Etter å ha solgt billetter for sine første arrangører i 2013, tok bergenske TicketCo i desember 2017 steget ut i den store verden.
Selskapet vil ha en bit av det britiske billettmarkedet, som det anslås har en verdi på 450 milliarder kroner. Til sammenligning blir det årlig solgt billetter for beskjedne 11 milliarder i Norge hvert år.
Fakta
Forlenge
Lukke
TicketCo
Billettsystemleverandør fra Bergen, etablert i 2011.
1200 arrangører bruker per nå TicketCo som billettsystemleverandør. Blant dem er Bygdalarm, halvparten av de norske eliteserielagene og en rekke andre festivaler.
Daglig leder er Kåre Bottolfsen, Carl-Erik Michalsen Moberg er medgründer.
30-35 personer jobber nå i TicketCo, som i desember 2017 åpnet kontorer i London.
Investorkollektivet Tripod, Herman Friele og Troll Ventures er blant dem som har investert i selskapet.
Etter halvannen måned i drift på øyen, utgjør markedet i Storbritannia 23 prosent av TicketCos betalingsstrøm.
Raskt inn i nye markeder
For å nå målene om globalt “herredømme”, har billettsystem-leverandøren TicketCo måtte se til utlandet.
For å bygge produktet sitt så langt, har de ikke samarbeidet med ett eneste norsk teknologiselskap.
– Alle teknologier som vi benytter oss av i tjenesten vår er utenlandske aktører. Det gir oss en mye bedre mulighet å fungere globalt, og ikke minst tar det oss kortere tid å fungere i nye markeder, sier daglig leder Kåre Bottolfsen.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["gPa9f"]={},window.datawrapper["gPa9f"].embedDeltas={"100":374,"200":332,"300":307,"400":307,"500":307,"600":307,"700":307,"800":307,"900":307,"1000":307},window.datawrapper["gPa9f"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-gPa9f"),window.datawrapper["gPa9f"].iframe.style.height=window.datawrapper["gPa9f"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["gPa9f"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("gPa9f"==b)window.datawrapper["gPa9f"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
TicketCo tilbyr arrangører et billettsystem som er basert på mobilbetaling. I Norge bruker halvparten av eliteserielagene i fotball, flere festivaler og turistdestinasjoner tjenesten. Kjernen er salg av billetter, men det er også mulig å selge produkter på arrangementet i tjenesten.
På et frokostmøte i regi av finansklyngen Finance Innovation, ble mange overrasket over at oppstartsselskapet fra Bergen ikke har noen norske samarbeidspartnere.
– Ambisjonsnivået er for lavt
– Hvorfor har det blitt slik at dere ikke jobber med norske selskaper?
– Det blir noe forenklet, men kort forklart handler det om innstillingen. Vi må bruke globale teknologier, som fungerer over hele verden. Det er er rett og slett slik at norske selskaper i dette segmentet ikke har villet eller turt å ta steget ut i verden, sier Bottolfsen.
– Mangler norske selskaper ambisjoner?
– Ja. Vi har selv investorer som selv har lansert teknologi internasjonalt (itslearning-gründerne Helge Hannisdal og Jan Åge Skaathun gjennom investorkollektivet Tripod, journ. anm), og det gjør noe med vår innstilling. Min erfaring fra startup-scenen i Norge er at ambisjonsnivået er for lavt, sier TicketCo-sjefen.
Kåre Bottolfsen i TicketCo på Finance Innovations frokostmøte. T.v: Atle Sivertsen i Finance Innovation. Foto: Chris Ronald Hermansen
Burde eksportert mer
Han legger til at det er ingen grunn til at det burde være slik.
– Teknologisk er næringsliv og konsumenter langt fremme i Norge. Landet vårt er er en digital lekegrind, og jeg er sikker på at vi kunne eksportert ut mange teknologier, om vi satset mer, sier Bottolfsen.
Vipps-sjef Rune Garborg under Finance Innovations frokostmøte Foto: Chris Ronald Hermansen
På frokostmøte holdt også Vipps-sjef Rune Garborg foredrag.
