Færre oppdrag, høy gjeld og skip i opplag kan presse fram konsolideringer og endringer i eierstrukturen i norske rederier.
Nylig ble det klart at Solstad Shipping i Skudeneshavn tar over Rem Offshore i Fosnavåg. Førstnevnte blir dermed Norges nest største offshorerederi, skriver Aftenposten.
– Rederne og resten av næringen har fått et alvorlig varsku om hva som kan komme til å skje, sier professor Ola H. Grytten ved Norges handelshøyskole.
Aker og Kjell Inge Røkke var høyst delaktige i sammenslåingen, men dette er et område redermilliardærene John Fredriksen og Kristian Siem også har interesser i. Flere sammenslåinger og kapital utenfra vil bety at det lokale eierskapet i rederiene utvannes, og i noen tilfeller kan det forsvinne helt.
Etter en periode med ekspansjon og store låneopptak, har flere rederier slitt med å få inn ny egenkapital. Rederveteran Per Sævik, som er styreleder i Havila, sa nylig til Aftenposten at rederne kan skylde seg selv for den situasjonen de har havnet i.
– Vi ble fartsblinde og mistet respekten for lån i milliardklassen, sier han.
På Sunnmøre er det bygget opp en stor næringsklynge basert på offshorevirksomheten. Dermed kan endringer i rederistrukturen få ringvirkninger også utover selskapene som blir direkte berørt.
Elbilprodusenten Tesla har inngått en avtale om å kjøpe solcelleprodusenten SolarCity for 2,8 milliarder dollar, et kjøp som er blitt kritisert på Wall Street.
Tesla kunngjorde oppkjøpet i juni, noe som skapte reaksjoner i finansmiljøet på Wall Street i New York. Tesla-sjef Elon Musk er nemlig styreformann og den største enkeltaksjonæren i SolarCity. I tillegg er toppsjefen i SolarCity, Lyndon Rive, Musks fetter.
Analytikere spør om avtalen, som fortsatt må godkjennes av aksjonærene i begge selskaper, vil avlede Teslas oppmerksomhet fra en ambisiøs plan om å utvide bilproduksjonen de neste årene. Tesla mener derimot at oppkjøpet vil gjøre at kunder som er opptatt av miljøet også vil kjøpe bil fra det samme selskapet som installerer solcellepanel på huset deres.
Summen tilsvarer nærmere 24 milliarder norske kroner.
Midtfjellet Vindpark AS hadde et underskudd på 240 millioner kroner før skatt i fjor. Billig strøm gjør at vindmøller ikke er lønnsomt, sier analytiker.
John Brottemsmo i Bergen Energi er ikke overrasket over det store underskuddet i vindkraftselskapet, som står bak vindmølleparken i Fitjar kommune i Hordaland, skriver Bergens Tidende.
– Med tanke på de lave strømprisene, er det ikke overraskende. Slik markedet er i dag, er det ikke lønnsomt å drive med vindkraft, sier analytikeren. Han varsler enda tøffere tider for vindkraftprodusentene, med fallende strømpriser de nærmeste årene.
– Prisene er forventet å synke fram til 2020, før de snur igjen, sier Brottemsmo. Han understreker at det er mange faktorer som påvirker dette og at analysen er svært usikker, men sier det uansett er lave forventninger til at prisene skal øke med det første.
Midtfjellet Vindkraft skrev ned verdien på selskapet med 167 millioner kroner, men daglig leder Erik Mortensen har tro på fremtiden og sier selskapet har fått tilført ny kapital. Og så er han ikke enig med Brottemsmo om hvilken vei strømprisene kommer til å gå.
– Det er forskjellige syn på hvordan strømprisene vil utvikle seg. Vi forventer at prisene går litt opp, sier Mortensen.
Sverre Isak Bjørn (avbildet) har brukt deler av sommeren på feltarbeid i Brasil, hvor han har bidratt til forskning på hvordan avskoging og klimaforandringer påvirker det biologiske mangfoldet og økosystemene i regnskogen. Det Sverre Isak lærte i Brasils regnskog har han nå tenkt å anvende i sitt daglige arbeid i Norske Shell.
