Analyseselskapet Menon har sammen med DNV GL utarbeidet en rapport om fornybarnæringen i Norge på oppdrag fra olje- og energidepartementet.
Den viser at fornybarnæringen totalt sysselsetter mer enn 26.000 nordmenn, og at litt over 6.000 av disse jobbene er innen produksjon av fornybar kraft og varme. Totalt omsatte næringen for 23 milliarder kroner i 2016. Det er inkludert 6 milliarder kroner eksport, men ikke inkludert eksport av strøm eller varme til utlandet.
– Fornybarsektoren i Norge er viktig både som næring og infrastruktur, med mange sysselsatte over hele landet. Menon-rapporten dokumenterer at det har vært en økning både i antall sysselsatte og omsetning de seneste årene. Dette er viktig for nasjonal og lokal verdiskaping, sier olje- og energiminister Terje Søviknes, i en pressemelding.
Han og regjeringen mener at det ligger gode muligheter for Norge i denne næringen.
– I en tid med sterk global vekst i investeringene i fornybar energi gir internasjonalisering av næringen nye vekstmuligheter. Regjeringen har derfor lagt til rette for styrking av internasjonaliseringsarbeidet gjennom å øke det statlige bidraget til Norwegian Energy Partners (NORWEP). Økt satsing de senere årene på forskning innen fornybar har også bidratt til å øke konkurransekraften til næringen, sier olje- og energiminister Søviknes.
Her kan du laste ned og lese rapporten om fornybarnæringen i Norge.
– Det er med stor glede jeg i årets TFO-runde kan tilby tildeling av hele 75 nye utvinningstillatelser på norsk sokkel. Antall utvinningstillatelser i årets TFO-tildeling er dermed det største noensinne i en konsesjonsrunde på norsk sokkel. Tilgang på nytt, attraktivt areal er en bærebjelke i regjeringens politikk, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
45 av utvinningstillatelsene er i Nordsjøen, 22 i Norskehavet og 8 i Barentshavet. Til sammen får 34 ulike oljeselskaper tilbud om andeler i én eller flere av tillatelsene, og 19 blir tilbudt operatørskap. TFO-konsesjonsrundene – tildeling av forhåndsdefinerte områder – omfatter de mest utforskede områdene på norsk sokkel.
Arbeidsplasser
– Vi opprettholder med dette et forutsigbart og høyt nivå på tildelinger av nytt leteareal til et bredt mangfold av oljeselskaper. Vår tildelingspolitikk danner grunnlaget for at oljeselskapene kan gjøre funnene vi trenger for å skape aktivitet og lønnsomme arbeidsplasser, oppnå effektiv ressursforvaltning, høy verdiskaping og finansiering av velferdsstaten, sier Søviknes.
Selskaper
Følgende selskaper får tilbud om operatørskap (antall operatørskap i parentes): A/S Norske Shell (2), Aker BP (14), ConocoPhillips (4), ENGIE (2), Faroe Petroleum (4), INEOS (1), Lundin (6), MOL (2), OMV (3), Petrolia (1), Point (2), Repsol (2), Spirit (3), Statoil (17), Suncor (2), Total (3), VNG (2), Wellesley (2) og Wintershall (3).
Følgende selskaper får tilbud som rettighetshavere (antall andeler i parentes, inkludert andeler som operatør): A/S Norske Shell (4), Aker BP (23), Capricorn (4), Concedo (5), ConocoPhillips (7), DEA (5), DNO (10), ENGIE (4), Eni (4), ExxonMobil (2), Faroe (8), Idemitsu (1), INEOS (1), INPEX (1), Lime (1), LOTOS (2), Lundin (14), Maersk (3), MOL (3), OKEA (2), OMV (5), Pandion (2), Petrolia (4), PGNiG (2), Point (10), Repsol (3), Skagen44 (1), Spirit (11), Statoil (31), Suncor (5), Total (3), VNG (8), Wellesley (7) og Wintershall (6).
I 2017 ble det totalt levert inn ti utbyggingsplaner (PUD-er) for prosjekter på norsk sokkel. Det var en dobling sammenlignet med fem i 2016.
Bare i desember ble det levert syv planer til en verdi av over 100 milliarder kroner.
Fakta
Utbyggingsplaner siste år:
2017: 10
2016: 5
2015: 4
2014: 1
2013: 4
2012: 8
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) regner med at tilsvarende tall i 2018 ender opp et sted mellom de to foregående årene.