– Hvorfor har dere ikke et tettere samarbeid med aktører som Vipps, for eksempel?
– He-he, jeg visste jeg kom til å få det spørsmålet. Vi har en god dialog med Vipps, men det er en del tekniske og kommersielle spørmsål som gjør det vanskelig for oss å samarbeide nå, sier han.
Vipps passer ikke
– Vi ønsker å bruke Vipps, men premisset er at de må passe inn i den globale arkitekturen som vi har bygget opp, sier Bottolfsen.
PSD2 trådte i kraft 13. januar. Det nye betalingsdirektivet fra EU vil føre til langt tøffere konkurranse for de tradisjonelle bankene. Dette skjer blant annet ved at Apple kommer til å rulle ut sin betalingsløsning Apple Pay i Europa.
– Vi har vært Apple Pay-klare i to år. Norge er et lite marked, men den dagen det blir gjort tilgjenglelig for konsumentene, så er vi klare i vår løsning, sier Bottolfsen.
Se Sysla Live: Fintech + Bergen = sant i videovinduet under:
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
I 2012 startet Ken Erik Steine, Lasse Hetland og Morten Klausen Ace Oil Tools. Intensjonen var klar; å utvikle en enkel og effektiv låsemekanisme for å holde sentraliseren på plass ved sementering av rør i brønnen. Produktet var raskt på plass, og selskapet fikk en flying start. – Det var et stort oljeselskap på norsk […]
Innlegget Fikk oljekrisen i fanget, men nå jakter Ace Oil Tools globalt gigantmarked dukket først opp på Petro.no.
For første gang på norsk sokkel skal Permanent reservoar monitorering (PRM) installeres og optimalisere produksjonen allerede fra starten av feltets levetid.
– Johan Sverdrup vil utgjøre en betydelig andel av norsk oljeproduksjon fremover og har en levetid på over 50 år. Derfor jobber vi nå systematisk med å maksimere verdiskapingen fra feltet og sikre høyest mulig utvinningsgrad, sier Kjetel Digre, prosjektdirektør for Johan Sverdrup i en pressemelding.
For økt utvinning på feltet gir Statoil PRM-kontrakten til Alcatel Submarine Networks. Planen er at de seismiske kablene skal installeres på havbunnen ved Johan Sverdrup feltet i løpet av 2019.
– PRM er et viktig verktøy for å levere på ambisjonen om 70 prosent utvinningsgrad for Johan Sverdrup.
PRM har ifølge Statoil har en viktig rolle i selskapets planer for digital teknologi på feltet.
380 kilometer med fiberoptiske seismiske kabler og mer enn 6500 akustiske sensorer skal grøftes ned på havbunnen.
PRM-systemet vil dekke et område på mer enn 120 kvadratkilometer, som er et av de største områdene dekket av et fiberoptisk PRM-system.
Fra et grått kontorbygg på Forus styrer hun selskapet, Robotic Innovation, helt alene. I april 2017 sa hun opp fast jobb i Tyrfing Innovation, og hadde første arbeidsdag i eget selskap i mai. Både Annette og roboten ønsker oss velkommen, men hennes androide venn har en mer gebrokken uttale.
– Roboten kan snakke 100 forskjellige språk. Nå stilte jeg den inn med engelsk tale på norsk, og det høres ikke så veldig bra ut, sier hun til Stavanger Aftenblad.
Selskapet utvikler mobile robotløsninger, som hjelper med transport og logistikk av varer i bygg og industri. For eksempel vil det være å frakte verktøy fra A til B på en fabrikk, eller vise passasjerer veien til gaten på Stavanger Lufthavn.
I 2017 så man en stor økning i antall nyetablerte selskaper. Annette er blant de som satset på egne ideer i fjor.
Vil ansette flere
– Det har vært et hektisk og krevende år, men det har også vært gøy å være sin egen sjef. Det var en idé jeg virkelig hadde tro på og følte var verdt risikoen. Det var nå, eller aldri, sier Anfinnsen.
Lokale underleverandører som Omron, The Vision, Nordic Steel og Bryne plast har vært avgjørende for prosjektet, og har gjort det lettere å være eneste ansatt.
