Forutsatt at det bygges ut mer vindkraft, mener Statnett at fornybar energi kan erstatte all fossil energi i Norge.
I en rapport som selskapet la fram for noen uker siden, skriver Statnett at Norge har potensial til å bli et samfunn der all energi produseres fossilfritt.
Selskapet har beregnet at det trengs en økning i produksjonen av ren energi på 25 til 30 prosent (30-50 TWh) for å halvere norske CO2-utslipp. Ifølge Statnett kan denne produksjonen komme fra vindkraft – men også fra vannkraft og til dels solkraft.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft
– Skal vi gjøre det ved hjelp av vindkraft, må det bygges ut mye vindkraft fremover, sier Statnett-sjef Auke Lont til E24.
Sjefen for det norske kraftforsyningsnettet mener at de økonomiske drivkreftene for å få dette til, er til stede. Han tror det kan komme store internasjonale selskaper til Norge som ønsker å satse på vindkraft.
Hvorfor det i hovedsak er utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden, er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Men vindkraftutbygging har til nå vært omstridt i Norge.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) pekte nylig ut 13 områder de mener egner seg for utbygging av vindkraft på land. Forslagene har møtt kraftig motbør. Turistforeningen kaller det «en katastrofe» at NVE har pekt ut mange flotte, spennende og mye brukte naturområder i sitt forslag.
Like etter årtusenskiftet var Nielsen en del av teamet som lagde en modell av en vindturbin for Norsk Hydro, et konsept som ble kalt Hywind.
– Dette var verdens første flytende vindturbin i virkelig skala, forteller Nielsen.
Demonstrasjonsenheten ble satt ut utenfor Karmøy i 2009, og konseptet er i dag i bruk i verdens første flytende vindpark, Hywind Scotland.
Siden Nielsen var med på å utvikle denne første modellen har det skjedd mye innen havvind – blant annet har vindturbinene vokst enormt, og rager nå omlag 250 meter over havoverflaten.
– Hvert blad vil kunne legges på langsiden av en fotballbane. Det er enorme konstruksjoner, forteller professoren.
Store muligheter for Norge
I dag er han faglig leder ved havvindsenteret i Bergen, Bergen Offshore Wind Centre. Senteret åpnet offisielt i september i fjor.
– Jeg har personlig tro på at vindenergi vil være et veldig viktig bidrag når Europa skal gå mot et karbonnøytralt samfunn i 2050, sier professoren.
Han trekker fram flere områder der mulighetene for Norge som havvindaktør er store.
Sokkelen som grønn leverandør
Nielsen mener norsk sokkel kan bli en stor ressurs som leverandør av fornybar energi til hele Europa.
– Når det blåser på Nordvestlandet, blåser det gjerne ikke i sydlige nordsjø og motsatt. Disse områdene kan utfylle hverandre veldig godt, sier Nielsen.
Få med deg denne episoden av podkasten Det vi lever av. Et Norge i ferd med å havne bakpå i dette markedet?
Han påpeker også at havvind er mindre kontroversielt enn vindkraft på land, det er bedre produksjonsforhold for vind enn på land, og det er mer plass å ta av.
Les også: Ber norsk industri satse på vindkraft til havs
For å demonstrere hvor mye plass som trengs for å bygge ut vindkraften til havs, viser Nielsen til at man trenger et område på 80 ganger 80 kilometer til havs for å produsere like mye energi som all vannkraft i Norge i løpet av et år (se bilde øverst i saken).
– I forhold til norsk sokkel er det bittesmå arealer, sier påpeker professoren.
Finn Gunnar Nielsen. Foto: Sigrid Haaland
Industriell mulighet
Nielsen sier også at vi har et globalt potensiale i dette markedet.
– Vi har blitt mye møtt med at Norge ikke trenger havvind fordi vi har så mye vannkraft. På kort sikt kan man si at det er rett. Men vi har en enorm maritim industri, som etter hvert må omstille seg til nye ting, forteller han.
Han sier at omstillingen allerede har begynt å skje, men at den må skje raskere.
– Da er det en kjempeindustriell mulighet til å bidra i et primært europeisk, men etterhvert også globalt havvindmarked, sier Nielsen.
Vil forsyne felt med havvind
I tillegg har vi muligheten til å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon ved bruk av energi fra havvind.
– Det er jo det Equinor nå planlegger, sier Nielsen.
I august meldte Equinor og partnerne på Snorre- og Gullfaks-feltet at de har besluttet å utrede mulighetene for å forsyne feltene med strøm fra flytende havvind. Det kan du lese mer om her.
– Vi er nødt til å få ned utslippene fra olje og gass hvis vi skal nå klimamålene, peker han på.
Les også: Equinor ser store havvind-muligheter i USA
Selskapet tror striden om nye vindturbiner kan bli like tøff som oljekampen i Lofoten.
Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft sier dagens konflikter omkring vindkraft, har klare paralleller til kampene om vannkraftutbygging på 1970- og 1980-årene, skriver Aftenposten.
– Det er en konflikt mellom naturinngrep og mer produksjon av vindkraft. Det er opplagt at konfliktnivået har økt, sier han. Konsernsjefen kobler det økte konfliktnivået med at utbyggingen skjer i en helt annen skala enn før.
Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Nasjonal ramme
Innen 1. april skal Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) komme med et forslag til en nasjonal ramme for vindkraft. Den skal ut på høring etter å ha blitt levert til Olje- og energidepartementet.
– Det er viktig å prioritere slik at betydelige områder blir vernet mot vindkraft. Det kan ikke ende med at det skal bygges over alt, sier Rynning-Tønnesen.
Selskapet han leder er en stor utbygger av vindturbiner og er for kraftproduksjon. Samtidig ønsker de regulering og en god prosess som demper konfliktnivået, sier han.
Uten en god prosess ser han for seg en ny kraftkamp lik den man så om oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
I denne episoden av Sysla-podkasten «Det vi lever av» kan du høre hva som er spådommen for lønnsomheten til den norske vindkraften i fremtiden – og hvilken rolle de utenlandske aktørene kan komme til å spille:
Les også:
Reportasje fra Midtfjellet vindpark i Hordaland: – Arbeid i høyden gir meg en følelse av frihet og tilfredsstillelse
Ny rekord for nordisk vindkraft
Dersom staten åpner fylket for vindkraftutbygging, er BKK interessert, skriver Bergens Tidende. Problemet er at nesten alle kommunene som blir vurdert, har gjort det klart at de ikke vil ha vindkraftanlegg. Og situasjonen blir neppe enklere av at mange av de samme kommunene også er medeiere i BKK.
Astrid Aarhus Byrknes (KrF) er ordfører i Lindås, som ikke ha vindmøller, enten de tilhører BKK eller andre aktører.
– En satsing på vindkraft må være forankret hos eierne. BKK burde informert oss på forhånd om selskapets nye engasjement for vindkraft, sier Byrknes. Heller ikke i Granvin, Kvam eller Voss er det noen entusiasme å spore for vindkraft i nærmiljøet.
– BKK vet veldig godt hva vi mener, og vi kommer fortsatt til å være like tydelige overfor selskapet som vi har vært i høringsrunden til NVE, sier ordfører Hans-Erik Ringkjøb (Ap) i Voss.
Direktør Olav Osvoll i BKK Produksjon vil ikke kommentere ordførerkritikken, men sier selskapet ikke ønsker å havne i konflikt med eierkommunene.
– Vi vet at vindkraft er et følsomt tema. Det vi har gjort så langt, er å be selskapets styre om lov til å sondere mulighetene for vindkraft. Et enstemmig styre sa ja til dette, sier Osvoll.
Hør Sysla-podkasten Det vi lever av. I denne episoden er lønnsomheten i vindkraft tema.
Grunnen til at utlendingene har kastet sine øyne på vindkraft er ganske enkelt at det er i ferd med å bli god butikk, skriver Klassekampen.
– Investeringene er beregnet å gi en årlig avkastning på åtte prosent. Det er attraktivt for store utenlandske pensjonsfond og infrastrukturfond, som søker langvarig og trygg avkastning, sier direktør Øyvind Isachsen i Norwea, interesseorganisasjonen for vindkraftverk i Norge.
Hvorfor det i hovedsak er utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden, er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Isachsen sier den hjemlige vannkraftbransjen ikke hadde behov for å investere i vind, ettersom de allerede hadde monopol på fornybar kraft.
– De var inne i en tidlig fase, da det var spennende. Så ble det dyrt og vanskelig, og da solgte de seg ut, forteller han.
Han tror de norske kraftselskapene er på vei tilbake, nå som det er penger å tjene også på vindkraft. Og vindkraftverkenes talsmann sier det er lettere å selge inn nye prosjekter med norske enn utenlandske eiere.
– Det er lettere når de som investerer, er trauste nordmenn med rett dialekt.
Les også: Har kjøpt vind- og vannkraft i Norge for rundt 20 milliarder kroner
Torsdag ble Edda Mistral levert til Østensjø Rederi fra det spanske verftet Astilleros Gondán.
Skipet seiler til Hornsea vindfarm, som ligger i Nordsjøen utenfor Storbritannia, i neste uke.
Kontrakter utenfor Storbritannia
Her har skipet en fem års kontrakt med Ørsted UK Wind Power, med mulighet for fem årlige opsjoner, melder Østensjø Rederi.
