Denne uken publiserte Norsk sjømatråd eksporttallene for 2017.
Sysla har sammensatt tallene til fire grafer som oppsummerer året.
Polen og Danmark topper listen, men ikke nødvendigvis fordi de spiser mest norsk sjømat, forklarer administrerende direktør i Norsk sjømatråd, Renate Larsen.
– Polen og Danmark var de største enkeltmarkedene for norsk sjømateksport i 2017. Disse er også tradisjonelle videreforedlingsmarkeder for norsk sjømat. Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia var de viktigste konsummarkedene for norsk sjømat, sier Larsen til Sysla.
Blokade mot øst
I tidligere år var Russland det viktigste eksportmarkedet for norsk sjømat. Etter deres annektering av Krim og aktiviteter i Øst-Ukraina innførte EU sanksjoner mot nabolandet i nordøst. Norge fulgte sanksjonene, hvilket ble besvart med et totalforbud mot russisk import av norske varer. Dette har fått konsekvenser for norsk sjømateksport.
– Russland var i perioden 2011-2013 Norges største eksportmarked for sjømat. I 2013 eksporterte Norge sjømat til Russland for 6,5 milliarder kroner, som utgjorde 11 prosent av den totale eksportverdien i 2013, sier Larsen.
Optimistisk på russisk åpning
Det er uklart når Norge igjen vil få lov til å eksportere til Russland. Nettstedet Ilaks.no skrev tirsdag at statssekretær Roy Angelvik i Fiskeridepartementet i hvert fall ikke trodde på en åpning i 2018. Samtidig var han optimistisk for fremtiden, og sa at dialogen og arbeidet mot Russland går i riktig retning.
Larsen i Norsk sjømatråd sier at den norske sjømatnæringen er vant med handels- og markedshindringer, og er en omstillingsdyktig næring.
– Norge eksporterer sjømat til 140 land og det viser at det er en robust næring. Volumet av laks har ikke økt de siste årene og med en stor etterspørselsvekst spesielt til Asia og USA har ført til høye laksepriser og derfor vekst i verdi, sier hun.
Dagens nyhetsbrev
Aldri tidligere er det blitt solgt så mye gass fra norsk sokkel som i 2017. Gassco melder om rekordleveranser til Europa. På sokkelen gikk ojeproduksjonen litt ned, men likevel øker totalproduksjonen for fjerde år på rad.
Oljedirektør Bente Nyland la i dag fram resultater av leting og produksjon i året som gikk, og investerings- og produksjonsprognoser for de neste fem årene.
Oljedirektoratets prognoser viser at produksjonsøkningen vil fortsette fram mot 2023 – kanskje helt opp mot nivået i rekordåret 2004. I 2023 vil gass utgjøre om lag halvparten av produksjonen.
– De høye produksjonsprognosene er godt nytt for alle som er opptatt av verdiskaping i Norge, sa oljedirektør Bente Nyland under fremleggelsen i dag.
Leteaktiviteten må opp
Ved årsskiftet var det 85 produserende felt på norsk sokkel, 5 av disse ble satt i produksjon i 2017. I tillegg ble det levert planer for utbygging og drift (PUD) for ti nye prosjekt, mens ni er under utbygging. Selskapene viser også interesse for nytt areal i de siste konsesjonsrundene.
– For at produksjonen skal fortsette på høyt nivå også etter 2025, er det nødvendig å påvise flere lønnsomme ressurser, også i store funn. Derfor mener vi at leteaktiviteten må opp fra dagens nivå, både i modne og umodne områder, uttaler Nyland.
På Mongstad investerer Statoil en halv milliard kroner for å føre Johan Sverdrup-oljen i land. Mye drypper på lokalt næringsliv.
Muligheter i nord
Oljedirektoratets oppdateringer viser at volumet av uoppdagede ressurser i Barentshavet nå er rundt 80 prosent høyere enn ved forrige analyse fra 2015, mens estimatet er uendret for Nordsjøen og Norskehavet.
