Han setter seg fram i stolen. Roger Agersborg-Hansen legger ikke skjul på at han ikke er fornøyd. På ny har Aftenbladet skrevet om Goliat-plattformen, «slår igjen på skandaletromma» og kverner «gammel møkk om igjen», som Agersborg-Hansen skriver i et leserinnlegg.
Les også: Eni-sjefen avviser farlige feil på Goliat-plattformen
– Vi ansatte i Eni har klart å få Goliat-plattformen robust og klar for mange år med sikker produksjon. Situasjonen er langt fra så helsvart som en kan få inntrykk av fra media, sier Agersborg-Hansen til Stavanger Aftenblad.
Fakta
Forlenge
Lukke
PETROLEUMSTILSYNETS RAPPORT
Stenge ned: 5. oktober 2017 varslet Ptil oljeselskapet Eni om at de ikke kunne starte opp Goliat før kartlegging av tennkilder i eksplosjonssikre motorer var fullført. Eni var da i gang med oppstart etter vedlikeholdsstans.
Avvik 1: I rapporten etter Ptils tilsyn kom det fram at Eni ikke har korrigert og fulgt opp flere forhold tidligere påpekt. Mangler lukkes uten korrigerende tiltak. Tennkildekontrollen om bord var ikke tilstrekkelig ivaretatt, og det er uklart om Eni har en samlet oversikt over feil og mangler relatert til tennkildekontroll.
Avvik 2: Ansvar innen elektrisk anlegg ikke entydig definert, mangler og svakheter ved utarbeidelse og etterlevelse av prosedyrer, retningslinjer og instrukser knyttet til drift av elektriske anlegg.
Avvik 3: Mangler ved styring av sikkerhet innen elektriske anlegg. Helt siden plattformen kom ut på feltet har det vært utfordringer med feil og mangler knyttet til tennkildekontroll.
Roger Agersborg-Hansen mener mye skjedde da Eni Norge fikk inn Phillip Hemmens som ny sjef. Foto: Kristian Jacobsen
Han er prosessteknikker i Eni og jobber til vanlig i kontrollrommet på Goliat-plattformen i Barentshavet. Mange har beskrevet den som en skandaleplattform – og dessuten livsfarlig. Agersborg-Hansen har fulgt Goliat-prosjektet fra før byggestart i Sør-Korea.
At det har vært mye som ikke har fungert som det skulle, og at det var en uferdig plattform som kom til Norge fra Sør-Korea, har han ingen problemer med å være enig i. Agersborg-Hansen beskriver det som ble levert fra Hyundai-verftet som «noe ruskete».
Les også: Nordmenn ble truet med sparken: – Vi kalte de bare for «mafia italiano»
Men det var nettopp dette Agersborg-Hansen mener at de fikk ryddet opp i – og som gjorde at produksjonsstarten ble utsatt.
– Vi har ikke vært redde for å ta mange kamper for å gjøre Goliat klar til produksjon. Det har gått både på det tekniske og organisasjonen. Men i Norge tør og kan ansatte stå opp mot ledelsen og si nei, fordi vi har et system som støtter oss og gir oss den muligheten, sier han.
Alt blir krise
Agersborg-Hansen viser til at da de italienske sjefene i Eni Norge ønsket en snarlig oppstart etter at plattformen kom til norge, visste de norske fagarbeiderne at det ikke kom til å skje.
– Vi så hva som måtte gjøres. Og etter at vi fikk inn Phillip Hemmens som ny sjef i Eni Norge, fikk vi også en ledelse som skjønte hva vi snakket om, sier Agersborg-Hansen.
For ham er det vanskelig å akseptere at det skapes et inntrykk av at Eni-ansatte i Norge går på akkord med sikkerheten.
Med sin erfaring fra kontrollrommet på Goliat er Agersborg-Hansen helt overbevist om at plattformen fungerer som den skal – og at sikkerhetsssystemene slår ut når de skal.