Søsterskipet Edda Passat ble levert fra samme verft i februar, og er på Ørsted Racebank vindfarm i samme område.
Begge skipene ble døpt og sjøsatt i Spania i februar, skriver Haugesund Avis.
Med Edda Mistral og søsterskipet Edda Passat har Østensjø gått inn i et nytt segment.
Spesialbygd for vindkraft
Begge skipene er såkalte Service Operation Vessels (SOV), og er spesialbygde for operasjoner knyttet til vindkraft.
De vil operere som moderskip for teknikere som jobber med vedlikehold av vindturbiner.
Hvert av skipene har kapasitet til 60 personer.
Det er Dong Energy som har bestilt skipene. Kontrakten mellom dem og Østensjø fra 2016 innebar at det skulle bygges et nytt fartøy.
Ved utgangen av andre kvartal var 9,2 TWh ny kraftproduksjon under bygging, skriver NVE i en pressemelding. I andre kvartal ble det satt i gang bygging av vindkraftprosjekter som samlet har en årsproduksjon på 2,1 TWh. Det ble satt i drift 0,4 TWh ny vannkraftproduksjon hvor nytt kraftverk i Lysebotn i Rogaland og det nye Storåselva kraftverk i Trøndelag er de største enkeltprosjektene. I andre...
Source
På avstand ser du bare en svart prikk som henger ytterst på vingen på vindturbinen i Midtfjellet vindpark. Men på nært hold ser du at det er et menneske som befinner seg der oppe.
Det er 45 år gamle Dennis Vos, teamleder for vedlikehold av rotorblader i MD.Wind. Turbinen han jobber i denne dagen, er 80 meter høy til senter av rotoren. Vingene har et spenn på 50 meter.
– Det er en spesiell jobb, og arbeid i høyden gir meg en følelse av frihet og tilfredsstillelse, forteller han.
– Blir du noen gang nervøs når du er oppe i vindturbinen?
– Jeg er ikke nervøs på jobb, men en sunn dose frykt har vi alltid. Det minner oss på at jobben var kan bli fatal om vi gjør små feil. Så det er alltid lurt å dobbeltsjekke at alt er sikkert, forteller han.
I vår nye podkast «Det vi lever av» kan du høre hva som er spådommen for lønnsomheten til den norske vindkraften i fremtiden – og hvilken rolle de utenlandske aktørene kan komme til å spille. Analytiker i Nordea Markets, Thina Saltvedt, og sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes, er gjester:
Fakta
Forlenge
Lukke
Midtfjellet Vindpark
Åpnet i 2013
Ligger på Stord i Fitjar kommune i Hordaland
Er et av landets største vindkraftanlegg
Eiere: Aquila Capital, 78,4 prosent, Fitjar Kraftlag SA, 3,5 prosent, Østfold Energi Vind AS, 18,1 prosent
Har 44 vindturbiner på plass fra de to første fasene
Elleve nye turbiner ble montert i den tredje fasen
Når alle 55 turbinene er klar til drift i oktober 2018, vil parken ha en installert effekt på 150 megawatt som gir en årlig produksjon på 434 GWh. Det tilsvarer strøm til ca 22.000 husstander.
Dennis Vos er teamleder for vedlikehold av rotorblader i Md.Wind i Luxembourg. Her jobber han ytterst på den ene vingen på en vindturbin i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
11 nye turbiner
På samme måte som med fjellklatring, står det en kollega på bakken og sikrer han.
– Disse gutta har ikke høydeskrekk, sier Erik Mortensen, daglig leder i vindparken.
Det kommer godt med, for de nye turbinene er enda høyere. Med 91,5 meter opp til senter av rotoren, og en diameter på 117 meter på rotoren, er 11 nye turbiner nå på plass.
– Det er en særdeles stor logistikkoperasjon å få de til Midtfjellet, og i tillegg finne perioder på døgnet med lite vind for å klare å montere de, sa Mortensen mens arbeidet pågikk.
Erik Mortensen, daglig leder i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
Oppgradering til 350 millioner
De nye turbinene utgjør den tredje fasen av utbyggingen av parken. De 11 turbinene har 40 megawatt installert effekt, som vil gi en produksjon på 119 gigawattimer. Nå er det til sammen 55 vindturbiner i parken, med en installert effekt på 150 megawatt – som gir en årlig produksjon på 434 GWh – noe som tilsvarer strøm til ca 22.000 husstander.
Til sammen koster oppgraderingen 350 millioner kroner. Innen 1. oktober skal de nye turbinene være i drift.
Les også: Facebook kjøper all kraft fra det som blir Norges største vindpark
Les også: Vindkraftkontrakt på nær halv milliard til Stangeland
Les også: Skal bygge tre vindparker til for over 600 millioner
Vanligvis er de to personer som jobber ved Midtfjellet vindpark. Leverandøren Nordex bidrar med ni årsverk for vedlikehold gjennom hele året. Men for å ferdigstille den tredje fasen, har over 40 personer vært i sving. Det er gjennom Nordex Dennis Vos er leid inn.
