I oktober ble olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) kraftig kritisert av opposisjonen på Stortinget fordi han kom med feil tall om når Goliat-utbyggingen ville bli lønnsom. Først fortalte han at det kritiserte prosjektet ville bli lønnsom i 2019-20, men han endret dette senere til 2022. Disse opplysningene stammet imidlertid fra operatøren på oljefeltet og opplyste når Goliat ville bli lønnsomt for Eni og ikke når det ville bli samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge.
Internt notat
I en pressemelding tirsdag opplyser imidlertid Olje- og energidepartementet at Oljedirektoratet allerede i 2015 utarbeidet et internt notat hvor den samfunnsøkonomiske betydningen av Goliat-feltet ble omtalt. Der går det fram at det på grunn av forsinkelser og lav oljepris ikke vil bli noen særlig avkastning til samfunnet av den 50 milliarder kroner store investeringen i et område som er beskrevet som svært sårbart for miljøpåvirkninger.
– Underlig
– Med forutsetningene direktoratet brukte, oppsummerte notatet Goliat som marginalt lønnsomt eller marginalt ulønnsomt, avhengig av om assosiert gasseksport starter i 2030, skriver departementet.
At Søviknes gikk til operatøren på feltet i stedet for sin egen faginstans, finner den tidligere ressursdirektøren Rolf Wiborg i Oljedirektoratet underlig. Til Dagbladet sier han at Søviknes bare kunne ha spurt direktoratet om å skaffe de omstridte beregningene.
– Rene gjetninger
– Oljedirektoratet foretar fortløpende beregninger på lønnsomheten til felt, også etter utbygging. Slike beregninger blir rene gjetninger, men at departementet kan fremskaffe dem dersom de ønsker, er helt klart. Retningslinjene, tildelingsbrevene og petroleumsloven har krav om se på lønnsomhet for samfunnet, sier Wiborg til avisen.
Det viser dokumenter Dagens Næringsliv har fått innsyn i.
Kun to dager senere ga Petroleumstilsynet ordre om å stenge produksjonen igjen.
– På en plattform der du har olje og gass, må du ha kontroll på tennkilder. Det er svært viktig. Det er snakk om stor ulykkesrisiko her. Vi har gitt pålegg der operatøren må holde produksjonen stengt inntil de har kontroll på dette, sier pressekontakt Øyvind Midttun i tilsynet.
Goliat-plattformen har hatt en rekke problemer etter at produksjonen startet i mars i fjor. Ifølge miljøstiftelsen Bellona er det så langt rapportert om 47 hendelser på plattformen, inkludert gasslekkasjer, strømbrudd og skader.
Det stormer rundt Eni, men olje- og energiminister Terje Søviknes og olje- og energidepartementet kommer ikke til å ta fra Eni operatørskapet på skandaleprosjektet Goliat, skriver Aftenbladet.
Plattformen er full av feil og har hatt kontinuerlig trøbbel sin den ankom Norge våren 2015.
Nylig ble det også klart at en av plattformsjefene sluttet på dagen på Goliat-plattformen på grunn av uenigheter om rundt sikkerheten på plattformen. Petroleumstilsynet har nå stengt plattformen.
Italienske Eni er operatør på Goliat-feltet og har slitt i en årrekke med feil og mangler med plattformen i Barentshavet som ble bygget i Sør-Korea.
– Avsporing med operatørskifte
På spørsmål fra Aftenbladet til olje- og energiminister Terje Søviknes, svarer statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde på departementets vegne:
– Operatørskifte er en avsporing av diskusjonen rundt Goliat. Det viktige nå er å få feltet tilbake i stabil, sikker drift. Det er Arbeids- og sosialdepartementet og Petroleumstilsynet som følger opp sikkerhetsforhold på Goliat.
Både Truls Gulowsen og Bellona-leder Frederic Hauge har tidlgiere argumentert for at det er på tide å skifte operatør på Eni-feltet, ettersom det italienske selskapet ikke har vist seg tilliten verdig, verken i byggeprosessen, hvor selskapet satte ut en plattform full av feil på norsk sokkel, eller i driftsprosessen som stadig har blitt avbrutt på grunn av feil og sikkerhetsmangler.
