– Jeg blir bergtatt av optimismen til Rosenberg, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til Aftenbladet etter møtet.
Han og regiondirektør for NHO i Rogaland Tone Grindland fulgte nøye med da fagsjef i Rosenberg Worley, Knut Høiland, presenterte illustrasjoner av det nye havvindkonseptet.
– En ingeniør, som nå jobber 100 prosent hos oss, var permittert i nedgangstiden. Han fikk da noen ideer om hvordan man kunne finne en smartere løsning for flytende havvind, med lavere kostnad, forteller Høiland.
Han fortsetter med å si at denne ingeniøren begynte å tenke ut og tegne et konsept, hvor driveren var en betydelig vektreduksjon.
– Han har nå utviklet et konsept som går ut på at du skal bygge en stålkonstruksjon som er fleksibel og kan ligge i havet som et teppe.
Hør podkast om havvind her:
Jakter på nye løsninger
Høiland forteller at Rosenberg nå satser innen fornybar energi og har blant annet utviklet et nytt konsept for flytende havvind som kalles «Fleksifloat». Det er basert på at vindturbiner til havs monteres på en flytende fleksibel rammestruktur av stål som vil bevege seg i sjøen som et teppe.
– Vi har stor tro på at konseptet kan bli en suksess ettersom foreløpige beregninger viser at kostnaden for anlegget er på nivå med landbasert vindkraft. Med de klimautfordringer verden nå står overfor kan flytende havvind være en betydelig del av løsningen, sier Høiland.
NHO-sjef Almlid sier at nøkkelen for å lykkes i Norge de neste 30 årene, er å bruke kompetanse fra en næring i andre næringer. Han kaller det «crossovertenkning».
– Bransjer som Rosenberg må ligge flere år i forkant. Det at de kan drive med utvikling og innovasjon ved siden av full drift, og ønsker å jobbe videre for å bygge nye virksomheter er veldig bra, sier Almlid.
Rosenberg skal omstille seg fra olje og gass til havvind. Regiondirektør for NHO i Rogaland Tone Grindland (t.v) og NHO-sjef Ole Erik Almlid møtte onsdag verftet ved administrerende direktør Jan Narvestad og fagsjef Knut Høiland. Foto: Jon Ingemundsen
Nok å bite over
Både før og under møtet kom det frem at Rosenberg har mer enn nok av olje- og gassprosjekter til å fylle de to neste årene med arbeid. Men, utvikling av nye produkter og nye markeder tar tid og det er i de gode tidene man må «så for fremtiden», ifølge Høiland. Derfor satser bedriften nå på utvikling av Flexifloatkonseptet.
– Vi venter på en tilbakemelding på en søknad som vi har inne hos Regionale Forskningsfond for å få tilskudd derifra. Slår den gjennom vil vi bestille en bassengtest fra Sintef Ocean, sier Høiland under møtet.
Da vil de kunne se hvordan konstruksjonen oppfører seg, ifølge fagsjefen.
– Første fase med analyser, beregninger og bassengtest vil være ferdig til vinteren. Neste fase vil være et fullskala pilotanlegg til havs.
Administrerende direktør ved Rosenberg, Jan T. Narvestad sier at at de har mye arbeid planlagt fra før, men at de vil kunne håndtere nye satsinger.
– Det vi driver med nå, i forbindelse med prøver av nye prosjekter, er ikke veldig intensivt på antall personer. Det klarer vi å håndtere til tross for at vi har en bra aktivitet på det som er hovedbeskjeftigelsen vår, olje og gass, sier Narvestad.
– Det finnes ikke grunnlag for at for eksempel Rosenberg-klubben skal betale for ferdigstillelsen av Martin Linge. Fra tilfellet med Rosenberg ser vi at arbeidere går ned i lønn for at Equinor tjener de pengene de gjør, sier Morten Larsen, leder i Fellesforbundet Rogaland og Agder, til Aftenbladet.
Han tror ikke dette skyldes tilfeldigheter i Equinor-systemet.
–Det er en bevisst og villet politikk som ledelsen står ansvarlig for. Det skal ikke være slik at arbeidere i Norge skal betale for skandaleprosjektet Martin Linge, hvor Total og Equinor er ansvarlige, har gått rett vest i Sør-Korea, sier Larsen.
Broene som reddet Rosenberg, er klare for Johan Sverdrup
Torsdag skrev Aftenbladet at Rosenberg-ansatte i 2016 kuttet lønnen med ti prosent for å sikre verftet nye kontrakter. Fem prosent ble dekket av klubbkassen. Grepet ble avgjørende for at Sverdrup-jobben havnet hos Rosenberg.
Larsen mener det er meget oppsiktsvekkende at det er arbeiderne som skal betale prisen og ender opp med det han kaller for «husmannskontrakter» for at norske verft og andre leverandører skal få arbeid av Equinor.
Mer til norske leverandører
I fjor brukte Equinor 95,2 milliarder kroner på norske leverandører. Totalt brukte selskapet 141,7 milliarder kroner til innkjøp av varer og tjenester.
Da tallene ble lagt fram, uttalte Anders Opedal, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor, at de høye investeringene som ble gjort overfor de norske leverandørene skyldtes kuttene de norske leverandørene har gjort gjennom oljekrisen.
