Anders Bjartnes
er ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
Frankrikes president Emmanuel Macron samler politiske ledere, næringslivstopper og kjendiser til klimatoppmøte i Paris til uken, men USA skal representeres av en lavt rangert diplomat fra landets ambassade i den franske hovedstaden. Omkring 50 statsledere vil delta, blant andre den britiske statsministeren Theresa May og Spanias Mariano Rajoy.
Fra Norge deltar både statsminister Erna Solberg og klimaminister Vidar Helgesen.
Kinas visestatsminister Ma Kai er blant deltakerne, etter invitasjon fra den franske presidenten, FNs generalsekretær António Guterres og Verdensbankens president Jim Yong Kim.
Blant næringslivstoppene og kjendisene som har varslet sin ankomst er skuespilleren Leonardo DiCaprio, Bill Gates, Arnold Schwarzenegger og Michael Bloomberg.
Det er for å holde trøkk i klimastrevet til tross for amerikanernes utgang av Paris-avtalen at Macron kaller sammen til møtet. Euractiv skriver fra Paris at møtet representerer en dreining i det globale klimaarbeidet. Det er ved å mobilisere alle «stakeholdere», byer, sivilsamfunn, næringsliv, finans, at arbeidet kan drives fremover.
De rike landene har lovet å sikre 100 milliarder euro årlig til finansiering av klimatiltak i fattige land, men er ikke i nærheten av å oppfylle dette løftet. USAs utgang av Paris-avtalen betyr også at det er blitt vanskeligere å reise statlige penger. Paris-møtet har derfor som mål å mobilisere mer privat kapital.
EU-kommisjonen arbeider med et prosjekt som vil tvinge finanssektoren til å rapportere systematisk om klimaeffektene av deres investeringer, og et veikart i denne retningen vil bli lagt frem på Paris-toppmøtet.
En rekke initiativ er ventet lansert, blant annet er The International Solar Alliance nå formelt etablert som en internasjonal organisasjon. Dette er et fransk-indisk initiativ og samler nå 121 land som er rike på solressurser. Målet er å få bygget ut 1000 GW solenergi innen 2030 og mer enn 1000 milliarder dollar i finansiering av solprosjekter i utviklingsland.
Det franske utenriksdepartementet har sendt ut en liste med saker som skal løftes frem i paneler under toppmøtet. Spørsmål knyttet til finansiering står på dagsorden i to av panelene, mens mobilisering av lokal og regional klimahandling er et annet tema som skal drøftes.
Offshore vind:
Det har i mange år vært snakk om å få til et offshore vind-prosjekt ved Cape Cod i Massachusetts. Men nå er planene skrinlagt for godt. Vindmøllene var planlagt plassert innen synsvidde fra feriehusene til noen av USAs mektigste og rikeste familier, og det ble for meget blant annet for Kennedy-klanen og fossilindustri-milliardæren Bill Koch. Men om dette prosjektet legges vekk, er det mange historier i nyhetene om nye offshore vind-prosjekter rundt i verden. Danske Ørsted (tidligere Dong Energy) er kommet et steg videre med et stort 2 GW-prosjekt i Taiwan. Også Australia kan få sitt første offshore vindanlegg. Dansker er med også her. Fondet Copenhagen Infrastructure Partnership er med på å sy sammen finansieringspakken som er nødvendig for å bygge anlegget.
Fossilforbud:
En god del land har etter hvert fattet vedtak om at diesel- og bensinbiler skal forbys fra en viss dato et stykke inn i fremtiden. Nå kan California få et slikt vedtak – riktignok så langt frem som 2040. Billigere batterier fremmer utviklingen i retning elbilens overtak. Nå har Bloomberg New Energy Finance lagt frem en ny rapport som viser at prisfallet på batterier har vært svært kraftig det siste året. Kostnadene har falt 24 prosent og er nå på $209/kWh. I 2010 var tilsvarende pris $1000/kWh. Ytterligere prisfall er ventet og ifølge Bloomberg New Energy Finance er $100 et slags «tipping point» der elbilen blir billigere enn fossile alternativer. Dette er ventet i 2025. Kanskje en fossilbil-sluttdato i 2040 om noen år vil fremstå som svært konservativt? Californias guvernør Jerry Brown er en sterk talsmann for kraftfull klimapolitikk. De som ikke fikk med seg intervjuet han ga med Ole Torp nylig, bør ta seg tid til å se.