Forventer at Eni rydder opp
På spørsmål fra Aftenbladet vil ikke Olje- og energidepartementet ha noen formening om hvorfor Eni ikke lykkes på Goliat-feltet; om dette skyldes organisatoriske mangler eller fortrinnsvis feil og mangler hos leverandøren i Sør-Korea.
Men departementet forventer at Eni nå rydder opp og påpeker at Petroleumstilsynet og Arbeids- og sosialdepartementet følger opp sikkerhetsforholdene på Goliat.
– En hovedoppgave for myndighetene er å ha et system som gir god ressursforvaltning og som også ivaretar viktige hensyn til helse- miljø og sikkerhet. Goliat-feltet har støtt på utfordringer i utbyggings- og driftsfasen. Jeg forventer at selskapene trekker lærdom av de erfaringene som er gjort, påpeker statsekretær Ingrid Smines Tybring-Gjedde.
Eni har en eierandel på 65 prosent i Goliat-lisensen, mens Statoil har 35 prosent.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
Fredag kom beskjeden om at Petroleumstilsynet stengte Goliat-plattformen som ligger i Barentshavet utenfor Hammerfest. Plattformen var da i ferd med å starte opp produksjonen igjen etter vedlikehold, som har pågått siden i sommer. Mens dette arbeidet har pågått, har produksjonen på oljeplattformen ligget nede.
Nå har en plattformsjef sagt opp stillingen sin, med bakgrunn i uenighet rundt sikkerhetssituasjonen på plattformen ved oppstart, skriver Stavanger Aftenblad.
Skandaleplattform
Goliat-plattformen ble først forsinket på grunn av pålegg fra Petroleumstilsynet, og oppstarten ble utsatt en rekke ganger. Det første driftsåret ble turbulent med produksjonsstans, en alvorlig ulykke, bekymringsmeldinger og mange uønskede hendelser.
Særlig har det vært problemer med sikkerheten til det elektriske anlegget. I oktober 2015 sendt El&IT-forbundet en bekymringsmelding til Petroleumstilsynet, der en elektriker ga uttrykk for at ikke alt var som det skulle på oljeplattformen.
Sa opp
Da tilsynet nå stengte produksjonen på plattformen, var det igjen knyttet til bekymring rundt feil ved det elektriske anlegget, og at dette var potensielle tennkilder – også i produksjonssoner – som Eni ikke har kontroll med. En gjennomgang oljeselskapet selv har gjort, har halvveis avdekket at det er feil med 38 prosent av det elektriske utstyret – hvor 3,5 prosent er klassifisert som alvorlige.
Etter det Aftenbladet erfarer, har en av plattformsjefene på Goliat-plattformen nylig sagt opp sin stilling fordi vedkommende er uenig i de sikkerhetsvurderingene som Eni har gjort og den vanskelige driftssituasjonen om bord.
Eksosproblem
Det skal også ha vært gjentatte problemer med at eksos fra Floatel Endurance – det flytende hotellet som hvor arbeiderne som vedlikeholder plattformen bor – slår inn over Goliat-plattformen. Senest sist uke ble flotellet koplet fra plattformen.
Totalsituasjon skal ha gjort at plattformsjefen sa opp. Vedkommende vil ikke kommentere saken til Aftenbladet. Operatør Eni vil på sin side ikke bekrefte eller avkrefte at en plattformsjef har sluttet som følge av situasjonen på Goliat.
Goliat-plattformen har vært stengt for vedlikehold.
Nå får ikke operatør Eni lov av Petroleumstilsynet til å starte opp produksjonen på oljeplattformen igjen.
Var under oppstart
Plattformen Goliat var i en oppstartsfase etter en omfattende vedlikeholds- og modifikasjonskampanje i høst. Produksjonen har i noen uker også vært helt nedstengt.
– Goliat ble stengt ned torsdag kveld i forbindelse med at pålegget fra Ptil kom. Plattformen var kommet i produksjon etter den planlagte nedstegningen, men produserte ikke for fullt, sier Andreas Wulff, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt i Eni til Aftenbladet.
Fra midten av september var det tilsyn med el-sikkerheten på plattformen. Tilsynet ble fulgt opp med et møte onsdag denne uken. Det resulterte i produksjonsnekt.
Også i fjor nektet tilsynet Eni å starte Goliat opp igjen.
De gjentatte problemene med Goliat-plattformen gjorde at Petroleumstilsynet bestemte seg for å føre tilsyn med selskapet gjennom hele 2017.