En julegave verdt 19 milliarder
– Vi har foreløpig sagt at vi venter mellom fem og ti utbyggingsplaner i år. Næringen jobber nå godt med å få fram nye prosjekter, sier Søviknes til Sysla.
Han mener dette manifesterer den positive stemningen de mange planene før jul brakte med seg.
– Oljebunnen er nådd, og optimismen er definitivt tilbake, sier Søviknes.
Sverdrup er størst
Statoil leverte i fjor fem utbyggingsplaner til en verdi av 90 milliarder kroner. Ifølge Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, er det ikke fastlagt hvor mange det blir i år.
– Men jeg vet jo iallfall om tre, sier Øvrum og peker på Askeladd, Troll fase 3 og Johan Sverdrups andre fase.
– I tillegg kan det komme noen mindre prosjekter, sier Øvrum.
Johan Sverdrup ble redningen for de tre arbeidsløse venninnene
Planen for andre fase av Johan Sverdrup-utbyggingen er giganten blant årets planer. Denne omfatter byggingen av nok en prosessplattform til feltsenteret, samt utvikling av satelittområdene Avaldsnes, Kvitsøy og Geitungen. Planen skal også inkludere utbygging av kraft fra land. Investeringene er foreløpig beregnet til mellom 40 og 55 milliarder kroner.
Kjøpte Total-felt
Troll fase 3 skal bidra til å hente ut gassreserver fra Troll-feltets vestlige del. Planlagt produksjonsstart er i 2021.
Fra Askeladd-feltene i Barentshavet skal det sendes gass til LNG-anlegget Melkøya i Hammerfest. Investeringsbeslutningen er ventet i årets første halvår, og produksjonen skal etter planen starte sent i 2020. Det leveres ikke egen utbyggingsplan for Askeladd – den ble levert sammen med planen for Snøhvit-feltet.
I november kjøpte Statoil Totals eierandel i Garantiana og ble operatør for prosjektet nord i Nordsjøen. Total hadde ifølge petro.no varslet at utbyggingsplanen skulle leveres i 2018, men ifølge pressekontakt Eskil Eriksen i Statoil er det ikke gitt at den kommer i år.
– Vi ser på Garantiana som et spennende prosjekt, som kan knyttes inn mot eksisterende infrastruktur. Det er fortsatt for tidlig å si noe om hvordan vi velger å hente ut disse volumene, forklarer Eriksen.
Kan drøye til 2019
En annen plan som kan komme i år, er Faroe Petroleums Brasse-prosjekt i Nordsjøen. Funnet ble gjort så sent som i 2016, og utviklingen går raskt. Dette er første gang Faroe er operatør for en utbygging.
– Brasse er veldig viktig for oss. Alt ligger til rette for et godt prosjekt med solid økonomi, sier administrerende direktør Helge Hammer.
Han peker på at Brasse ikke er et veldig komplisert felt, og at det ligger i nærheten av eksisterende installasjoner i god stand – Oseberg og Brage. Brasse skal mest sannsynlig bygges ut med en havbunnsinstallasjon tilknyttet et av disse feltene. Konseptvalget tas i sommer.
Hør Oilcast med Helge Hammer her:
Podcast link
Ifølge Hammer gjør de stramme tidsfristene at det fort kan drøye til første halvår 2019 før utbyggingsplanen blir levert, blant annet fordi det skal forhandles om kommersielle vilkår med vertsplattformen som velges.
– Men ambisjonen er fortsatt å rekke det før utgangen av 2018, sier Hammer.
Wintershalls Nova er trolig planen som kommer først i år. Ifølge Statistisk sentralbyrå er denne ventet i løpet av årets første måneder. Prosjektet het inntil nylig Skarfjell, og skal knyttes til Gjøa-plattformen i Nordsjøen. Investeringen er på 13,2 milliarder kroner.
Sparebanken SR Banks siste konjunkturbarometer viste at ved inngangen til 2018 planlegger nærmere 60 prosent av bedriftene å ansette flere.
SR Bank venter derfor at sysselsettingen vil øke med rundt 1,5 prosent, noe som betyr 10.000 jobber i de tre fylkene.
Oljeminister Terje Søviknes sier at dette bekrefter det vi vet om denne næringen.
– Den er syklisk og den har sine bølgedaler og høye topper. Nå er vi definitivt gjennom en bølgedal, og vi ser at optimismen er tilbake og grunnlaget for å investere i nye prosjekter gir grunnlag for økt sysselsetting i leverandørindustrien og oljeselskapene, sier han til Aftenbladet.
