– Det vi leser fra tallene er at vi er et konsern i sterk omstilling med klare vekstsignaler. Vi har markeder hvor etterspørselen er robust og stigende, i tillegg til markeder som er svekket og preget av restrukturering, det sier konsernsjef i Bergen Group, Torgeir Nærø til Sysla.
Driftsresultatet før avskrivninger (EBITDA) i andre kvartal utgjorde minus NOK 6 millioner.
Han sier at konsernet nå skal flytte kapasiteter, regulere kapasiteter og «right-size» selskapet innen de ulike segmentene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Bergen Group
Det børsnoterte vestlandsselskapet Bergen Group hadde på det meste 2100 ansatte og en markedsverdi på godt over en milliard kroner.
Etter at toppsjefen i selskapet, Magnus Stangeland, i 2015 solgte offshoreverftet og eiendommen på Hanøytangen var gruppen redusert til et selskap med 250 ansatte og en omsetning på 400 millioner.
I dag er selskapet 188 ansatte og omsatte i 2017 for 272 millioner, og endte med et driftsresultat på negative 3,6 millioner. I årets første kvartal sank imidlertid omsetningen sammenlignet med samme periode i 2017.
Nylig kjøpte selskapet opp den integrerte fôrflåteproduksjonen og tørrdokk-kapasiteten fra Backe Bergen.
– Det har vært en stor jobb for oss å underbygge vekstretningen inn mot havbruk. Vi gjør en betydelig investering inn mot havbruk i år og leverer produkter som det er stor etterspørsel etter. På halen av dette kommer det mange muligheter innenfor blant annet settefisk-anlegg, sier Nærø.
Selskapet har allerede fått sin første ordre innenfor det nye segmentet, og er i full gang med produksjonen av en ny betongflåte som skal leveres i første kvartal 2019.
Satser på synergiene
Konsernsjefen i Bergen Group mener det vil åpne seg mange muligheter etterhvert som selskapet utvikler fotavtrykket innen havbruk.
– Rett og slett fordi mange av grunn-disiplinene er de samme innenfor flere av våre segment, enten det er skips-teknisk vedlikehold, olje og gass eller nå også havbruk.
Det tidligere storkonsernet er svært endret etter salg av virksomheter og konkurser. Nå mener Nærø at selskapet må fokusere på vokse kontrollert fremfor å vokse seg stor.
– Vi ser ikke på dette som et bunn-nivå. Vi er veldig klare på at vi vil ha gode økonomiske resultater av vekst så lenge vi fokuserer på tilliggende områder og synergiene. Det er ikke et mål i første omgang å bli veldig store – det er jo det enkleste. Det vanskeligste er å vokse kontrollert.
Hvorfor vil dere ikke bli stor?
– Man må holde fatt i inntjeningspotensialet. Det å vokse veldig raskt innenfor veldig mange segmenter samtidig, kan føre til vanskeligheter når du skal hente ut synergiene som veksten er kalkulert på.
Konsernsjefen har stor tro på særlig et av selskapets segmenter.
– Det er markeder vi tror vil ha etterspørsel så og si alltid, og det er selvsagt vedlikehold. Man kan gjerne bygge ting i utlandet, men du må alltid modifisere det på stedet.
Neste år blir milepæl for konsernet
Bergen Group og Torgeir Nærø har et uttalt mål om å nå et operasjonelt driftsresultat (EBITDA) på 100 millioner, som skal utgjøre ti prosent av omsetningen, innen 2020. Konsernsjefen tror ikke dette er urealistisk
Driftsinntekter og driftsresultat for Bergen Group ASA. Den stiplede linjen viser selskapets ambisjoner frem mot 2020. Illustrasjon: Adrian Søgnen / Sysla
– Det må vi klare gjennom å gjøre to ting. Først må vi få orden i eget bo, og utvikle det til å tjene penger. Det krever en robust plattform med et disiplinert forhold til kostnader. For det andre må vi sitte med de rette prosjektene for selskapet.
Sysla kunne tidligere i år melde om nyansettelser i selskapet. Det kommer ifølge Nærø til å fortsette fremover.
– Vi er midt i en prosess hvor vi etterspør flere folk, spesielt innenfor olje og gass. Det kommer nye medarbeidere til oss hver dag.
Når bryter dere null-linjen for resultatet?
Vi må bryte null-linjen neste år. Det er vi nødt til skal vi klare å forfølge målene våre mot 2020.