Anfinnsen viser stolt frem roboten som er utviklet i samarbeid med Avinor og Stavanger lufthavn. Den skal hjelpe passasjerer å finne frem til riktig gate, samt dele ut vareprøver og reklame. Foto: Fredrik Refvem
– Jeg håper å ha på plass én ekstra ansatt i løpet av kort tid. Målet for året er å ansette fire personer og selge ti roboter. Flere prosjekter er på gang, så jeg er positiv til 2018.
Mange har vist stor interesse for teknologien, som har ført til utviklingen av en robotguide med Avinor, og et referanseprosjekt for Aarbakke på Bryne, hvor roboten frakter verktøy, post og andre varer.
Økonomisk usikkert
Annette ofret fast inntekt for å satse på noe eget.
– Lett har det ikke vært, og det verste har vært den økonomiske usikkerheten. Du står der uten fast inntekt alene og er avhengig av å selge produktet ditt for å overleve. Man må spare hver eneste krone som er mulig, og jeg har vært så heldig å få sitte her gratis – det hjelper. I tillegg har jeg fått innvilget etableringsstøtte fra Innovasjon Norge, noe som er uvurderlig.
Les hele saken på Stavanger Aftenblad.
Kystverket har de senere årene tatt i bruk satellitter for å bedre sjøtrafikkovervåkingen, noe som forsvarsminister Frank Bakke-Jensen hadde som tema i sin tale i Oslo Militære Samfund mandag.
– Vår beliggenhet langt mot nord gjør at satellitter i bane ved ekvator gir liten dekning. Satellitter i polar bane gir imidlertid suverent god dekning over norske områder og våre nærområder, sa forsvarsministeren.
Tre satellitter planlagt
I likhet med sine forgjengere, NORSAT-1 og -2, vil den nye AIS-satellitten NORSAT-3 også ha med en eksperimentell navigasjonsradardetektor (NRD).
Les også: Denne kulen skal øke sjøsikkerheten
Fakta
AIS
Alle større skip og mange mindre er utstyrt med anti-kollisjonssystemet AIS (Automatic Identification System).
Gjennom AIS kringkaster skip sin posisjon og identitet med korte mellomrom på maritime VHF-frekvenser. Disse signalene fanges opp av andre skip, av Kystverkets basestasjoner langs kysten og satellitter.
Satellittenes datainnsamling brukes først og fremst i trafikkovervåking i norske havområder, men de registrerer skip globalt.
Kilde: Kystverket
I første rekke skal den teste og demonstrere teknologien, men vil også ifølge Kystverket bidra til et bedre maritimt trafikkbilde innen 2020.
– Utviklingen av mikrosatellitter har gjort at også mindre nasjoner kan utvikle kapasiteter i verdensrommet. Norge har skutt opp fire slike satellitter til nå. Tre satellitter er planlagt skutt opp de neste årene, og flere kan komme til, sa Bakke-Jensen.
Kystverket eier og finansierer også den kommende NORSAT-3-satellitten. Norsk Romsenter er prosjektleder. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) leder utviklingen av selve NRD-nyttelasten, finansiert av Forsvarsdepartementet.
Testet landbasert prototype
I oktober i fjor satte Kystverket opp signalstasjonen Greenfield AIS på Svalbard. Det var en helt ny prototype på en landbasert basestasjon som automatisk skal identifisere skip.
– Da lyset gikk i vinterdvale ble den autonome signalstasjonen utplassert på Svalbard. Sola er nå tilbake og batteriene er i ferd med å lades opp, sa Harald Åsheim, senioringeniør i Kystverket.
Greenfield er en del av AIS -nettverket i Norge, som mottar signaler som viser fartøyets posisjon, identitet, kurs og fart.
Det spesielle for denne basestasjonen er at den er utviklet for iskalde forhold og miljøvennlig drift.
Som grafen under viser, er interessen knyttet til digitalisering i kraftig vekst.