Sverre Isak Bjørn (36 år, fra Tromsø) jobber til vanlig med prosjektledelse i Norske Shell, og har blant annet ansvar for å følge opp Troll-lisensen som Shell er medeier i. I sommer har Sverre Isak kombinert frivillig arbeid med kursing i bærekraftig utvikling gjennom Shells Project Better World-program.
– Jeg er stolt av å jobbe for et selskap som setter bærekraftighet på dagsordenen og jeg er glad for å ha fått denne muligheten til å reise til Brasil for å oppleve de mektige regnskogene og deres biologiske mangfold, som sammen med forståelsen av hvor viktig de er for oss mennesker, gjorde et vanvittig sterkt inntrykk på meg, forteller Sverre Isak.
Regnskogen spiller en veldig viktig rolle i det globale økosystemet og er hjem for mange mennesker. Regnskogene har et enormt biologisk mangfold og over halvparten av alle verdens arter holder til her. Skogen og jordsmonnet fungerer som et gigantisk karbonlager. Omkring 12 prosent av menneskeskapte klimagass-utslipp er et følge av avskoging og tap av biologisk mangfold. Bevaring av regnskog kan derfor også bidra til å bremse de globale klimaendringene.
Hva betyr bærekraftig utvikling for deg?
– For meg handler bærekraftighet om at det vi mennesker gjør i dag, ikke skal gå ut over livskvaliteten til våre etterfølgere. I praksis, for et selskap som vårt, vil dette si at vi må sørge for å levere renere energi, samt være med å utvikle de lokale samfunnene vi opererer i.
Forskning på fugler
Hensikten bak Shell Project Better World er å bygge kompetanse blant Shell-ansatte rundt bærekraftighet. Programmet skal gjennom frivillig arbeid innenfor økonomiske, miljømessige og sosiale områder gi deltakere økt forståelse for bærekraftighet som igjen kan knyttes til Shells egen virksomhet. Programmet er involvert i en rekke prosjekter på verdensbasis.
Sverre Isak Bjørn valgte å reise til Brasil med organisasjonen EarthWatch. Over 800 Shell-ansatte har deltatt i EarthWatch-ekspedisjoner gjennom Shell Project Better World-programmet.
EarthWatch-prosjektet i Brasil forsker på hvordan avskoging og klimaforandringer påvirker det biologiske mangfoldet og sårbarheten av økosystemtjenester, som produksjon av vann, oksygen og karbonlagring.
I tillegg ønsker man å finne ut hvilke regnskogsområder som bør utvides for å opprettholde nåværende økosystemtjenester. I så måte er det viktig å forstå hvilke fuglearter som er de viktigste å videreføre til de nye områdene.
– Dagene i Brasil gikk veldig fort med høy aktivitet fra morgen til kveld, både faglig og sosialt. Vi sto opp klokken fem hver morgen etterfulgt av hjemmelaget frokost. Etter dette var det avmarsj til «basecamp» i regnskogen. Der klargjorde vi fuglenettene som vi satte opp for å fange fugler. Etterpå gikk vi opp på fjellet for å se på soloppgangen. Det mektige landskapet med skog og fjell var like fantastisk hver morgen!
– Siden fuglene var mest aktive i skumringen, var det ofte om morgenen vil fikk flest. Når fuglene var tatt ut av nettet, møttes vi igjen i «basecamp» for å samle inn data til forskningen. Fram til ettermiddagen gjentok vi operasjonen med å sjekke fuglenettene etterfulgt av måling, vekt, merking, fotografering og til slutt frigjøring av fuglene.
Foto: Shell
Måler klimaendringer
Merkingen av fuglene og innsamlingen av data blir brukt for å måle hvordan klimaendringene påvirker den enkelte art. Samtidig får man innsikt i hvilke arter som egner seg best å ta med til etablering av ny regnskog.