Kostnadene i utbyggingsprosjekt er kuttet med 30 til 50 prosent de siste par årene. Samtidig har oljeprisen steget. Det har ført til at selskapene ser flere lønnsomme muligheter.
– Prosjektene som vedtas nå, har generelt god lønnsomhet og kan tåle en oljepris helt ned mot 30?40 dollar per fat, sier Nyland.
I 2018 forventer Oljedirektoratet at investeringene vil ligge rundt 122 milliarder kroner, om lag på samme nivå som i fjor. I 2019 forventes investeringene å stige til i underkant av 140 milliarder kroner.
Få også med deg:
Skjebnen fortsatt uviss for inntil 35 Solstad Farstad-båter. Rederisjef Lars Peder Solstad sier han vil løfte en fjerdedel av flåten ut i et eget selskap. Hvordan det skal se ut, og om han selv skal være på eiersiden, er fortsatt uvisst.
Piratekspert mener det er store mørketall i pirataktiviteten. Ny sjørøverapp skal advare om tvilsomme farvann.
Simon Møkster-fartøyet Stril Mar har fått jobb for Lundin Norway frem til sommeren. Rederiet håper supplykontrakten er starten på et langvarig forhold med oljeselskapet.
Norske båter fisket mer. Men fiskerne fikk mindre for pelagisk fisk i fjor enn året før.
Mens politikerne har vinglet frem og tilbake har Norge tapt terreng i havvind-markedet til blant andre Danmark, mener rådgiver i Bergens næringsråd.
Med 540 fartøyer over 100 bruttotonn beholder Bergen førsteplassen som Norges største sjøfartsby. Ferske tall fra Sjøfartsdirektoratets registeravdeling viser at stadig flere skip registreres i Norsk Internasjonalt Skipsregister. (Finansavisen)
Den forrerste delen av tankskipet Sanchi, som har vært i brann siden lørdag i Det Østkinesiske Hav med 136.000 tonn olje i lasten, eksploderte onsdag. Det rapporterer flere medier. (Shippingwatch)
Det lille bergensbaserte Halfwave har fått kontakt for inspeksjon av rørene i det gigantiske Nord Stream 2-prosjektet som knytter sammen gasstransporten mellom Russland og Europa. (Finansavisen)
Dagens nyhetsbrev
For å drifte en flyterigg, er det normalt mellom 350 og 380 direkte ansatte – rundt 180 fra boreentreprenøren, 100 fra tredjeparter, 15-20 fra operatøren og mellom 50 og 80 som er knyttet til øvrige selskaper, som kurs, service, verft og opplæring.
Det betyr at når 18 rigger står i opplag, er det mellom 6300 og 6800 jobber som ikke er besatt. I tillegg kommer underleverandørene som er indirekte berørt, skriver Stavanger aftenblad.
Riggbransjen pleier være en god indikator på hvordan det egentlig går i oljebransjen og for hvor lista for forventninger legges framover.
Meldingen fra riggbransjen er klar: Markedet beveger seg litt i riktig retning, men fortsatt er det tøft.
– Vi ser enkelte lyspunkt i næringen, men vi kan ikke friskmelde oss. Det vil fortsatt være svært krevende i 2018, både for rigg og offshore. Ratene er fortsatt lave og aktiviteten må ytterligere opp, sier administrerende direktør Harald Solberg i Rederiforbundet.
Ifølge Rederiforbundet er situasjonen ved inngangen til januar at det er 18 borerigger i opplag. Dette er sju færre enn i januar i 2017. Snart vil det være 24 rigger i drift på norsk sokkel.
Ser vi litt lenger tilbake i tid, var det bare rundt 11 rigger i opplag ved utgangen av 2015 – vel halvannet år ut i oljekrisen.
Få også med deg:
Norske verft har 11 offshoreskip liggende etter offshorekrisen. Rederiene har fortsatt ikke tatt over fartøyene, selv om de ble bestilt tilbake i 2014 og 2013. Dette tilsvarer skip for seks milliarder kroner.