– Situasjonen nå er at alt med Goliat framstilles som krise. Når vi sender folk i land ved for eksempel strømutkobling, så har det handlet om komfort. Det er mindre kapasitet til lys og andre ting. Men det handler ikke om at sikkerheten er truet.
Les hele saken her.
I sluttfasen av plattformbyggingen i Sør-Korea gikk folk rundt på plattformen og noterte feil og feilpunkter som måtte utbedres, uten at dette ble fulgt opp, hevder folk Aftenbladet har vært i kontakt med.
– I datasystemene kunne vi registrere at feilene vi la inn, ble fjernet «med et pennestrøk». I praksis ble ikke feilene rettet. Italienerne gjorde alt de kunne for at Goliat skulle se bra ut for norske myndigheter da den kom til Norge. De ble nok overrasket over det norske systemet og oppfølgingen vi har.
– Hadde dette blitt gjort i Afrika, ville ingen brydd seg, og Eni brukte nok samme strategi med Goliat som de har gjort i afrikanske prosjekter, hvor det «liksom ikke er så nøye», fortsetter den erfarne oljearbeideren.
Feil ble ikke rettet, men slettet
I Aftenbladets omfattende gjennomgang av Goliat-prosjektet anslår kilder at totale feilpunkter på Goliat var mellom 20 000 og 30 000.
I løpet av helgen har Aftenbladet blitt kontaktet av flere som bekrefter at det i Goliat-prosjektet ble signert ut feilpunkt, eller såkalte «punch», uten at de ble fikset.
En forteller at det var så mange feilpunkt på Goliat-plattformen at prosjektledelsen i Eni krevde at mange feilpunkter som omhandlet samme feil ble slått sammen til ett feilpunkt i stedet for mange flere.
– Jeg ble relativt nervøs av å bidra til en slik «dekkhistorie», forteller mannen som kontakter Aftenbladet.
Han forteller videre om at den italienske prosjektledelsen var under stort press for å få plattformen i produksjon snarest mulig.
Ikke fanget opp av tilsyn
Goliat-plattformen har siden den kom til Norge vært preget av at dokumentasjon som viser at ting er i orden, likevel ikke har vært i orden.
Senest sommeren og høsten 2017 da montører gikk over og sjekket elektrisk utstyr på plattformen, oppdaget de at sjekkpunkter i dokumentene som var signert og stemplet, likevel ikke stemte overens med virkeligheten.
Siden Petroleumstilsynet ikke fysisk gikk gjennom plattformen, men sjekket dokumentasjon, kunne feilpunkter i systemet til Goliat-lisensen – med de ansvarlige Eni og Statoil – forsvinne uten at dette nødvendigvis ble fanget opp av tilsynsmyndighetene.
Les hele saken hos Stavanger aftenblad.
På jakkeslaget har han en isbjørn-pin. Phillip Hemmens drømmer om en tur til Svalbard, men foreløpig må den administrerende direktøren i Eni Norge nøye seg med Forus.
Og så har han Goliat-plattformen i Barentshavet, 85 kilometer utenfor Hammerfest. Siden mars 2016 har Eni hatt ansvaret for den første oljeproduksjonen fra dette området. Flere mener at oljeselskapet startet opp produksjonen med en plattform med farlige feil.
Hemmens rister på hodet. Han vil på det sterkeste avvise at Eni ville gjort noe slikt.
– Nøkkelen for alt vi driver med, er sikker drift. Alle ansvarlige for oppstarten, og som signerte på at plattformen var sikker, forsvarer dette også i dag. Driften av Goliat er ikke basert på flaks, sier Hemmens, som tok over som administrerende direktør i Eni Norge i slutten av mai 2016.
– Kunne skjedd hvor som helst
Eni Norge-sjefen påpeker at det alt i alt har vært få hendelser på oljeplattformen, med noen unntak for 2016. Da var det blant annet en alvorlig hendelse i august, hvor en nødgenerator ble overopphetet på grunn av feil på en ventil på kjølesystemet.
