Kategoriarkiv: etterforskning

Politiet etterforsker Statoil etter Mongstad-lekkasje

– Konklusjonen i Statoils egen granskningsrapport tilsa at dette kunne gått gale. Da må vi se på det, sier politiadvokat Ole Bjørn Mevatne. Han er påtaleansvarlig for politiets arbeid etter hydrogenlekkasjen på Mongstad, 25. oktober 2015. Eksplosiv gass strømmet ut fra et åpent rør i et bensinanlegg på Norges største oljeraffineri den oktoberettermiddagen. Granskningsrapporten til Statoil slo fast at lekkasjen sannsynligvis hadde endt i dødsfall dersom den lettantennelige hydrogengassen hadde tatt fyr. Så lite som en gnist fra at et rør falt i bakken, kunne ha antent gassen. Mongstad, 2016. Foto: Rune Nielsen/BT Mulig lovbrudd Petroleumstilsynets tilsynsrapport påpekte så alvorlige feil at de ba politiet se på saken, sier etterforsker ved Nordhordland lensmannskontor, Marianne Kalnes. – Petroleumstilsynet har bedt politiet om å se videre på saken. I deres tilsynsrapport avdekket de fire avvik, som de mener er straffbare forhold, sier politibetjent Kalnes. Det er foretaket Statoil Mongstad som er under etterforskning, og ikke enkeltpersoner. De har status som mistenkt i saken. Ingen er siktet. – Straffeloven vil nok ikke bli anvendt, men det går på brudd på forskriftene for landanlegg, sier hun. Kalnes kan ikke kommentere straffereaksjoner før etterforskningen er ferdig, men sier på generelt grunnlag at bøter til selskapet er den primære straffemetoden. Fakta Dette skjedde på Mongstad, 24.10.2016 Lekkasjen oppstod i forbindelse med et inspeksjonsarbeid, hvor en gassalarm slo inn på hydrogen. Driftsoperatøren ble varslet, og lå merke til at røret var åpent. Da vedkommende forsøkte å stenge det, løsnet hele ventilen og røret knakk av. Lekkasjen oppstod fra et 15 centimeter stort rør. Et halvt kilo gass strømmet ut i sekundet. 600 ansatte ble evakuert fra anlegget. Den ble stemplet med mulig alvorlighetsgrad rød 1, som er den høyeste alvorlighetsgraden som Statoil opererer med. Statoil bekrefter at de er under etterforskning. – Vi kommenterer ikke grunnlaget for politiets etterforskning, men tar til etterretning at etterforsker den saken. Vi samarbeider med politiet og bistår dem, sier pressekontakt Elin Isaksen i Statoil. Les også: Ptil: Mongstad-lekkasje skyldtes manglende vedlikehold Økonomi årsak til dårlig vedlikehold Petroleumstilsynets rapport etter hendelsen konkluderte med at korrosjon forårsaket lekkasjen. Anlegget var ikke forsvarlig vedlikeholdt, og risikovurderingen før oppstart var mangelfull. I oktober 2017 var det en ny lekkasje på Mongstad-raffineriet, da av det svært brannfarlige stoffet nafta. Også denne lekkasjen skyldtes korrosjon. Saken har vært tema i politiets etterforskning, da de mener at årsakene til begge lekkasjene trolig er den samme. Statoils interne rapport, som Sysla har fått innsyn i, forklarer at økonomi og mangel på ressurser var bakenforliggende årsaker til det dårlige vedlikeholdet. – Vi utførte granskingen for å lære av hendelsen og se hvilke tiltak vi kunne gjøre. Rapporten avdekket at vi undervurderte utfordringene med korrosjon, og derfor ikke forstod risikoen, noe som førte til feil prioriteringer. Umiddelbart styrket vi overflatevedlikeholdet på anlegget, og har nå et omfattende program både ved Mongstad og andre anlegg som følge av rapporten, sier Isaksen i Statoil. – Politiet ser 2016-hendelsen i sammenheng med den i 2017, og mistenker at dårlig vedlikehold kan ha skyld i begge. Hvordan rimer det med opptrappingen i vedlikeholdsarbeid som du snakker om? Så nær var arbeideren. Illustrasjon: Statoils egne granskingsrapport – Politiet avgjør hvordan de ser de to sakene. Vi er opptatt av å få bukt med korrosjonsutfordringene. Vedlikeholdet er trappet opp, men det tar tid. Anlegget er i drift hver dag, og vi skal sørge for trygg og sikker daglig drift og utføre vedlikeholdsoppgavene samtidig. – Er det trygt å jobbe på Mongstad? – Ja. Mongstad er en trygg plass å jobbe. Gjennom etterforskningen har politiet gjennomført ti-tolv avhør. Det gjenstår nå to avhør. Fakta Forlenge Lukke Mongstad Produksjonsanlegg på Mongstad i Lindås kommune i Hordaland. Har både rafinneri, råoljeterminal, NGL-mottak, kraftvarmeanlegg og teknologisenter for CO2. Satt i drift i 1975. Sysselsetter 2000 mennesker.