De skal lede sine selskaper inn i den digitale fremtiden. Her kan du bli bedre kjent med noen av landets nye digitalsjefer.
Lundin Norway har boret en tørr letebrønn i lisens 533 i Barentshavet. Prospektet som ble undersøkt var Hurri (petro.no)
Oljeprisen stiger og stiger. På mindre enn to år er prisen opp over 150 prosent! (hegnar.no)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Som grafen under viser, er interessen knyttet til digitalisering i kraftig vekst.
De siste månedene har Sysla Teknologi satt søkelyset på en tydelig tendens i norsk næringsliv: fremveksten av digitalsjefer i norske virksomheter.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ZPWXO"]={},window.datawrapper["ZPWXO"].embedDeltas={"100":343,"200":293,"300":268,"400":268,"500":243,"600":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["ZPWXO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ZPWXO"),window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.style.height=window.datawrapper["ZPWXO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ZPWXO"==b)window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
De sitter ofte i konsernledelsen, de skal være et bindeledd mellom forretning og IT-avdelingen. De skal fornye, innovere, inspirere og helst sørge for at virksomheten tjener mer penger på nye måter.
De har med andre ord ingen enkle jobber, landets nye digitalsjefer. I en rekke podkaster har vi snakket med noen av dem som har dette ansvaret i norske bedrifter. I denne artikkelen får du et gjensyn med de vi har snakket med i serien “De nye digitalsjefene”.
#1 – Ren strategi eller bare jåleri?
To av landets mest fremste akademikere med ekspertise på digitalsjefer, er Jon Iden (NHH) og Jannicke Rasmussen (BI). I første episode av serien gikk vi bak utviklingen, for å finne ut hva som fører til at stadig flere selskaper ansetter digitalsjefer.
Podcast link
#2 – Henter digitalsjef etter mareritt-resultat
2016 ble langt fra noe jubelår for det tradisjonsrike familiekonsernet med base i Bergen, GC Rieber. Minus 811 millioner var fasiten etter 2016. Et av konsernsjef Paul-Christian Riebers grep, var å ansette en ny digitalsjef.
– Jeg ser med glede frem til å få en utfordrer inn i konsernledelsen. En som kan tørre å stille de litt vanskelige spørsmålene. Vi skal ha inn en provokatør som kan utfordre de etablerte sannhetene i selskapet, sa Rieber til oss den gang.
I skrivende stund har GC Rieber ansatt noen i denne stillingen, men hvem det blir vil selskapet først offentliggjøre i løpet av februar.
Podcast link
#3 – Vi må tørre å ta sjanser
Telenor nøyer seg ikke lenger med å tilby dekning og mobilsignaler, kunne vi melde i september. Nå vil telegiganten også satse på tjenester. I tredje episode av “De nye digitalsjefene” intervjuet vi Telenors digitalsjef på Skype fra Singapore. Jon Gravråk kunne blant annet fortelle at han gremmes når noen bruker begrepet “digital native”.
Podcast link
#4 – Når skipene blir smartere
TTS Group har i en årrekke levert kraner som blant annet brukes i maritim sektor. Når “alle” nå snakker om ubemannede skip, er det digitalsjef Mark Bakelaars jobb å sørge for at deres kraner ikke faller etter i utviklingen. Han mener en av digitalsjefenes viktigste oppgaver er å tørre å feile.
Podcast link
#5 – Da Elon twitret til Kongsberg
Visste du at Elon Musk tok til Twitter da amerikansk presse døpte Kongsberg Gruppens prosjekt “Yara Birkeland” for “Havets Tesla”? Historien, som selskapets digitaldirektør Hege Skryseth fortalte i dette intervjuet, er grunn nok alene til å lytte til episoden. I tillegg røpte Skryseth, som trolig er landets mest profilerte digitaldirektør, sine aller beste digitaliseringsråd.