Og i juni samme år kunne en dekksarbeider omkommet da han fikk et ståltau i hodet.
– Det var en fryktelig ulykke. Heldigvis er han tilbake i jobb. Men dette er en type ulykke som kan skje hvor som helst hvor man opererer en vinsj. Den typen ulykke, som ikke har noe å gjøre med selve utstyret på Goliat, kan dessverre skje.
Manglende risikovurdering og opplæring
I rapporten til Petroleumstilsynet etter ulykken blir det pekt på mangler ved vinsjen, manglende risikovurdering, mangelfull kompetanse og opplæring. Granskningen avdekket flere regelbrudd, også at ulykken kunne vært unngått. Petroleumstilsynet viser også til at de tidligere har påpekt noe av dette til Eni.
– Har du lest rapporten til Petroleumstilsynet? Hvordan kan du da si at dette kan skje hvor som helst, når rapporten konkluderer med en rekke mangler?
– Ja, jeg har lest rapporten. Og vi har endret det Petroleumstilsynet har bedt oss om å endre, og det aksepterer jeg. Men mitt poeng er at dette ikke spesifikt handler om Goliat.
– Myndighetene mener at det nettopp er Goliat-relatert, fordi ulykken skjedde som en følge av ulike mangler der?
– Du sier at Goliat er usikker. Jeg sier at dette kunne skjedd andre steder. Vi har tatt hensyn til alt Petroleumstilsyynet har sagt, og vi gjør mer enn det, sier Hemmens.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
Petroleumstilsynet (Ptil) mener Eni Norge har etterkommet pålegget som innebar stans av Goliat-feltet. Nå kan produksjonen gjenopptas.
Produksjonen ved Goliat-feltet har vært stanset i over to måneder etter at operatørselskapet Eni fikk pålegg om produksjonsstans av Ptil den 6. oktober.
Pålegget ble gitt etter at et tilsyn rettet mot el-sikkerhet på Goliat påviste alvorlige brudd på regelverket.
Fredag melder tilsynet at de er tilfredse med elsikkerheten på Goliat etter et nytt besøk ved feltet i slutten av november.
De er også fornøyde med sikkerhetsplanene de har fått presentert fra Eni og rettighetshaver Statoil.
– På bakgrunn av informasjon vi har mottatt fra Eni og Statoil, sammen med vår egen verifikasjon og samlede vurderinger, anser vi at pålegget nå er etterkommet. Det betyr at vi ikke har innvendinger mot at Eni gjenopptar produksjonen på Goliat, heter det fra Ptil.
De understreker imidlertid at dette ikke innebærer godkjenning av sikkerhetssituasjonen, og at Eni og Statoil bærer ansvaret for sikkerheten ved Goliat.
Før elsikkerhetfeilen ble utbedret, mente Ptil det var risiko for en storulykke ved Goliat-feltet.
– Dette er feil som går inn i kategorien for storulykkesrisiko. Usikre tennkilder og olje- og gassproduksjon er to ord som ikke bør inngå i samme setning. For å si det litt banalt; det kan ikke være gnister i områder med olje og gass, sa Inger Anda i Ptil i oktober.
Etter to måneders stans kan produksjonen på Goliat-feltet åpne igjen, melder Ptil på sine nettsider.
“På bakgrunn av informasjon vi har mottatt fra Eni og Statoil, sammen med vår egen verifikasjon og samlede vurderinger, anser vi at pålegget nå er etterkommet. Det betyr at vi ikke har innvendinger mot at Eni gjenopptar produksjonen på Goliat”, skriver Ptil.
Saken oppdateres…
– Vi har meddelt Petroleumstilsynet at vi anser pålegget som lukket, og vi er i en avsluttende fase av det arbeidet som har pågått, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Andreas Wulff i Eni til Stavanger Aftenblad.