Mandag bekreftet Irans oljeminister Bijan Zanganeh at det franske oljeselskapet Iran pakker sakene sine og drar fra Iran. Dette skriver nyhetsbyrået Reuters i en melding.
Dette skjer som en direkte følge av at USA har truet med sanksjoner mot selskap som driver med forretningsvirksomhet i Iran.
Oljeministeriet i Iran uttalte mandag at prosessen med å erstatte Total med en annen oljeoperatør er i gang. Samtidig ble det bekreftet at Total ikke lenger arbeider med kontrakten for å utvikle fase 11 av gassfeltet South Pars.
-Alle store må ut
Nå spekuleres det i om det er det kinesiske statsoljeselskapet CNPC som overtar Totals andeler i dette gassfeltet.
Aftenbladet skrev i mai om de omfattende konsekvensene sanksjonene vil få. Blant annet kan Tananger-selskapet Saga Energy rammes. Selskapet har inngått avtale i Iran om installasjon av solceller. Avtalens verdi er på 25 milliarder kroner.
Den gang uttalte Nupi-forsker Kjetil Selvik følgende:
-Alle selskap som er avhengige av å forholde seg til den amerikanske økonomien eller handle med amerikanske selskaper, vil trekke seg ut. Det er forventet at alle store, vestlige selskaper må ut og at det da blir mindre og mellomstore bedrifter som kan operere, men de trenger solid oppfølging av EU.
Han la også til at norske selskap i Iran, kan ha aktivitet så lenge de ikke er avhengige av deler fra amerikanske produsenter eller har ambisjoner om å etablere seg i det amerikanske markedet.
Dette forutsetter imidlertid at EU og Norge støtter opp om selskapene.
Trakk USA fra avtale
President Donald Trump trakk USA ut av den såkalte atomavtalen med Iran 8. mai. Atomavtalen ble framforhandlet i 2015 av Russland, Kina, USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Formålet med avtalen var å gi internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet. Til gjengjeld skulle de økonomiske sanksjonene mot Iran og landets oljenæring bli opphevet.
Donald Trumps varsel om uttrekk skjer til tross for at Det Internasjonale atomenergibyrået har sagt at Iran har holdt sin del av avtalen som blant annet innebar begrenset anriking av uran for en periode på 15 år.
USA vil nå innføre sanksjoner mot Iran dersom landet ikke trekker ut styrkene av Syria og stanser støtten til opprørerne i Jemen og libanesiske Hizbollah. Totalt er det 12 vilkår USA krever at Iran oppfyller.
I en fersk rapport, bestilt av interesseorganisasjonen Kystrederiene, kommer det frem at det er mulig å fjerne 4,700 langtransporter med lastebil i dag og redusere klimagassutslippene med opptil 70 prosent ved å flytte transport av fisk fra vei til sjø.
Det er DNV-GL og Menon Economics som har laget rapporten.
Ifølge analysen kan kostnadene for eksportørbedriftene synke med mellom 20 og 30 prosent, selv med en betydelig økt transporttid for båt sammenlignet med lastebil. Løsningen ligger ifølge rapporten i bruk av superkjøling av laksen. [Les om superkjøling i faktaboksen under]
Fakta
Forlenge
Lukke
Subchilling av fisk
Teknologi utviklet på Island.
Kjøler ned fisk i stedet for å fryse den. For laks er frysepunktet 2,3 minus celsius, mens subchilling stopper på 1,5 minusgrader.
Gir store kostnadsbesparelser og miljøgevinster.
Viser økning i kvalitet mot fisk kjølt på is.
Samarbeid mellom Nordic Innovation, Grieg Seafood Finnmark (NO), Matis (IS), Skaginn (IS), Fisk Seafood (IS), Iceprotein (IS), Hätälä (FIN), Norway Seafood (DK), Rannis (IS).
Kostnadsramme på 8 millioner kroner.
Superkjøling er en metode hvor man kjøler ned laksekjøttet til rett under null grader. Ifølge rapporten vil dette forlenge fiskens levetid med ti dager.
Les også: Vil eksportere superkjølt laks til japanske sushirestauranter
– Dette viser at sjøtransport kan spille en viktig rolle for å kutte klimagassutslippene i transportsektoren i Norge. Men for at det skal skje, er riktige rammevilkår avgjørende, uttaler administrerende direktør i Kystrederiene Tor Arne Borge i en melding.
Administrerende direktør i Kystrederiene Tor Arne Borge presenterte rapporten under den politiske festivalen Arendalsuka. Foto: Kystrederiene.