Podcast link
#6 – Verdifullt søppel
At digitalisering tar mange former, er prosjekter som renovasjonsselskapet BIR nå jobber for å kommersialisere et godt eksempel på. Digitalsjef Andre Tangen tror at teknologi om få år vil gjøre det mulig for deg som forbruker å tjene penger på riktig sortert avfall. Hør hans tanker om mulighetene teknologi åpner for i sjette episode.
Podcast link
Sysla Live: “De nye digitalsjefene”
Som en bonus tar vi også med denne videoen fra vårt Sysla Live-arrangement under Atea Community i oktober. Da tok vi podkastserien vår til scenen. Der fikk med oss Jon Iden fra NHH, Inge André Sandvik fra Wilhelmsen og Trine Melsether fra Advokatfirmaet Thommessen.
Tilsynet har gransket hendelsen der 19 ansatte måtte evakueres fra Gjøa-anlegget 21. juni i fjor. En gasslekkasje i en prosessmodul førte til full alarm, nedstengning av anlegget og full mønstring av de 49 ansatte.
Lekkasjen oppsto klokka 20.01 om kvelden og var stengt en halv time senere. Kondensatet ble ikke antent på noe vis og ingen personer kom til skade.
– I vår gransking av hendelsen har vi funnet at Engie har hatt manglende vedlikehold på nødavstengingsventiler med tilhørende aktuatorer. Problemene har vært kjent over lengre tid, men ble ikke utbedret, skriver Petroleumstilsynet i en kunngjøring.
Tilsynet presiserer at «et varsel om pålegg» er et ledd i prosessen som kan ende med at en aktør faktisk ilegges et pålegg etter en hendelse. Et pålegg er et sterkt forebyggende virkemiddel som er juridisk bindende for mottakeren.
Gjøafeltet ligger i Nordsjøen, om lag 65 kilometer sørvest for Florø. Feltet startet produksjonen i 2010.
Dagens nyheter
En nordisk prosjektgruppe har nå funnet et alternativ til å drasse på tonn med is når man transporterer fisk. Det heter subchilling.
Teknologien er utviklet på Island og går ut på å kjøle ned fisk i stedet for å fryse den. For laks er frysepunktet 2,3 minus celsius, mens subchilling stopper på 1,5 minusgrader.
Albert Högnason fra islandske Skaginn3X, er teknologiutvikler i prosjektet.
– Det er en virkelig stor forandring. Bare se til Nord-Norge, hvor de transporterer fisk hver dag, hele uken. Lastebilene inneholder 20 prosent is, sier Högnasson.
Nordic Innovation har delfinansiert prosjektet. Innovasjonsrådgiver Elisabeth Smith sier man vil få en kjempestor miljøgevinst når man dropper isen, ved å spare CO2 på fly og frakt.
– I tillegg viser det seg at det gir et mye ferskere produkt, sier hun.
Forsker på Nofima Bjørn Tore Rotabakk har forsket på subchilling og lignende mekanismer i 15 år. Han sier at det er flere potensielle svar på hvorfor dette ikke er gjort før. Det ene har med tradisjon å gjøre.
Fiskere og fiskehandlere over hele verden er vant med islagte kasser med fisk. At isen har klart seg, betyr at fisken fortsatt er fersk. Er isen borte, kaster man også fisken.
Få også med deg:
Femårsklassingen av leteriggen Borgland Dolphin endte med konkurs for Bergen Group Hanøytangen. Nå saksøker en av underleverandørene i prosjektet den tidligere styrelederen.
Rederiet Eidesvik Offshore har signert en intensjonsavtale med Seabed Geosolution for bruk av Subsea Viking og Vantage. Kontrakten er ventet å vare ut 2018, og oppstart er henholdsvis i slutten av januar og begynnelsen av februar.
Adonis leverer HR-system til franske Ponant. Selskapet skal bruke systemet på sine fem luksus-cruiseskip.
Droner, datadrevet finans og David (28) vekket mest oppsikt i 2017. Her får du en gjensyn med de mest leste teknologiartiklene i 2017.