De siste månedene har Sysla Teknologi satt søkelyset på en tydelig tendens i norsk næringsliv: fremveksten av digitalsjefer i norske virksomheter.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["ZPWXO"]={},window.datawrapper["ZPWXO"].embedDeltas={"100":343,"200":293,"300":268,"400":268,"500":243,"600":243,"700":243,"800":243,"900":243,"1000":243},window.datawrapper["ZPWXO"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-ZPWXO"),window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.style.height=window.datawrapper["ZPWXO"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("ZPWXO"==b)window.datawrapper["ZPWXO"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
De sitter ofte i konsernledelsen, de skal være et bindeledd mellom forretning og IT-avdelingen. De skal fornye, innovere, inspirere og helst sørge for at virksomheten tjener mer penger på nye måter.
De har med andre ord ingen enkle jobber, landets nye digitalsjefer. I en rekke podkaster har vi snakket med noen av dem som har dette ansvaret i norske bedrifter. I denne artikkelen får du et gjensyn med de vi har snakket med i serien “De nye digitalsjefene”.
#1 – Ren strategi eller bare jåleri?
To av landets mest fremste akademikere med ekspertise på digitalsjefer, er Jon Iden (NHH) og Jannicke Rasmussen (BI). I første episode av serien gikk vi bak utviklingen, for å finne ut hva som fører til at stadig flere selskaper ansetter digitalsjefer.
Podcast link
#2 – Henter digitalsjef etter mareritt-resultat
2016 ble langt fra noe jubelår for det tradisjonsrike familiekonsernet med base i Bergen, GC Rieber. Minus 811 millioner var fasiten etter 2016. Et av konsernsjef Paul-Christian Riebers grep, var å ansette en ny digitalsjef.
– Jeg ser med glede frem til å få en utfordrer inn i konsernledelsen. En som kan tørre å stille de litt vanskelige spørsmålene. Vi skal ha inn en provokatør som kan utfordre de etablerte sannhetene i selskapet, sa Rieber til oss den gang.
I skrivende stund har GC Rieber ansatt noen i denne stillingen, men hvem det blir vil selskapet først offentliggjøre i løpet av februar.
Podcast link
#3 – Vi må tørre å ta sjanser
Telenor nøyer seg ikke lenger med å tilby dekning og mobilsignaler, kunne vi melde i september. Nå vil telegiganten også satse på tjenester. I tredje episode av “De nye digitalsjefene” intervjuet vi Telenors digitalsjef på Skype fra Singapore. Jon Gravråk kunne blant annet fortelle at han gremmes når noen bruker begrepet “digital native”.
Podcast link
#4 – Når skipene blir smartere
TTS Group har i en årrekke levert kraner som blant annet brukes i maritim sektor. Når “alle” nå snakker om ubemannede skip, er det digitalsjef Mark Bakelaars jobb å sørge for at deres kraner ikke faller etter i utviklingen. Han mener en av digitalsjefenes viktigste oppgaver er å tørre å feile.
Podcast link
#5 – Da Elon twitret til Kongsberg
Visste du at Elon Musk tok til Twitter da amerikansk presse døpte Kongsberg Gruppens prosjekt “Yara Birkeland” for “Havets Tesla”? Historien, som selskapets digitaldirektør Hege Skryseth fortalte i dette intervjuet, er grunn nok alene til å lytte til episoden. I tillegg røpte Skryseth, som trolig er landets mest profilerte digitaldirektør, sine aller beste digitaliseringsråd.
Podcast link
#6 – Verdifullt søppel
At digitalisering tar mange former, er prosjekter som renovasjonsselskapet BIR nå jobber for å kommersialisere et godt eksempel på. Digitalsjef Andre Tangen tror at teknologi om få år vil gjøre det mulig for deg som forbruker å tjene penger på riktig sortert avfall. Hør hans tanker om mulighetene teknologi åpner for i sjette episode.
Podcast link
Sysla Live: “De nye digitalsjefene”
Som en bonus tar vi også med denne videoen fra vårt Sysla Live-arrangement under Atea Community i oktober. Da tok vi podkastserien vår til scenen. Der fikk med oss Jon Iden fra NHH, Inge André Sandvik fra Wilhelmsen og Trine Melsether fra Advokatfirmaet Thommessen.