Hybridskip med LNG-drevet motor
Rapporten har tatt utgangspunkt i et palle- og containerskip med sideport designet av selskapet Multi Maritime. Skipet skal ha et hybrid fremdriftssystem og LNG-drevet hovedmotor. Batteripakker og landstrøm skal brukes når skipet seiler inn og ut, og ligger til kai for av- og pålossing av last.
Les også: Skal frakte superkjølt laks og ta opp konkurransen med fôrflåten
Skipet har en totalkapasitet på 5000 tonn, et lasterom på 6750 kubikk-meter og skal kunne seile med en fart på rundt 14 knop.
Forbruket av drivstoff er i rapporten beregnet til å være 56,6 tonn LNG per rundtur. Dette gir et totalt energiforbruk på 1.3 GWh per år, ifølge rapporten.
Kan spare opp mot tre milliarder
Rapporten beskriver to ulike scenarioer. Det første er dagens nivå av eksport, og det andre er en fremtidig dobling av fiskeeksporten. Ifølge rapporten kan samfunnet spare en milliard i dag, men med en dobling av eksporten i fremtiden spare hele tre milliarder kroner.
Årsaken ligger i de enorme stordriftsfordelene som skiptransport gir sammenlignet med bilveien. I dag kan et skip alene erstatte rundt 40 turer med lastebil.
For å oppnå de store utslipps- og kostnadsreduksjonene må skipene ha god kapasitetsutnyttelse på vei til marked, og ha «god retningsbalanse med annet gods nordover», står det i rapporten.
Tor Arne Borge påpeker at det vil bli en krevende etableringsfase hvis man skal oppnå utslippsreduksjon og lønnsomhetsøkningen – i tillegg til at det vil kreve en viss teknologi. Han mener det er viktig at politikerne kommer på banen.
– Grønt kystfartsprogram er en pådriver for morgendagens løsninger innen sjøtransport. Samtidig er det svært viktig at politikerne følger opp med intensiver for å kunne realisere potensialet i næringen, uttaler Borge.
Equinors nye kvartalsrapport er den første de legger frem etter det mye omtalte navneendringen i vår. Statoil ble til Equinor, og selskapet skulle få bort de umiddelbare assosiasjonene til både stat og olje. Det nye selskapet var et bredt energiselskap.
Resultatene for dette kvartalet viser at Equinors satsinger innen fornybar energi fortsetter å være en utgiftspost for selskapet.
– Vi hadde et veldig bra første kvartal, med mye vind og vindturbinene gikk. I dette kvartalet har det vært noe mindre vind, så det rent operasjonelle resultatet er lavere innen fornybar, sier Hegge.
Fornybar energi er så lite at det ikke har fått sin egen kolonne i det offentlige regnskapet. Under «annet», der fornybar inngår, er det notert et driftstap på 68 millioner dollar i andre kvartal. I fjor var tapet på 80 millioner dollar i samme periode.
– Det er riktig at vi ikke har skilt ut fornybar som et eget segment. Det er en del av totalen. På lang sikt vil dette endre seg, når vi vil investere fremover. I 2030 vil 15 til 20 proesnt av investeringene være innen fornybar, sier Hegge.
Hans Jakob Hegge, konserndirektør i Equinor.
Solgte mye dyrere olje
Equinor kan vise til en økning på 58 prosent i justert driftsresultat mot samme periode i fjor.
– Når vi justerer for sesong og vedlikehold, må vi tilbake til 1. kvartal i 2012 for å finne tilsvarende resultat. Da var oljeprisen på over 100 dollar, sier finansdirektør Hans Jakob Hegge i Equinor.
Derimot viser det totale resultatet en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Etter 2014 dalte oljeprisen, men begynte å øke igjen i fjor. Equinor solgte olje for en gjennomsnittspris på 67,4 dollar per fat i andre kvartal i år, mot 45,1 dollar på samme tid i fjor.
Hegge sier at oljeprisen har mye av forklaringen for det gode resultatet, men at økningen ikke alene kan forklares med økningen i oljepris.
– Vi har hatt så mye lavere kostnader at vi ville også hatt et sterkt resultat med lavere oljepris. Vi har en gjennomsnittlig balansepris på 21 dollar per fat, og er med det også beredt for lavere priser, sier Hegge.
Equinor peker på at det justerte driftsresultatet har økt med 58 prosent, mens oppgangen i oljepris er på 48 prosent.
