Et helikopter på vei til Goliat måtte returnere til Hammerfest da det ble truffet av lyn 10. april. I sitt varsel til Petroleumstilsynet, beskriver Eni Norge hendelsen slik: «Trafikkhelikopter S92 LN-ONI fra Bristow, rutenr. BHL 602, med 17 passasjerer og 2 piloter returnerte til Hammerfest iht. prosedyre etter lynnedslag i maskinen. Helikopteret tok av fra Hammerfest kl. […]
Innlegget Helikopter truffet av lyn dukket først opp på Petro.no.
Det er Dagens Næringsliv som melder dette onsdag ettermiddag.
Kjetel Digre har vært regnet som en av framtidens topplederemner i Statoil.
Statoils informasjonsavdeling bekrefter at Digre har sagt opp jobben sin.
– Vi er godt fornøyd med den jobben har har gjort. Han har selv valgt å avslutte arbeidsforholdet, sier Eskil Eriksen i informasjonsavdelingen til DN.
Trond Bokn fra Statoils prosjektorganisasjon vil overta styringen av Johan Sverdrup-prosjektet.
Det er ikke kjent hvem Digre skal jobbe for framover. Han er opprinnelig fra Jevnaker og har studert i Bergen.
Les også: Statoil omorganiserer ledelsen
Etter et par år med laber interesser, lar studentene igjen seg lokke av olje- og gassbransjen, viser Karrierebarometeret 2018. Det skriver NTB. Halvparten av teknologistudentene kan tenke seg å jobbe innen petroleumssektoren, og flere store selskaper rykker oppover på listen over de mest attraktive arbeidsplassene. Statoil er en god illustrasjon. Etter oljekrisen sank selskapet betydelig […]
Innlegget Nå vil studentene tilbake til olje og gass dukket først opp på Petro.no.
Halvparten av teknologistudentene kan tenke seg å jobbe innen petroleumssektoren, og flere store selskaper rykker oppover på listen over de mest attraktive arbeidsplassene.
Statoil er en god illustrasjon. Etter oljekrisen sank selskapet betydelig på Karrierebarrometeret og lå i fjor på 23. plass. Men i år er Statoil tilbake helt i toppen på økonomistudentenes ønskeliste – og ender på en tredjeplass.
– Det er kanskje litt overraskende, men det kan tyde på at pessimismen ble litt for stor under oljekrisen. Det vi ser nå, kan være en justering, sier rådgiver Arve Kvalsvik i selskapet Evidente, som står bak Karrierebarrometeret.
Les også: Her skal det strømme verdier for 300 millioner daglig
Ikke bare vurderer flere studenter olje- og gass mer attraktivt enn i fjor. Studentene tror også at petroleumssektoren fortsatt vil være vesentlig for Norge i 2030. På spørsmålet om hvilke bransje som vil være viktigst, kommer olje- og gass på en fjerdeplass og ligger nå like foran fornybar energi og miljøvennlige løsninger. I fjor var det motsatt – da mente studentene at grønne næringer ville bli viktigere enn olje.
IT viktigst framover
IT-bransjen rykker opp til en klar vinner som bransjen studentene tror vil være den aller viktigste for landet i 2030. Det er også kompetanse innen IT som studentene tror vi har størst behov for å bygge framover.
Helse- og omsorg kommer på andreplass. Hver femte student mener dette området blir viktigst for landet. Samfunnsdebatten om en aldrende befolkning og behovet for å styrke helse- og omsorgstjenestene er fanget opp av studentene, mener Kvalsvik.
– Undersøkelsen speiler godt holdningene til ulike bransjer og hva som blir diskutert innen norsk økonomi, sier han.
Hav og sjømat frister ikke
Mange studenter trekker også fram fiskeri og sjømat som en av landets viktigste satsingsområder framover. Samtidig er det relativt få studenter som selv ser dette som attraktiv bransje å jobbe i.
Bare litt over 30 prosent av økonomi- og teknologistudentene kan tenke seg jobb her. Og bare 3 prosent av de spurte mener fiske og hav er fagkompetanse som er blant områdene Norge vil ha mest bruk for.
– Det er et paradoks. Det virker som studentene oppfatter at det ligger større potensial i fremtiden, men de forholder seg lite til det i dag, sier Kvalsvik.
Noe framgang er det likevel. Marine Harvest har kommet seg inn på topp 20-listen, og det er første gang en produsent av sjømat har vært blant de mest attraktive arbeidsgiverne i landet.
Den generelt litt lunkne interessen kan tyde på at studentene ikke helt oppfatter hva slags muligheter bransjen kan by på, tror Kvalsvik.
– Det er mulig at det ikke er så mange selskaper som er aktivt ute hos studentene for å vise seg fram, sier han.
Bank og finans taper terreng
Under oljekrisen ble studentene mer opptatt av entreprenørvirksomhet, infrastruktur, bygg og anlegg, men disse områdene oppfattes nå som noe mindre interessante.