I tillegg til å støtte opp under forskningen i regnskogen, deltok Sverre Isak på forelesninger og gruppearbeid innenfor et bredt spekter av temaer relatert til bærekraftighet; som Paris-avtalen (COP 21), dokumentasjon av klimaforandringer, utfordringer med avskoging i Brasil og Shells perspektiver på bærekraftig utvikling.
– Vi brukte også en del tid på personlige refleksjoner samt at vi satte opp personlige mål for vår videre lederutvikling. Etter kveldskursene var det tid for middag og sosialt samvær. Kveldene ble brukt på å dele gode historier fra alle kanter av verden, og her fikk jeg knyttet relasjoner for videre arbeid innenfor bærekraftig ledelse, forteller Sverre Isak Bjørn.
Hvordan har du tenkt å anvende det du har lært i Brasil i arbeidshverdagen?
– Jeg synes at vi allerede gjør mye bra i Shell når det gjelder å bidra til bærekraftig utvikling. Det er blant annet våre operasjoner i Norskehavet drevet ut fra Aukra og Kristiansund et eksempel på; Shell er en samfunnsbevisst og ansvarlig operatør som ønsker å gi noe tilbake til lokalmiljøet. Som en aktør i olje- og gassindustrien mener jeg at vi må bidra i utvikling av nye tekniske løsninger for å redusere våre CO2-utslipp og øke vår energieffektivitet.
-Jeg har i tillegg troen på å skape gode arenaer der bærekraftighet kan diskuteres lokalt – dette er noe jeg personlig ønsker å bidra til. I Norske Shell kan vi også i enda større grad bruke vårt store globale Shell-nettverk for å utveksle ideer og erfaringer innenfor bærekraftighet. Og så må vi fortsette å lete etter nye løsninger som kan være med på å transformere energimarkedet.
Mange oljekommuner faller på resultatlisten i årets kommune-NM, men Sola troner fortsatt øverst, og Stavanger beholder femteplassen.
NHO og Vista Analyse står bak den årlige kåringen av Norges mest attraktive og bærekraftige kommuner, og nedturen i oljesektoren preger mange kommuner der denne sektoren er viktig, skriver Dagens Næringsliv.
– Resultatene av årets kommune-NM tegner et tydelig bilde av en oljenæring i krise. Men vi ser også at omstillingen har kommet godt i gang og at nedturen i oljenæringen til en viss grad motveies av en positiv utvikling i mer tradisjonell industri, sier Ingebjørg Harto, som er direktør for næringspolitikk i arbeidsgiverorganisasjonen NHO. Men bunnen kan være nådd, tror Harto.
– Vi mener at det er mange indikasjoner på at 2016 vil være bunnåret for oljenæringen, og at aktiviteten vil ta seg opp igjen i 2017.
Tross oljenedturen, er det nok en gang Sola som vinner kåringen, fulgt av Bærum og Oslo på de neste pallplassene. Deretter følger Asker, mens oljehovedstaden Stavanger havner på femteplass. Også Sandnes er inne på topp ti. Men i det store bildet er det oljekommunene i sør og vest som er taperne. 73 prosent av kommunene i Rogaland faller på årets rangering.
Kristiansund er den store kommunen som faller mest – 20 plasser til nummer 163.
En Shell-operert oljerørledning i det oljerike Nigerdeltaet er angrepet av nigerianske opprørere, ifølge lokalbefolkningen.
– Hendelsen inntraff ved 1-tiden natt til mandag nær Odimodi, og eksplosjonen fikk leilighetene i området til å riste i en enorm ildkule, sier den lokale beboeren Endoro Newworld.
En annen lokal beboer forteller at ledningen også var et mål for bombing den 22. juli, og sier at lokalsamfunnet er skuffet over at de lyktes denne gangen.