Avkarbonisering:
Eurelectric, som er den europeiske sammenslutningen av selskaper i kraftsektoren, erklærer nå at sektoren vil gjøre hva den kan for å oppnå en karbonnøytral elektrisitetsproduksjon i Europa «well before» 2050. Den langsiktige visjonen innebærer satsing på investeringer i både nett og produksjon. Målet er at elektrisitet skal overta for fossilenergi både i transport, oppvarming og industri. Europa har et langt stykke å gå – det er mye kull og gass som må ut av drift for å realisere en utslippsfri kraftsektor. Den britiske tenketanken Sandbag presenterte denne uken sin rapport om ETS (det europeiske kvotemarkedet) i 2017, og de som vil studere utviklingen i Europas kvoteregulerte klimautslipp kan finstudere den. Det mest iøynefallende et kort blikk viser, er at tyske brunkulldrevne kraftverk fyller mange av plassene på topp-ti listen over verstingene.
Gassens rolle i UK:
Storbritannia er en viktig importør av norsk gass og fortellingen om den norske gassens betydning for britenes reduserte klimautslipp gjentas jevnt og trutt. Det er ingen tvil om at britenes karbonprisgulv har fremmet gassens rolle på bekostning av kullet, men hva er bildet på lengre sikt? I en ny rapport viser UK Energy Research Centre at gass må spille en ganske begrenset rolle i Storbritannia på lengre sikt – dersom klimamålene skal kunne nås. Særlig hvis det ikke blir noe fart i utviklingen av karbonfangst – og lagring, vil gassbehovet falle dramatisk frem mot midten av århundret. Hos Carbon Brief skriver en av forskerne bak rapporten, Steve Pye, om gassens begrensede rolle som «bro» mot lavutslippssamfunnet.
– Vi har kommet til det punktet i CCS-diskusjonen at vi må ta en beslutning om å gå over i neste fase. Hvis vi går videre i neste fase, så vil det koste betydelig mer enn 300 millioner kroner. Da snakker vi om årlige milliardbeløp, sa Solberg i Stortingets spørretime onsdag.
Hun viste til at potensialet er stort for karbonlagring på norsk sokkel, men forsvarte kuttene i statsbudsjettet.
– Bakgrunnen er at vi nå kommer inn i oppsummerings- og vedtaksfasen av å igangsette et nytt konsept. Det er ikke behov for like mye penger for å drifte utviklingsbiten som har ligget inne, sa Solberg. Hun varsler at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en sak i løpet av vårsemesteret.
Bakgrunnen for rundene i spørretimen var et spørsmål fra Arbeiderpartiets energi- og miljøpolitiske talsperson Espen Barth Eide som er bekymret for kuttet i statsbudsjettet på 340 millioner kroner til pågående CCS-prosjekter. Han viste til at forslaget er kritisert av så vidt ulike aktører som Bellona, Norsk Olje og Gass samt LO og NHO.
Statsminister Erna Solberg (H) slapp den lille budsjettlekkasjen da hun søndag besøkte Norsk Maritimt Kompetansesenter (NMK) som et ledd i valgkampturneen på Vestlandet.
Prosjektet vil dreie seg om å utvikle nye produksjonsplattformer om bord på fiskefartøy og demonstratorer for installasjon og service av havvind-installasjoner. Eller robotisering, automatisert design og standardisering og utvikling av autonome skip.
Ap: For svakt
– Vi fyller opp en allerede velfylt verktøykasse for havnæringene med et nytt og etterspurt verktøy. Slik bidrar vi til å skape nye jobber og sikre Norges posisjon som verdensledende havnasjon. Vi skal fortsatt være best på hav, sier Solberg, som også fikk sette seg bak spakene bak NMKs offshoresimulator, som er verdens største simulator.
– Vi har vært opptatt av at vi er nødt til å opprettholde kompetansen. Denne satsingen skal senke terskelen for å prøve ut nye forskning- og utviklingsresultater i praktisk bruk, sier statsministeren.
Men 30 millioner er både for passivt og for svakt, mener Arbeiderpartiets næringspolitiske talskvinne Else-May Botten.
– Ap vil satse stort på havnæringene og har i våre alternative budsjetter hatt en betydelig større og mer omfattende satsing enn dette som nå kommer fra regjeringen, sier Botten til NTB.
Ap ønsker blant annet nye forskningssentre for Havrommet, som kan sikre verdiskaping gjennom langsiktig samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter, opplyser hun.
Rolls-Royce
NMK beskriver seg som en lærings- og innovasjonsarena som kobler næringsliv og akademia.