– Norsk leverandørindustri har blitt veldig konkurransedyktig gjennom omstillingen de siste årene. Derfor har den norske andelen gått opp. Det er ikke et mål i seg selv at store deler av kontraktene går til norske leverandører, men dette er et resultat av de grepene som er tatt, sa Opedal.
– Stemmer ikke
Pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor sier at påstanden om at de gode resultatene skyldes at Equinor ikke betaler leverandørene så godt lenger, ikke er riktig.
– Hovedårsakene til de gode resultatene er at vi har lykkes med å gjennomføre forbedringer og forenklinger sammen med leverandørene, at vi har forbedret drift og regularitet og at olje- og gassprisene har økt, sier Eriksen.
Eriksen påpeker at Equinor alltid evaluerer flere kriterier i anbudene. De vanligste er HMS, kvalitet, kapasitet, tid og kost.
– På Sverdrup-broene la vi opp til en kontraktsmodell som gjorde det mulig at også mindre norske verft kunne delta i konkurransen om oppdraget. Her demonstrerte norske leverandører konkurransekraft med å vinne kontraktene for broene for både fase 1 og fase 2, med henholdvis Rosenberg WorleyParsons og Aibel som vinnere.
Les hele saken på aftenbladet.no
Johan Sverdrup berget norsk oljenæring under krisen. Da alle piler pekte nedover, satte Equinor i gang et av sine største prosjekter noensinne. Nå nærmer første fase av utbyggingen seg ferdig, og i november starter produksjonen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup
Oljefelt: Ligger i Nordsjøen, cirka 16 mil vest for Stavanger.
Produksjonsstart: Ventet i november 2019. Feltet har en forventet levetid på 50 år.
Gigant: Når produksjonen er på topp vil den utgjøre 25 prosent av all norsk olje- og gassproduksjon. De anslåtte reservene er mellom 2,1 og 3,1 milliarder fat olje.
Fase 1: Johan Sverdrup-feltet fase 1 består av fire plattformer, som skal bindes sammen med tre gangbroer.
Fase 2: I fase to kommer det nok en prosessplattform, i tillegg til utbygging av satellittene Kvitsøy, Avaldsnes og Geitungen. Produksjonsstart i 2022.
Norsk: Over 70 prosent av kontraktene på Johan Sverdrup-prosjektet har gått til norske leverandører.
Balansepris: Oljeprisen må være 25 dollar fatet for at feltet skal gå i balanse
Rosenberg verft i Stavanger er blant bedriftene som kan prise seg lykkelig over gigantprosjektet. Da det så som verst ut i 2016, ble administrerende direktør Jan T. Narvestad oppringt av daværende Sverdrup-direktør Kjetel Digre. Telefonen er trolig den viktigste en Rosenberg-sjef har fått på mange år: Den tradisjonsrike Stavanger-bedriften fikk oppdraget med å bygge tre gangbroer og to fakler til feltet. Verdien var på 600 millioner kroner.
– Det har betydd veldig mye. Beskjeden kom på et utrolig mørkt tidspunkt for oss og industrien. Umiddelbart etter at vi vant, kunne vi oppbemanne og få folk i arbeid igjen, sier Narvestad til Sysla.
400 flere medarbeidere
I går markerte Rosenberg, Equinor, samarbeidspartnere og politikere at jobben er gjort. Etter planen skal konstruksjonene fraktes til Sverdrup-feltet i løpet av helgen. Samtidig starter to plattformer ferden fra Stord. Neste uke skal alt kobles sammen ute i Nordsjøen.
Selv om kontrakten var svært viktig, avviser likevel Narvestad at den var forskjellen på liv og død for bedriften.
Snart har 2400 sin arbeidsplass på Sverdrup-feltet
– Det er en solid bedrift med solide eiere, så vi hadde ikke gått konkurs. Men uten denne kontrakten ville vi hatt et mye vanskeligere utgangspunkt når det nå går bedre i næringen, sier han.
Da kontrakten ble vunnet for tre år siden, hadde bedriften 500 ansatte. I dag er antallet 900.
Trond Bokn, foran, og Jan T. Narvestad. Pål Christensen
Kuttet lønnen
Rosenberg strakte seg imidlertid langt for å få oppdraget. I går skrev Aftenbladet at Rosenberg-ansatte i 2016 kuttet lønnen med ti prosent for å sikre verftet nye kontrakter. Fem prosent ble dekket av klubbkassen. Grepet ble avgjørende for at Sverdrup-jobben havnet hos Rosenberg (se neste side).
Trond Bokn er prosjektdirektør for Johan Sverdrup i Equinor.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
– Er det fair at Rosenbergs ansatte må ned i lønn for å kunne vinne kontrakter med Equinor, Bokn?
– Vi som operatør er mest opptatt av at vi har oppdrag å dele ut. Jeg tror arbeiderne her på Rosenberg er veldig glade for at de fikk denne muligheten. Hvordan bedriftene jobber for å kunne konkurrere, er først og fremst deres ansvar, sier Bokn.
Store besparelser
Equinors første anslag tilsa at Sverdrup-utbyggingens første fase til sammen ville koste 123 milliarder kroner. I dag er summen nede i 86 milliarder. Det skyldes blant annet at oljegiganten har fått lavere priser hos hardt pressede leverandører.
– Markedet har vært med oss, men besparelsene skyldes også andre faktorer. Blant annet at vi har forenklet og at alt har gått helt etter planen. Vi har også samarbeidet tettere med leverandører enn tidligere for å kutte kostnader i fellesskap, sier Bokn.
