råd til å til å utsette konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja lenger. De opplever at flere oljeselskaper nå snakker om å prioritere Norge ned. (E24)
Tor Olav Trøims riggselskap Borr Drilling selger 14 oppjekkbare rigger i opplag til andre formål. Dermed sparer riggselskapet penger samtidig som overkapasiteten i det internasjonale markedet blir mindre. (E24)
Striden på Stortinget om Statoils bytte av navn til Equinor er lagt død, og et flertall kritiserer motstanderne i Ap og Sp. Oljeministeren innrømmer at han ikke umiddelbart ble fan av byttet. (DN)
Tietos olje- og gassatsning har solide røtter i Norge. De neste fem årene skal enheten doble omsetningen til 1 milliard kroner. (Finansavisen)
Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh fikk i fjor godtgjørelser på til sammen 785.000 dollar, noe som tilsvarer 6,5 millioner kroner etter gjennomsnittskursen for 2017. (DN)
Riggselskapet Borr Drilling tar de tre øverste plassene på oversikten over de mest verdifulle norske fartøyene (Vesselsvalue.com). Øverst troner den splitter nye jack up-riggen «Saga» som ble levert til Borr tidligere i år. Verdi: 206,7 millioner dollar, tilsvarende rundt 1,6 milliarder kroner. (Hegnar)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Statoil selger sin andel i Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum, opplyser selskapet i en pressemelding.
Andelen på feltet, som ligger i Nordsjøen, er på 17 prosent.
Statoil ble partner på feltet i 1995. Selskapets egenproduksjon var på rundt 2300 fat olje per dag i fjor. Det er Chevron som er operatør på feltet.
– Med denne transaksjonen fokuserer vi ytterligere på vår kjernevirksomhet, i henhold til vår strategi om høy verdiskaping og lave karbonutslipp. Vi har opparbeidet oss en bred energiportefølje i Storbritannia, med olje- og gassvirksomhet på sokkelen og havvindprosjekter, et aktivt leteprogram på britisk sokkel, og sikker gassforsyning, sier Hedda Felin, direktør for Statoils offshore-virksomhet i Storbritannia og Irland, i pressemeldingen.
Statoil beholder sin andel av fjerningsansvaret for den nåværende infrastrukturen på feltet. Verus Petroleum overtar fjerningsansvaret for eventuell ny infrastruktur.
Transaksjonen trådte i kraft 1. januar 2018.
– Sluttføring av transaksjonen er avhengig av godkjenning fra partnere og myndigheter, opplyser Statoil i pressemeldingen.
Erstatningskravet på ni millioner euro fra seismikkselskapet PGS mot mot Armada Seismic Invest II AS ble avvist i tingretten i 2016.
PGS anket dommen. Nå har saken gått for Gulating lagsmannsrett, som har opprettholdt dommen, melder GC Rieber i en børsmelding. Kravet mot Armada har blitt avvist, og selskapets saksomkostninger på 3,4 millioner må også betales.
Det var i juni 2012 GC Rieber Shipping ASA sitt datterselskap fikk kravet fra det som da het Arrow Seismic Invest II Limited, nå PGS Geophysical (UK) Limited.
Arrow hevdet at Armada opptrådte uaktsomt da selskapet tok levering av bygg 533 i oktober 2011 og krevde at de omlag 9 millioner euro skulle betales i erstatning.
Bygg 533 er seismikkskipet Polar Duchess, som gikk rett til ombygging på Bergen Group BMV etter at det ble overlevert fra det spanske verftet Factorias Vulcanos høsten for over fire år siden.
Vard har fått en kontrakt for å designe og bygge et nytt skip for kabellegging for italienske Prysmian, ifølge en pressemelding.
Kontraktsverdien er på rundt 1,6 milliarder norske kroner.
Fartøyet er spesialisert for avanserte subseaoperasjoner, og kan legge kabler på havdyp på mer enn 2000 meter. Lengden er på 172 meter, og fartøyet har en kapasitet til et mannskap på 120 personer.
Levering skal skje i slutten av 2020. Vard Design i Ålesund står for designet. Skroget skal bygges i Romania.