Clustermiljøet i Ålesund består av et samarbeid mellom en rekke bedrifter, skoler og universiteter og forskningsinstitusjoner. Blant bedriftene som har satset i NMK, er Rolls-Royce.
– Det er vi kjempestolte over, sier daglig leder Kaj Westre.
Overfor NTB omtaler han de 30 millionene som «en god start».
Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik, som var med på besøket til NMK, peker på at det er mange kloke hodet med mange hode ideer, som ofte trenger den første bedriften til å ta i bruk nye løsninger.
– Her kommer nettopp denne ordningen inn slik at man kan avhjelpe økonomisk risiko for å teste ut en ny løsning som på et senere tidspunkt kan kommersialiseres og skape nye arbeidsplasser i fremtiden, sier han.
– Styrke næringen
Ifølge regjeringen vil «Demo Hav»-satsingen være interessant for marine og maritime bedrifter langs hele kysten fra Arendal til Tromsø.
– Norske bedrifter i marin og maritim sektor er internasjonalt ledende. Satsingen vil bidra til å ytterligere styrke Norge som en ledende havnasjon, sier Solberg.
Regjeringen legger opp til et samarbeid mellom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge i tildeling av midler.
Oljevirksomheten har vært gjennom en stor nedtur, og ennå er det langt frem til den er oppe igjen, selv om OPEC-reduksjonene har hjulpet noe.
Nå kommer Solberg med utspill om at Høyre vil stimulere oljevirksomheten med skatteendringer for å få fart i utbyggingen av modne felt. Dette har stått i regjeringserklæringen helt siden de tiltrådte. Og hadde vært et ypperlig tiltak under nedturen for å få opp aktiviteten. Flere ville da kunne unngått å miste jobbene sine.
Solberg selv sier det slik til NTB:
«Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber.»
Kommer først nå
Helt enig. Det vil skape nye jobber. Økt produksjon fra produserende felt er et viktig tiltak som også Arbeiderpartiet vil gjennomføre. Men hvorfor kommer hun først nå?
Da jeg var leder i Industri Energi tok vi ved en rekke anledninger opp dette med regjeringen, og ba dem gjennomføre forslaget som de hadde i regjeringserklæringen. Men nei, hverken dette, utviding av permitteringsregelverket, eller satsing på plugging av brønner var de villige til å pushe frem. Blant annet tok jeg opp spørsmålene i møte med Siv Jensen 16. september 2015.
Nå når nedturen ser ut til å ha stoppet opp, kommer forslaget på nytt. Men hvorfor gjorde man ikke noe med det da vi sto midt oppi nedturen. Da hadde også vi behov for å skape nye jobber istedet for å kaste 50.000 mennesker ut i arbeidsledighet.
Nyttårstalen
Men for Solberg var dette tydelig ønskelig, og det var det for hun sa dette i nyttårstalen sin 2015:
«Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det nå har skjedd. Nye næringer må bidra mer til å bære velferds-ordningene og løfte landet vårt videre. Da må vi gjøre det mer lønnsomt å investere i nye norske arbeidsplasser. Vi må bli bedre på å skape nytt. Derfor vil det i år være en historisk satsning på forskning, innovasjon og kunnskap. Det gir oss kraft til å omstille oss. Noen familier vil likevel oppleve mer usikkerhet neste år. Derfor er det så viktig å skape flere nye arbeidsplasser. Derfor må vi ruste Norge for fremtiden. Behovet for omstilling gir oss en mulighet til å skape et bedre og grønnere samfunn.»
– Slag i ansiktet
Dette førte til at både jeg og lederen for Norsk Olje- og Gass, Gro Brækken, måtte gå ut mot henne fordi hun snakket ned oljevirksomheten. Erna ville ha omstilling fra oljen fordi det ga oss muligheter til å skape et bedre og grønnere samfunn. Det var det hun sa i klartekst, uten tanke for alle de som mistet jobben.
Jeg ser fortsatt på dette som det rene slaget i ansiktet på alle de som mistet jobbene sine i oljen. Regjeringen kan ikke lastes for nedturen, men de må ta ansvaret for håndteringen. Ingenting av det vi ba om, ville de høre på. Rett nok endret de noe på permitteringsreglene etter at Fellesforbundet truet med streik våren 2016, men det var alt.
Nå tre år etter, uten at det nær sagt er skapt nye jobber i industrien overhodet, så kommer forslaget opp igjen. Forrige gang de foreslo det, da vi virkelig trengte det, gjorde de ingenting med det. De hadde det nødvendige flertallet, det var bare å sette i gang, men nei. Ingenting ble gjort.