600 har jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen
Han sier pengene er brukt på andre utbygginger.
– Siden 2016 har vi satt i gang 20 prosjekter. Det har aldri vært høyere aktivitet i selskapet enn nå. Det skyldes blant annet midlene vi har spart her, sier Bokn.
Ansetter flere
Til tross for at Sverdrup-oppdraget nå er over, rullere hjulene videre i samme tempo hos Rosenberg på Buøy.
– Det blir ikke lavere aktivitet selv om vi nå er ferdige, snarere tvert imot. Vi trenger enda flere folk framover. Første mål er å passere 1000 medarbeidere, sier Narvestad, som peker på Martin Linge, Nova og Edvard Grieg som noen av prosjektene det nå jobbes med.
Johan Sverdrup berget norsk oljenæring under krisen. Da alle piler pekte nedover, satte Equinor i gang et av sine største prosjekter noensinne. Nå nærmer første fase av utbyggingen seg ferdig, og i november starter produksjonen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Johan Sverdrup
Oljefelt: Ligger i Nordsjøen, cirka 16 mil vest for Stavanger.
Produksjonsstart: Ventet i november 2019. Feltet har en forventet levetid på 50 år.
Gigant: Når produksjonen er på topp vil den utgjøre 25 prosent av all norsk olje- og gassproduksjon. De anslåtte reservene er mellom 2,1 og 3,1 milliarder fat olje.
Fase 1: Johan Sverdrup-feltet fase 1 består av fire plattformer, som skal bindes sammen med tre gangbroer.
Fase 2: I fase to kommer det nok en prosessplattform, i tillegg til utbygging av satellittene Kvitsøy, Avaldsnes og Geitungen. Produksjonsstart i 2022.
Norsk: Over 70 prosent av kontraktene på Johan Sverdrup-prosjektet har gått til norske leverandører.
Balansepris: Oljeprisen må være 25 dollar fatet for at feltet skal gå i balanse
Rosenberg verft i Stavanger er blant bedriftene som kan prise seg lykkelig over gigantprosjektet. Da det så som verst ut i 2016, ble administrerende direktør Jan T. Narvestad oppringt av daværende Sverdrup-direktør Kjetel Digre. Telefonen er trolig den viktigste en Rosenberg-sjef har fått på mange år: Den tradisjonsrike Stavanger-bedriften fikk oppdraget med å bygge tre gangbroer og to fakler til feltet. Verdien var på 600 millioner kroner.
– Det har betydd veldig mye. Beskjeden kom på et utrolig mørkt tidspunkt for oss og industrien. Umiddelbart etter at vi vant, kunne vi oppbemanne og få folk i arbeid igjen, sier Narvestad til Sysla.
400 flere medarbeidere
I går markerte Rosenberg, Equinor, samarbeidspartnere og politikere at jobben er gjort. Etter planen skal konstruksjonene fraktes til Sverdrup-feltet i løpet av helgen. Samtidig starter to plattformer ferden fra Stord. Neste uke skal alt kobles sammen ute i Nordsjøen.
Selv om kontrakten var svært viktig, avviser likevel Narvestad at den var forskjellen på liv og død for bedriften.
Snart har 2400 sin arbeidsplass på Sverdrup-feltet
– Det er en solid bedrift med solide eiere, så vi hadde ikke gått konkurs. Men uten denne kontrakten ville vi hatt et mye vanskeligere utgangspunkt når det nå går bedre i næringen, sier han.
Da kontrakten ble vunnet for tre år siden, hadde bedriften 500 ansatte. I dag er antallet 900.
Trond Bokn, foran, og Jan T. Narvestad. Pål Christensen
Kuttet lønnen
Rosenberg strakte seg imidlertid langt for å få oppdraget. I går skrev Aftenbladet at Rosenberg-ansatte i 2016 kuttet lønnen med ti prosent for å sikre verftet nye kontrakter. Fem prosent ble dekket av klubbkassen. Grepet ble avgjørende for at Sverdrup-jobben havnet hos Rosenberg (se neste side).
Trond Bokn er prosjektdirektør for Johan Sverdrup i Equinor.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
– Er det fair at Rosenbergs ansatte må ned i lønn for å kunne vinne kontrakter med Equinor, Bokn?
– Vi som operatør er mest opptatt av at vi har oppdrag å dele ut. Jeg tror arbeiderne her på Rosenberg er veldig glade for at de fikk denne muligheten. Hvordan bedriftene jobber for å kunne konkurrere, er først og fremst deres ansvar, sier Bokn.
Store besparelser
Equinors første anslag tilsa at Sverdrup-utbyggingens første fase til sammen ville koste 123 milliarder kroner. I dag er summen nede i 86 milliarder. Det skyldes blant annet at oljegiganten har fått lavere priser hos hardt pressede leverandører.
– Markedet har vært med oss, men besparelsene skyldes også andre faktorer. Blant annet at vi har forenklet og at alt har gått helt etter planen. Vi har også samarbeidet tettere med leverandører enn tidligere for å kutte kostnader i fellesskap, sier Bokn.
600 har jobbet på Johan Sverdrup gjennom julen
Han sier pengene er brukt på andre utbygginger.