Også bank og finans oppleves som mindre attraktivt og flere store selskaper går tilbake noen plasser på lista.
– Det er ingen store, dramatiske fall. Men det er nok et uttrykk for at studentene ser signaler om en mer digital bransje. Kanskje vektlegges mer IT-kompetanse enn ren økonomibakgrunn, sier Kvalsvik.
Karrierebarrometeret er et samarbeid mellom Evidente og Karrierestart. 4.200 studenter har svart på undersøkelsen.
Svein Terje Imsland fra Finnøy mistet jobben i Aker Solutions i 2014. Etter det har han søkt på rundt 1500 jobber, før han i januar endelig fikk jobb på Rosenberg, skriver Aftenbladet.
Situasjonen han beskriver skjedde i desember 2017. Fire år etter han mistet jobben i oljen og 1500 jobbsøknader senere, ringte endelig telefonen. Han hadde fått ny jobb. På WorleyParsons Rosenberg. Oppstarten var i januar.
Gleder seg til hver dag
Plattformmodulen til Martin Linge, som Imsland jobber med, ruver på kaien utenfor kontorbygget.
– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier Imsland, som hver morgen kjører den 45 minutter lange turen fra Finnøy til Buøy i Stavanger.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Han mistet jobben i Aker Solutions i 2014 etter å ha vært der i tre år. Før det hadde han jobbet ved Rosenberg siden han startet som lærling i 1998, med noen få avbrudd grunnet svingninger i markedet.
Etter å ha vært innom Aker Solutions sitt eget rekrutteringsbyrå, og jobbet som prosjektleder i Sveiseservice AS i fem måneder, registrerte han seg som 100 prosent arbeidsledig sommeren 2015.
Barnehageassistent og resepsjonist
I starten var ikke Imsland så urolig over å være arbeidsledig, og håpte ny jobb snart ville dukke opp. Men det ble verre og verre. Flere og flere søkte de samme jobbene, og avslagene kom på løpende bånd.
– Jeg har jobbet i resepsjon, som kontorassistent hos L. Rødne & Sønner, vikarlærer og til slutt et år i en deltidsstilling som barnehageassistent i en barnehage på Finnøy, sier Imsland, som har fagbrev som industrirørlegger.
Ville ikke bli i sofaen
Da Imsland mistet jobben, gikk han inn med en innstilling som innebar at han ikke skulle sitte arbeidsledig for lenge. Han skulle ikke gro fast i sofaen.
– Det er lett for å synke litt sammen når du mister jobben. Og det var tungt å oppleve avslag på avslag. Det var en tung periode, sier han.
Martin Linge gir unge håp
– Hvilke jobber søkte du på?
– Alt. Jeg søkte innen bilbransjen, bygningsbransjen, hotellbransjen, resepsjon og sekretærjobber. Alle jobber jeg kunne tenkt meg å jobbe i. Jeg har aldri følt meg bunden til oljejobbene. For meg er det like viktig å ha oppgaver som jeg er fortrolig med, forteller Imsland.
– Avslagene tærte på
– Du søkte på 1500 jobber. Var du forberedt på alle avslagene?
– Jeg hadde forståelse for at det ville komme en del avslag. Siden jeg gikk ut med et bredt søk var jeg forberedt på at det også ville bli en del avslag. Folk er skeptiske til å ansette personer som kommer fra olja. De ser at så fort markedet snur igjen, søker de seg over til oljebransjen igjen. Så alle avslagene var ikke like brutale, men det tærer naturligvis på i lengden, forteller han.
– Skulle ikke la meg knekke
– Tror du innstillingen du har hatt i din arbeidsledighetsperiode har gjort at du sitter her i dag, og nå har fått jobb igjen?
– Det vet jeg ikke. Min holdning er nok lik med andre som søker. Men holdningen min til at jeg ikke skulle la dette knekke meg. At jeg skulle søke og søke og ikke gi meg, har kanskje vært med på og hjelpe.
– Jeg føler jeg har spilt stigespillet og ramlet ned den lange stigen tilbake til start. Nå er jeg i gang igjen, smiler Imsland.
Statoil stokker om på lederkabalen sin for å «sikre fornyelse og bredere erfaring i ledelsen, og for å ytterligere styrke tilveksten av lederkandidater i selskapet.» Selskapet gjør også noen justeringer i konsernstrukturen. Endringene planlegges å tre i kraft mellom 1. mai og 15. oktober. Konserndirektør for Utvikling og produksjon internasjonalt (DPI), Lars Christian Bacher, overtar […]
Innlegget Statoil gjør store endringer i ledelsen – sjekk hvilke dukket først opp på Petro.no.
Helge Lund trer ut av styret i Schlumberger og blir ny styreleder i BP. Han overtar posisjonen etter Carl-Henric Svanberg 1. januar 2019. Det skriver BP i en børsmelding. Lund vil ha sin base i London.
Innlegget Han blir ny styreleder i BP dukket først opp på Petro.no.