Norge eksporterte 2,6 millioner tonn sjømat for 94,5 milliarder kroner i 2017. Det er en økning på 3 prosent fra rekordåret 2016, ifølge Norges sjømatråd.
To ansatte ved ConocoPhillips ønsket å redusere sine stillinger offshore til 50% på grunn av omsorg av barn under ti år. Saken endte i Arbeidstilsynes tvistenemd. ConocoPhillips godtar konklusjonen, som gikk i de ansattes favør, fra nemden. (Petro.no)
En to kilometer lang del av en av ringveiene i den kinesiske storbyen Jinan er nå belagt med solcelle-panel. Veien åpnet like før nyttår, og skal produsere en million kWh og kraften skal brukes til å drive belysningen på veien. (Teknisk Ukeblad)
Teknologiselskapet Maindeck lanserte sin nye digitale plattform like før jul. Nå har de hanket inn sin første storkunde: Wilhelmsen Ship Managment. Maindecks verktøy skal gi redere muligheten til å enkelt kontrollere prosjektspesifikasjoner på store skip. (Shifter)
Stein Ivar Bye går fra Exxon Mobile til det svenske petroleumsselskapet Preem. Han vil blant annet være ansvarlig for vareforsyning, marked, raffinering og bærekraftig utvikling. (Dagens Industri)
Håkon Aglen Fredriksen i investeringsselskapet Broodstock Capital mener leverandørindustrien til lakseoppdrett er i en tidlig utviklingsfase, og vil rette investeringer på en milliard kroner i deres retning. (iLaks)
Mye tyder på at tankrederne vil få det tungt, også i 2018, skriver kommentator Bjørn Henning Grandal. – Opec og Russlands mål om å redusere lageroverskuddene er kanskje den største flaskehalsen. (Finansavisen)
Teknologiselskapet TERP har hentet inn nye fem millioner gjennom investorer og Innovasjon Norge. Selskapet, som satser på interaktive lærebøker, er nå verdt 17,5 mill. (Finansavisen)
Det er det norske IT-selskapet drevet fra Kvinnherad som skal levere nytt HR-system til Ponant. Systemet er laget for å håndtere personal- og lønningssystemer i cruiserederiet.
Ponant er et fransk cruiserederi med fem skip per i dag. Selskapet har som mål å ha ni skip innen 2019.
Kontraktsverdi er ikke oppgitt.
Dagens nyhetsbrev
Den tidligere Ewos-leder som er tiltalt for grov korrupsjon, skal blant annet ha mottatt kontanter og flybilletter for seg og sin ektefelle. Fordelene ble holdt skjult for arbeidsgiveren.
I tillegg er to personer, som har vært leverandør til Ewos, tiltalt for å ha gitt bestikkelser på henholdsvis vel to millioner kroner og i overkant av en million kroner.
I 2016 ble en mann dømt til fengsel for grov korrupsjon tilknyttet samme sak. Han hadde overført penger til Ewos-lederen fordi han var redd for å miste oppdrag for fiskefôrprodusenten.
Få også med deg:
På Njord-prosjektet har norske Torgy sikret seg kontrakt med Kværner. – Gleder oss til at det blir litt mer «action» i det norske markedet, sier Torgy-sjef.
Han har lært av “feilene” han så i sin tid oljebransjen. Nå vil digitalsjef Andre Tangen gjøre BIR til landets mest digitale boss-selskap. Han vil rett og slett at du skal tjene penger på å sortere bosset ditt.
Bransjeforeningene Norske Skipsverft og Norsk Industri vil ha norske HMS-krav ved tyrkiske verft. De frykter tap av nye fergekontrakter fordi tyrkiske verft opererer med mindre strenge HMS-krav enn norske skipsverft. (Finansavisen)
De kurdiske regionale myndighetene i Irak (KRG) eksporterte litt over 304.000 fat pr dag i desember. Det tilsvarer en økning på åtte prosent fra november. (Hegnar)
Rambøll skal betjene olje- og gassindustrien, vindmølleindustrien og andre energivirksomheter i én og samme enhet. Når selskapet fusjonerer olje og energi, vil den nye enheten stå for 12 prosent av ingeniørkonsernets omsetning. (Energiwatch)
Trump åpner store havområder for oljeboring. Like etter at Dow Jones slo nok en ny rekord, kunngjorde Trump-regjeringen at de vil sette i gang en ny oljeletingsbonanza i havet. (Aftenposten).