– Siden 2016 har vi satt i gang 20 prosjekter. Det har aldri vært høyere aktivitet i selskapet enn nå. Det skyldes blant annet midlene vi har spart her, sier Bokn.
Ansetter flere
Til tross for at Sverdrup-oppdraget nå er over, rullere hjulene videre i samme tempo hos Rosenberg på Buøy.
– Det blir ikke lavere aktivitet selv om vi nå er ferdige, snarere tvert imot. Vi trenger enda flere folk framover. Første mål er å passere 1000 medarbeidere, sier Narvestad, som peker på Martin Linge, Nova og Edvard Grieg som noen av prosjektene det nå jobbes med.
Se bilder og video av løfteoperasjonen på feltet lenger nede i saken
Allerede i 1978 ble det gjort funn 42 kilometer vest for det som i dag er Oseberg-feltet, på grensen til Storbritannia.
Men det skulle gå mange, mange år før noe skjedde på feltet.
I 2014 ble stålunderstellet installert på 115 meters dyp i Nordsjøen.
Siden da har millioner av deler blitt satt sammen og sveiset rundt omkring i verden, til det som skulle bli overbygget på plattformen.
Kom seilende på gigantskip
I januar i år startet transporten av to gigantmoduler – prosess- og stigerørsplattformene – fra verftet i Sør-Korea til Stavanger.
Martin Linge-modulene lastet på fartøyet Black Marlin i Sør-Korea i januar. Foto: Equinor
Mot slutten av mars i år var jobben i gang med å legge siste hånd på verket før installasjon på feltet.
Skipet «Black Marlin» kom seilende med to gigantiske moduler til Martin Linge-plattformen og la til kai ved Rosenberg verft i Stavanger. Noen dager senere kom boligmodulen og fakkelmodulen til Sandnes.
Boligkvarteret på nærmere 3000 tonn er bygget hos datterselskapet til Leirvik, Emtunga, som ligger utenfor Gøteborg i Sverige.
Boligseksjonen på Martin Linge-plattformen lå till kai ved Luravika i Sandnes. Foto: Fredrik Refvem
En del arbeid gjensto
Leder for store prosjekter i Equinor, Morten Ruth, forteller at det var noe gjenstående arbeid på modulene da de ankom Rogaland.
– Det var forskjellige ting, som maling og andre ting som vi hadde forventet, sier Ruth.
I midten av juli var det klart for avgang fra Sandnes og Stavanger til feltet.
Etter et halvt døgns seilas var de fremme, og Heerema sitt gigantfartøy Thialf kunne løfte dem på plass én etter én.
Første modul løftes på plass. Foto: Equinor
Mannskapet på Thialf løftet modulene fra frakteskipene, fikk dem i posisjon og senket dem ned på understellet.
Operasjonen kan minne om et gigantisk legoprosjekt, hvor de nederste modulene senkes ned på kjegleformede strukturer på oversiden av understellet. Slik sikrer de at hver modul plasseres akkurat der den skal.
25.000 tonn på fem døgn
Til sammen veier de fire modulene om lag 25.000 tonn.
Ifølge Ruth gikk arbeidet med å løfte modulene over på rammen raskere enn ventet.
– Vi brukte mindre enn fem døgn, sier Ruth.
Mellom 300 og 400 mennesker var i sving på Thialf under operasjonen.
Martin Linge from Sysla on Vimeo.
– Det blir en heftig dagrate?
– Det kan jeg love deg. Den skal helst ikke ha mye dødtid, sier Ruth.
Og det ble det ikke heller. Været la ingen begrensninger.
Equinor kan også ha spart noe på at samme fartøy også gjorde deler av løftene på Johan Sverdrup-prosjektet.
– Disse jobbene gjøres ofte på fastpris, og vi fikk flettet jobben til Thialf inn i et større program, sier Ruth.
«Rosa stål» må vekk
Søndag 22. juli var den siste modulen på plass, og en uke etterpå forlot Thialf feltet.
Neste steg i prosessen er å feste modulene sammen, integrere dem med hverandre og begynne å gjøre plattformen klar for produksjon.
Men først må det «rosa stålet» fjernes.
Det er betegnelsen på midlertidig stål som blir brukt under transport og løfteoperasjoner, for å guide modulene på plass.
En utfordring har vært å holde vekten innenfor løftekapasiteten til Thialf. I teorien kan giganten løfte 14.000 tonn – 7000 i hver løftearm. Men det avhenger av at vekten er helt balansert på det som skal løftes.
Klikk på faktaboksen under for å lese mer om Martin Linge-plattformen
Fakta
Forlenge
Lukke
Martin Linge-plattformen
Det er TechnipFMC og Samsung Heavy Industries som er hovedleverandører for Martin Linge-plattformen. Rosenberg-verftet i Stavanger er underleverandører med ansvar for sammenkoblingsfasen ute på feltet.
I 2016 startet byggingen av dekkene til prosess- og stigerørsplattformene til Johan Sverdrup-feltet på Samsung-verftet i Geoje i Sør-Korea.
Byggingen av plattformdekket til Martin Linge-plattformen var sterkt forsinket fra samme verft. Total måtte i juni i fjor utsette avreisen hjem til Norge.
I mai 2017 omkom seks arbeidere ved Samsung-verftet i Sør-Korea under arbeid med plattformen, da en kran knakk tvers av.