Les også: Slik spådde analytikerne Equinor-resultatet
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["63b1U"]={},window.datawrapper["63b1U"].embedDeltas={"100":271.011364,"200":247.011364,"300":247.011364,"400":247.011364,"500":247.011364,"700":247.011364,"800":247.011364,"900":247.011364,"1000":247.011364},window.datawrapper["63b1U"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-63b1U"),window.datawrapper["63b1U"].iframe.style.height=window.datawrapper["63b1U"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["63b1U"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("63b1U"==b)window.datawrapper["63b1U"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
To felt verdsatt mer
Dog spiller oljeprisen inn på andre måter enn rene økte inntekter. Økningen får også effekt for nedskrivingene i regnskapet. Nedskrivinger på to felt på norsk sokkel er reversert, som betyr at Equinor tror feltene er mer verdifulle nå enn de gjorde før.
– Reverseringene er knyttet til endring i langsiktig oljepris og valutaprisforutsetninger, sier Hegge.
Equinor vil ikke si hvilke felt dette gjelder.
For norsk sokkel er produksjonen gått ned med 3 prosent i andre kvartal mot samme periode i fjor. Dette skyldes delvis naturlig nedgang, altså at feltene blir eldre, men også at flere felt har gjennomgått vedlikehold dette kvartalet.
– Vi har hatt ti store revisjonsstanser. Ofte har første og fjerde kvartal høyest produksjon, mens andre og tredje kvartal er i vedlikeholdssesong, sier Hegge.
Etter flere års strid i retten har Høyesterett gitt staten endelig medhold i at den hadde rett til å skru ned prisen på gasseksporten i rørsystemet Gassled. Dommen falt i Høyesterett torsdag og setter punktum for en årelang kamp mellom partene i saken, melder Rett24. Gassled er systemet av rør på bunnen av Nordsjøen som frakter gass fra feltene og til land i Norge, Storbritannia, Frankrike og...
Source
Regjeringen gir klarsignal til å legge gassrørledningen Nord Stream 2 gjennom svensk økonomisk sone i Østersjøen. Til tross for at regjeringen i utgangspunktet er kritisk til prosjektet, kan de ikke si nei, ifølge næringsminister Mikael Damberg. Sverige vil imidlertid stille en rekke krav til selskapet. Dambergs skepsis er blant annet begrunnet i Ukrainas utsatte situasjon. Landet risikerer å stå...
Source
I dag forlater boreplattformen, som skal ut på Johan Sverdrup-feltet, Aibel sitt verft i Haugesund. I løpet av dagen og natten skal den slepes på en lekter til Bømlafjorden, hvor plattformen løftes opp på det spesialbygde løftefartøyet Pioneering Spirit før den fraktes til Johan Sverdrup-feltet.
– Torsdag går startskuddet for en av de største milepælene for Johan Sverdrup-feltet. Løftingen av plattformen over på Pioneering Spirit er en spektakulær operasjon, sier Eskil Eriksen i Equinor til Sysla.
Fredag formiddag skjer selve løfteoperasjonen, og Sysla Offshore er på stedet for å gi deg direkte dekning av hendelsen.
Fakta
Forlenge
Lukke
Pioneering Spirit
Tungløftefartøy eid av sveitsbaserte Allseas Group
Fartøyet har vært karakterisert som en krysning mellom et skip og en massiv robot kan frakte overbygg på 48.000 tonn.
Det katamaran-lignende fartøyet kostet 2.4 milliarder euro, og er bygget for å fjerne utrangerte oljeplattformer fra Nordsjøen.
Skipet fikk opprinnelig navn etter den nederlandske mariningeniøren Pieter Schelte Hereema, som er Allseas’ grunnleggeren Edward Hereemas far. Pieter Schelte Hereema regnes som en pioner innen offshore olje og gassindustrien, men ble dømt for krigsforbrytelser med 1,5 år i fengsel for hans engasjement som offiser i nazistenes Waffen-SS under krigen.
Etter heftige protester ble skipet omdøpt til Pioneering Spirit.
Løfteskip til 18 milliarder
Skipet som skal frakte den enorme boreplattformen er verdens største fartøy for frakting av konstruksjoner, og var opprinnelig bygget for å fjerne utrangerte oljeplattformer fra Nordsjøen. Nå skal imidlertid giganten for første gang frakte en nybygget plattform ut til felt, ifølge Equinor. Skipets løftekapasitet er ifølge rederiet 48 000 tonn. Equinor skal i løpet av 2018 og 2019 frakte tre plattformdekk ut til feltet, og det tyngste – prosessplattformen – veier 26 000 tonn.