Jeg har derfor mye mer tro på oss i Arbeiderpartiet. Vi går til valg på at vil sikre aktivitet gjennom økt utvinning i produserende felt, og vi har tenkt å gjøre det.
Oljevirksomheten har vært gjennom en stor nedtur, og ennå er det langt frem til den er oppe igjen, selv om OPEC-reduksjonene har hjulpet noe.
Nå kommer Solberg med utspill om at Høyre vil stimulere oljevirksomheten med skatteendringer for å få fart i utbyggingen av modne felt. Dette har stått i regjeringserklæringen helt siden de tiltrådte. Og hadde vært et ypperlig tiltak under nedturen for å få opp aktiviteten. Flere ville da kunne unngått å miste jobbene sine.
Solberg selv sier det slik til NTB:
«Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber.»
Kommer først nå
Helt enig. Det vil skape nye jobber. Økt produksjon fra produserende felt er et viktig tiltak som også Arbeiderpartiet vil gjennomføre. Men hvorfor kommer hun først nå?
Da jeg var leder i Industri Energi tok vi ved en rekke anledninger opp dette med regjeringen, og ba dem gjennomføre forslaget som de hadde i regjeringserklæringen. Men nei, hverken dette, utviding av permitteringsregelverket, eller satsing på plugging av brønner var de villige til å pushe frem. Blant annet tok jeg opp spørsmålene i møte med Siv Jensen 16. september 2015.
Nå når nedturen ser ut til å ha stoppet opp, kommer forslaget på nytt. Men hvorfor gjorde man ikke noe med det da vi sto midt oppi nedturen. Da hadde også vi behov for å skape nye jobber istedet for å kaste 50.000 mennesker ut i arbeidsledighet.
Nyttårstalen
Men for Solberg var dette tydelig ønskelig, og det var det for hun sa dette i nyttårstalen sin 2015:
«Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det nå har skjedd. Nye næringer må bidra mer til å bære velferds-ordningene og løfte landet vårt videre. Da må vi gjøre det mer lønnsomt å investere i nye norske arbeidsplasser. Vi må bli bedre på å skape nytt. Derfor vil det i år være en historisk satsning på forskning, innovasjon og kunnskap. Det gir oss kraft til å omstille oss. Noen familier vil likevel oppleve mer usikkerhet neste år. Derfor er det så viktig å skape flere nye arbeidsplasser. Derfor må vi ruste Norge for fremtiden. Behovet for omstilling gir oss en mulighet til å skape et bedre og grønnere samfunn.»
– Slag i ansiktet
Dette førte til at både jeg og lederen for Norsk Olje- og Gass, Gro Brækken, måtte gå ut mot henne fordi hun snakket ned oljevirksomheten. Erna ville ha omstilling fra oljen fordi det ga oss muligheter til å skape et bedre og grønnere samfunn. Det var det hun sa i klartekst, uten tanke for alle de som mistet jobben.
Jeg ser fortsatt på dette som det rene slaget i ansiktet på alle de som mistet jobbene sine i oljen. Regjeringen kan ikke lastes for nedturen, men de må ta ansvaret for håndteringen. Ingenting av det vi ba om, ville de høre på. Rett nok endret de noe på permitteringsreglene etter at Fellesforbundet truet med streik våren 2016, men det var alt.
Nå tre år etter, uten at det nær sagt er skapt nye jobber i industrien overhodet, så kommer forslaget opp igjen. Forrige gang de foreslo det, da vi virkelig trengte det, gjorde de ingenting med det. De hadde det nødvendige flertallet, det var bare å sette i gang, men nei. Ingenting ble gjort.
Jeg har derfor mye mer tro på oss i Arbeiderpartiet. Vi går til valg på at vil sikre aktivitet gjennom økt utvinning i produserende felt, og vi har tenkt å gjøre det.
Det var en av nyhetene statsminister Erna Solberg (H) hadde med seg til Rogaland da hun besøkte oljefylket under sin vestlandsturné denne uken.
– Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber, sier Solberg til NTB.
Ifølge beregninger vil en økning på 1 prosentpoeng i utvinningsgrad på de 25 største oljefeltene i produksjon tilsvare omkring 60 milliarder kroner i brutto salgsinntekter. Gjennomsnittlig utvinningsgrad på norsk sokkel er i dag cirka 47 prosent for oljefelt. De resterende 53 prosentene blir liggende igjen i feltene.