I 2014 ble Rosenberg-verftet ble tildelt kontrakt på oppkobling og ferdigstillelse av plattformen. Men jobben starter opp langt senere enn planlagt.
Stavanger-verftet som skulle ta imot plattformmodulene fra Korea og gjøre dem klare for transporten ut til feltet, måtte utsette ansettelsene de hadde planlagt i forbindelse med jobben.
Senest i sommer skrev Aftenbladet at Martin Linge-feltet inneholdt cirka 250 millioner fat oljeekvivalenter. Nå operere Statoil med anslåtte utvinnbare ressurser på i overkant av 300 millioner fat oljeekvivalenter.
Da utbyggingsplanen ble levert i 2012, var planlagt oppstart i slutten av 2016. For seks år siden var kostnadene på prosjektet anslått til 28,2 milliarder kroner. Siste oppdatering tilsier totalkostnader på 41,3 milliarder kroner, en oppgang på 42 prosent.
I 2017 kjøpte Equinor, som da het Statoil, seg opp på Martin Linge-feltet.
I november i fjor gikk Equinor går fra å være partner med en eierandel på 19 prosent til å bli operatør og eie prosent i Martin Linge-prosjektet da Total solgte seg ut.
Det franske oljeselskapet fikk nesten 12 milliarder for Martin Linge-feltet (51 prosent) og Garantiana-funnet (40 prosent) på norsk sokkel. Equinor overtok begge operatørskapene og fikk en skattefordel verdt over 8,0 milliard kroner, ifølge Stavanger Aftenblad.
Kapasiteten påvirkes også av hvor høyt det skal løftes, og hvor langt ut de må strekke kranene.
Martin Linge-modulene bød på store utfordringer.
De tyngste modulene var både høye og tunge, noe som gjorde at de måtte legge seg godt under den teoretiske maksgrensen til Thialf.
Se Equinors bilder fra installasjonen på feltet i karusellen under
En uke før avgang fra Rosenberg måtte de til og med gjøre endringer på den tyngste modulen på 10.500 tonn, for å overholde begrensningen.
– Helt til siste sekund drev vi og regnet og veide, sier Ruth.
450.000 deler
Plattformen skal utstyres med midlertidige strømaggregater, kabler og infrastruktur som er i bruk frem til Martin Linges egne systemer kan ta over.
Fakta
MARTIN LINGE
Funnår: 1978.
Hvor: Olje- og gassfelt nær grensen til britisk side i Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg.
Oppstart: Estimert 2019.
Vanskelig: Kompleksiteten har gjort at det har tatt over 40 år før feltet kommer i produksjon
Størrelse: Anslås å inneholde 300 millioner fat oljeekvivalenter utvinnbar olje og gass.
Operatør: Statoil, overtok etter Total 19. mars 2018.
Overskridelser: 25,6 milliarder 2011-kroner da utbyggingsplanen ble godkjent i 2012. Dette tilsvarte 29, 1 milliarder kroner (2017-kroner) Siste oppdatering i fjor høst viste en økning til 41,3 milliarder kroner (2017-kroner). En økning på 42 prosent.
I helgen seilte et flotell med cirka 230 arbeidere ut fra bergensområdet. Da de ankom feltet begynte de på arbeide med å sikre plattformen – det vil si å etablere rømningsveier og sørge for at den er trygg å være på.
– Den neste store milepælen er i slutten av august. Da skal boligkvarteret på plattformen være klart for innflytting, sier Ruth.
Moduler, rør og kilometervis med kabler skal kobles sammen.
Til sammen skal om lag 450.000 gjenstander fraktes fra Rosenberg og ut til feltet for å få plattformen klar – alt fra bolter og rør til elektriske komponenter.
– Det kan sikkert bli mer og.
800 mennesker i sving
Ifølge Ruth vil det da være inntil 800 personer i arbeid på feltet samtidig, inkludert alt av servicepersonell og catering.
De skal på på plattformen, den flytende boligplattformen Floatel Superior og boreplattformen Maersk Intrepid.
De 800 som skal være på plattformen under klargjøringen vil gå i rotasjon, slik at inntil 1600 personer vil være involvert i arbeidene.
– Det er samme opplegg som vi kjørte på Valemon i sin tid, Gina Krog og Mariner. Det er mye folk, men vi begynner å få en god del erfaring med store menneskemengder offshore, sier Ruth.
Strømkabelen som skal utstyre plattformen med landstrøm er allerede strukket fra Kolsnes.
Martin Linge-plattformen skal få strøm fra land gjennom verdens lengste vekselstrømkabel, som er 160 km lang.
Rørledningen som skal forsyne kontinentet med gass ligger klar til oppkobling, og ledningen som skal levere kondensat til Teekay sin FPSO på feltet kommer i løpet av høsten.
40 år siden funnet
Brønnene er for-boret. Når oppkoblingen av de såkalte stigerørene, som frakter gassen fra brønnene inn til prosessanlegget på plattformen, er ferdig, begynner det å nærme seg.
Når de første hydrokarbonene produseres fra Martin Linge-feltet, vil det være over 40 år siden feltet ble funnet.
– Det er mange grunner til at det har tatt tid. Det er et relativt komplekst reservoar, med høyt trykk og høy temperatur og ganske kompleks boring, sier Ruth.