Ifølge regnskapstallene til Coast Center Base (CCB) var driftsresultatet (ebit) for fjoråret på 23,89 millioner kroner.
Vi må helt tilbake til 2006 for å finne et lavere tall. Da var driftsresultatet 22,4 millioner.
Omsetningen i fjor var på 860 millioner norske kroner. Regnskapet er ikke sendt inn enda, da det fremdeles gjenstår noen detaljer, opplyser sjef i CCB, Kurt Rune Andreassen.
Han sier følgende om resultatet:
– Det er lavt. Men det har vært et av de mest krevende årene i historien for oss. Vi har vært gjennom en betydelig omstilling, og markedet har buttet i mot, forteller han.
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Han viser også til at Statoil har flyttet forsyningsaktiviteten sin for feltene i Nordsjøen fra Ågotnes til Mongstad. Statoil utgjorde hele basisaktiviteten på Ågotnes. Dette kom i tillegg til oljenedturen for det hardt prøvede selskapet.
Andreassen ser derfor ikke bare mørkt på resultatet.
– Alt tatt i betraktning, er driftsresultatet akseptabelt. Det er fortsatt blå tall, og soliditeten er god, påpeker han.
En stor del av de ansatte har blitt sagt opp under den tøffe tiden. Da Sysla snakket med Andreassen i februar i år, fortalte han at han aldri hadde vært med på en slik nedtur før. CCB-sjefen fortalte at nedbemanningsprosessen hadde vært vanskelig.
– Det verste har vært å miste folk som vi nylig hadde ansatt, folk som var blitt håndplukket både på grunn av kompetanse og holdninger. Vi har også måtte si opp folk som har vært med oss lenge, flere er folk jeg har kjent i mange år, uttalte han den gang.
Hovedtillitsvalgt Elna Nybakk fortalte i den forbindelsen at det har vært krevende å holde på med nedbemanninger over tre år.
– Det har røynet veldig på, hele miljøet påvirkes. Klart at dette er ikke greit for noen, heller ikke for de som er igjen, sa hun.
Den 5-8. februar i år førte Petroleumstilsynet tilsyn med Norske Shell og selskapets styring av tekniske barrierer på Draugen innenfor fagområdene teknisk sikkerhet og overflatebeskyttelse.
Der ble det funnet brudd på regelverket innen flere områder.
Under tilsynet ble det kjent at en gasslekkasje som skjedde den 27. desember i 2016 på Draugen ikke ble meldt til Petroleumstilsynet. Lekkasjen var i forbindelse med en ventilstem.
– Hendelsen ble ikke meldt til Ptil. Ut fra opplysninger gitt i forbindelse med tilsynet vurderer vi at denne lekkasjen kunne utgjort en fare ved endringer i omstendigheter, skriver Ptil i tilsynsrapporten.
Gasslekkasjer av mindre alvorlig karakter skal meldes skriftlig til Petroleumstilsynet første arbeidsdag etter at situasjonen inntraff eller ble oppdaget dersom de kunne utgjort en fare ved endrede omstendigheter, påpeker Ptil i rapporten.
Les også: Reuters: Shell selger seg ut av Draugen
Manglende krav og oppfølging
Kitty Eide, kommunikasjonssjef for Shell Drift og Prosjekt i Norge, ønsker ikke å svare på konkrete spørsmål om det som går fram i tilsynsrapporten på nåværende tidspunkt.
– Vi går gjennom forbedringspunktene og avvikene som er identifisert og beskrevet av Ptil, og skal svare Ptil først, sier hun.
I rapporten påpeker Ptil avvik i forbindelse med at det ikke er gjort vurderinger om Draugen tåler verste prosessbrann – det verst tenkelige brannscenarioet.
Det ble også identifisert mangelfull fastsetting og oppfølging av ytelseskrav til barriereelementer, det vil si brannbekjempelse.
Blant annet påpekes det at det på Draugen stilles krav om at sprinkelventiler skal åpne innen akseptabel tid, uten at det er oppgitt hva som er tidskravet.
