Sysla kan presentere dronebilder fra jakten på det forsvunnede flyet MH370.
På vei fra Kuala Lumpur til Beijing, 8. mars 2014, forsvant Malaysia Airlines-maskinen fra radarene. 239 mennesker var om bord i flyet. Vraket er aldri funnet, men deler er funnet vest i Det indiske hav.
Illustrasjon: Adrian Søgnen. Kart: Google maps
Fant to interessante områder
I januar ble det klart at det norske skipet Seabed Constructor var satt til å lete etter flyet. Skipet eies av bergensbaserte Swire Seabed, og har søker med avansert, norskprodusert teknologi i Det indiske hav.
Det amerikanske selskapet Ocean Infinity leder søket. Robotene er såkalte AUVer – autonome undervanssfartøy – delbygd av Kongsberg Maritime i Horten.
Seabed Constructor kom til søkeområdet 21. januar. Med teknologien kan de undersøke et område på 1.100 km² om dagen.
Totalt er skipet ment til å søke 25.000 km² – et område like stort som Hordaland og Rogaland til sammen, forteller Ocean Infititys talsperson, Mark Antelme.
– Vi undersøkte to interessante områder, men har ikke funnet noe enda, sier Antelme til Sysla.
Interessante områder som viste seg å være geologiske formasjoner på havbunnen. Foto: Ocean Infinity.
Peilerstopp grobunn for konspirasjonsteori
I forrige uke seilte skipet inn til Fremantle ved Perth på Australias vestkyst for å fylle drivstoff og bytte mannskap. Da forsvant skipet fra radaren, noe som forårsaket konspirasjonsteorier på nettet.
Den britiske tabloidavisen Daily Mail spekulerte i at båten gjemte seg for å sikre seg betaling før de avslørte hvor vraket lå.
Finnerlønnen er på 540 millioner kroner. Finner de ikke flyet, drar de hjem uten betaling.
Ifølge Antelme var det ingen hold i spekulasjonene.
– Peileren slo seg av i et par dager i forrige uke, men kom på igjen før fartøyet nådde Perth, sier Antelme.
– Ocean Infinity vil ikke gi inntrykk av at de har funnet vraket, sier han.
Skipet er nå på vei tilbake til søkeområdet. Det skal ta fire dager fra Fremantle, som de forlot mandag.
Skipet er registrert i NIS.
DOF-gruppen presenterer kontraktene i en børsmelding mandag ettermiddag.
Rederiet har fått en etårskontrakt for Skandi Captain med Peterson Den Helder.
For DOF Subsea har både Skandi Neptune og Skandi Constructor har fått forlenget kontrakter i Atlanterhavet til henholdsvis begynnelsen av april og slutten av februar i år.
Samtidig har Skandi Skansens kontrakt med TechnipFMC blitt forlenget ut april.
I Nord-Amerika har Harvey Deep Sea og Skandi Achiver fått kortsiktige kontrakter i første kvartal, mens Skandi Salvador fått en kortsiktig kontrakt med Saipem i Brasil.
Fakta
Forlenge
Lukke
DOF Subsea
Rederi som leverer undervannsløsninger for oljeindustrien.
Hovedkontoret ligger i Bergen.
DOF ASA, som igjen er kontrollert av familien Møgster fra Austevoll, eier 64,9 prosent av aksjene.
Kilde: Dof Subsea
Også i Stillhehavet har Havforskningsinstituttet forlenget rammeavtalen med et år, hvor Skandi Singapore får 30 dagers arbeid i første kvartal, med mulighet for forlengelse.
– Jeg er fornøyd med tildelingene av kontraktene og vår globale organisasjons evne til å sikre utnyttelsen av gruppens fartøyer i et utfordrende marked, sier administrerende direktør i DOF Subsea, Mons S. Aase i børsmeldingen.
– Det begynte bra de første årene, også kom finanskrisen. Vi kom aldri opp igjen til den høyden før 2008, sier Sindre Matre, administrerende direktør i Arriva Shipping til Sysla.
«Nor Feeder» lå i opplag i 18 måneder mellom vinteren 2009 og høsten 2010, før den gikk ut igjen.
Derfra har den gått for flere forskjellige frakteselskaper på kontrakter fra tre til seks måneder.
I 2016 gikk skipet for Viasea Shipping, og senest for XCL.
Skipet er nå solgt til A2B Shipping i Nederland. Matre vil ikke kommentere kontraktssummen.