Mot slutten av mars kom skipet «Black Marlin» seilende med to gigantiske moduler til Martin Linge-plattformen og la til kai ved Rosenberg verft i Stavanger. Noen dager senere kom ytterligere to moduler til Sandnes.
Nå er plattformen klar for Nordsjøen.
– «Black Marlin» reiser fredag, og resten i løpet av helgen, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Mye gjenstår
Equinor er fornøyd med arbeidet som er gjort mens plattformen har ligget til kai.
– Det ser bra ut. Vi har gjort den jobben vi ønsket, og fått på plass så mye som mulig mens plattformen lå til land, sier Eriksen.
Her er en rådyr oljekjempe fra Asia
Det er imidlertid fortsatt mye som gjenstår.
– Nå skal vi løfte dem på plass på plattformunderstellet, og så starter en stor og komplisert jobb med å kople sammen plattformmodulene offshore.
Totalt består plattformen av fire hovedmoduler. Etter planen skal reisen ut til feltet ta et par dager.
Megasprekk
Oljeselskapet Total E&P ledet Martin Linge-prosjektet fram til midten av mars, da Equinor overtok operatørskapet. Plattformmodulene har vært flere år forsinket og blitt over 12 milliarder kroner dyrere enn planlagt.
Det er ikke full oversikt over tilstanden modulene har etter byggingen ved Samsung-verftet i Sør-Korea.
121 ansatte følger med når Statoil overtar Martin Linge
Et tilsyn i fjor vår avdekket en rekke feil og mye utestående arbeid på plattformmodulene. Spesielt gjaldt dette det elektriske anlegget, men også for barrierer og på det som skal være eksplosjonssikkert utstyr ble det oppdaget mangler. Petroleumstilsynet skrev i sin rapport:
«På tidspunktet for tilsynsaktiviteten pågikk det omfattende arbeid med elektro- og instrumentinstallasjoner i tillegg til korrigering av en stor mengde identifiserte feil og mangler. Det var vanskelig å få status på om installasjoner og utstyr var ferdigstilt. Det gjenstod omfattende arbeid med å ferdigstille kabelinstallasjon og feltutstyr.»
– Hvor sikre er dere på at alt er i orden?
– Vi jobber fortsatt med å få en totaloversikt over prosjektet, men vi er trygge på at arbeidet som kunne bli gjort på land, er gjennomført. Planen var å gjøre så mye som mulig mens plattformen lå til kai, og nå er tiden kommet for å installere modulene offshore.
Uviss oppstart
Som følge av usikkerheten knyttet til tiltanden vil selskapet fortsatt ikke si noe om når produksjonen kan starte på feltet.
– Produksjonsoppstart kan vi si mer om når vi har fått totaloversikt over prosjektet. Vi ønsker fortsatt å bruke tid på å få på plass en god plan for trygg oppstart av Martin Linge.
– Hvorfor er det vanskeligere å anslå oppstart enn for andre prosjekter?
– Vi overtok operatørskapet for prosjektet for bare fire måneder siden, og det er krevende å overta et prosjekt som allerede er i fart. Derfor ønsker vi å gjøre en grundig gjennomgang av prosjektet for å få oversikt, og deretter legge en egen plan for sikker oppstart av prosjektet.
– Betyr det at det er usikkerhet rundt hvor trygt det vil være å starte opp?
– Nei, men vi ønsker å bruke tid for å legge en god plan for oppstart. Når planen er klar, vil vi selvsagt komme med informasjon om tidspunkt for produksjonsstart.
Verftet Rosenberg på Buøy i Stavanger har signert en kontrakt med Neptune Energy som vil sikre arbeid for opptil 300 personer fram til 2021. Milliardkontrakten gjelder bygging og installering av en ny modul på Gjøa-plattformen i Nordsjøen. Kontrakten er relatert til en ny modul for prosessering og eksport av olje og gass fra Nova-feltet som ligger om lag 17 kilometer lenger sørvest. Det tyske...
Source
Gladmeldingen til Rosenberg gir selvsagt smil om munnen på ledelse og ansatte på Rosenberg når Aftenbladet besøker Buøy-verftet fredag morgen.
Rosenberg skal blant annet lage en ny modul som skal på Gjøa-plattformen i oppgraderingsarbeidet som skjer i forbindelse med Nova-utbyggingen.
For Rosenberg betyr dette at rundt 300 medarbeidere vil være i sving på det meste i prosjektet.
– En stor kontrakt for oss som innebærer ingeniørarbeid, innkjøp og konstruksjon, installasjon og systemutprøving (EPCIC-kontrakt) med varighet på tre år, sier markedsdirektør Ivar Sløveren i Rosenberg Worley Parsons til Aftenbladet.
Det er for tiden høy fart i produksjonshallen på Rosenberg. Foto: Pål Christensen/Aftenbladet
Trygghet for de ansatte
Rosenberg har tidligere varslet at innen året er omme skal det være over 1000 ansatte. Denne våren har Rosenberg passert antall ansatte det var ved verftet før oljekrisen slo inn i 2014, og per i dag er det rundt 820 ansatte ved den tradisjonsrike bedriften.
Selv om det lå litt i kortene at Rosenberg skulle få jobben, sier klubbleder Roy Inge Nilsen at de ansatte er veldig fornøyde med at Neptune Energy valgte Rosenberg.
– Det er en bekreftelse på at vi har gjort noe riktig i den perioden som vi har vært gjennom, sier Nilsen til Aftenbladet.