Derfor tror han så få selskaper velger å anmelde digital kriminalitet

Faktaene er ikke til misforstå. Ifølge en rekke ulike rapporter øker antall digitale angrep rettet mot virksomheter jevnt og trutt, år for år. Likevel velger stadig færre norske virksomheter å anmelde kriminalitet. Antall anmeldelser foretatt av selskaper har sunket med 16 prosent i løpet av de fire siste år, ifølge siste utgave av den såkalte Krisini-rapporten.  Hvorfor er det slik? Det spørsmålet inviterte vi Chris Dale fra Netsecurity og Frode Karlsen i Vest politidistrikt til Sysla Live i oktober, for å diskutere. Se hele intervjuet i videoen under! – Selv om jeg alltid råder mine kunder til å gå til politiet, har jeg stor forståelse for at mange velger å ikke gjøre det, sier Dale. – Gode grunner til å ikke anmelde Som penetrasjonstester i Netsecurity lever Dale av å avdekke smutthull inn i bedrifters datasystemer, for så å lære dem hvordan hullene tettes. Han mener politiet ofte har en annen agenda enn den ofrene har. – Det bunner i at man ofte har et helt annet mål med anmeldelsen enn det politiet vil ha. Politiets oppgave er å oppklare saker. For en virksomhet er ofte det viktigste at man raskest mulig kommer tilbake i den situasjonen man hadde før det aktuelle angrepet fant sted, forteller han. Den erfarne sikkerhetseksperten mener disse hensynene ofte krasjer når virksomheter involverer politiet. – For politiet kan det eksempelvis være nødvendig å sikre bevis som kan bidra til å avdekke hvem som har utført angrepet, og hvordan det ble gjennomført. Det kan innebære at virksomheten ikke kan benytte utstyr som er viktig for driften, så lenge bevissikringen pågår. Det vet jeg av erfaring at mange selskaper er skeptiske til, og dermed velge å ikke anmelde, sier han. Forståelse for tvil Karlsen utrykte forståelse for perspektivet som Dale påpekte, men la til at politiet forsøker å redusere ulempen etterforskningen medfører for selskapene, så mye som mulig. Kilde: Krisini-rapporten – Som et eksempel speiler (metode for å kopiere data, journ. anm.) vi det vi trenger som bevismateriale på stedet. Dette fører til at vi sjelden må “oppholde” servere eller datamaskiner særlig lenge før offeret kan benytte seg av utstyret sitt igjen, sier politilederen. Dale mener også at noe av problemet ligger hos bedriftene. – Hvis en bedrift forteller meg at de aldri har blitt hacket, så tror ikke på dem. Svaret er egentlig at det sannsynligvis har blitt hacket, men at de ikke vet om det ennå. De eneste som tjener på at vi ikke er åpne om dette, er de kriminelle, sier Dale. – Legg stoltheten til side – Hvilke råd har dere til de næringslivslederne som leser dette og akkurat nå vurderer å anmelde noe de har blitt utsatt for? – Jeg tror bedrifter må legge stoltheten til side, når man vurderer dette. Jeg ville sagt: Vær transperent, og gå ut og fortell hva ditt selskap har gjort for å motvirke angrep, men at dere likevel ble hacket. Vis kunder og allmennheten at dere er åpne. Det vil gi stor preventiv effekt om noen går foran og tør å snakke om dette, sier Chris Dale. Karlsen råder de som er i tvil til å løfte opp telefonen. – Etter 15 år i politiet har jeg ennå til gode å anmelde en sak hvor fornærmede ikke ønsker å anmelde. Derfor er mitt råd: ring meg på 02800, og så tar vi det derfra. Sysla Live Atea Community Digital kriminalitet Frode Karlsen leder for økonomiavsnittet i Vest politidistrikt. Foto: Adrian Søgnen