– Vår kjernevirksomhet er selvlossere, og vi vil heller konsentrere oss om det. «Nor Feeder» var det eneste i sitt slag i vår flåte, sier Matre. Flåten teller nå åtte skip.
– Det begynte bra de første årene, også kom finanskrisen. Vi kom aldri opp igjen til den høyden før 2008, sier Sindre Matre, administrerende direktør i Arriva Shipping til Sysla.
«Nor Feeder» lå i opplag i 18 måneder mellom vinteren 2009 og høsten 2010, før den gikk ut igjen.
Derfra har den gått for flere forskjellige frakteselskaper på kontrakter fra tre til seks måneder.
I 2016 gikk skipet for Viasea Shipping, og senest for XCL.
Skipet er nå solgt til A2B Shipping i Nederland. Matre vil ikke kommentere kontraktssummen.
– Vår kjernevirksomhet er selvlossere, og vi vil heller konsentrere oss om det. «Nor Feeder» var det eneste i sitt slag i vår flåte, sier Matre. Flåten teller nå åtte skip.
– Konklusjonen i Statoils egen granskningsrapport tilsa at dette kunne gått gale. Da må vi se på det, sier politiadvokat Ole Bjørn Mevatne.
Han er påtaleansvarlig for politiets arbeid etter hydrogenlekkasjen på Mongstad, 25. oktober 2015.
Eksplosiv gass strømmet ut fra et åpent rør i et bensinanlegg på Norges største oljeraffineri den oktoberettermiddagen. Granskningsrapporten til Statoil slo fast at lekkasjen sannsynligvis hadde endt i dødsfall dersom den lettantennelige hydrogengassen hadde tatt fyr. Så lite som en gnist fra at et rør falt i bakken, kunne ha antent gassen.
Mongstad, 2016. Foto: Rune Nielsen/BT
Mulig lovbrudd
Petroleumstilsynets tilsynsrapport påpekte så alvorlige feil at de ba politiet se på saken, sier etterforsker ved Nordhordland lensmannskontor, Marianne Kalnes.
– Petroleumstilsynet har bedt politiet om å se videre på saken. I deres tilsynsrapport avdekket de fire avvik, som de mener er straffbare forhold, sier politibetjent Kalnes.
Det er foretaket Statoil Mongstad som er under etterforskning, og ikke enkeltpersoner. De har status som mistenkt i saken. Ingen er siktet.
– Straffeloven vil nok ikke bli anvendt, men det går på brudd på forskriftene for landanlegg, sier hun.
Kalnes kan ikke kommentere straffereaksjoner før etterforskningen er ferdig, men sier på generelt grunnlag at bøter til selskapet er den primære straffemetoden.
Fakta
Dette skjedde på Mongstad, 24.10.2016
Lekkasjen oppstod i forbindelse med et inspeksjonsarbeid, hvor en gassalarm slo inn på hydrogen. Driftsoperatøren ble varslet, og lå merke til at røret var åpent. Da vedkommende forsøkte å stenge det, løsnet hele ventilen og røret knakk av.
Lekkasjen oppstod fra et 15 centimeter stort rør. Et halvt kilo gass strømmet ut i sekundet.
600 ansatte ble evakuert fra anlegget.
Den ble stemplet med mulig alvorlighetsgrad rød 1, som er den høyeste alvorlighetsgraden som Statoil opererer med.
Statoil bekrefter at de er under etterforskning.
– Vi kommenterer ikke grunnlaget for politiets etterforskning, men tar til etterretning at etterforsker den saken. Vi samarbeider med politiet og bistår dem, sier pressekontakt Elin Isaksen i Statoil.
Les også: Ptil: Mongstad-lekkasje skyldtes manglende vedlikehold
Økonomi årsak til dårlig vedlikehold
Petroleumstilsynets rapport etter hendelsen konkluderte med at korrosjon forårsaket lekkasjen. Anlegget var ikke forsvarlig vedlikeholdt, og risikovurderingen før oppstart var mangelfull.
I oktober 2017 var det en ny lekkasje på Mongstad-raffineriet, da av det svært brannfarlige stoffet nafta. Også denne lekkasjen skyldtes korrosjon. Saken har vært tema i politiets etterforskning, da de mener at årsakene til begge lekkasjene trolig er den samme.
Statoils interne rapport, som Sysla har fått innsyn i, forklarer at økonomi og mangel på ressurser var bakenforliggende årsaker til det dårlige vedlikeholdet.
