Kategoriarkiv: sjøoffisersforbundet

Fjord Line kan ta med alle sine danske ansatte til Norge

For en måned siden sa administrerende direktør Rickard Ternblom i Fjord Line at de ville tjent millioner på å flagge hjem til Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). I 2004 skiftet rederiet flagg på skipene sine fra Norge til Dansk Internationalt Skibsregister (DIS). Nå er igjen norsk flagg gunstigst, ifølge rederisjef Ternblom. På spørsmål om Ternblom ville flagge hjem som en følge av dette, svarte han at det vil han ikke. Ved utgangen av fjoråret jobbet det 624 ansatte i selskapet – 212 på land og 412 til sjøs. – Fjord Line er først og fremst summen av menneskene som jobber her. Av hensyn til stabile arbeidsvilkår for alle våre ansatte er det ikke aktuelt å flagge ut. Vi er meget fornøyde med å seile under dansk flagg, og våre medarbeidere gjør en fantastisk jobb, sa Ternblom til Sysla. Ønsker Fjord Line velkommen hjem Det får sjef for Norsk Sjøoffisersforbund, Hans Sande, til å reagere. – Det er prisverdig at Fjord Line ser bort fra økte inntekter på flere titalls millioner av hensyn til sine ansatte, men troverdig er det ikke, skriver han til Sysla. – Er det slik at Fjord Line tenker på de ansatte så kan jeg informere om at om de flagger alle sine skip til NOR så kan de beholde sine danske ansatte på like vilkår, så argumentasjon om av hensyn til sine ansatte ikke flagger til NOR holder ikke vann. Vi ønsker Fjord Line velkommen hjem om det er en vilje til gjøre det, for hindringer finnes ikke, sier fagforeningslederen til Sysla. Ulemper for de ansatte Ternblom svarer at det vil medføre ulemper for de ansatte å flagge skipene til Norge. – Det er riktig at medarbeiderne kan flyttes med, men du må se på de privatøkonomiske aspektene ved dette. Blant annet må medarbeiderne betale sine egne reiser til og fra jobb, og får heller ikke betalt for sin reisetid, skriver han i en e-post til Sysla. Dessuten er det ikke uten kostnad å bytte flaggregime, påpeker han. – Dette spørsmålet ønsker vi ikke å vurdere ennå, da ordningene i NOR og DIS (dansk register, red.anm) er såpass nærme hverandre kostnadsmessig. Kjempet mot Color Line-forskriften Grunnen til at Fjord Line-sjefen uttalte seg om problemstillingen i utgangspunktet, var at han ønsket å bekjempe forskriften som skal la Color Line flagge sine to Kiel-ferger fra NOR til NIS (Norsk Internasjonalt skipsregister). Fjord Line mener forskriften gir deres argeste konkurrent en stygg konkurransefordel, og at politikernes behandling av saken har vært slett. I tillegg har de påpekt at de mener faktagrunnlaget for beslutningen er for dårlig, og påpeker at rammebetingelsene har endret seg betydelig de siste årene. Forskriften ble vedtatt i februar i år, men forrige uke ble det klart at innføringen av den ikke vil skje med det første. KrF fikk gjennomslag Etter en lang kamp på Stortinget og i næringskomiteen, var det til sist KrF som fikk stanset innføringen i forhandlingene rundt revidert statsbudsjett, til hyllest fra sjømannsorganisasjonene og de Color Line-ansatte. Forskriftsendringen som ville gjøre utflaggingen mulig, skal ikke behandles av Stortinget før regjeringen har sett på tallmaterialet på nytt. – Det er ikke så mye jeg kan si fra selve forhandlingene, men dette var en viktig sak for KrF. Det er mange endrede forutsetninger siden 2014, og KrF har derfor vært opptatt av at regjeringen må sjekke dette ut før en eventuell endring gjennomføres. Dette godtok til slutt regjeringspartiene og dermed fikk vi denne enigheten, sier Kjell Ingolf Ropstad, som ledet forhandlingene for partiet. Avviser inhabilitet og faktafeil Mye av tallmaterialet i saken ble utarbeidet av konsulentselskapet Menon. Fjord Line har anklaget selskapet for å være inhabile da de utarbeidet rapporten, og mener den inneholder flere feil. Både KrF og Frp har kritisert faktagrunnlaget i saken, uten å nevne Menon spesifikt. Menon avviser kritikken, og svarer i et intervju med Sysla på hvorfor de mener beskyldningene som har vært rettet mot dem er helt feil. De ønsker ikke å kommentere den siste vendingen i saken. – En PR-kampanje Beslutningen om å utsette forskriften og ettergå faktagrunnlaget er musikk i Fjord Lines ører. – Vi er positive til at politikerne på nytt ønsker å se på de reelle fakta i saken. Som vi har sagt hele tiden, stemmer ikke utgangspunktet for forskriftsendringen overens med den virkeligheten vi kjenner. Vi har bare ett mål i denne saken, og det er at beslutningen skal fattes på uavhengig og faktabasert grunnlag, sier administrerende direktør Ternblom. Selskapet har gjort en iherdig innsats de siste ukene for å få frem sine argumenter i saken, og har også jobbet tett opp mot politikerne. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) omtaler overfor NRK engasjementet deres som en PR-kampanje. – Vårt arbeid med å belyse saken, sammen med andre aktører, har selvsagt og absolutt spilt en rolle i at politikerne på nytt ønsker å se på faktaene bak den foreslåtte forskriftsendringen, sier Ternblom. Color Line må vente – Hva gjør dere nå? – Nå følger vi prosessen tett og avventer utfallet av det hele, sier Ternblom. Color Line på sin side er skuffet over utsettelsen, som gjør at Kiel-fergene må bli på NOR-flagg inntil videre. – Vårt soleklare krav og forutsetning for fortsatt norsk flagg er internasjonal konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår, skriver konserndirektør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Color Line, Helge Otto Mathisen, i en e-post til Sysla. Han mener få saker er så utredet som denne, men at det er viktig å følge politiske ønsker om kvalitetssikring av tall og premisser for en NIS-løsning. – Vi har sagt at med løsningen fra Fartsområdeutvalget, med NIS utenfor Norden (300 nautiske mil) og full refusjon for dekk og maskin og utvalgte stillinger i hotell, legger vi alle tanker om utflagging til DIS i en skuff, skriver Mathisen. Hans Sande i Sjøoffiserforbundet mener på sin side det var riktig å utsette forskriftsendringen. – Det foreligger ikke et saklig grunnlag for å gjennomføre endring av forskriften som åpner for NIS på ruter over 300 nautiske mil. Og følgelig bør prosessen legges på is.