Dette er Sysla Teknologi-sakene som ble mest lest i 2017:
1. Drone på snor
Tross gjentatte tap i pitche-konkurranser, sluttet Andrea Holvik Thorson aldri å tro på konseptet om en drone på snor. Kort forklart består konseptet til 26-åringen fra Bergen og kollegene av en line som festes på stolper eller trær i to ender. På linen monteres et motorisert stativ, som holder et kamera på undersiden. Det er ikke bare hos Syslas lesere at idéen vekket interesse. Da de søkte om 30.000 dollar i crowdfunding, fikk de inn det på fire minutter.
2. Klynge-status i boks
Finans-teknologi er tema som man har kunnet lese mye om i våre spalter det siste året. I oktober fikk den nye finansteknologi-klyngen Finance Innovation formell status som Arena-klynge.
3. Det nordmenn ikke kan
28 år gamle David Lara Arango fra Colombia kan noe alt for få nordmenn kan, meldte vi like før jul. På kort tid er saken om den unge maskinlæringseksperten fra Sør-Amerika blitt en av årets mest leste saker. – Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn i saken.
4. Gjorde det personlig
I en av flere saker som kom ut av vårt Sysla Live-arrangement om finansteknologi i oktober, uttalte investor, seriegründer og styremedlem i Finance Innovation Henrik Lie-Nielsen, at han var redd for om det ville finnes noe for barna hans å gjøre i Bergen om 10-20 år. Dette dro han frem som en av hovedgrunnene til at han engasjerer seg i finansklyngen.
5. Vil sende studenter til havs
Under Sysla Live på Ocean 2017 i november, snakket Roxel-sjef Dag Øyvind Meling for første gang om detaljene i utviklingskonsesjonen deres som ligger til behabandling hos Fiskeridirektoratet. Han vil ikke bare driver oppdrett fra gamle oljerigger til havs. Han vil også bruke den ledige kapasiteten på riggene til forskning og utdanning.
Få nyhetsbrevet fra Sysla Teknologi rett i innboksen din!
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
6. Fikk “push” av oljekrisen
Oljeserviceselskapet PSW Group, med hovedkontor på Mongstad utenfor Bergen, har spesialisert seg på å støtte bore- og havbunnsoperasjoner på norsk sokkel. De har brukt oljekrisen til å utvikle en helt ny “capping stack”-teknologi. – Det handler om å posisjonere oss innenfor flere segmenter for å få større bredde og flere bein å stå på, sier Oddbjørn Haukøy, som nå har begynt å ansette folk igjen.
7. Digitalt tull
I podkast-serien “De nye digitalsjefene” har vi snakket med flere av landets digitalsjefer. I mange av episodene, som du kan høre her, snakker vi blant annet om begrepet “digital”. En av dem som mener ordet allerede er passé, er CDO i Wilhelmsen, Inge André Sandvik.
8. Kan en liten dings bli større enn Google?
Selskapet Disruptive Technologies fikk mye oppmerksomhet i løpet av fjoråret. Allerede i april var selskapets toppsjef, Erik Fossum Færevaag, gjest i vår podkast: Sysla Teknologi. Hør hvordan han da beskrev planene om å erobre tingenes internett fra Norge, du også.
Podcast link
9. Et nødvendig spark bak
Oljekrisen har vært steintøff for mange. Men også nødvendig, mener Cognite-sjef John Markus Lervik. På Sysla Live under Atea Community sa mannen som skal digitalisere sokkelen for Kjell Inge Røkkes Aker BP at han ble overrasket over hvor dårlig det stod til i oljebransjen på ett område.
10. Stigende strømpriser
Innen 1. januar neste år skal alle norske husstander ha installert en automatisk strømmåler. Det vil gi helt nye muligheter for selskaper og myndigheter til å hente inn forbruksdata. En av konsekvensene blir trolig høyere strømpriser på visse tidspunkt av døgnet, mener både myndigheter og næring.