Norske rederiers kjøp av vel 40 nye tørrlastskip for rundt 800 millioner dollar i fjor har så langt gitt en hyggelig verdistigning. Tørrlast-rederne tror ikke det stopper der og har god tro på 2018 og 2019. (Finansavisen)
Nordic Trustee as er frikjent i Oslo tingrett og slipper å betale 50 millioner kroner til forvaltningsselskapet East Guardian Asset Management etter en krangel om milliardgjeld i Polarcus. (DN)
Petroleum Geo-Services tok markedet på sengen med et multiklientsalg som var klart bedre enn ventet i fjerde kvartal. (Finansavisen)
Søviknes venter mellom fem og ti utbyggingsplaner i år
Trolig kommer det færre planer for utbygginger på norsk sokkel i år enn i fjor, men olje- og energiministeren er klar på at bransjen er på opptur.
– Vi har foreløpig sagt at vi venter mellom fem og ti utbyggingsplaner i år. Næringen jobber nå godt med å få fram nye prosjekter, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til Sysla.
– Oljebunnen er nådd, og optimismen er definitivt tilbake.
De to miljøorganisasjonene Greenpeace Nordic og Natur og Ungdom saksøkte i oktober i fjor Staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112. Saken gjelder oljeboring i Barentshavet – den såkalte 23. konsesjonsrunden. Miljøorganisasjonene mente at Staten ikke gjorde nok for å verne om naturen og miljøet for fremtidige generasjoner. De er de første som prøver paragrafen i retten.
Greenpeace Norden, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon tapte søksmålet, og dømmes til å betale statens saksomkostninger på 580 000 kroner.
Slik saken står nå betyr det at det ikke lenger er noen hinder for videre aktivitet i Barentshavet.
Fredrik Sejersted, som representerte Staten, sa i november til NTB at det ikke er en saksbehandlingsfeil at hensynet til globale klimautslipp ikke er utredet i konsesjonstildelingen. Parisavtalen innebærer ikke at landene som tar opp fossile energikilder er ansvarlige for utslippene, mente Sejersted.
Første gang på 20 år
Konsesjonen gjelder totalt 40 blokker fordelt på ti utvinningstillatelser, og ble utlyst i januar 2015. Dette er første gang på 20 år at det åpnes helt nye leteområder i Norge.
– Dette vil være med på å legge grunnlaget for lønnsomme arbeidsplasser og bidra til vekst og verdiskaping i Norge, sa daværende olje- og energiminister Tord Lien (Frp) i 2016.
– Vi mener staten ikke gjør nok på klimaområdet. Ved å tildele nye oljefelt i sårbare områder i Barentshavet, blir klimaproblemet enda vanskeligere å løse, sa leder i Greenpeace, Truls Gulowsen, da saken startet i Oslo Tingrett i november i fjor.
Trussel mot vår rettstradisjon.
Stortingspolitiker fra Høyre, Peter Christian Frølich, mente at rettsaken var et politisk stunt, og at den i verste fall kunne føre til at tilliten til domstolene ble svekket.
– Våre domstoler nyter skyhøy tillit i befolkningen. Om de derimot misbrukes til politiske stunt, og – enda verre – til å kuppe politiske avgjørelser, vil tilliten kunne smuldre opp, skrev Frølich i et innlegg i Bergens Tidende.
Dagens nyhetsbrev
Planene for Grieg-gruppens storsatsing på oppdrett langs den canadiske øst-kysten ble for første gang omtalt i 2015. Selskapet har fått konsesjon til å drive oppdrett uten innblanding fra andre i en fjord i Placentia Bay i Newfoundland.