Eni Norge ble pålagt å kartlegge potensielle tennkilder knyttet til elektriske motorer og gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere faren for antennelse før produksjonen startes igjen.
Bakgrunn: Ett år med produksjon for skandaleplattformen Goliat
Petroleumstilsynet (Ptil) mente det var fare for en storulykke, og at tilstanden på plattformen ikke var forenlig med produksjon.
Fakta
Forlenge
Lukke
Goliat
Goliat kom i produksjon i mars i fjor. Det første året ble turbulent med produksjonsstans, en alvorlig ulykke, bekymringsmeldinger og mange uønskede hendelser.
Plattformen er bygget i Sør-Korea. Den ble 50 prosent dyrere enn planlagt. Opprinnelig budsjett var 30,7 milliarder. Ved oppstart var kostnadene bokført til 47 milliarder, altså 16 milliarder mer enn budsjettet Stortinget godkjente.
Goliat-plattformen ligger i havet utenfor Hammerfest i Finnmark. Stavanger-båten «Stril Barents» ligger standby. FOTO: ENI NORGE
Spår snarlig oppstart
Det er vanskelig å si eksakt når Goliat-plattformen igjen kan produsere olje fra Barenthavet.
– Vi håper selvfølgelig å komme i gang før jul, men det er vanskelig å sette en dato, sier Wulff.
Plattformen, som var den første til å produsere olje fra Barentshavet, har vært ute av produksjon siden 7. september. Først en knapp måned for vedlikehold og reperasjoner. Deretter som følge av et pålegg fra Petroleumstilsynet.
Petroleumstilsynet (Ptil) stengte plattformen av sikkerhetshensyn 5. oktober.
Ptil: – Vi har sjekket Goliat
Torsdag og fredag for vel en uke siden var Petroleumstilsynet (Ptil) tilbake på plattformen for å gjennomføre det de kaller en verifikasjon.
– Det stemmer at Ptil er varslet av Eni om at de mener de har lukket pålegget, og at vi har vært ute på plattformen, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Petroleumstilsynet.
– Hva gjenstår før Goliat igjen kan produsere olje fra Barentshavet?
– Det skal holdes et møte mellom Eni, Statoil og oss før produksjonen på Goliat kan gjenopptas. I dette møtet vil vi gi en tilbakemelding på våre observasjoner i verifikasjonen, Eni skal presentere sine planer for gjenopptagelse av produksjon og Statoil skal presentere hvilke tiltak Statoil som rettighetshaver har gjort for å ivareta påseansvar, særskilt rettet mot gjenopptagelse av produksjon på Goliat.
Tilliten Ptil har til Eni har fått en knekk etter at feil og mangler på Goliat-plattformen, som Eni har hevdet er retteopp, er funnet på nytt.
Mer om skandale-plattformen: Ingen kan straffes for den alvorlige Goliat-ulykken
Plattformsjef sa opp på dagen
Petroliumstilsynet er bekymret for arbeidsbelastningen i alle deler av organisasjonen
WWF hevder staten vil tape ti milliarder kroner på Goliat-feltet.
–Det forsøkes å tegne bilde av feltet som et tapsprosjekt, sier statsråd Terje Søviknes (Frp).
– Dersom snittprisen for feltet blir 50 dollar per fat, som er prisen oljeminister Søviknes har trukket fram ved spørsmål fra SV om statens lønnsomhet i feltet, vil staten trolig tape rett i overkant av 10 milliarder gjennom skattesystemet, sier Henrik Tveter, siviløkonom og rådgiver i WWF til Dagbladet.
WWFs regnestykke er basert på historiske letekostnader for feltet oppgitt av Olje- og energidepartementet, investeringskostnader hentet fra norskpetroleum.no og driftskostnader oppgitt av feltoperatøren Eni, samt nedstengningskostnader oppgitt i feltets plan for utbygging og drift. Det er også tatt hensyn til oljeskattereglene i utregningen og det er tatt utgangspunkt i år 2009, da de første investeringene i utbygging av Goliat-feltet ble gjort.
