Guvernøren i den amerikanske delstaten Oklahoma har erklært unntakstilstand etter et jordskjelv med styrke 5,6 ved Pawnee.
Skjelvet kunne kjennes fra Illinois til den sørvestlige delen av Texas. Unntakstilstanden er innført i Pawnee fylke, som ble rammet av skjelvet tidlig lørdag morgen lokal tid. Det er ikke meldt om store ødeleggelser eller skadde personer.
Guvernør Mary Fallins erklæring av 30 dagers unntakstilstand gjør at statlige etater kan benytte seg av nødhjelpsfond, og det er det første steget mot å be om hjelp fra føderale myndigheter, om nødvendig.
Skjelv med styrke over 3 i området er knyttet til underjordisk dumping av avfallsvann fra olje- og gassproduksjon. 37 brønner av denne typen ble beordret stengt innen sju til ti dager etter jordskjelvet, fordi det er funnet forbindelse mellom innsprøyting av spillvann og skjelv.
Sju av ti som kjører elbil, har også en bensin- eller dieselbil. Og to av ti elbilister sier de kjører mer bil enn før de kjøpte elbilen.
Med en gjennomsnittlig kjørelengde på 15.500 kilometer i året, kjører elbilistene 2 til 4 prosent lenger enn dem som holder seg til bensin-, diesel- eller hybridbiler, skriver Dagsavisen og viser til tall fra Transportøkonomisk Institutt (TØI).
«Elbileierne har et spesielt bilbasert reisemønster, og ser ut til å være en undergruppe av nybilkjøpere som bruker bil svært aktivt for å få hverdagen med barn og lang vei til arbeid til å gå opp», skriver forskerne i rapporten. Trafikkforsker Erik Figenbaum påpeker at selv om elbiler er utslippsfrie, så løser de ikke alle problemer knyttet til bilbruk.
– En elbil tar like mye plass i trafikken som andre biler. Elbilene bidrar altså til å løse utslippsproblemet, men ikke køproblemene, understreker han.
De fleste av dem som sier de kjører mer etter at de fikk elbil, opplyser at de går, sykler og reiser kollektivt mindre enn før.
Nesten alle elbileierne – 99 prosent – som har svart på den nettbaserte undersøkelsen, sier de vil kjøpe elbil igjen.
Senterpartiets Geir Pollestad mener statens synspunkter som eier bør leses opp på hver generalforsamling i Statoil.
Pollestad, som leder Stortingets næringskomité, mener statens representant ikke bare skal stemme i det stille over styrets forslag, men ta ordet når eierne møtes, skriver Dagens Næringsliv. Representanten bør redegjøre for statens mål med eierskapet og hva staten mener i enkeltsaker, mener han.
– En muntlig redegjørelse skaper alltid litt mer spenning og dynamikk. Det kan knytte eierskapet tettere på politikken og skape mer debatt. Debatt og åpenhet er alltid et gode, sier Pollestad. Han er godt kjent med argumentet om at staten ikke bør så tvil om de kommersielle målene i et børsnotert selskap, men irriterer seg over at det skaper «en allergi fra politikerne mot å mene noe om selskapenes prioriteringer».
– For eksempel diskusjonen om oljesand møtte vi med ren formalisme, og sa at dette er opp til Statoil å avgjøre, og ikke noe Stortinget og regjeringen har noe med, sier han.
Oljeminister Tord Lien (Frp) kan styre seg for Pollestads innspill.
– Jeg ser ikke noe behov for at staten som største aksjonær skal bruke generalforsamlingen til å gi vurderinger av selskapets drift utover stemmegivningen, med mindre staten for eksempel skulle ønske protokolltilførsel, sier han
Over 65.000 besøkende kunne arrangørene notere seg etter årets oljemesse i Stavanger. De fikk se vel 1.200 utstillere fra 40 land, ifølge Offshore Northern Seas (ONS).