Gir seg for lett
– Å øke utvinningen vil kunne ha en enorm betydning både for industri, arbeidsplasser og velferd. Staten tar en veldig stor andel av investeringene i starten av en utbygging, og så henter vi det inn igjen på skatt av produksjonen og overskuddet. Derfor er det i alles interesse at vi holder felt gående lengst mulig og får ut mest mulig av det feltet, for det er der pengene ligger for oss, sier Tina Bru, Høyres miljø- og energipolitiske talsperson.
Høyre mener det må bli slutt på at oljeselskapene bare utvinner den lettest tilgjengelige oljen i starten og ikke tar jobben med å utvinne restoljen – som er mer vanskelig tilgjengelig.
– Selskapene går i dag for fort videre til de neste felt. Ofte kan produksjonsselskapet selv ønske å utvinne mer, men de får nei av de andre aktørene på lisensen. At det nå kommer et myndighetskrav, vil legge press på dem og kunne pushe mer utviklingen av denne teknologien, sier Solberg.
Økte forskningsmidler
Hun sier bransjen selv ønsker å utvinne mer og har gode penger å tjene på å få opp mer olje, men hittil i liten grad har vært villig til å betale for forskningen og utviklingen som må til. Det nye konsesjonskravet følges derfor av en betydelig økning av forskningsmidler knyttet til økt utvinning på norsk sokkel.
Høyre lover å styrke forskningsprogrammet for norsk sokkel, DEMO2000, i løpet av neste periode og peker på at de i denne perioden nesten har doblet støtten til programmet.
– For Høyre har det vært viktig helt siden fusjonen av Statoil og Hydro at det ikke skulle føre til mindre satsing på forskning- og utvikling. Vi skal fortsatt være verdensledende på den type teknologi, og dette er et forsøk på det, sier Solberg.
Ferske arbeidsledighetstall fra SSB viser at ledigheten nå er på vei nedover med henholdsvis 4,3 prosent på landsbasis og 4,7 prosent ledige i Rogaland. Til sammenligning var ledigheten i juli i fjor på henholdsvis 5 prosent og 5,2 prosent i juli.
– Bunnen er nådd nå, og alle piler peker oppover igjen. Det viser at regjeringens tiltak har virket, mener Solberg.
Ikke over
Hun understreker samtidig at utfordringene ikke er over for folk i de tradisjonelle oljefylkene.
– Vi vet at det vil gå opp og ned i oljebransjen også i årene fremover. Det er kontrakter som går ut, og vi trenger mer stabil tilførsel av nye prosjekter innen oljeindustrien. Ifølge tall fra Norsk olje og gass i 2016 var det ventet at ytterligere 12.000 jobber i olje- og gassindustrien kom til å forsvinne i 2016 og 2017 i tillegg til de 38.000 som på det tidspunktet allerede var blitt borte.
Solberg oppfordrer folk på Vestlandet til å være innstilt på fortsatt omstilling og for å sørge for påfyll av kompetanse fremover.
-Ingen skal gå ut på dato
Under vestlandsturneen mandag lovet Høyre-lederen å gjennomføre en ny, stor kompetansereform dersom hun får fortsette i regjering etter valget.
– Høyre ønsker et samfunn der alle som trenger det, skal få en ny sjanse. Derfor legger vi nå fram en plan for kompetansepolitikk i neste periode. Da må vi sikre at kompetansen til hver enkelt av oss holder tritt med utviklingen av ny teknologi, automatisering og digitalisering. Ingen skal oppleve at de går ut på dato, sier Høyre-lederen til NTB.
Hun peker på tall som viser at om lag 400.000 nordmenn mangler grunnleggende ferdigheter i lesing. Enda flere mangler grunnleggende ferdigheter i tallforståelse, og hele 800.000 mangler grunnleggende IKT-ferdigheter.
Kompetansereformen har fått navnet «læringsløftet» og inneholder ti konkrete punkter. Ett av hovedgrepene er at alle som står utenfor arbeidslivet, skal få rett til kartlegging av sine grunnleggende ferdigheter. Et annet er en ny og utvidet belønningsordning for bedrifter som vil investere i de ansatte og dessuten mer støtte til opplæring i grunnleggende ferdigheter.
Høyre har foreløpig ikke tallfestet hvor mye reformen vil koste.