Det påpekes at testingen av brannvannsystem er mangelfull. Mens det i en veiledning til en forskriftsbestemmelse anbefales å gjennomføre en test av sprinkelventilene årlig, er intervallet for fullskala test på Draugen satt til fem år.
Om det brukes andre løsninger en det som er anbefalt, skal det kunne dokumenteres at dette gir et tilsvarende sikkerhetsnivå som angitt i forskriften.
«I forbindelse med tilsynet er det ikke dokumentert at definert testfrekvens av brannvannsystemet på Draugen oppfyller forskriftens krav,» står det i tilsynsrapporten.
Ikke godt nok testet
Det heller ikke dokumentert at responstiden til alle dysene er innenfor tidskravene.
Maksgrensen for responstiden for vann i den mest fjerntliggende dysen er 30 sekunder. To av systemene er kun testet via dumpelinje til sjø. Da disse to systemene ble testet i 2013, før brannvannsystemet på Draugen ble ombygd, var responstiden på 60 og 70 sekunder.
Flere forbedringspunkter
I tillegg til regelbruddene ble det også påpekt en rekke forbedringspunkter knyttet til brannbekjempelse under tilsynet.
Norske Shell har fått frist til 31. mai 2018 med å redegjøre for hvordan avvik og forbedringspunkt vil bli håndtert.
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
IMO-forhandlinger i farlig farvann: I London har FNs sjøfartsorganisasjon IMO denne uken holdt forhandlinger om klimautslipp. Skipsfarten er blitt selve bøygen i systemet av internasjonale klimatraktater, fordi forhandlingene har hatt en tendens til å strande. CarbonBrief har en god gjennomgang av hva som står på spill og hva som kompliserer spillet.
FN og EU har presset på for å tvinge organisasjonen på rett kurs igjen. FNs klimasjef Patricia Espinosa har oppfordret delegatene til å vedta ambisiøse klimamål. En talsmann for FNs generalsekretær ber partene sikte mot nullutslipp. EUs klima- og transportkommisærer oppfordrer i et brev delegatene om å vedta 70-100 prosents utslippsreduksjon i 2050 sammenliknet med 2008-nivå. Det samme gjør en gruppe EU-parlamentarikere. Norge har også meldt seg på i budkrigen, men er vesentlig mindre ambisiøse. Sammen med Rederiforbundet har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen gått inn for å halvere utslippene frem mot 2050.
Norge legger seg altså mellom EUs mer ambisiøse mål på den ene siden, og mer forsiktige forslag støttet av blant annet Japan, Saudi Arabia, Brasil og Panama. En halvering kan selvfølgelig høres ambisiøst nok ut, spesielt siden IMO i egne fremskrivinger i 2015 anslo at næringens utslipp ville øke med opptil 250 prosent frem mot 2050. Et tilsvarende forslag er også det som ser ut til å vinne frem. Riktignok med en diplomatisk «minst» lagt inn, for å holde døren åpen for strengere krav senere.
Men det er fare for at det ender som et kompromissforslag ingen er spesielt fornøyd med, med mulig unntak av Det internasjonale rederiforbundet (ICS). De har tidligere advart mot EUs målsetninger, og kan altså ha blitt hørt. Øystatene i Stillehavet klandrer i alle fall ICS for at deres strengere forslag ikke har nådd gjennom. Mange er også skeptiske til ICS’ og andre næringsinteressers innflytelse på prosessene i IMO. Analyseselskapet InfluenceMap viser til at flere lands delegasjoner består helt eller delvis av representanter for næringsinteresser, noe som er unikt i FN-sammenheng. I en annen rapport viser Influencemap hvordan land med høyt økonomisk engasjement ofte motarbeider ambisiøse klimamål.
Skulle forhandlingene strande helt, kan EU ha et ris bak speilet. Under revisjonen av EUs kvotemarked som ble vedtatt i fjor høst ble sjøfarten holdt utenfor, under forutsetning av at IMO skulle klare å lande en akseptabel klimaavtale. Fristene var en foreløpig plan i april i år, og en endelig plan i 2023. Ryker tidsfristene, kan det åpne for at skipsfarten likevel må inkluderes i kvotesystemet. Noe Røe Isaksen ifølge ABC nyheter omtaler som «et skrekkscenario».