Han mener det spesielt er viktig for de ansatte at de ser at den jobben de utfører gjør at det kommer nye jobber.
– En milliardkontrakt er kjempebra. Det er et kvalitetstegn for oss. Vår viktigste leveranse er trygge arbeidsplasser med god horisont. For de ansatte gir det trygghet når de ser at det ligger arbeid framover og at vi slipper å ha dette Nav-spøkelset hengende over oss, sier Nilsen.
Gjøa-plattformen kom i produksjonsdrift i november 2010. Foto: Jon Ingemundsen/Aftenbladet
Fortsetter samarbeidet
Fakta
Gjøa
Olje- og gassfelt i Nordsjøen.
Startet produksjonen i november 2010
Ligger 60 kilometer sørvest for Florø.
Neptune er operatør, mens Shell, DEA, Petoro og Wintershall er partnere.
Koblet opp mot Vega-feltet, som er operert av Wintershall.
I fjor vår fikk Rosenberg tildelt forprosjekteringen, FEED-kontrakten, til modifikasjonsarbeidene til Gjøa-plattformen.
I tillegg trådte en separat rammeavtale for vedlikehold og modifikasjonsarbeid på Gjøa-plattformen i kraft i januar i år med en varighet på tre år og opsjoner på to pluss to år.
Prosjektleder Arild Jåsund i Neptune Energy er godt tilfreds med arbeidet som Rosenberg har gjort for selskapet.
– Vi er veldig fornøyde med Rosenberg. Ut fra det arbeidet som Rosenberg har gjort for oss, var det derfor naturlig å få ut opsjonen i avtalen, sier Jåsund, som sier at det før avtalen om forprosjektering, som Rosenberg fikk i fjor vår, var flere ulike norske aktører inne i bildet.
Rosenberg tapte Sverdrup-kontrakt
I vår har Rosenberg også tapt store kontrakter. Aker Solutions og Kværner i samarbeid stakk av med Equiniors (da Statoil) kontrakt for modifikasjoner av stigerørsplattformen og feltsenteret for Johan Sverdrup-utbyggingen. Avtalen var verdt 3,4 milliarder kroner og vil involvere rundt 2000 ansatte.
Installasjon av modulen på Gjøa-plattformen vil skje første halvdel i 2020, med produksjonsstart i 2021. Det er betydelig arbeid Rosenberg nå skal i gang med. Til sammenligning var kontrakten med gangbroer og flammetårn til Johan Sverdrup-utbyggingen av en verdi på 600 millioner kroner. Den startet i desember 2016 og fullføres tidlig neste år.
Svein Terje Imsland fra Finnøy mistet jobben i Aker Solutions i 2014. Etter det har han søkt på rundt 1500 jobber, før han i januar endelig fikk jobb på Rosenberg, skriver Aftenbladet.
Situasjonen han beskriver skjedde i desember 2017. Fire år etter han mistet jobben i oljen og 1500 jobbsøknader senere, ringte endelig telefonen. Han hadde fått ny jobb. På WorleyParsons Rosenberg. Oppstarten var i januar.
Gleder seg til hver dag
Plattformmodulen til Martin Linge, som Imsland jobber med, ruver på kaien utenfor kontorbygget.
– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier Imsland, som hver morgen kjører den 45 minutter lange turen fra Finnøy til Buøy i Stavanger.
Johan Sverdrup ble redningen for de arbeidsløse venninnene
Han mistet jobben i Aker Solutions i 2014 etter å ha vært der i tre år. Før det hadde han jobbet ved Rosenberg siden han startet som lærling i 1998, med noen få avbrudd grunnet svingninger i markedet.
Etter å ha vært innom Aker Solutions sitt eget rekrutteringsbyrå, og jobbet som prosjektleder i Sveiseservice AS i fem måneder, registrerte han seg som 100 prosent arbeidsledig sommeren 2015.
Barnehageassistent og resepsjonist
I starten var ikke Imsland så urolig over å være arbeidsledig, og håpte ny jobb snart ville dukke opp. Men det ble verre og verre. Flere og flere søkte de samme jobbene, og avslagene kom på løpende bånd.
– Jeg har jobbet i resepsjon, som kontorassistent hos L. Rødne & Sønner, vikarlærer og til slutt et år i en deltidsstilling som barnehageassistent i en barnehage på Finnøy, sier Imsland, som har fagbrev som industrirørlegger.
Ville ikke bli i sofaen
Da Imsland mistet jobben, gikk han inn med en innstilling som innebar at han ikke skulle sitte arbeidsledig for lenge. Han skulle ikke gro fast i sofaen.
– Det er lett for å synke litt sammen når du mister jobben. Og det var tungt å oppleve avslag på avslag. Det var en tung periode, sier han.
Martin Linge gir unge håp
– Hvilke jobber søkte du på?
– Alt. Jeg søkte innen bilbransjen, bygningsbransjen, hotellbransjen, resepsjon og sekretærjobber. Alle jobber jeg kunne tenkt meg å jobbe i. Jeg har aldri følt meg bunden til oljejobbene. For meg er det like viktig å ha oppgaver som jeg er fortrolig med, forteller Imsland.
– Avslagene tærte på
– Du søkte på 1500 jobber. Var du forberedt på alle avslagene?