Styreleder Per Grieg jr. har holdt kortene tett til brystet, men under Sysla Live på Ocean 2017-konferansen lettet han på sløret. Gjennom holdingsselskapet har oppdrettstoppen store planer.
– Det er snakk om et av verdens største post-smoltanlegg. Bare dét er en investering på en halv milliard. Vi forventer å kunne produsere mellom 4-5000 tonn ved dette anlegget hvert år, noe som er betydelig mer enn det som produseres ved de fleste norske anlegg i dag, sier Grieg.
Selskapet har store forventninger til satsingen, og Grieg jr. forteller at det nord amerikanske markedet er blant de raskest voksende i verden, akkurat nå.
– På konsumer-siden i det europeiske markedet har vi sett en fordobling de siste ti år. Vi tror det samme vil skje i dette markedet, sier Grieg jr.
Selskapet skal bruke det såkalte Midgardsystemet fra Aqualine som er testet for syv meter høye bølger. Ifølge Grieg jr. vil det gi en revolusjon i kostnadsbruk.
– Det vil være en stor investering i startfasen, men samlet vil det bli betydelig billigere å produsere på denne måten, sier Grieg.
Sommeren 2017 ble prosjektet utsatt for en midlertidig stans av en Canadisk domstol, til tross for at selskapet hadde fått konsesjon av lokale myndigheter. Årsaken var at det ikke var utført en konsekvensanalyse på forhånd.
– Vi tror og håper at byggingen er i gang i løpet av første halvår 2018, sier Grieg jr.
Få også med deg:
Olje- og energiminister Terje Søviknes ser for seg at det kan bli ny ingeniørmangel i oljebransjen. Mens NAV-direktør Truls Nordahl advarer mot å friskmelde arbeidsmarkedet.
Prestisjeprosjektet Island Navigator til rundt 1,7 milliardar kroner blir ikke gjennomført. Termineringen fører til at en rekke norske underleverandører mister kontrakter på store leveranser.
Bedriftslederne på Vestlandet og i Agder venter økt aktivitet og flere ansatte i 2018. Det er godt nytt for regionen. For ett år siden var det knapp overvekt av bedrifter som ventet oppgang. Nå er det hele 61 posent av bedriftene som har positive forventninger, skriver sjeføkonom i SpareBank 1 SR-Bank Markets i en kommentar.
En oppdatering fra seismikkrederiet Polarcus viser at utnyttelsen av flåten gjennom 2017 var lavere enn bruken av skipene i 2016.
Rettsaken mellom tre miljøorganisasjoner og Staten er ferdig og dommen i blir offentliggjort i dag klokken 15.00. Saken er den første av sitt slag i Norge.
Det som omtales av svenske medier som en de største datainnbruddene noensinne rulles nå opp i Sverige. Åtte personer er mistenkt for å ha tatt seg inn i nettverkene til et stort antall bedrifter, myndighetsorganer og ett politisk parti. (Digi.no)
Operatøren Repsol kan ikke drive nattarbeid om bord på Varg A, i forbindelse med forberedelser til fjerning av innretningen, konkluderer Petroleumstilsynet med. (Petro).
Tesla-salget opp 143 prosent i 2017. Bestselgerne på det norske nybilmarkedet i 2017 er preget av forskjellige former for elektrifisering, som elbiler og hybrider. Tesla er en av de store vinnerne. (DN)
Tankaksjene har vært tapere to år på rad. Nå vil pilene snart peke opp, tror Clarksons Platou Securities. (Finansavisen)
Hele 2 milliarder kroner skiller hva Saipem Drilling og Skatteetaten mener riggen «Scarabeo 8» var verdt i 2012. Det kan gi en kraftig skattesmell for riggselskapet. (Finansavisen)
Høyere silisiumpris og lavere shortinginteresse i REC Silicon har gitt industriselskapet en drømmestart på nyåret. Nå er aksjen opp 50 prosent på tre måneder. (Finansavisen)