Oljeminister Terje Søviknes hilser på administrerende direktør i Sparebanken SR Bank. Til høyre Thor-Christian Haugland, konserndirektør for kommunikasjon. Foto: Pål Christensen
Færre til flere jobber
Søviknes ser for seg at i de kommende årene vil det derfor bli en økt etterspørsel etter folk med oljerelaterte utdanninger.
– Det ser veldig lyst ut, og vi kan plutselig om en kort tid stå i en situasjon der rekruttering til olje- og gassbransjen blir en utfordring. Fordi søkertallene til disse utdanningene de siste årene har vært såpass lave.
Les også: Rapport bekrefter vekst i jobbmarkedet
– Ikke overrasket
Ved utgangen av desember meldte Nav om at det var 8059 helt ledige i Rogaland. Sammenlignet med samme måned i 2016 er det en nedgang på 31 prosent.
Ledigheten hadde falt fra 4,5 til 3,2 prosent.
Nav-direktør Truls Nordahl synes ikke konjunkturbarometeret kommer som en stor overraskelse.
– Vi har sett denne utviklingen gjennom hele 2017. Ledigheten har mot slutten av året falt mer i Rogaland enn ellers i landet, sier han.
Ennå oljekrise for noen
Nav-direktøren tror at ledigheten også skal godt ned i 2018, og at vi da vil nærme oss en normalsituasjon.
– Men selv om dette er gode utsikter, så tror jeg det er veldig farlig å allerede nå avlyse situasjonen. Vi har fortsatt Norges høyeste arbeidsledighet, vi har altfor mange unge som går ledige og vi har mange langtidsledige som strever med å komme seg inn igjen.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Desember har vært travel for olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). De siste ukene har han mottatt syv utbyggingsplaner (PUD-er) for norsk sokkel til en samlet verdi på over 100 milliarder kroner.
I går fikk han den siste da Statoil leverte planen for Snorre Expansion Project – prosjektet som skal forlenge Snorre-feltets levetid med 25 år.
Fakta
Snorre-feltet
Oppdaget i 1979
Ligger i Tampen-området nord i Nordsjøen
Produksjonen startet i 1992
Opprinnelig trodde man produksjonen vil pågå til mellom 2011 og 2014
Som følge av Snorre Expansion Project vil levetiden utvides til minst 2040
Statoil er operatør
Petoro, Exxon Mobil, Idemitsu, DEA og Point Resources er er partnere
– Det har vært en strålende måned. Det er veldig kjekt å se hvor mye dette betyr for bransjen. Den har vært gjennom tøffe år, sier Søviknes til Sysla.
Tidenes julegave
Med bare dager igjen til julaften hadde Margareth Øvrum, Statoils konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring, naturlig nok pakket inn utbyggingsplanen i gavepapir. Investeringen er på om lag 19 milliarder kroner.
– Dette er tidenes julegave. Vi har jobbet og slitt siden 2008 for å få til en løsning med Snorre. En periode var dette et av prosjektene jeg synes det var vanskeligst å få lønnsomhet i, sier Øvrum.
Det har nemlig vært svært vanskelig å finne ut hvordan man skal tjene penger på Snorre-investeringen, og derfor har det tatt lang tid å komme fram til en løsning. Kostnadskutt, effektivisering og kreativitet har imidlertid gjort at prosjektet til slutt ble lønnsomt.
– Vi har virkelig snudd alle steiner for å få dette til, sier Øvrum.
Parallelt med at kostnadene er presset ned, er anslagene for de ekstra ressursene som kan utvinnes som følge av prosjektet, økt til 200 millioner fat olje. Til sammenligning inneholder Maria-feltet, som startet produksjonen denne uken, om lag 180 millioner fat.
Mye til norske bedrifter
Samtidig med leveringen av utbyggingsplanen ble det signert leverandørkontrakter for ni milliarder kroner til prosjektet. Avtalene gikk til Aibel, Subsea 7, Technip FMC og Transocean.
Aibel skal utføre modifikasjoner på Snorre A-plattformen, som skal ta imot den ekstra oljen som utvinnes. Kontrakten har en verdi på 1,6 milliarder og vil på det meste sysselsette 160 ingeniører på kontoret i Stavanger og opptil 100 på verftet i Haugesund.