– Vi utførte granskingen for å lære av hendelsen og se hvilke tiltak vi kunne gjøre. Rapporten avdekket at vi undervurderte utfordringene med korrosjon, og derfor ikke forstod risikoen, noe som førte til feil prioriteringer. Umiddelbart styrket vi overflatevedlikeholdet på anlegget, og har nå et omfattende program både ved Mongstad og andre anlegg som følge av rapporten, sier Isaksen i Statoil.
– Politiet ser 2016-hendelsen i sammenheng med den i 2017, og mistenker at dårlig vedlikehold kan ha skyld i begge. Hvordan rimer det med opptrappingen i vedlikeholdsarbeid som du snakker om?
Så nær var arbeideren. Illustrasjon: Statoils egne granskingsrapport
– Politiet avgjør hvordan de ser de to sakene. Vi er opptatt av å få bukt med korrosjonsutfordringene. Vedlikeholdet er trappet opp, men det tar tid. Anlegget er i drift hver dag, og vi skal sørge for trygg og sikker daglig drift og utføre vedlikeholdsoppgavene samtidig.
– Er det trygt å jobbe på Mongstad?
– Ja. Mongstad er en trygg plass å jobbe.
Gjennom etterforskningen har politiet gjennomført ti-tolv avhør. Det gjenstår nå to avhør.
Fakta
Forlenge
Lukke
Mongstad
Produksjonsanlegg på Mongstad i Lindås kommune i Hordaland.
Har både rafinneri, råoljeterminal, NGL-mottak, kraftvarmeanlegg og teknologisenter for CO2.
Satt i drift i 1975.
Sysselsetter 2000 mennesker.
56.000 laks har rømt fra et oppdrettsanlegg i Nærøy kommune i Trøndelag.
Dette skjer bare to uker etter at Fiskeridirektoratet presenterte rømmingstallene for 2017.
De viste at rekordfå laks rømte i fjor, ned fra 128.000 rømte laks i 2016 til 10.000 i 2017.
Denne rømmingen alene gjør at rømmingstallene for 2018 har økt med 472 prosent.
Bakgrunn: Lakserømming ned 90 prosent
2018 åpner dårlig
Direktør ved kyst- og havbruksavdelingen i direktoratet, Øyvind Lie, omtalte 2017-tallene som gledelige.
– Det er åpenbart at 2018 ikke har begynt spesielt bra, sier Lie til Sysla onsdag.
For to uker siden advarte han mot å trekke konklusjon på at 2017 stod for et trendskifte.
– Som jeg var tydelig på for to uker siden, må vi glede oss over tallene fra 2017 og bruke dem som fortsatt inspirasjon for å holde fokus på rømming, sier Lie til Sysla onsdag.
– Vi vil ikke at oppdrettslaks skal gå inn i elver og påvirke villaksstammen, og for oppdrettere er det viktig å ha slaktbar fisk som kan selges.
Podcast link
Største på fire år
Laksen som rømte fra Marine Harvests lokalitet på Geitryggen i Nærøy var på om lag to kilo hver.
– Under en avlusningsoperasjon oppstod det en flenge i noten, men noe mer detaljert vet jeg ikke. Dykkere som var der i forbindelse med operasjonen fikk utbedret skaden umiddelbart, sier Marine Harvests kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland.
– 56.000 fisk slapp løs, så så umiddelbart kan det neppe ha vært?
– Det tyder på at det var en omfattende skade på noten, sier Hjetland.
Marine Harvest ble dermed rammet av den største lakserømmingen på nesten fire år. 2. april 2014 rømte 119.924 laks fra Firda Sjøfarmer, etter at det begynte å brenne i en merd.
Laksen var like under 500 gram stykket, skrev Firdaposten den gangen, betydelig mindre enn dem på Nærøy. I biomasse er dermed denne rømmingen langt større enn den i 2014.
Enkelthendelser avgjør statistikken
Det er vanskelig å trekke noen trend fra rømningsstatistikken de siste 18 årene. Fra 2001 var det en relativt jevn økning mot toppåret i 2006, hvor 921.000 fisk rømte. Deretter sank det til 298.000 året etter og 111.000 rømlinger i 2008.
Siden har det gått litt opp og ned, men jubelen fra 2017 er stilnet bare etter 38 dager med 2018 på kalenderen.
Statistikken er svært sårbar for enkelthendelser.