– Den høye deltakelsen tyder på at det fins en optimisme i bransjen, og det bekrefter at ONS er et viktig treffsted som kan legge grunnlaget for nye bedrifter i en tid med store endringer, sier administrerende direktør Leif Johan Sevland i stiftelsen ONS i en pressemelding.
Les også: Mer enn bare redningsvester (TEAM enerWE – Reklame)
Les også: Mintra Group tar tempen på ONS (TEAM enerWE – Reklame)
Vel 2.110 unge mennesker deltok på ungdomsdelen av messa.
I tillegg var 202 journalister fra 14 land til stede.
Bergensinvestoren Berge Gerdt Larsen, som onsdag ble frikjent for økonomisk kriminalitet, vil trolig fremme et erstatningskrav mot både politiet og mot skatteetaten.
63-åringen fra Bergen ble i Bergen tingrett dømt til fem års fengsel, hvorav halvparten betinget. I lagmannsretten ble han imidlertid frifunnet for omfattende økonomisk kriminalitet.
Dagens Næringsliv skriver nå at alt tyder på at Larsen nå vil rette sine krefter mot et stort søksmål mot staten ved Skatt vest og Hordaland politidistrikt. Hvor stort erstatningskravet blir, er foreløpig ikke kjent.
– Det er litt tidlig å si noe om. Det er jo åpenbart grunnlag for erstatningskrav, men den nærmere beregningen må vi komme tilbake til, sier Larsens forsvarer, advokat Anders Brosveet.
Advokaten sier imidlertid at Larsen og Larsens selskaper har lidd enorme tap, og at det fort er snakk om beløp i «hundremillionersklassen».
Helt siden politiet og skatteetaten gjennomførte en razzia mot Larsens hjem og kontor i 2006 har han hevdet at han har vært utsatt for en urimelig forfølgelse. I årsberetningen til selskapet Larsen Oil & Gas beskriver han de ti siste årene som «Paradisgate». Han skriver blant annet at «Et samlet erstatningskrav mot Skatt vest og Hordaland politidistrikt er under forberedelse».
Etter en rekke hendelser på Goliat-plattformen ber arbeidsminister Anniken Hauglie (H) om et møte med direktøren for Petroleumstilsynet for å diskutere sikkerheten i oljebransjen.
– Jeg vil diskutere med Petroleumstilsynet om det har verktøykassen det trenger for å kunne utøve og håndheve tilsyn på en god måte. Mannskapet som reiser ut på plattformene, og familiene deres skal være trygge på at sikkerheten settes først, sier Hauglie til Dagens Næringsliv.
Det har vært 13 hendelser på Goliat-plattformen på et halvt år, og så sent som sist fredag førte strømbrudd til evakuering. Fagforeningen Safe har beskyldt oljeselskapet Eni får å stå for en «bajaskultur».
Haugli mener opplysningene om feilene på plattformen er urovekkende, og mener det er grunn til å spørre seg om systemet med et tillitsbasert tilsyn er under press. Hun har derfor invitert direktør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet til departementet for å orientere om «Goliat spesielt og utviklingen av sikkerheten generelt i bransjen».
– Jeg ønsker å diskutere med henne om det er behov for å gjennomføre tilsyn på en annen måte, og om det er behov for et annet regelverk, sier Hauglie.
Tilsynet har tidligere advart mot svekket sikkerhet som følge av kuttene i oljebransjen.
Statoil ønsker å gjennomføre en større letekampanje i ulike deler av Barentshavet i 2017, blant annet gjennom transaksjoner med andre oljeselskaper.
– Vi har arbeidet systematisk for å bygge en leteportefølje hvor vi kan teste gode og uavhengige prospekter i 2017 og 2018. For 2017 ser vi lovende prospekter i ulike deler av Barentshavet, sier Jez Averty, letedirektør for norsk sokkel i Statoil.
Selskapet arbeider med å sikre partner- og myndighetsgodkjenning og for en letekampanje på 5-7 brønner i Barentshavet i 2017.