Mellom
For Gunvald Gundersen og familien på Randaberg utenfor Stavanger ble tilværelsen snudd på hodet da han før jul 2016 mistet jobben etter 17 år i oljebransjen. Solberg besøkte familien også for et og et halvt år siden, da alt så som mørkest ut. I dag kunne Gundersen invitere til lunsj i familiens splitter nye hus og fortelle om lysere tider med ny, fast jobb i eventbransjen.
Gunvald Gundersen sier det var et hardt slag å miste jobben.
– Den følelsen at de ikke har behov for deg lenger, den er ganske tøff å få, konstaterer han overfor NTB.
Nå stortrives han i ny jobb i eventbransjen, men han har fremdeles flere kollegaer som ikke er tilbake i jobb.
Solberg sier regjeringen vil satse mer på å følge opp langtidsledige fremover, og peker på økte bevilgninger til dette i revidert nasjonalbudsjett.
– Det er mange her som fremdeles har det tungt, men din historie viser at man ikke må gi opp håpet, sa hun til Gundersen.
Høyre-lederen startet sin fire dager lange vestlandsturné lørdag i Bergen og skal innom rundt 15 kommuner i Hordaland, Rogaland og Vest-Agder for hun avslutter velgersankingen i Dyreparken i Kristiansand tirsdag.
Stortinget og regjeringen har satt som ambisjon at Norge skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Hvorfor er denne ambisjonen viktig? Statsminister Erna Solberg svarer her magasinet Dialog, utgitt av Ptil.
Innlegget Står sikkerheten ved et veiskille? Erna Solberg svarer dukket først opp på Petro.no.
Regjeringen legger opp til å bruke 225 milliarder oljekroner i statsbudsjettet for neste år, skriver NRK.
I følge NRK vil statsbudsjettet inneholde følgende hovedtrekk:
Selskapsskatten reduseres
Senker skatten på «arbeidende kapital»
Foreslår tiltakspakke på fire milliarder
Vil øke forsvarsbevilgningene med 1,9 milliarder
– Uten oljepengene hadde ting vært veldig skralt, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eikagruppen til E24.
– Vi har tidligere ikke sett i nærheten av så høy oljepengebruk eller en så sterk økning i oljepengebruken, som under denne regjeringen, sier økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU til NRK. Økningen skjer for raskt og oljepengebruken er for høy.
Torvik advarer mot å bruke opp nå, de pengene som skal dekke store pensjonsutgifter i framtida.
Statsminister Erna Solberg (H) forsvarer de uttakene som er gjort så langt med den vanskelige situasjonen norsk økonomi har vært i nesten hele hennes regjeringstid. Det har vært nødvendig å bruke mer penger over statsbudsjettet, for å holde aktiviteten i økonomien oppe, framholder hun.
– Norsk økonomi har vært utsatt for et oljeprissjokk, som har ført til stor svikt i andre skatte- og avgiftsinntekter. Bedrifter som gikk med store overskudd og betalte skatt, gjør det ikke lenger. Samtidig har folk mistet jobbene sine, poengterer Solberg.
Regjeringen foreslår å øke avgiftene på klimagassutslipp og drivstoff med om lag 1,6 milliarder kroner.
– Vi vet at global oppvarming kan påføre jordkloden ubotelig skade dersom vi ikke omstiller oss i en mer miljøvennlig retning. Det er derfor regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun fredag snakket om forslaget til et grønt skatteskift i statsbudsjettet for 2017.
– Sammen med KrF og Venstre har vi gjennomført et taktskifte i klimapolitikken, både gjennom tiltak nasjonalt og utenfor landets grenser, sa Solberg.
Regjeringen foreslår å øke avgiftene på klimagassutslipp og drivstoff med om lag 1,6 milliarder kroner. Bensin- og dieselavgiften, med henholdsvis 15 og 35 øre. I tillegg skal mineraloljeavgiften økes med 20 øre.
Regjeringen vil i tillegg fortsette omleggingen av engangsavgiften på bil for å stimulere til en mer miljøvennlig bilpark, for å redusere utslipp per bil.
– Samtidig som utgiftene økes for å ha denne typer biler, kompensere vi bilister, næringsliv og landbruk. Vi reduserer årsavgiften, det skal bli billigere å eie bil, men det skal bli dyrere å forurense, sa statsministeren.
Hun sa de skal kompensere ekstra utenfor de store byene for å bevare en god distrikstsprofil.
– Vi skal ha økt reisefradrag som en kompensasjon for dem som må reise langt til jobb, og vi foreslår økte avskrivningssatser for å kompensere næringslivet.