Tallene vil stige
Og tallene kommer til å stige, ifølge Leni Marie Lisæter, seksjonssjef i Fiskeridirektoratets region Vest.
Rømmingen i Nærøy er nemlig den femte rømmingen i 2018, men hos de fire andre oppdrettsanleggene er det ikke klart hvor mange laks som har stukket av.
Et av anleggene er Bolaks-anlegget i Fusa, som Fiskeridirektoratet tirsdag gikk ut og betegnet som mistanke om en stor rømming.
Det er gjenfisket 600 laks i området rundt.
– Det er et ganske stort hull på noten hos Bolaks. Flengen er på to ganger tre meter, sier Lisæter.
De tre øvrige skal være mindre rømminger.
Mens internasjonale energipriser har steget jevnt over flere år, har strømprisen for Norden havnet ganske nøyaktig på gjennomsnittet for de siste fem år. Prisen for januar ble på 32,93 €/MWh. De lokale prisene i Norden har stort sett fulgt hverandre, med unntak av den finske områdeprisen. 23. januar koblet den finske områdeprisen seg på baltiske priser i noen morgentimer og nådde en topp på 200 €/MWh.
Normale mengder nedbør, en del vindkraft og ikke for lave temperaturer har bidratt til at spotprisen i Norden har holdt seg moderat gjennom hele måneden.
Fakta
Forlenge
Lukke
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
God situasjon for Norden
Norden har en stor andel fornybar energi i strømproduksjonen. Dette gjør at vi i større grad er avhengig av været, sammenlignet med andre land som er mer avhengig av fossile energi kilder. Vinteren så lang har gitt godt med nedbør og vind, noe som gjør at tilbudet av energi er stort i Norden. Dette, kombinert med moderat utvikling i etterspørselen, er med på å hindre prisene i å gå mye opp.
I andre land som er mer avhengig av kullkraft, ser vi at prisene holder seg høyere og stiger i takt med internasjonale energipriser.
Økte energipriser internasjonalt
God økonomisk utvikling i store deler av verden gir høyere etterspørsel etter energi. Det er spesielt Asia som påvirker energiprisene, hvor Kina og India er de som påvirker kullprisen. I Kina har de av ulike årsaker stengt ned en god del kullproduksjon. Dette gjør at Kina i større grad etterspør kull på det internasjonale markedet. Det samme kullet som Europeiske kullkraftverk konkurrer om å kjøpe. Dette er en av årsakene til at vi må helt tilbake til starten av 2013 for å finne høyere kullpriser enn det vi ser nå.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Det kommer frem av en pressemelding fra Oslo havn.
Havnen fikk i 2016 ni millioner kroner fra Enova for å utvikle landstrømsanlegg. Det skal være i drift innen juli i år.
Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt problemet med at Stena Line og DFDS vegrer seg for å bygge de gamle fergene om. Fargene seiler daglig fra Vippetangen til Danmark.
Nå har Stena bestemt seg for å søke penger fra Enova for å bygge om skipene. I pressemeldingen fra havnen heter det at det for Stena Line ikke er en holdbar økonomisk investering å bygge om Stena Saga, som er bygget på 80-tallet. Med støtte fra Enova kan det la seg gjøre, sier Johan Edelman, rederiets linjesjef i Norge.
DFDS vurderer å bytte skip
Inntil videre er DFDS sine skip fortsatt uten mulighet til å koble seg på landstrømmen.
– Vi står i en uavklart situasjon omkring vår tonnasje. Vi håper på en snarlig avklaring før vi kan forplikte oss til en løsning, sier kommunikasjonsdirektør Gert Jakobsen til Sysla.
Han sier at en av mulighetene DFDS ser på, er å bytte ut skipene som seiler mellom Oslo og Danmark.
Det opplyser Wärtsilä i en pressemelding.
Boreal Sjø har allerede reservert skipsnavnet «Hydrogen».
Planen er å sette fergen i drift i 2021. Fergesambandet skal da opereres av to ferger – en helelektrisk og en hydrogen-elektrisk. Sistnevnte skal drives med 50 prosent hydrogen.
Innen august skal de to selskapene levere inn ferdige løsninger og tilbud til Statens vegvesen. Norled, Fjord1 og Boreal har allerede kvalifisert seg til å være med videre i konkurransen om utvikling og drift av hydrogenferge på sambandet.
Fergen blir det første fartøyet i sin størrelse som drives av hydrogen i kommersiell drift.