Stavanger-selskapet Eldor deltar nå i et internasjonalt utviklingsprosjekt der målet er å bruke kunstig intelligens for å styre produksjonen av olje og gass mer effektivt. – Vi ser at operatørens hverdag blir mer og mer komplisert. Det blir stadig flere systemer og mer data å forholde seg til. Det gjør det vanskeligere å manøvrere og […]
Innlegget Slik vil Eldor bruke kunstig intelligens til å styre oljeproduksjonen dukket først opp på Petro.no.
De nye digitalsjefene
En ny generasjon ledere er i ferd med å vokse frem i norsk næringsliv.
De har ansvar for å drive frem den digitale utviklingen i sine respektive selskaper.
Hva er de opptatt av og hvorfor? Hvordan vil digitaliseringen endre deres selskap? Og hva med næringslivet for øvrig?
Ny episode hver uke. Få med deg alle ved å abonnere i iTunes.
Vet du om noen vi bør snakke med i denne serien? Tips oss!
– Hva opptar deg mest i jobben din akkurat nå?
– Løsninger som gir resultater innenfor sirkulær økonomi. Altså at vi kan bruke data til å tjene penger på bosset vi produserer. Jeg tror at det i løpet av en treårsperiode er mulig å få til løsninger som gjør at man i praksis kan tjene på bosset man kaster.
– Hvordan blir du målt som digitalsjef?
– Ved å skape verdier for de som bruker tjenestene våre.
– Hvor lenge har du hatt stillingen du har nå?
– I åtte måneder. Så det er ganske ferskt, ennå.
– Hvorfor søkte du?
– Jeg har alltid vært tiltrukket av krysningen mellom teknologi og forretning. Jeg ble veldig overrasket over hvor langt BIR hadde kommet da jeg begynte her. Det var gøy å se.
– Hvor raskt må du levere?
– Det kommer helt an på hva vi snakker om. På noen prosjekter er det snakk om uker, måneder. Andre ting ser vi et lengre perspektiv.
– Hva er det beste lederrådet du har fått?
– At man må finne sin egen stil. Det finnes mange ulike teorier der ute, men jeg tror alle mennesker har noen egenskaper som er relativt unik for deg. Jeg tror veldig på å rendyrke det man er best på selv.
– Etterlever du dét rådet?
– Ja, det er jeg veldig bevisst på. Jeg prøver å tilegne meg det beste fra de menneskene jeg omgir meg med.
– Hva er din hobby?
– Jeg liker å lage mat.
Podcast link
– Hvor mange konferanser har du vært på i år?
– Jeg har aldri vært på så mange konferanser som jeg har vært siden jeg begynte i denne jobben. Jeg har vært på fire så langt, og skal på enda flere.
– Hvorfor er det viktig for deg?
– Mange konferanser er preget av store tanker som er vanskelig å trekke konkrete ting fra. Spesielt gjelder dette for bransjer som tradisjonelt ikke har vært teknologifokusert. Det er mer interessant å se faktiske eksempler på digitalisering, som kan være relevante for tilhørerne.
– Det finnes mange buzz-ord innenfor feltet du jobber. Har du en digitaliseringsfloskel som du liker?
– Det er mange som liker å bruke store, fine ord. Jeg prøver å unngå det, så jeg kommer ikke på noen eksempler.
– Kultur spiser strategi til frokost, blir det sagt. Er det sant?
– Ja, det merker jeg. Vi jobber kontinuerlig med kultur i BIR. Kultur muliggjør strategi, slik jeg ser det. Det er veldig vanskelig å få til en strategisk endring hvis man ikke har en bedriftskultur som støtter oppunder denne.
Otto Olsen AS kjøpte denne uken konkursrammede GS Hydro Norge AS. Det finske morselskapet GS Hydro Oy begjærte seg selv konkurs i høst, og Otto Olsen meldte tidlig interesse for å kjøpe den norske delen av virksomheten. Men det har tatt tid. – Vi har vært i dialog med bostyrer i Finland siden konkursen, men […]
Innlegget – Nå må vi fylle opp varelageret og få tilbake sunn daglig drift dukket først opp på Petro.no.