Kronisk dieselhodepine: Flere nyhetskilder melder at Volkswagens toppsjef Matthias Müller går av. Dette skal være for å hjelpe bilkonsernet å distansere seg fra Dieselgate-skandalen. Ironisk nok ble Müller ansatt mer eller mindre av samme grunn. Han tok nemlig over roret etter Martin Winterkorn, som måtte gå av i 2015 da VWs dieseljuks først ble kjent. Dieselbråket er blitt et vedvarende problem for den tyske bilgiganten. I USA har konsernet måttet kjøpe tilbake over 300.000 biler, til den nette sum av 7,4 milliarder dollar, ifølge Reuters. Totalt kommer VWs utgifter i USA på over 20 milliarder dollar. I Europa har konsernet nylig også tilbudt seg å kjøpe tilbake dieselbiler fra tyske forbrukere, etter en avgjørelse i den tyske høyeste forvaltningsdomstolen. Avgjørelsen har gjort at flere tyske byer har kunngjort restriksjoner på dieselbiler i bykjernen, noe vi også har skrevet om tidligere.
Samtidig jobber VW med å utbedre bilene som ble omfanget av utslippsmanipuleringen. Både ved å fjerne enhetene som manipulerer testresultatene, men også ved å gjøre endringer som gjør bilene i stand til å nå utslippskravene. I USA har dette medført en rekke fysiske utbedringer, som nye katalysatorer, NOx-fangere og partikkelfiltere. I Europa, derimot, handler utbedringene ifølge en rapport (PDF) fra Det internasjonale rådet for ren transport (ICCT) først og fremst om software-oppdateringer. Det fører til at de europeiske bilene ender opp med vesentlig høyere utslipp enn de amerikanske.
I mellomtiden har interessen for nye dieselbiler sunket kraftig i Tyskland, ifølge en rapport fra det tyske bilbransjebladet Kfz-betrieb. Hos tyske nybilkjøpere er interessen for elektrisk drivlinje for første gang på høyde med diesel. Interessen for hybrid er for øvrig mer enn dobbelt så stor som diesel. Mer om dette på Teknisk Ukeblads nettsider. Eksporten av dieselbiler går imidlertid opp, ifølge offisiell statistikk, og Unearthedhevder tyske bilprodusenter løser dieselproblemet ved å eksportere det til Øst-Europa – med sviktende luftkvalitet der som resultat. Noe EU ikke vil ha noe av.
Varmt vann og svake havstrømmer: To nye vitenskapelige artikler i Nature viser at sirkulasjonssystemet i Atlanterhavet, som Golfstrømmen og Den nordatlantiske strømmen begge er del av, er svekket med 15 prosent. De er imidlertid uenige i tidsperspektivet for svekkelsen. Den første artikkelen har tatt utgangspunkt i sedimentprøver fra utenfor kysten av USA. Den konkluderer med at strømmen i dag er svakere enn den har vært på ca. 1000 år. Den vesentligste svekkelsen har imidlertid først begynt ved slutten av Den lille istid, altså omtrent på 1850-tallet. Den andre tar utgangspunkt i målinger av temperaturen på overflatevannet, som gir et spesielt mønster de kaller et «fingeravtrykk»: En kald klatt med vann utenfor kysten av Grønland. Forskerne bak denne undersøkelsen mener å observere at sirkulasjonen er svekket først fra 1950-tallet. Begge legger skylden på menneskeskapt global oppvarming, men den første sier at deler av svekkelsen også skyldes naturlige variasjon.
Forskerne av den andre artikkelen mener derimot svekkelsen først og fremst skyldes økt issmelting og økt nedbør i området øst for Grønland. Dette gir økt tilførsel av ferskvann i området. At vann i denne nordlige delen av systemet blir kaldere og saltere og synker til bunns er en viktig drivkraft for sirkulasjonen. Blir det for mye ferskvann, blir det mindre omveltning. Dermed blir mer kaldt vann liggende ved overflaten, sirkulasjonen bremser opp og vi får en voksende klatt av kaldt overflatevann utenfor Grønland.