På møtet 4. oktober kom det fram at Eni etter tilsynet hadde gjennomgått alle rapportene knyttet til utstyret. Det viste at feilraten på utstyret etter reparasjon var på 38 prosent – og 3,5 prosent ble av Eni vurdert til å være alvorlige feil.
Petroleumstilsynet mener at dette er for høyt. I tillegg kommer det at halvparten av de elektriske motorene ikke er undersøkt, og at Eni dermed ikke kjenner tilstanden på disse.
Alvorlige mangler
– Vi tar pålegget til Ptil til etterretning og vil etterkomme tilsynets krav, sier Wulff.
Boligplattformen Floatel Endurance ligger ved Goliat i forbindelse med vedlikeholdsstansen. Torsdag ble boligplattformen flyttet bort.
– Jeg kan bekrefte at Floatel Endurance ble frakoblet fra plattformen i går. Boligplattformen blir av og til blir flyttet på grunn av problemer med eksos som blåser inn over Goliat ved spesiell vindretninger. For å sikre mannskapets helse, blir flotellet da flyttet, sier Wulff.
Nestleder i Industri Energi, Lill Heidi Bakkerud, mener det er positivt at Petroleumstilsynet (Ptil) pålegger utbedringer før produksjonen på Goliat-feltet gjenopptas.
– Det er bra at Ptil sier stopp når de avdekker brudd på barrierer som kan føre til alvorlige situasjoner, sier Bakkerud i en melding.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
En Apply Sørco-ansatt mann i 40-årene ble skadet i forbindelse med lossearbeid på Goliat-plattformen i Barentshavet. En sommerdag i juni 2016 ble dekksoperatøren truffet i hodet av et ståltau.
Nesten ett år og tre måneder senere, er politisaken henlagt av statsadvokaten i Rogaland, skriver Aftenbladet. Det opplyser politiet i Troms, som har etterforsket saken.
Grunnlaget for beslutningen er intet straffbart forhold.
– Vi forholder oss til statsadvokatens avgjørelse, og har ingen øvrige kommentarer ut over dette, sier politiadvokat Trude Kvanli til Aftenbladet.
Ulykken skjedde 25. juni i fjor og mannen, som er fra Hordaland, ble alvorlig skadet og fløyet til sykehuset i Tromsø der han fikk behandling.
Andreas Wulff, kommunikasjonsdirektør i Eni Norge, som er operatør på Goliat-feltet, sier til Aftenbladet at operatørselskapet ennå ikke har mottatt meldingen om at saken er henlagt.
– Vi har ikke sett brevet, så det er vanskelig å kommentere innholdet. Det viktigste i saken er at vedkommende som ble skadet, er tilbake i jobb, og har vært det lenge. Vi er svært glad for at vedkommende har kommet seg, sier Wulff.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.
Oljenæringen i Nord-Norge er i vekst. Det neste store prosjektet er Statoils Johan Castberg-felt, som trolig blir endelig vedtatt senere i år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Castberg
Oljefelt i Barentshavet
Ligger 240 km nord for Hammerfest
Ressursene er beregnet til mellom 400 og 650 millioner fat olje
Det er ventet at utbyggingen vil vedtas senere i år
Allerede før sommeren skal Statoil avgjøre hvor feltets driftskontor skal ligge. Saken har utviklet seg til en hard kamp mellom Hammerfest og Harstad.
Elefanten i rommet
– Det er blitt en følelsesladd sak, som jeg synes har vært vanskelig. Til tider har temaet blokkert for samarbeid mellom de to byene, sier Harstad-ordfører Marianne Bremnes.
Da hun møtte kollegene fra Hammerfest på Arbeiderpartiets landsmøte i vår, holdt de seg unna temaet for ikke å forsure stemningen.
– Det var den store elefanten i rommet, sier Bremnes.
– Det var et helt bevisst valg fra begge sider. Vi snakket ikke om Castberg, sier varaordfører Marianne Sivertsen Næss i Hammerfest.
Nå starter Statoil jakten på olje i Barentshavet
Harstads viktigste argument er at Statoil allerede har bygget opp en betydelig driftsorganisasjon i byen. Derfra driftes feltene Norne og Aasta Hansteen, som ennå ikke er i produksjon. I tillegg sitter teknologer knyttet til Snøhvit-feltet der.