Den nederlandsk-britiske oljegiganten Shell kunne ikke umiddelbart bekrefte angrepet. Foreløpig er det ikke meldt om noen skader på verken personer eller eiendom, og ingen spesifikke grupper har heller påtatt seg ansvaret for eksplosjonen.
Gruppa The Niger Delta Avengers (NDA) har påtatt seg ansvaret for en serie lignende angrep siden februar. De har rammet det statlige oljeselskapet Nigerian National Petroleum Corporation, samt de internasjonale gigantene Shell, Chevron, Exxon og Eni.
Angrepene har redusert oljeproduksjonen i Nigeria, som allerede sliter grunnet lave råoljepriser. Inflasjonen for den nigerianske nairaen nærmer seg det høyeste nivået på elleve år.
En ny fiberoptisk sjøkabel skal legges ut fra Bodø til Røst.
Kabelen veier om lag 200 tonn og er på det dypeste lagt hele 400 meter under havoverflaten i Vestfjorden i Nordland.
Hva betyr det?
– Det betyr at man blir mindre utsatt for nettbrudd ved at man får en ny vei ut til Lofoten. En slik løsning har vært etterspurt av samtlige ordførere i Lofoten, fordi infrastrukturen har vært sårbar her, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.
Holder man Svalbard-kabelen utenfor, er den 109 kilometer lange kabelen Norges lengste sjøkabel.
Operasjonen med å sette ut kabelen var ifølge Telenor svært krevende, og har ikke vært utført av selskapet over en slik avstand tidligere.
500 færre ledige i juli, og små endringer i hele år, får arbeidsministeren til å tro at den verste perioden i arbeidsmarkedet kanskje snart er over.
Ledigheten gikk ned med 500 personer i juli, viser sesongjusterte tall fra Nav.
– Det er for tidlig å friskmelde arbeidsmarkedet. Ledigheten i Nav gikk ned i juli, men sysselsettingen har utviklet seg svakt det siste året. Det er kanskje likevel grunn til å tro at vi snart er over den verste kneika, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie til NTB.
Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) ser ikke like positivt på at ledigheten har vært stort sett uendret i 2016. Han frykter at regjeringen er for passive i møte med oljekrisen.
– Arbeidsledigheten er på sitt høyeste nivå på 20 år. Tallene viser at ledigheten har fått lov til å bite seg fast, og det er urovekkende at ungdomsledigheten øker, andelen langtidsledige øker og antall sysselsatte går ned, sier Tvedt Solberg.
Flere uten jobb
Statistisk sentralbyrå (SSB) justerte fredag opp ledigheten, fra 4,6 prosent til 4,7 prosent. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) for andre kvartal i år viser totalt 134.000 arbeidsledige i Norge, 12.000 flere enn samme kvartal i fjor.
Tallene fra Nav og SSB er ikke sammenfallende, fordi SSB også inkluderer de som ikke har meldt seg til Nav, men likevel er arbeidsledige. Navs tall for helt ledige og arbeidssøkere på tiltak minket med 200 personer fra juni til juli.
– Dette skyldes at flere har startet på tiltak, men også at det er færre nye arbeidssøkere nå enn for noen måneder siden. Utviklingen på arbeidsmarkedet den siste tiden har dermed vært bedre enn vi ventet, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng.
Flere langtidsledige
Det har blitt flere langtidsledige, og ifølge AKU er de ledig lenger.
– Dette er alvorlig, og noe vi må ta tak i. For mange som er ledige nå, vil etter- og videreutdanning være en løsning. Den store oppgaven framover er å omstille Norge på lang sikt, gjennom å satse på nye bedrifter, forskning og utdanning, sier Hauglie.
Endringen er størst for de unge, der flere står uten jobb, men samtidig er det flere som sier at de tar utdanning.
– Når det butter i arbeidsmarkedet så er det de unge som går først ut og som har vanskeligst for å komme inn. Dermed velger de unge i større grad å ta utdanning, sier arbeidsministeren, som er mest bekymret for unge uten utdanning som har mistet jobben.