Men så blir det enda mer komplisert. For oppvarmingen kan potensielt holde sirkulasjonen i gang også, på nokså uventet vis. Forskere ved Bjerknessenteret har nemlig vist at mindre sjøis kan gjøre vannet utenfor Grønland kaldere. Dermed synker det, noe som kan bidra til å opprettholde havsirkulasjonen, selv om det er for tidlig å si om dette vil utgjøre noen praktisk forskjell. Denne studien er publisert i Nature Communications.
Et par forskningsmeldinger til: I en artikkel i Journal of Climate tar forskere fra Bjerknessenteret med Ingrid H. Onarheim i spissen for seg sesongvariasjoner i ismengden i Arktis. Det er kjent at sommerisen er på retur, men denne artikkelen viser at også vinterisen minker i Arktis. Spesielt i Barentshavet, som forskerne forventer kan bli helt isfri innen 2050. Mer på Bjerknessenterets hjemmesider. Helt til slutt, og apropos varmere vann: Marine hetebølger. Kanskje ikke det du har hørt mest om, men de finnes. Og de opptrer stadig oftere, ifølge en ny studie publisert i Nature Communications. I dag forekommer slike undervannshetebølger 34 prosent hyppigere enn de gjorde på starten av 1900-tallet. De varer også 17 prosent lengre, ifølge den internasjonale forskergruppen bak undersøkelsen. Mer på CarbonBrief.
Kutter karbonkildene: Finland er i rute og vel så det til å legge ned kullkraftverkene sine. Etter planen skulle de kvitte seg med kullet i energiproduksjon innen 2030. Nå ser det ut til at de når målet innen 2029 – da blir kull til energibruk forbudt. Den finske regjeringen lanserte tanken om et slikt forbud bare for et drøyt år siden. Landet har siden også innført subsidier for å hjelpe energiselskaper å komme over kullkneiken allerede innen 2025. Fremtidens energimiks i Finland vil dermed være dominert av kjernekraft og biomasse, ifølge IEA.
Også New Zealand tar grep på sin måte. Regjeringen har der annonsert at de ikke vil lyse ut nye leteblokker i 2018. Dette som et ledd i arbeidet mot å bli et nullutslippssamfunn innen 2050. New Zealands koalisjonsregjering har gjort klimakamp til en av kjernesakene sine, og det blir det bråk av. Olje- og gassnæringen protesterer fordi de mener beslutningen er kommet for raskt og uten at de er blitt hørt. Miljøbevegelsen protesterer fordi de mener regjeringen ikke går langt nok. I Tanaki, New Zealands mest rike provins og sentrum for olje- og gassnæringen, legges det også bånd på begeistringen. Lokale myndigheter der kaller beslutningen «et spark i mellomgulvet».
Hvem tjener på klimakutt: I en verden der vi klarer å begrense oppvarmingen til under 1,5 grader Celsius, kan vi se et i gjennomsnitt 5 prosent høyere BNP per innbygger enn i en verden med 2 graders oppvarming, ifølge en ny studie. Forskerne spår at økt oppvarming vil gå uforholdsmessig hardt utover fattigere land. De understreker samtidig at det er store usikkerheter knyttet til modellene.
Det er 12 år siden Nicholas Stern ga ut sin «The Economics of Climate Change: The Stern Review». Dette var den første virkelig grundige gjennomgangen av de potensielle økonomiske konsekvensene av global oppvarming. Stern gikk imidlertid ut for to år siden og oppfordret forskere til å utvikle nye modeller for å bedre estimere slike konsekvenser. Han fryktet at modellene man har brukt undervurderer konsekvensene av klimaendringene.
Denne nye studien er et slags svar på Sterns utfordring. Den bruker derfor en annen type klimamodell enn den Sterns analyser og mange senere arbeider er tuftet på. Mer på CarbonBrief.org.
Enorme summar går med i kampen mot lusa. Stadig fleire vil ha større smolt, for å korte tid i sjø og dermed mindre eksponering for lus.