– Det tar seks til syv timer å løfte vingene på plass, forteller Mortensen.
For å montere turbinene, har det tatt i bruk en kran som de har trengt 17 lastebiler for å frakte inn i parken.
De gigantiske vingene til de nye turbinene i fase tre ligger klare til å monteres. Foto: Sigrid Haaland
Tysk hovedeier
I 2016 kjøpte tyske Aquila seg opp som majoritetseier i parken. Det er kapital fra Aquila som har muliggjort denne siste utbyggingen.
En kartlegging fra Bergens Tidende, Aftenbladet og Adresseavisen viste at utenlandske selskaper har investert for 20 milliarder i norsk vindkraft.
Bunnfundamentet til en vindturbin er på plass i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
Dennis Vos har en luftig arbeidsplass i Midtfjellet vindpark. Foto: Sigrid Haaland
I Midtfjellet vindpark skal 11 nye turbiner være i drift innen oktober. Foto: Sigrid Haaland
– Vi er veldig stolte over vindmøllene våre. De er stilige, rett og slett. Slanke, elegante og de passer godt inn i landskapet, sier Kristin Maurstad til Bergens Tidende.
Hun står på fjellplatået over Kråkenes fyr. Rett vest er det blått hav så langt øyet kan se. Det er nesten vindstille, men de 13 hvite, svisjende turbinene i Mehuken vindpark roterer likevel i den lette brisen.
Ap-ordføreren i Vågsøy titulerer seg som kraftsosialist, og hun ønsker seg flere vindkraftverk ytterst på kysten i Nordfjord.
Det ønsket kan Maurstad få oppfylt.
Mehuken vindpark i Vågsøy på en sjeldent vindstille sommerdag, med Stadlandet i bakgrunnen. Vindkraftverket var i sin tid Norges største. FOTO: TOR HØVIK
Nytt Norges-kart
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) analyserer nå hvilke områder som kan utnyttes til vindkraftutbygging i Fastlands-Norge.
Vågsøy ligger innenfor et av de 43 områdene der positive og negative virkninger av vindkraftverk blir gjennomgått (sjekk NVE og kartet under).
Flere av sonene er mest kjent som populære turområder for friluftsinteresserte vestlendinger.
Og mens ordfører Kristin Maurstad gleder seg over at Vågsøy er innlemmet i én av sonene, er Bergen og Hordaland Turlag provosert.
Fakta
Forlenge
Lukke
Nasjonal ramme for vindkraft
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lager nå en nasjonal ramme for vindkraft på land. Det er Olje- og energidepartementet som har bestilt det nye rammeverket.
Det er allerede laget nasjonale kart med såkalte harde og myke eksklusjoner. Dette er områder der vindkraftutbygging er vurdert som utelukket eller lite sannsynlig.
NVE sitter nå igjen med 43 områder i hele landet og disse analyseres nærmere for egnethet for vindkraft. Også innenfor disse områdene er enkelte soner utelukket for utbygging.
NVE skal presentere det endelige kartet innen 1. mars neste år og overlater den videre behandlingen til Olje- og energidepartementet. Vindkraftkartet skal danne et faglig grunnlag når myndighetens skal avgjøre søknader om konsesjon for utbygging av nye vindkraftverk. ?
Klikk for større bilde. Kilde: NVE
Den største frivillige organisasjonen på Vestlandet og deler av miljøbevegelsen er i harnisk over den pågående prosessen.
Deler av Stølsheimen, Vaksdalsfjellene, områder ved Kvamskogen og Folgefonnhalvøyen er nemlig blant områdene som analyseres for fremtidig vindkraftutbygging.
Utvelgelsen skjer i forbindelse med den nye nasjonale rammen for vindkraft som NVE nå lager for regjeringen.
Arbeidet skal munne ut i et nytt norgeskart med områder der vindkraftutbygging kan bli aktuelt.
– Venter debatt
Prosjektleder Erlend Bjerkestrand i NVE forventer debatt når de endelige kartene over egnede vindkraftområder blir lagt frem tidlig på nyåret.
NVE har allerede fastslått hvilke områder som åpenbart eller sannsynligvis er helt uaktuelle for vindkraftverk.
Etter den silingen sitter NVE nå altså igjen med 43 såkalte analysearealer.
– Noen av dem kan vise seg å være godt egnet, mens andre områder sikkert vil vise seg uaktuelle. Men nå har vi kart som gjør at vi kan analysere fordeler og ulemper på en systematisk måte, sier Bjerkestrand.
Les hele saken hos Bergens Tidende.