– Jeg hadde forståelse for at det ville komme en del avslag. Siden jeg gikk ut med et bredt søk var jeg forberedt på at det også ville bli en del avslag. Folk er skeptiske til å ansette personer som kommer fra olja. De ser at så fort markedet snur igjen, søker de seg over til oljebransjen igjen. Så alle avslagene var ikke like brutale, men det tærer naturligvis på i lengden, forteller han.
– Skulle ikke la meg knekke
– Tror du innstillingen du har hatt i din arbeidsledighetsperiode har gjort at du sitter her i dag, og nå har fått jobb igjen?
– Det vet jeg ikke. Min holdning er nok lik med andre som søker. Men holdningen min til at jeg ikke skulle la dette knekke meg. At jeg skulle søke og søke og ikke gi meg, har kanskje vært med på og hjelpe.
– Jeg føler jeg har spilt stigespillet og ramlet ned den lange stigen tilbake til start. Nå er jeg i gang igjen, smiler Imsland.
– Du ser det ligger skip ved kaiene her, så vi har aktivitet. Det er bra.
Olav Anders Stople, administrerende direktør i GMC Maritime, står på hjørnekontoret i brakkebygningen på Buøy i Stavanger og ser ut over verftsområdet, som ligger vegg i vegg med Rosenberg. Dokkene hans har vært fulle siden før jul.
Fakta
GMC Maritime
Familiebedrift om leverer servicetjenester til skip, rigger og plattformer
Etablert i 1973
Hovedkontor på Buøy i Stavanger
Knapt 200 fast ansatte
Gunnar Magne Christensen og sønnen Gunnar Magne Christensen jr. eier 85 prosent
GMC har også eiendomsselsapet GMC Eiendom
– Det er veldig positivt, sier Stople.
Krise
Han kan puste relativt rolig nå, etter at bedriften har lagt bak seg noen svært tøffe år.
Fra 2014 til 2016 forsvant over halvparten av inntektene, fra drøyt 800 millioner kroner til 400 millioner. De samme årene bokførte selskapet et samlet underskudd på 100 millioner kroner før skatt.
– En kan vel si at de to årene var en katastrofe. Høsten 2015 var det full stopp, sier Stople.
– 2015 var et begredelig år vi helst vil glemme
Men i fjor lysnet det. Omsetningen økte med drøyt 50 prosent til 614 millioner kroner. Og på bunnlinjen ble det et lite overskudd på knappe syv millioner kroner.
– Etter så dårlige år var det helt essensielt å gå i pluss. Det betyr noe for hele organisasjonen og motivasjonen til alle som jobber her. Og resultatforbedringen viser jo at det er gjort en formidabel jobb.
Stople vedgår imidlertid at overskuddet er marginalt. Dagens kontrakter gir ikke høy inntjening.
– Det er enormt tøff konkurranse og mange om beinet. Det er nok den nye normalen.
Det er skip i dokkene på GMC-verftet på Buøy i Stavanger. Foto: Pål Christensen
Venter nedgang
– Hvordan ser det ut framover?
– Vi ser noe økt aktivitet og flere forespørsler i de fleste av våre segmenter. Men det viktige riggmarkedet er fortsatt vanskelig.
For selv om 2017 ble en solid opptur, er det fortsatt for tidlig å sette endelig strek over de dårlige tidene.
– 2018 blir tøffere enn fjoråret. Vi har budsjettert med at inntektene vil falle til 520 millioner kroner, men tror vi skal gå med overskudd, sier Stople.
GMC slår sammen alle datterselskapene
Han viser til at bedriftens posisjon i næringskjeden gjør at den er i andre og tredje ledd etter at kontrakter er delt ut og nye prosjekter satt i gang.
– Dermed tar det litt tid før vi for alvor merker effekten av høyere aktivitet. Vi håper og tror det vil snu for alvor neste år.
På toppen før krisen hadde GMC om lag 300 fast ansatte medarbeidere. Nå er en tredjedel borte og antallet har akkurat bikket under 200. Stople tror ikke det blir behov for ytterligere nedbemanninger.
– Nei, det ser heldigvis ut for at bunnen er nådd der, slike prosesser er enormt krevende. Faktisk blir det heller noen nyansettelser framover, sier Stople.
Gunnar Magne Christensen jr. Arkivfoto: Ola Myrset
Hodet over vannet
Gunnar Magne Christensen jr. eier 85 prosent av GMC Maritime sammen med sin far, som var en av grunnleggerne.
– Det var svært viktig å få hodet over vannet igjen og vise overfor banker, ansatte, kunder og leverandører at vi tjener penger. Samtidig tror jeg det blir krevende en stund til. Vi var ikke de første som ble rammet av krisen, og vi er heller ikke de første som merker oppturen for fullt, sier Christensen.
Han har tidligere vært både toppsjef og styreleder, men har nå gitt fra seg begge rollene. I dag er han ordinært styremedlem, i tillegg til at han leder morselskapet og et stort eiendomsprosjekt på Kalhammeren.
– Jeg hadde en veldig aktiv rolle gjennom den verste krisen. Det var krevende og gjorde at jeg ikke kunne bruke like mye tid som ønsket på eiendomssatsingen. Men jeg kommer aldri til å bli han som bare viser seg på styremøter noen ganger i året. I en familiebedrift må man være til stede, sier Christensen.
GMC Maritime nøkkeltall
Infogram