Statoil opplyser at selskapet i løpet av de siste månedene har gått inn i eller økt sin andel i fem lisenser i den norske delen av Barentshavet gjennom en serie avtaler med Point Resources, DEA, OMV og ConocoPhillips.
Alle avtalene Statoil har inngått med andre oljeselskaper, forutsetter myndighetenes godkjenning.
Funn avgjørende
– Transaksjonene som gir oss tilgang til nytt areal, viser vår tro på fortsatt letepotensial på norsk sokkel, sier Averty.
Statoil opplyser at nye og vesentlige funn er avgjørende for å kunne opprettholde produksjonen på norsk sokkel på dagens nivå til 2030 og etter det. Områdene utenfor Nord-Norge vil spille en sentral rolle i å nå denne målsettingen, skriver Statoil i pressemeldingen.
– Gjennom disse avtalene øker vi vår tilstedeværelse i Hoop-området og vi styrker oss rundt Johan Castberg-feltet, sier Averty.
Store konsekvenser
Greenpeace reagerer på at Statoil planlegger å bore mellom fem og sju letebrønner i Barentshavet i 2017.
– Et eventuelt oljesøl nær Bjørnøya eller iskanten vil ha store konsekvenser for dyrelivet i området og vil være nærmest umulig å rydde opp, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace i Norge.
Han sier de frykter for naturverdiene på Bjørnøya og livet i iskanten.
– Nord i Barentshavet er hjelpen langt borte om noe skulle gå galt, mens iskanten er nær. Dette er ikke noe vi kan la skje i stillhet, sier Gulowsen videre.
– Vi trenger en omstilling til fornybart, og det betyr at vi må slutte å tyne ut de siste dråpene med olje fra sårbare områder, avslutter Greenpeace-lederen.
Pårørende etter helikopterulykken ved Turøy får likevel oppnevnt bistandsadvokat. Påtalemyndigheten avslo først kravet, men de etterlatte har nå fått medhold i Gulating lagmannsrett.
13 personer mistet livet da et helikopter på vei fra Nordsjøen styrtet ved Turøy 29. april i år. Tre av de etterlatte har i ettertid gått rettens vei for å få oppnevnt en bistandsadvokat, skriver Bergens Tidende.
Påtalemyndigheten i politiet avslo kravet, det samme gjorde Nordhordland tingrett, men nå har Gulating lagmannsrett gitt de pårørende medhold. Advokat Svein Kjetil Svendsen er oppnevnt som bistandsadvokat. Han sier til avisen at de etterlatte særlig ønsker mer informasjon enn de har fått.
Politiadvokat Trygve Ritland sier at kravet ble først avslått fordi det dreier seg om en ulykke og ikke en straffesak.
Statoil planlegger å kutte 250 stillinger i den sentrale staben, mange av dem i tilknytning til helse, miljø og sikkerhet.
Ifølge Dagens Næringsliv kan opp til 150 årsverk som jobber med helse, miljø og sikkerhet i avdelingen SSU (Safety and Sustainability) bli kuttet, i tillegg til rundt 100 årsverk i økonomi- og finansfunksjonene.
Videre kan et ukjent antall årsverk i Global Business Support komme til å bli outsourcet.
Det var Statoil-sjef Eldar Sætre som på oljemessen i Stavanger mandag varslet lavere kostnader på Johan Sverdrup-utbyggingen.
Til avisa sier han at kuttene innebærer en forenkling av prosessene som gir muligheter for å øke sikkerheten i selskapet.
Totalt jobber 800 personer i SSU, slik at en nedbemanning på 250 betyr at 20 prosent av staben som jobber med sikkerhet, kan forsvinne.
Per Martin Labråthen, som er nestleder i fagorganisasjonen Industri Energi, er derimot bekymret og mener at nedbemanningen kan gå utover sikkerheten, ikke minst i tilknytning til offshoreinstallasjonene og landanlegg.