Les også: Skipet delte navn med en dømt nazist – Omdøpes til Pioneering Spirit
Pioneering Spirit har blant annet fjernet skandaleplattformen Yme i 2016, som siden 2012 hadde ligget forlatt i Nordsjøen. [Se bilde under]
Transport av spøkelsesplattformen Yme. Foto: Allseas Group.
Gigantskipet ble bygget i Sør-Korea og sto ferdig i 2016, og er eid av det sveitsiske rederiet Allseas Group. Kjempen, som er 382 meter lang og 124 meter bred, kostet 2,4 milliarder euro å bygge – nærmere 18 milliarder kroner etter snittkursen i 2013.
Pioneering Spirit skulle etter planen ha ankommet Bømlafjorden natt til torsdag. Dagen i dag skal skipet bruke til å teste forholdene før hun løfter boreriggen på skipet.
Sparer flere måneder med arbeid
Fartøyet har installert diesel-elektriske motorer fra Rolls Royce, og kan maksimalt seile med en fart på 14 knop, som for landkrabber tilsvarer omtrent 25 kilometer i timen. Turen fra Bømlafjorden og ut til Johan Sverdrup-feltet skal ifølge Equinor ta to til tre dager.
– Vi gjør regning med at plattformen blir installert på feltet i løpet av søndagen eller mandagen, sier Eriksen til Sysla.
Vanligvis bygges plattformen i deler på land og fraktes ut for montering på feltet. På grunn av den enorme løftekapasiteten til Pioneering Spirit kan man bygge hele plattformen på land, noe som er enklere og tidsbesparende. Det reflekteres også økonomisk, sier Eriksen
– Fordi skipet var tilgjengelig når vi trengte det sparer vi tre til seks måneder med arbeid. Det at vi kan starte produksjonen tidligere enn normalt vil gi en positiv økonomisk effekt, sier Eriksen i Equinor.
Slik vil det se ut når Pioneer Spirit ankommer Johan Sverdrup-feltet med boreriggen. Illustrasjon/Skjermdump: Allseas Group
Opp mot 660 tusen fat
I 2010 ble det gigantiske Johan Sverdrup-feltet oppdaget i Nordsjøen. Fra Utsirahøyden, omtrent 160 kilometer vest for Stavanger skal opp mot 660 000 fat olje hver dag hentes opp. Denne skal sendes videre til Mongstad i en 400 kilometer lang rørledning. Feltet skal ta i bruk landstrøm, og det må strekkes 200 kilometer med kraftledninger for å nå ut til feltet.
Totalt har Equinor brukt 88 milliarder i første fase av prosjektet, og forventer en inntjening på nærmere 1 350 milliarder i løpet av de neste femti årene.
Equinor selv har beregnet skatteinntektene fra feltet til 670 milliarder kroner. Med en oljeskatt på 78 prosent vil dette bety at Equinor får et driftsresultat før skatt på feltet på 859 milliarder kroner, som tilsvarer 64 prosent av omsetningen – over hele femtiårsperioden.
Produksjonsstart er satt til siste del av 2019.
EU-kommisjonens konkurransesjef Margrethe Vestager krever at russiske Gazprom må sikre fri flyt av gass til markedspris i øst. – Alle selskaper som driver med forretningsvirksomhet i Europa, må respektere europeiske konkurranseregler, uansett hvor de kommer fra, sier Vestager. Ifølge henne har EU-kommisjonen nå gjort et vedtak mot Gazprom som skal sikre gass til konkurransedyktige priser i...
Source
I en ny beregning av lønnsomheten for gassplattformen Aasta Hansteen kommer Verdens naturfond (WWF) fram til at staten kan ende med milliardtap. Da gassplattformen ble vedtatt åpnet i 2013, var Olje- og energidepartementets vurdering at utbyggingen framsto «som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og tilstrekkelig robust prosjekt». I sin nye beregning kommer WWF fram til det stikk motsatte, skriver...
Source
Oljedirektoratet har lagt ut tallene for produksjonen på norsk sokkel i april, og de viser en nedgang på 34.000 fat pr. dag sammenlignet med mars. Det betyr at april fortsetter en trend der produksjonen så langt i år ligger ca. 4 prosent under Oljedirektoratets prognose og 3 prosent under prognosen for 2018. Vedlikeholdsarbeid og mindre tekniske problemer oppgis som årsak til...
Source