Tidligere Statoil-sjef Helge Lund trekker seg fra styret i oljeserviceselskapet Schlumberger.
I en melding til det amerikanske kredittilsynet opplyser selskapet at Lund trekker seg for å «konsentrere seg om andre interesser», skriver Nettavisen.
Lund kom inn i Schlumberger-styret i 2016 etter en kort karriere som konsernsjef i British Gas (BG). Før det var han toppsjef i Statoil fra 2004 til 2014.
DN skriver at Lund nå tar over styreleder-stillingen i oljegiganten BP.
Dagens BP-styreleder, svenske Carl-Henric Svanberg, varslet i høst at han ville gå av på generalforsamlingen i mai, og styret startet da sin prosess for å finne en ny styreleder, skriver DN.
Konsernsjef John E. Stangeland bekrefter overfor Sysla at om lag 50 medarbeidere blir sagt opp i forbindelse med en pågående nedbemanning i administrasjonen. – Det er et nødvendig tiltak for å møte utfordringene vi står overfor i framtiden, blant annet knyttet til digitalisering. Det handler også om at vi må tilpasse oss et marked med […]
Innlegget Norsea Group sier opp 50 ansatte dukket først opp på Petro.no.
Slaktebåten «Norwegian Gannet» blir Norges største lakseslakteri, og reduserer trafikken på landeveien med 7000 vogntog i året.
Båten frakter laksen direkte fra merdene på Vestlandet og til Hirtshals i Danmark, der fisken pakkes og sendes ut til markedene i Europa.
Bløgging og sløying skjer om bord. Båten gjør at transporten videre ut i verden reduseres betydelig sammenlignet med tradisjonell slaktemetode, der fisken går via et laksepakkeri i Norge og med vogntog ut av landet.
Bekymring blant laksepakkerier
Den norske fiskeforedlingsindustrien er bekymret for konkurransen. Båten kan gjøre brønnbåter, slakteri og transportører i Norge overflødig.
Men administrerende direktør Carl-Erik Arnesen i Hav Line ser det annerledes:
– Det blir mange arbeidsplasser på denne båten også. Frykten for konkurranse og tap av norske arbeidsplasser er overdrevet. Vi skal fremdeles skape arbeidsplasser i Norge, og blir først og fremst supplement til norske slakterier, sier Arnesen til Bergens Tidende.
Selskapet er i gang med masseansettelser av medarbeidere, men er langt fra å fylle opp alle jobbene.
– Vårt konsept er noe helt nytt, og vi er avhengige av gode folk for å lykkes. Vi opplever stor interesse fra hele kysten.
Selskapet skal også ha noen ansatte i Danmark og på land i Norge.
Norske ansettelser
Selskapet legger vekt på at de ansatte skal være norske.
– I havbruksnæringen er det ingen tvil om at den beste kompetansen er norsk, sier Arnesen.
Det er lakseprodusenten Sekkingstad i Sund og Haugland Gruppen som driver oppdrettsselskapet Erko Seafood, som står bak Hav Line.
Båten, som nå er under bygging på Balenciaga verft i Spania, skal være ferdig i september og tas i bruk til høsten.
Slaktebåten blir utstyrt med 14 sløyemaskiner som hver kan sløye 25 fisk i minuttet.
– Båten får faktisk verdens største slaktekapasitet. Det er fordi den skal få fisken raskt om bord, kjøle den hurtig ned og starte transporten ut i markedet. Årlig kapasitet tilsvarer ti prosent av dagens norske lakseproduksjon, sier Arnesen.
Redusert CO? avtrykk
Ifølge selskapet vil en full båtlast alene erstatte 86 vogntog gjennom Norge til Europa.
– Det vil redusere laksens CO?-avtrykk betydelig. I båten blir fisken oppbevart i kaldt vann. Den er gjennomkjølt når den ankommer Hirtshals. Dermed blir det behov for mindre is, færre isoporkasser og lavere energiforbruk når fisken skal transporteres videre i bil. Kortere vei til forbruker vil forlenge holdbarhet og redusere matsvinnet, sier Arnesen.
Hav Line har brukt nesten en halv milliard kroner på båten. Enova har bidratt med 6,55 millioner kroner for at den skal bygges med hybriddrift, med nyutviklet energioptimalisert motor og batteripakke. Båten kan også benytte landstrøm.
Store planer
Arnesen har jobbet i oppdrettsbransjen i 36 år og vært sentral både hos Firda Seafood og Alsaker Fjordbruk. Han er overbevist om at nye løsninger trengs hvis oppdrettsproduksjonen i Norge skal økes fem ganger slik regjeringens politiske mål er – fra dagens 1,2 millioner tonn.
– Med slaktebåten har vi ingen transport av levende fisk og ingen ventemerder. Det reduserer risikoen for smitte, dødelighet og rømming. Denne båten er en liten revolusjon som gir helt nye muligheter for å effektivisere næringen, sier Arnesen.
