Veksten i driftsinntektene i år blir på seks prosent og vil stige til 13 prosent i 2019 spår Menon Economics i ein analyse av skiputstyrsindustrien. Analysen er laga for Norsk Industri i samband med Verftskonferansen 2018 i Ålesund tidlegare i månaden.
Neste år blir det også fleire jobbar, opp tre prosent.
Stor arbeidsgivar
Utstyrleverandørene omfattar alt frå skipsdesign til propellproduksjon og sysselset 18.000 personer på landsbasis. Bransjen har sitt tyngdepunkt i Møre og Romsdal, der bedriftene, med Rolls-Royce Marine som den største, sysselsette 4000 personar i 2017.
Omlag halvparten sysselsettinga i bransjen er i mindre og mellomstore bedrifter. Under nedturen etter prisfallet på olje i 2014 er det dei mindre og mellomstore bedriftene som har klart seg best i følgje Menon Economics-rapporten, skriv Nett.no.
Verst i 2016
Både i 2016 og 2017 hadde hadde utstyrsleverandørane samla sette eit underskot på drifta. I år er spådommen ein driftsresultat på 1,8 prosent av driftsinntektene og for neste år ventar Menon Econoimcs ein “sterk vekst” i lønsemda.
Den største nedturen kom i 2016, då driftsinntektene fall nesten 20 prosent og sysselsettinga nesten 15 prosent.
Les også: Tøffe tider for maritime utstyrsbedrifter
No ventar 85 prosent av selskapa som er spurt i samband med Menon-rapporten at dei vil auke inntektene i 2019, og over 60 prosent trur at auken blir på minst 10 prosent.
Optimisme i heile klynga
Optimismen i bransjen kom også fram i rapporten som Menon Economics laga til Klyngekonferansen i september i år, den årlege samlinga for den maritime klynga på Nordvestlandet.
Alle segment i klynga melde om auka inntekter og ventar stigande lønsemd. I tillegg skal det finnast folk til 700 nye stillingar i løpet av dei to neste åra.
Tidshorisonten er også blitt vidare. For eitt år sidan hadde bedriftene i klynga i gjennomsnitt arbeid åtte månader fram i tid. Det har nesten dobla seg, til 14 månader.
Driftsinntektene fall med 16 prosent frå 2015 til 2016 og bedriftene i bransjen kutta bemanninga frå 20.700 til 18.000 personar i løpet av året, skriver Nett.no.
Det viser rapporten over tilstanden for skipsutstyrleverandørane, som analyseselskapet Menon Economics la fram på Verftskonferansen tirsdag.
Driftsinntektene fall frå 74 til 62 milliardar kroner.
For første gang sidan Menon Economics starta kartlegging av bedriftene i bransjen, i 2004, gjekk bedriftene i 2016 med tap også på drifta. Driftsmarginen, driftsresultatet i prosent av driftsinntektene, enda på minus ein prosent.
Det er dei største bedriftene, med Rolls-Royce Marine i spissen, som gjer at driftsresultatet vert negativt. Når dei fem største bedriftene verft haldne utanfor har bransjen eit positivt driftsresultat i 2016, men likevel svakare lønsemd enn året før.
Menons prognose er at driftsinntektene for skipsutstyrsleverandørane vil falle for tredje år på rad i år, med ytterlegare 10 prosent.
Botnen er nådd
Sjølv om ordreboka – storleiken på attståande arbeid på inngåtte kontraktar – framleis er fallande, registrerer Menon Economisc eit klart stemningsskifte.
Seks av 10 bedrifter trur på auka inntekter neste år.
Berre 14 prosent trur på nedgang, og berre fem prosent trur på ein inntektsnedgang på over 10 prosent i 2018. For eitt år sidan svarte 20 prosent av bedriftene av dei frykta ein nedgang i driftsinntektene på over 10 prosent i året som kom.
Menon Business Economics tolkar svara slik at bedriftene trur marknaden no har nådd botnen, og at ordreboka vil vekse i løpet av 2018. Menon spår ein liten vekst i 2018, først og fremst takka vere aktivitet i fiskeri, oppdrett, cruise og ferjebygging.
Optimismen overvurdert
Menon er forsiktig med å seie noko om styrken i oppturen, blant anna fordi historiske erfaringar med spørreundersøkingar er at bedriftene er meir optimistiske til kva som skal skje enn det etterpå viser seg skjedde.
Men i år er det eit klart skifte i stemninga samanlikna med dei tre siste spørreundersøkingane.
Det er dessutan hos dei selskapa som før var mest negative at stemningsskiftet er størst.
Mindre olje og gass
Nedturen for skipsutstyrsleverandørane skuldast i stor grad at det er mindre arbeid å hente for olje- og gassmarknaden.
I 2014 utgjorde oppdrag knytt til aktiviteten i olje- og gassmarknadne to tredjepartar av driftsinntektene. I fjor fall denne andelen til 43 prosent.
Resten er fordelt på tradisjonell shipping (32 prosent), fiskeri- og oppdrett (12 prosent), cruise og ferjer (åtte prosent) og offshore vindkraft (fem prosent).
Det er noe av budskapet til offshore-sjefen Erik Tønne i Clarksons Platou, når han i dag møter verftsklyngen på Sunnmøre.
Erik Tønne
Kort fortalt viser figuren over, som han legger frem under Verftskonferansen i Ålesund i dag, følgende:
– Har du hatt en periode med høy aktivitet, og det klapper sammen, tenderer det mot å bli en lang periode uten byggeaktivitet, sier Tønne.
Falt som et lodd
At byggingen av offshore-båter har avtatt, eller rettere sagt forsvunnet, trenger ikke verftene høre fra en analytiker.
Da vi gikk inn i 2015, var det 68 skip med lengde over 40 meter i bestilling hos norske verft. Hele 53 av disse var offshore-fartøy.
Men så kom oljekrisen, og med den falt etterspørselen etter slike fartøy som et lodd.
Siden 2015 er det ikke bestilt ett eneste offshore-skip ved norske verft. I tillegg viser en global oversikt fra vesselsvalue at ingen av offshore-skipene som er i bestilling og skulle vært levert i år, har fått vann under kjølen.
10 års dvale
Når vi i tillegg vet at drøye 120 norsk-kontrolerte offshore-skip ligger i opplag, og opp mot 1700 på verdensbasis alt etter hvor små båter en tar med i beregningen, er det lite som tyder på at der skal bygges nye skip innenfor dette segmentet med det første.
Her vises byggingen av oljeservicebåter. Kilde: Clarksons Research Services; Clarksons Platou Offshore
– Sammenligner vi med krisen i 1986, gikk det i hvert fall ti år før det ble bygget noe særlig oljeservice-båter igjen, sier Tønne.
– På oppjekkbare rigger gikk det nesten 20 år.
Annerledes enn i 1986
Men noen ting taler for at det ikke trenger å ta like lang tid denne gangen.
– Produksjonen i dag er større enn den var for 30 år siden, det er større områder som skal betjenes.
Nedturen i 86 var dessuten annerledes i at etterspørselssiden var svak og OPEC hadde reservekapasitet.
– I dag har vi ikke svikt i etterspørselen, og kapasiteten som kan bringes inn er redusert og i realiteten begrenset til Saudi, sier Tønne.
Dermed kan det ta kortere tid enn ti år før norske verft bygger offshore-båter igjen, mener han.
Men standard forsynings- og ankerskip skal det ikke bygges mye av de neste årene.
– Det blir i såfall spesialskip og subsea.