Koster skjorta
Det vert investert milliardar i nye og stadig større smoltanlegg. I takt vert gamle anlegg utvida.
– Kvifor det vert investert så høge summar? Fordi det kostar så mykje å bygge. Me vil få ned produksjonstida i sjøen, seier Erlend Haugarvoll i Lingalaks. Saman med Eide Fjordbruk skal dei bygge smoltanlegg i Kvinnherad med ein karkapasitet på 17-18000 m³.
Ei oversikt iLaks har utarbeidd viser at SalMar sitt Follafoss-anlegg er det største anlegget per dags dato, målt i karvolum.
Desse er størst per dags dato:
SalMar, Follafoss: 23.500 m³
Nova Sea, Helgeland Smolt: 22.200 m³
Sævareid Fiskeanlegg: 22.000 m³
Marine Harvest, Nordheim: 21.500 m³
SalMar, Senja: 17.600 m³
Grieg Finnmark, Adamselv: 15.700 m³
Marine Harvest, Glomfjord: 14.700 m³
Sisomar, Straumen: 13.500 m³
Nova Sea, Sundsfjord Smolt: 13.400 m³
Marine Harvest, Fjæra: 13.000 m³
Opplysningar om anlegga er henta frå offisielle nettsider, eller kontaktpersonar, i aktuelle selskap.
Lerøy betalar 650. mill
Medan Sævareid Fiskeanlegg på Fusa utvida sin kapasitet og produserer om lag 2000 tonn (10 millionar fisk) årleg, driv Lerøy Sjøtroll og bygger gigantanlegg i Kjærelva på Fitjar.
Lerøy Sjøtroll må ut med 650 millionar kroner for anlegget på Fitjar, medan Sævareid Fiskeanlegg investerte nyleg 200 millionar kroner i nytt RAS-anlegg. Marine Harvest sitt anlegg på Skjervøy er prissett til om lag 400 millionar kroner, og svimlande 600 millionar kroner gjekk med til SalMar sitt anlegg på Jøvika.
Les også: Oppdrettsveteran slaktar storsmoltsatsinga: – Næringa er på villspor
Årsaka til at karvolum er det benytta måleparameter er fordi mengden fisk vil variere ved ulik storleik, og fordi nokre selskap held fôrforbruk konfidensielt.
Ser ein på anlegg under bygging/utbygging er det fleire som vil hevde seg på topp-ti-lista over største anlegg.
…medan desse blir størst:
Nordlaks sitt anlegg i Innhavet på Hamarøy vil i løpet av 2019 går frå 3.600m³ til 29.000 m³.
Lerøy Sjøtroll sitt anlegg på Fitjar vil få eit karvolum på 24.000m³.
Bremnes Seashore vil utvide kapasiteten på Trovåg frå 13.000 m³ til 20.000 m³.
Eide Fjordbruk og Lingalaks vil bygge anlegg med om lag 17.000 m³ karvolum på Ænes i Kvinnherad.
Lerøy-eigde Laksefjord vil gå frå 8.500 m³ til 16.000 m³.
Tytlandsvik Aqua (Bremnes Seashore, Vest Havbruk, Grieg Seafood) vil romme 15.000 m³ når det er ferdigbygd.
Lingalaks og Eide Fjordbruk investerer hundretals millionar i deira smoltanlegg på Ænes i Kvinnherad. Dei har fått vasskonsesjon, men ventar no på driftskonsesjon.
– Den er snart i boks. Anlegget kan produsere 3000 tonn, 6-9 millionar fisk – alt etter storleiken – årleg, seier Haugarvoll.
Lønsamt
Han er klar på kvifor oppdrettarar vel å investere i smoltanlegg om dagen.
– Fordi me ynskjer å få ned produksjonstida i sjøen. Det vil redusere risikoen knyt til sjukdom og lus. Me trur dette vil gi helsegevinst i tillegg til ein liten auke i produksjonen.
– Større fisk har vist seg å vere lønsamt hos oss. Me får den fortare opp i slaktevekt, seier Haugarvoll.