– Dersom oljeselskapene ikke hadde hatt skattefordelene de nyter godt av, ville statens tap ved en oljepris på 50 dollar reduseres med om lag 70 prosent, til rett over 3 milliarder, sier Tveter.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) svarer med at «enkelte forsøker å tegne bilde av feltet som et tapsprosjekt».
– Selv om utbyggingen gikk over budsjett og ble forsinket viser operatørens tall at samlede inntekter fra Goliat overstiger samlede driftskostnader og investeringskostnader i 2022. Da har feltet mange år igjen å produsere, sier han.Søviknes har fått kritikk for å ikke bruke tall fra Oljedirektoratet da han i høst skulle opplyse Stortinget om lønnsomheten i Goliat-feltet. Etter å ha fått spørsmål om dette, la departementet tirsdag fram tall som Oljedirektoratet utarbeidet i 2015, som viser at Goliat blir et mulig tapsprosjekt for Norge.
Søviknes har fått kritikk for å ikke bruke tall fra Oljedirektoratet da han i høst skulle opplyse Stortinget om lønnsomheten i Goliat-feltet. Etter å ha fått spørsmål om dette, la departementet tirsdag fram tall som Oljedirektoratet utarbeidet i 2015. Disse viste at forsinkelsene som rammet Goliat-utbyggingen og lav oljepris gjorde at prosjektet da ble beregnet til å bli marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt.
Olje- og energiministeren mener likevel det ville blitt feil om han skulle presentert disse tallene for Stortinget da han i høst fikk spørsmål om hvordan utsiktene for lønnsomheten nå så ut.
Les også: Dette har gått galt på Goliat
– Da jeg skulle svare Stortinget i høst, kunne jeg ikke ha brukt nesten tre år gamle tall for å svare på det spørsmålet. Da er jeg nødt til å gå til operatøren som sitter på de konkrete og mest oppdaterte tallene av driften for å få et riktig bilde av lønnsomheten nå, og det er det vi har formidlet til Stortinget, sier Søviknes til NRK.
Han understreker også at de tallene som Oljedirektoratet utarbeidet i et internt notat i 2015, aldri ble oversendt Olje- og energidepartementet.
Statsråden mener uansett at det var mest naturlig å bruke operatøren som kilde da han skulle orientere Stortinget.
– Det er ikke sånn at vi gjør løpende vurderinger av lønnsomhet. Derfor gikk vi til Eni, operatøren som sitter på alle data om driften, for å spørre dem om når de akkumulerte inntektene vil overstige de akkumulerte kostnadene. Da svarte Eni først 2019/2020, og rettet dette senere til 2022, fordi de hadde misforstått om det var før eller etter skatt. Da vi fikk rettet opp i det, formidlet vi det til Stortinget med en gang.
Goliat-plattformen er bygget i Sør-Korea. Den ble 50 prosent dyrere enn planlagt. Opprinnelig budsjett var 30,7 milliarder. Ved oppstart var kostnadene bokført til 47 milliarder, altså 16 milliarder mer enn budsjettet Stortinget godkjente, skriver Stavanger Aftenblad.
Opprinnelig skulle produksjonen ha startet sommeren 2015, men den ble flyttet flere ganger, blant annet som følge av pålegg etter tilsyn på Goliat-plattformen.
I oktober 2015 skrev Aftenbladet at Ptil hadde gjennomført til sammen syv tilsyn i forbindelse med plattformbyggingen i Sør-Korea og etter at den kom til Norge. Etter hvert tilsyn fikk Eni tilbakemelding om avvik og forbedringspunkter.
Totalt hadde det da vært 34 såkalte “uønskede hendelser” på Goliat-feltet, og da var ikke de tre dødsfallene i forbindelse med plattformbyggingen i Korea tatt med.
Oppstart og problemer
Og det ble flere også i månedene etter. Blant annet falt det en mann i sjøen fra Scarabeo 8-riggen, som lå på Goliat-feltet i februar 2016.