– Dette miljøet må styrkes. Det vil være til det beste for hele landsdelen, ikke bare for Harstad. Vi vil at Statoil skal være sterkt til stede i nord, og det sikres best ved at vi får driftskontoret, mener Bremnes.
Hva betyr nærhet?
I Hammerfest vises det imidlertid til at det også der finnes et driftsmiljø. Eni drifter Goliat-feltet fra byen, og resten av Snøhvits driftsorganisasjon holder til der. Samtidig ligger byen mye nærmere Castberg-feltet.
Marianne Sivertsen Næss.
– Dersom Statoil bestemmer at Castberg kan drives fra Harstad, sier selskapet at nærhet ikke betyr så mye. Det kan få betydning i flere tiår framover, sier Sivertsen Næss, som frykter at en slik beslutning vil skape presedens og føre til at senere utbygginger i Barentshavet blir driftet fra byer også enda lenger sør, som Stavanger og Oslo.
Varaordføreren trekker opp historiske linjer.
– Vi har erfaring med at man kommer hit og henter råvarer, men at verdiskapningen kommer andre steder, sier hun og peker på fiskeri og gruvedrift.
Oljebransjen snudde motgangen og endret Hammerfest for alltid
Hun krever at mer blir igjen der ressursene høstes, men understreker at oljenæringen allerede har gitt store ringvirkninger for Hammerfest.
Ifølge Statoil vil driftsfunksjonen gi mellom 30 og 40 årsverk. Sivertsen Næss mener det handler om mer enn arbeidsplassene i seg selv.
– Det dreier seg om typen jobber som kommer. Vi trenger kompetansearbeidsplasser, og at beslutningstakere har tilhold i byen. Det har betydning for utviklingen framover, og er en viktig symbolsak for Finnmark, sier hun og mener argumentet har paralleller til Stavangers krav om å beholde Statoils hovedkontor.
Velger uansett Nord-Norge
Selskapet skal ta beslutningen før konsekvensutredningen for Castberg-prosjektet sendes ut på høring i sommer.
– Det som er bestemt, er at driftsfunksjonen skal legges til Nord-Norge. Vi har stor forståelse for synspunktene fra begge byene, sier prosjektdirektør Knut Gjertsen.
Statoil legger vekt på flere forhold når beslutningen tas.
– Det handler blant annet om lokale ringvirkninger, sikkerhet og hva som er økonomisk og industrielt fornuftig.
Mener Barentshavet er mer spennende enn noen gang
Direktør Kjell Giæver i leverandørnettverket Petro Arctic vil ikke velge side.
– Vi mener det er viktig å forsterke miljøene vi allerede har, og peker da egentlig på begge byene. Så legger vi oss ikke opp i kampen mellom dem. Vi jobber for hele landsdelen, sier han.
Eni Norge har fått Petroleumstilsynets samtykke til å bore to brønner med Scarabeo 8 på Goliat-feltet. Den ene brønnen er en produksjonsbrønn, den andre en vanninjeksjonsbrønn. Det skal først bores et pilothull, som produksjonsbrønnen skal bores utifra, som et sidesteg. Planlagt oppstart er 24. juni.
Innlegget Scarabeo 8 skal bore to brønner på Goliat dukket først opp på Petro.no.
Eni Norge vil stenge ned produksjonen på Goliat i september. Hensikten er å fullføre utestående arbeid. Det skriver Upstream. Et flotell vil også bli lagt ved plattformen for å sikre sengekapasiteten som må til for å utføre gjenstående arbeid. Norske myndigheter skal, ifølge Upstream, være informert om at Eni er i markedet for leie av […]
Innlegget Stenger ned Goliat for å fikse feil dukket først opp på Petro.no.
Eni Norge vil bore tre brønner i Snaddformasjonen i lisens 229. En av disse er en pilotbrønn og de andre utvinningsbrønner. Utvikling av Snadd-formasjonen var ikke inkludert i PUD for Goliat, men omtalt som mulige tilleggsreserver. Nå er reservene bedre definert og planlegges utviklet med to brønner fra eksisterende bunnrammer. Snadd skal produseres fra Goliat […]
Innlegget Borer tre brønner for å gire opp Goliat dukket først opp på Petro.no.
