– Jeg er glad for at Bristow Norway nå gir de ansatte tariffavtale. Ordinær drift fra basene i Hammerfest og Vardø vil gjenopptas i løpet av helgen, sier Parats forhandler Lars Petter Larsen.
Streiken har pågått i fire uker, etter at meklingen hos Riksmekleren ikke førte fram i februar. Siden den gang har fire redningsmenn vært i streik, og det har ikke vært noen redningsmenn ved basene i Hammerfest og Vardø.
Stridens kjerne har vært uenighet om tariffavtale og arbeidsvilkår for de ansatte. Ifølge Parats forhandler vil ikke Bristow Norway og NHO inngå tariffavtale med bestemmelser og vilkår som er vanlig for andre redningsmenn i Norge.
Les også: 200 offshore-arbeidere må ta båt til jobb på grunn av streik
Ifølge Larsen har partene blitt enige om en treårig tariffavtale.
– Vi har også blitt enige om at tariffavtalen omfatter forutsigbarhet for turnusordning og eventuelle endringer av tjenestesteder, sier Larsen i en pressemelding.
Bristow Norway har ansvaret for SAR-operasjoner (search and rescue) i Hammerfest, Vardø og på Ekofisk.
Redningsmennene er besetningsmedlemmer på redningshelikopter og har ansvaret for det redningstekniske arbeidet.
I en akuttsituasjon er det disse som evakuerer pasienter ved heisoperasjoner fra båter, eller fra sjøen, under krevende forhold. I tillegg assisteres sykepleiere og annet helsepersonell.
Oljeservicegiganten Technip FMC kjøpte tidligere i år opp 51 prosent i Island Offshore Subsea. Som en del av oppkjøpet skulle ansatte i Island Offshore overføres til dette selskapet, som nå er døpt om til TIOS, skriver Stavanger Aftenblad.
Da TIOS sa nei til å videreføre tariffavtalen de ansatte hadde hos sin tidligere arbeidsgiver – tarfiffavtalen som gjelder for flyttbare borerigger og fartøy som jobber med boring på sokkelen, den såkalte flyteriggavtalen – ga de ansatte først beskjed om at det var uaktuelt å bli med over til ny arbeidsgiver fra 1. januar. Da var de i tilfelle klare til å bli arbeidsledige.
Saken er viktig for fagforbundet Safe, fordi frykten var at hvis en slik tariffendring skjedde i TIOS, ville flere selskap følge etter.
Island Wellserver er et såkalt brønnitervensjonsfartøy som opereres av Island Offshore Subsea – nå blir det TIOS. Foto: Equinor
Likevel «ja»
Etter kontakt mellom partene har de ansatte nå likevel sagt ja til å bli virksomhetsoverført til TIOS, uten at den nye arbeidsgiveren har gått inn på ny avtale. De ansatte beholder sine rettigheter, slik de har krav på i forbindelse med en virksomhetsoverdragelse – men bedriften er ikke bundet av en tariffavtale.
TIOS har tidligere gitt uttrykk for at de ønsker å knytte seg til tariffatavtalen til Norsk Industri, Industrioverenskomsten. Administrerende direktør Odd Strømsnes forteller at de er glade over siste utvikling i saken.
– Ellers er det ikke noe nytt i saken for vår del. Vi står på de samme prinsippene, sier han.
– Måtte endre strategi
Forbundsleder Hilde-Marit Rysst viser til at situasjonen endret seg, slik at det ble naturlig å anbefale medlemmene i Island Offshore å gå med på en overføring til TIOS.
– Alternativet var å stå uten jobb fra 1. januar, mens bedriften hadde gått for fullt. Bedriften har malt fanden på veggen og vi endret strategi. Kravet om tariffavtalen er like sterkt, og det tar vi med oss mot vårens tarifforhandlinger hvis ikke det blir løsning før det. Vi mener at aksjonen har fungert med at vi har fått bedriften tilbake til forhandlingsbordet, allerede tidlig i januar , og de har signalisert at de ønsker å finne løsninger, sier Rysst.
Sekretær og styremedlem Vegard Risberg i Safe-klubben i Island Offshore – snart TIOS – er fornøyd med at de ikke havner på en tariffavtalen til Norsk Industri, men beholder rettighetene fra sin nåværende tariffavtale.
– Så står vi fortsatt fast på kravet om at TIOS skal bli medlem i Norges Rederiforbund og forplikter seg på tariffavtalen som gjelder der, sier Risberg.
Industri Energi varsler boikott mot oljeserviceselskapet Bibby Offshore som i sommer skal utføre arbeid for ConocoPhillips på norsk sokkel.
Innlegget Industri Energi varsler boikott av Bibby Offshore dukket først opp på Petro.no.
SAFE mener en tariffavtale ikke kan basere seg på den nåværende situasjonen i markedet.
Norges Rederiforbund kom ikke til enighet med Industri Energi og SAFE i årets hovedoppgjør for riggarbeidere. Alle parter oppgir at der er skuffet over at forhandlingene dem imellom ikke førte fram.
— I et særdeles krevende riggmarked med kraftig fall i aktivitetsnivå, kansellering av riggkontrakter, rigger i opplag og hvor arbeidsplasser forsvinner, er det svært skuffende å oppleve at arbeidstakerne fremmer krav som er frikoblet fra den situasjonen næringen befinner seg i, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Norges Rederiforbund.
Til mekling
Antall rigger i opplag vil ifølge forbundet fortsette å øke i løpet av 2016 og 2017. Innen utgangen av juni er det forventet at 23 rigger vil ligge i opplag.
—I dagens situasjon kan vi simpelthen ikke pådra oss økte lønnskostnader i en næring som allerede har svært gode lønns- og arbeidsvilkår, sier Korsgaard.
Industri Energi har over 5.000 medlemmer og SAFE nesten 3.000 medlemmer som er omfattet av tariffavtalene for ansatte på flyterigger og visse andre installasjoner på norsk sokkel.
Etter to dagers forhandlinger går nå oppgjøret til mekling hos Riksmekleren i Oslo. Dato er ennå ikke fastsatt.
Frontfag
Industri Energi har lagt frontfagsoppgjøret mellom LO og NHO til grunn for oppgjøret, og oppgir at de var innstilt på et moderat og tilnærmet kostnadsnøytralt oppgjør.
— Vi har forsøkt så godt vi har kunnet å være løsningsorienterte og skape god dialog med motparten gjennom forhandlingene, men arbeidsgiverne kom oss aldri i møte, sier organisasjonens forhandlingsleder Asle Reime som oppgir at bruddet kom klokka 23.20 tirsdag kveld.
– Umulig å godta
SAFE-leder Hilde-Marit Rysst opplyser at hennes forbund krevde at medlemmene skulle opprettholde kjøpekraften.
—Men Rederiforbundets tilbud ville betydd en betydelig reallønnsnedgang. Kravene våre var moderate og ansvarlige, og tok i høyeste grad hensyn til den vanskelige situasjonen for bransjen akkurat nå, sier hun.
Rysst viser til at en tariffavtale løper i to år, og mener den derfor ikke bare kan basere seg på en nåsituasjon.
– Og når arbeidsgiverne i forhandlingene også går til angrep på våre allerede opparbeidede rettigheter, sier det seg selv at det var umulig for oss å godta dette, sier Rysst.