Samtidig viser tallene fra SSB en kraftig økning i midlertidig ansatte i andre kvartal i år. Omfanget av midlertidige ansatte økte fra 8,0 prosent til 8,8 prosent i denne perioden. Det utgjør hele 19.000 flere enn i samme periode i fjor.
Oljeprisene har de siste dagene falt til det laveste nivået på tre måneder. Fredag var prisen på nordsjøolje nede i snaut 42 dollar fatet.
De fallende prisene skyldes overskudd av olje på verdensmarkedet samtidig som produksjon øker.
Den amerikanske basiskvaliteten West Texas Intermediate ble notert helt nede i 40,57 dollar, den laveste prisen siden 20. april.
Prisene har falt rundt 20 prosent siden toppnivået så langt i 2016 på 50 dollar fatet. Denne ble notert i juni. Forbruket av olje har sunket siden ferietiden er over i de fleste vestlige land. I tillegg har produksjonen i Canada og Nigeria stabilisert seg etter tidligere avbrudd.
Oljefunnet Carcará i Brasil er ifølge Rystad Energy avhengig av en oljepris på 70-80 dollar fatet om produksjonen skal lønne seg.
Oljeprisen fredag morgen lå på knappe 43 dollar fatet da det ble kjent at Statoil har kjøpt Petrobras eierandel i Santos-bassenget utenfor kysten av Brasil. Andelen de har kjøpt tilsvarer mellom 700 og 1.300 millioner fat oljeekvivalenter. Statoil vil ikke si noe om hvor oljeprisen må ligge for at funnet skal lønne seg, men Rystad Energy har gjort beregninger:
– Hvis de utvinner 1.000 millioner fat oljeekvivalenter og utbygging starter i 2020, vil oljeprisen måtte ligge rundt 80 dollar fatet. Kommer de opp i øvre sjikt på 1.300 millioner fat, så er break-even i underkant av 70 dollar fatet, sier analytiker Audun Martinsen til NTB.
Risikabelt
Martinsen påpeker at selv om oljeprisen er lav nå og framtiden usikker, vil oljeprisen trolig være mye høyere i 2020:
– Faktisk godt over 80 dollar, etter det vi tror. Det er likevel en betydelig risiko her, lønnsomheten avhenger av oljepris og hvilke ressurser de får ut av feltet.
Konserndirektør for leting Tim Dodson i Statoil er strålende fornøyd med kjøpet:
– Statoil betaler nå 2,5 milliarder dollar for investeringene som er gjort, det vil si 2-3 dollar per fat i kostnader hvis feltet produserer som forventet. Du skal være veldig god til å lete hvis du klarer å finne noe som koster under 4 dollar fatet.
Han påpeker at de til og med kan komme til å finne enda større ressurser på feltet, og mener det er strategisk smart å kjøpe seg inn mens oljeprisen er lav.
Betaler mye
Analytikerne er ikke like overbevist om at Statoil har fått en god pris:
– Det er sjelden man gjør røverkjøp ved åpen budprosess, og det vil overraske meg om det ikke var det. Statoil var i så fall villige til å betale mest. Jeg er også litt usikker på om det er riktig av dem å øke gjeldsgraden sin ytterligere nå, sier Christian Yggeseth i Arctic Securities.
Ifølge ham vil kjøpet øke gjeldsgraden med 1,5 prosentpoeng. Gjeldsgraden lå på 31,2 prosent ved utgangen av andre kvartal.
– Det er absolutt et spennende funn, og som Dodson sier kan det være fornuftig å kjøpe motsyklisk, men de betalte nok markedspris, sier Yggeseth.
Martinsen i Rystad Energy tror også mange har ønsket å komme innenfor i Brasil:
– Vår konklusjon er at Statoil har betalt ganske mye for å få tilgang til disse ressursene, men det er et oppsidepotensial hvis de finner flere ressurser og klarer å bygge dette ut etter planen. Det er riktig å satse litt i nedgangstider, og de ville nok betalt mye mer for to-tre år siden.