Ptil måtte be partner Statoil vurdere om det var forsvarlig å starte opp plattformen. Og 12. mars 2016 kunne Eni-ansatte endelig feire at de produserte den første oljen fra Barentshavet.
April 2016 gikk gassalarmen på Goliat en rekke ganger. Produksjonen ble stengt ned, og Ptil mente dette var alvorlig.
10. mai var det røykutvikling i en generator. Samme dag mistet Goliat strømmen, og produksjonen ble stanset. Mannskapet satt to timer i livbåtene.
26. mai 2016: Tidligere HMS-toppleder i Eni, Philip Hemmens, ble sendt til Norge for å rydde opp. Han kom for å fikse det han selv i et intervju med DN omtalte som en «utilstrekkelig risikoforståelse».
Gasslekkasjer og strømstans
28. mai 2016: Gassalarmen gikk ved gassdeteksjon. og mindre enn en måned senere, 17. juni 2016, oppstod det en alvorlig gasslekkasje hvor to arbeidere blir truffet av brannfarlig kondensat med helsefarlig benzen og kvikksølv.
25. juni 2016 ble en 40 år gammel mann fra Hordaland, ansatt i Apply Sørco, truffet av et ståltau og fikk alvorlige hodeskader. Ptil gjorde alvorlige funn på Goliat etter ulykken, og mente det var svært nære at et liv gikk tapt. Ptil ga Eni pålegg etter granskingen av hendelsen.
27. august 2016 mistet Goliat strømmen fra land og produksjonen ble stanset. 51 personer ble evakuert. Eni Norge fikk varsel om pålegg, og ble nektet å starte produksjonen. Tekniske problemer på plattformen førte til at Goliat var ute av drift fire av ti dager, ifølge Dagens Næringsliv. Fem ganger ble plattformen stengt. Eni tapte over en milliard kroner i produksjon.
Innkalt til ministeren
6. september 2016: Etter 13 hendelser på Goliat-plattformen på et halvt år, ble Petroleumstilsynets direktør Anne Myhrvold innkalt av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) til et møte i Oslo.
26. desember: Det ble avdekket skader på losseslangen fra plattformen til tankbåtene, og produksjonen startet ikke opp igjen før etter over én måned.
Fasiten for 2016 var 34 uønskede hendelser og minst 35 prosents nedetid. Eni har rundt om i verden drift cirka 90 prosent av tiden.Philip Hemmens sa til Aftenbladet at Goliat var verst på sikkerhet i Eni-porteføljen i verden.
Tilsyn hele året
Januar 2017: Etter at Goliat hadde vært stengt ned fem ganger i sitt første produksjonsår og flere uheldige hendelser, varslet Ptil at de ville gjennomføre et helårs sikkerhetstilsyn av oljeplattformen.
April 2017: Etter tilsyn i februar og mars med planlegging og gjennomføring av arbeid på hydrokarbonførende systemer på Goliat, og fant Ptil ett alvorlig avvik fra regelverket. Tilsynet uttrykte også bekymring for arbeidsbelastningen i alle deler av organisasjonen på Goliat. Mye «brannslukking» med liten anledning til å planlegge framover, skrev tilsynet i en rapport. Eni får pålegg om å revurdere gjeldende planer, prioritering og bruk av ressurser for å sikre en forsvarlig ferdigstillelse og drift.
6. oktober 2017: Goliat-plattformen hadde vært stengt for vedlikehold. Operatør Eni fikk ikke lov av Petroleumstilsynet til å starte opp produksjonen på oljeplattformen igjen. Selskapet fikk pålegg av Ptil.
13.november 2017: Før produksjonen kan gjenopptas på Goliat-feltet skal Petroleumstilsynet selv besøke plattformen og sjekke hvordan Eni har håndtert regelverksbruddene knyttet til el-sikkerhet og tennkildekontroll.