Han skal også telle norske sjøfolk

– Prosjektet starter nå i mai, sier administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund. Menon Economics har fått i oppdrag fra fagforeningen for norske sjøoffiserer å analysere betydningen av operativ maritim kompetanse i den maritime klyngen gjennom å kartlegge sjøfolks karriereveier til sjøs og på land. – En slik kartlegging gir innsikt om hvor og hvordan den maritime kompetansen anvendes, hva slags maritim kompetanse det er behov for i årene fremover, hvilke utfordringer og tilpasningskrav det stiller utdanningsinstitusjonene overfor, samt hvor stort behovet vil være i årene fremover for maritim sjøkompetanse, skriver Erik W. Jakobsen i Menon til Sysla. Sande sier de vil ta sitt prosjekt litt lenger enn bare å telle sjøfolk. – Vi vil kartlegge karriereveier både til sjøs og på land, og se på både hvor og hvordan kompetansen til norske sjøfolk nyttiggjøres. Ikke bare om bord på skipene, men også når de går i land, sier Sande. Koster en halv million Rapporten skal være klar i september i år, og deretter skal øvelsen gjentas annethvert år. Kostnaden er estimert til en halv million kroner for den første rapporten, og er fullfinansiert av forbundet. – Vi håper på at rapporten skal anerkjennes politisk med tanke på å kartlegge utviklingstrekk knyttet til sysselsetting av sjøfolk og behovet for erfaringsbasert kompetanse innen den maritime klyngen. Vi har derfor engasjert Menon for at det skal være en tredjepart som fremskaffer underlaget, sier Sande. Siste rapport i 2012 Som Sysla har skrevet tidligere har det de siste ti årene har det vært vanskelig å få en samlet oversikt over norske sjøfolk. I 2012 publiserte FAFO rapporten Fra sjø til land – som tok for seg betydningen av sjøbasert erfaring i maritim næring fram mot 2020. Etter dette er det ikke gjort noen analyser av sjøfolks karriereveier og hvilken betydning erfaringsbasert kompetanse har for den maritime klyngen, ifølge Menon Economics, som skal gjennomføre undersøkelsen på vegne av Sjøoffisersforbundet. Mulig samarbeid Nyheten om Sjøoffisersforbundets prosjekt kommer etter at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at han vil sette Statistisk Senralbyrå til å telle norske sjøfolk. – Vi har ikke en samlet oversikt over hvor mange som jobber på norske skip. Det bør vi ha, sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Sysla fredag. – Vi støtter hans begrunnelse for å gjøre det, sier Sande, som gjerne ser for seg et samarbeid med Isaksen. Sysla har snakket med Isaksen, som heller ikke avviser et samarbeid. Vil ha tidlige varsler på endring – Hva forventer dere å finne? – Vi forventer å vise at den erfaringsbaserte kompetansen norske sjøfolk besitter fortsatt er viktig både fra et operasjonelt ståsted men også for fremtidig forskning og utvikling innen den maritime klyngen. Tilgang til Norske sjøfolk for fremtidig sysselsetning innen klyngen i land vil være avgjørende for hvordan vi skal lykkes som er maritim nasjon, sier Sande. – Det viktigste blir å se på utviklingstrekkene. Vi håper og tror at ved å kartlegge utviklingstrekkene hvert annet år, så vil det gi oss tidlige varsler på endringer og de bakenforliggende årsaker til disse. Vi må ha fokus på endring og tilpassing, sier Sande.

Sjømannsorganisasjonene: Krever utredning av lønns- og arbeidsvilkår

Et offentlig utvalg har anbefalt myndighetene å utrede muligheten for å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. Sjømannsorganisasjonene i Norge ber bystyret i Bergen om å gi sin støtte til kravet. Innlegget Sjømannsorganisasjonene: Krever utredning av lønns- og arbeidsvilkår dukket først opp på Petro.no.

Sjømannsorganisasjonene: Krever utredning av lønns- og arbeidsvilkår

Et offentlig utvalg har anbefalt myndighetene å utrede muligheten for å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. Sjømannsorganisasjonene i Norge ber bystyret i Bergen om å gi sin støtte til kravet. Innlegget Sjømannsorganisasjonene: Krever utredning av lønns- og arbeidsvilkår dukket først opp på Petro.no.