– Dette gir etterlengtet påfyll til ordreboken og forutsigbarhet for de ansatte. Stavanger-kontoret vårt ble hardt rammet av krisen, så det er ekstra gledelig at det blir mye arbeid der, sier konsernsjef Mads Andersen.
– Det er jobbet hardt i hele industrien for å få ned kostnadene. Det gjør at vi nå vinner i konkurranse med utlandet, mener Andersen.
Prosjektfasen av Snorre-utvidelsen vil totalt skape 23.000 årsverk. Over 80 prosent av kontraktene går til norske leverandører.
– Jeg blir faktisk rørt. Det er utrolig hyggelig at mange avtaler går til norske bedrifter. Dette redder arbeidsplasser, sier Øvrum, som understreker at kontraktene er vunnet i konkurranse med utenlandske leverandører.
Kuttet tidlig
Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø var også invitert til seremonien. Hun pekte på at 45.000 arbeidsplasser har forsvunnet i oljekrisen, 15.000 av dem i stavangerregionen.
– Dette er en stor dag. Da jeg så hvor mange årsverk Snorre skaper, smilte jeg mer og mer. Vi trenger dette prosjektet, sa Sagen Helgø.
– Konkurransekraften til norske aktører er blitt betydelig bedre, og det kommer vi til å tjene stort på framover. Det at Statoil og andre startet kuttene allerede før oljeprisen begynte å falle i 2014, gjør nok at vi har et forsprang sammenlignet med internasjonale konkurrenter, sier Terje Søviknes.
At det ligger an til færre prosjekter om noen år, legger likevel en liten demper på gleden.
– Det er en utfordring som vi alle kjenner på. Etter Johan Castberg i 2022 er det ingen store funn som er klar for utbygging, sier Søviknes.
Oljebransjen finansierer mellom 18 og 20 % av det norske statsbudsjettet, og rundt 38 % av all norsk eksport kommer fra petroleumsindustrien.
Hvordan dette blir i fremtiden er usikkert. Det avhenger både av etterspørselen etter olje og gass, og det avhenger av hvor mye olje og gass vi produserer.
For å kunne fortsette å produsere olje og gass på norsk sokkel er det viktig med nye utbygginger, og før man kan bygge ut, må man levere inn en Plan for utbygging og drift (PUD).
I desember leveres det inn Plan for Utvikling og Drift (PUD) som samlet gir investeringer på 125 milliarder kroner. I forbindelse med dette har Ansvarlig redaktør Anders Lie Brenna og Utviklingsdirektør Chul Christian Aamodt i enerWE tatt en prat med Olje- og energiminister Terje Søviknes, Administrerende direktør i Aker BP, Karl Johnny Hersvik, Administrerende direktør i VNG Norge Atle Sonesen, og avtroppende statssekretær i Olje – og energidepartementet, Elnar Remi Holmen.
Her kan du laste ned og lytte til podcasten.
– Etter Dagsavisens henvendelse har jeg foretatt nærmere undersøkelser, og det fremgår at denne investeringen skulle vært meldt inn til Stortingets register. Jeg ble i tillegg oppmerksom på at jeg fremdeles eier fem aksjer i NORDA ASA, sier statsråden til avisen. Resten av aksjene har han i Optimum Eiendomsinvest Tyskland I.
Stortinget har et register der representantene er pålagt å registrere sine verv og økonomiske interesser innen en måned etter at nyvalgt storting har trådt sammen, men Søviknes hadde ikke registrert sine 8.009 aksjer.
OD forbyr ansatte å eie aksjer i oljeselskap
Alle aksjene er nå registrerte.
Stortingsrepresentant Olemic Thommesen (H) minner om at Stortinget har skjerpet inn registreringsplikten til å gjelde alle eierinteresser uansett størrelse.
– Jeg vet ikke om regjeringen har noen rutiner for å minne om sånt, men min erfaring er at det er fort gjort å gjøre en forglemmelse. Jeg har jo glemt å registrere aksjer selv, sier Thommesen.
Dagbladet avslørte i fjor at stortingspresidentene eide aksjer for 362.500 kroner uten å oppgi de i registeret.
Departementet krever at Ptil-ansatte selger oljeaksjene sine
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) oppga heller ikke alle aksjene hun eier.
– Jeg beklager at det ikke er melding inn tidligere, det skyldes en forglemmelse. De vil bli meldt inn med det samme, sier statsråden når Dagsavisen tar kontakt.